I det siste har vi fått mange henvendelser når det gjelder personen Ellen G. White. Hva vi mener her i Mens Vi Venter om henne, det hun skrev og ikke minst alt det negative som skrives om henne på internett. Var hun en profet og i verste fall en falsk en? Da hun og hennes mann var med å stifte adventbevegelsen i 1863, må vel det meste stå og falle med henne? Siden hun døde for snart 90 år siden er det ingen som lever i dag som kan gi noen vitnesbyrd om personen. Vi må forholde oss til det som er skrevet og sagt av andre.

Falske bud og falske profeter

Selv om loven og profetene hadde sin tid, så dreier ikke dette seg om at det er slutt på loven og profetene. Utrykket loven og profetene betyr bare Tanack, det gamle testamentet eller den gamle tid i den gamle pakt med det levittiske prestesystem og ofringer som pekte fram mot Kristus. Hebreerbrevet gir et klart svar på det.

Beviset på at lov og profet fortsatt er i virksom er det nye testamentets skrifter. Der nevnes både loven og profetisk tjeneste som viktige ingredienser evangeliets forkynnelse. Ef.4:11 og 1 Kor.12:28.

Jesus skiller bare klart mellom Guds bud og menneskebud, se bl.a. i Matt. 17. Han skiller også klart mellom sanne profeter og falske profeter. Den profetiske gaven skulle vi trakte etter. Filips døtre hadde den og mange flere i det nye testamentet. Peter sa at gaven var nødvendig for å tolke profetiene i Bibelen. 2 Pet.1:19-21 Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å holde fast på, som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr, og morgenstjernen går opp i deres hjerter, da dere først og fremst vet dette at ikke noen profeti i Skriften er gitt til egen fortolkning. For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker, talte drevet av Den hellige Ånd.

Den profetiske gave er også viktig for å kunne formane menigheten, for å bli ulastelige

Jesu vitnesbyrd og et kjennetegn på Kristi medtjenere

”Og for at i Ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap...

HVORDAN? ....Ettersom Kristi vitnesbyrd ble stadfestet i dere. Derfor mangler dere heller ikke noen nådegave.... for å bli grunnfestet, for at vi skal bli ulastelige.... (1Kor.1:6-8)

Hva er Kristi vitnebyrd? Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd (Åp.19:10)

Guds barn i endetiden er åpenbart som de som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd. (Åp.12:17) Derfor tror vi at både loven og den profetiske gaven hører hjemme i menigheten. Men Kristus er Frelseren.

Kunnskapen økte

Det var flere mennesker som tok initiativ til å etablere syvende dags adventist menigheten. Ellen G. White var en av dem, men hun var aldri en leder. I begynnelsen ville de ikke etablere noe nytt, men heller komme sammen som en gruppe troende i forventning om Jesu annet komme og i bibelstudier og bønn. Falske læresetninger ble avslørt og sett i sitt sanne lys. Profetiske budskaper kom ikke i stedet for bibelstudier, men kom senere som en bereftelse på at deres konklusjoner var riktige. E.G. White og de første adventisters lære, kan studeres ut i fra Guds Ord alene, hvilket også mange har gjort og gjør, uten annen veiledning enn Guds Ånd. De kommer til samme resultat.

På samme måte som det er viktig å vite om vi følger Guds bud eller menneskelige tradisjoner, er det viktig å vite om en profet er ekte eller falsk. Bibelen gir oss kjennetegnene. På fruktene skal dere kjenne dem, sa Jesus. Siden personen i dag ikke lever, kan vi ikke selv dra på besøk og finne ut av hvordan hun er og lever, men vi kan lese alle sider av saken og ikke minst kan vi be vår himmelske Far om lys og veiledning.

På fruktene skal dere kjenne dem.

Hva sier de som levde da, og kjente henne?
Hvordan fungerte og levde personen E.G. White?

Hun var nøysom . Hun kjøpe rimelig og akkurat nok mat og frotset aldri. Hun kjøpte ofte brukte klær og brukte møbler. Hun reiste alltid på billigste måte. Alt hun og mannen sparte gikk til tjeneste for Gud eller til andre mennesker som trengte det.

Hun var gavmild . Ga til andre når hun knapt hadde noe til seg selv.

Hun var gjestfri. Hun fylte ofte opp huset med arbeidere for Gud og reisende. Mange ganger visste hun ikke hvor mange det ble til middag.

Hun var uselvisk . John O.Carliss bodde flere år hjemme hos familien White. Han forteller; Hun var svært nøye med å følge opp i eget liv ting hun underviste til andre. For eksempel, tok hun regelmessig opp i sine taler, den plikt vi hadde til å ta omsorg for enker og farløse (Jes. 58:7-10). Og hun viste det ved å gå foran med et godt eksempel. Hun tok dem til sitt hjem og gav dem husly, mat og klær. Jeg husker godt en gang hun hadde en gutt og en pike hos seg, som om det var hennes egen familie. I tillegg tok hun hjem til seg en enke med to døtre. Jeg kjente også til at hun gav bort nye klær til fattige mennesker. Klærne hadde hun kjøpt for å kunne bruke til nettopp å gi dem bort.

En av hennes viktigste egenskaper var hennes troskap mot kallet. Oppdrag for Gud sto alltid øverst på hennes prioriteringsliste.

Penger hun senere tjente på boksalg, gikk oftest til evangelisk arbeid og investeringer i Guds verk. All inntekt av boka ”Ministry of healing” gikk til å dekke all gjeld på medisinske institusjoner og til å bygge et sanatorium i Washington.

"Jeg kjente også til at hun gav bort nye klær til fattige mennesker. Klærne hadde hun kjøpt for å kunne bruke til netopp å gi dem bort".

Hun gav alltid Gud æren . For sine talegaver og for overhode å være i stand til å skrive. Med bare tre års skolegang og mye sykdom i oppveksten, var hun svak og trengte mye styrke, kraft og Guds mirakuløse inngripen.

Hun ble også helbredet for en alvorlig sykdom da hun ventet sitt første barn.

Hun var medfølende . Hun skrev brev med trøst og oppmuntring, når det var behov for det, til mange mennesker. Brevene eksisterer fremdeles.

Syner og åpenbaringer var ikke selvsuggesjon.

*De kunne kommer under bønn hjemme og i møter

*Når hun hadde et syn var hun helt borte og la ikke merke til hva som skjedde rundt henne.

* Hun pustet ikke (kunne ses når et speil ble holdt nær munnen), selv om synet kunne vare helt opp til 3 -4 timer. Denne tilstand ble bevitnet av mange som var tilstede.

*Armer og ben kunne ikke beveges av andre. Ofte holdt hun dem utstrakt.

* Hun var rolig og stille, med anskitet vendt oppad.

*Slike syn fikk hun over 200 ganger.

*Når hun ”våknet” fortalte hun hva hun hadde sett, eller hun skrev det ned.

.

Hva sier ulike leksika om henne?

Ellen G. White var en kraftfull og mangfoldig taler. Hennes forfatterskap dekket tema som teologi, evangelisme, helse (hun anbefalte vegetarisk mat). Hun var visjonær, og vektla utdannelse og helse og gikk inn for etableringen av skoler og medisinske sentra. (encyclopedia.thefreedictionary.com)

I løpet av sin livstid skrev hun mer enn 5000 artikler og 40 bøker, men i dag, satt sammen fra 50.000 manuskriptsider, er mer enn 100 boktitler tilgjengelige på engelsk. Blant hennes verk er den kjente boka; Veien til Kristus. Ellen G. White er den mest oversatte kvinnelige forfatter gjennom tidene. (Wikipedia)

Ellen White er er en kvinne med en eksepsjonelt balansert og godt organisert mentalitet. Hun er gavmild, åndelig moden, pliktoppfyllende og idealistisk. Hennes personlighet er slik at hun oppleves som en venn av alle hun kommer i kontakt med. Hennes oppriktighet betviles ikke av noen som har lært henne å kjenne. Til tross for mange år i evangeliets gjerning, har hun bevart den enkle og ærlige måten å fungere på som også særpreget hennes første år i tjenesten. (American Biographical History of eminent and self-made men of the state of Michigan).

Arthur L. White var en av Ellen Whites barnebarn. Her har vi hentet noe fra hans biografi om sin bestemor: I korthet, var hun en kvinne med bemerkelsesverdige åndelige gaver. Selv om hun levde mesteparten av sitt liv i det nittende århundre (1827 – 1915), har hun gjennom sitt forfatterskap og offentlige oppgaver, gjort et revolusjonerende inntrykk på millioner av mennesker rundt om i verden i det tyvende århundre. Syvende dags adventister tror at Ellen White var mer enn en forfatter med store gaver, de tror hun var pekt ut av Gud som en spesiel budbærer for å dra folks oppmerksomhet mot bibelen og hjelpe med å berede folk for Jesu annet komme. Fra hun var 17 år til hun døde 70 år senere, ga Gud henne tilsammen omkring 2000 syner og drømmer. Synene varierte fra mindre enn et minutt til nærmere fire timer. Kunnskapen og rådene hun mottok gjennom disse åpenbaringene, skrev hun ned for å dele med andre. Derfor er hennes spesielle skriv akseptert av syvende dags adventister som inspirerte av Gud, og også andre kristne har verdsatt hennes bøker.

Som det er stadfestet i Seventh-day Adventists Believe . . . , “Ellen Whites bøker og artikler er ikke en erstatning for Skriften. De kan ikke plasseres på samme nivå. Den hellige Skrift står alene og er den unike standard som både hennes og alle andre skrifter må prøves på og som de må underlegge seg. (Seventh-day Adventists Believe . . . , Ministerial Association, General Conference of Seventh-day Adventists, Washington D.C., 1988, p. 227).

Men, som Ellen White selv skrev, “Det faktum at Gud har åpenbart Sin vilje til mennesker gjennom Sitt Ord, har ikke gjort Den Hellige Ånds veiledning unødvendig. Derimot ble den Hellige Ånd lovet av Vår Frelser for å åpne Ordet til Hans tjenere, for å opplyse og anvende dens undervisning” (The Great Controversy, p. vii).

Meteorregnet i 1833 regnes fortsatt som ett av verdens største og flotteste noensinne. Mange mennesker våknet opp og begynte å studere bibelen grundigere enn noengang.

En beretning som beskriver den historiske sammenheng Ellen G. White levde i.

Denne fortellingen er hentet fra den lille byen Washington i New Hamphire.

William Fainsworth vokste opp samtidig som Abraham Lincoln. Som liten var en av hans favoritthistorier å høre sin gamle tante fortelle om den mørke dagen i amerikansk historie. Det var den dagen, et uforklarlig mørke dekket store deler av det østlige USA, hvor de fleste pilgrimmer, fra det forfulgte Europa, bodde. De hadde dratt til et land med religiøs frihet.

Solen hadde strålt og varmet dem i ryggen denne formiddagen, men plutselig ble det mørkt. De så opp mot himmelen for å se etter skyer som dekket solen. Men det var ingen skyer. Det var heller ingen solformørkelse. Det var belgmørkt helt til om kvelden. Folk knelte ned og ba og tenkte på Bibelens ord om verdens ende. Da månen kom fram på kvelden var den rød som blod og ga intet lys. Neste dag skinte solen som før. Mange bibler ble tatt fram i de mange hjem og Joels bok sitert: Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer...Joel 3:4. Dette skjedde den 19 mai 1780. For mange ble det begynnelsen på hyppigere bibelstudier, og bønn om å være beredt.

Da William Fainsworth var blitt en ung mann og nygift, våknet de en natt opp av at soverommet var opplyst. Var det morgen? Brant låven? William sprang opp og så ut av vinduet. Han ropte på sin unge kone og viste henne hva som lyste opp nattehimmelen. Det var et fyrverkeri av lys over himmelen. Millioner av flammende striper strømmet ned fra midten av himmelen. Det så ut som om alle stjernene falt ned. Det var lyst som midt på dagen. Da de gikk inn igjen tok de Bibelen fram og leste fra Markus 13: 25 , lik mange andre mennesker denne natten: Men i de dager, etter den trengselen (middelalderens forfølgelser), skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys. Stjernene på himmelen skal falle ned...... Dette skjedde 13 november 1833 og leksikon forteller oss at det aldri har vært et større meteorregn i jordas historie av det man kjenner til.

Disse hendelsene spilte en stor rolle i folks bevissthet og tro. De ble enda større bibellesere enn før.

Menneskene i denne lille byen i USA, studerte bibelen iherdig, og ble de første adventister (betegnelse på alle som ventet på at Jesus snart ville komme igjen), som holdt sabbat. De bygget den første adventistkirken i verden. Det var en nyinnflyttet syvendedags baptist som gjorde dem oppmerksomme på at hviledagen var flyttet av mennesker og ikke av Gud. Og de aktive bibelstuderende menneskene på stedet gransket skriften og kom fram til at hun hadde rett. Det som overbeviste dem var Åpenbaringsboken 11:19. Da er Guds lov i arken i himmelen. Den er aldri blitt forandret av Gud. For Gud er den hellig, og da må den også være det for oss! De leste sammen: ”Salig er de som holder Guds bud, for at de må få adgang til Livets tre og gå inn gjennom portene til staden” (Åp. 22:14 king James oversettelse).

Joseph Bates, ventet også på Jesu gjenkomst, og så med forventning fram til den dagen. Han hadde hørt om felles troende i den lille byen Washington som var begynt å holde sabbat i stedet for søndag. Han dro og besøkte dem, og de snakket sammen og studerte bibelen sammen til den lyse morgen. Senere i en annen stat, traff han Ellen Harmon (senere Ellen G White) og sa til henne: ”Den syvende dag er bibelens sabbat. Den holder jeg.” Ellen Harmon trodde ikke med en gang at det hadde noen betydning. Men hun begynte å studere temaet sammen med sin tilkommende mann James White. De søkte i Guds ord, og begynte også å holde den syvende dag. Først syv måneder senere fikk Ellen G. White et syn hvor hun så Guds ark i himmelen. Da lokket ble løftet så hun de ti bud skrevet med Guds egen finger, inklusivt sabbatsbudet. Dette er et eksempel på Guds oppmuntring til mennesker som ble hånet og ledd av på grunn av av deres mot til å følge sannhet de fant.

Mange år gikk. I den lille kirken i Washington hadde flere begynt å bli motløse og slappere. William Fainsworth ba sjeldnere enn før og han tok ikke tid til å studere Guds ord. Det hendte at han glemte å kalle familien sammen til andakt og han hadde falt tilbake til sin gamle vane å tygge skråtobakk. Medlemmene var begynnt å krangle og noen av dem kom ikke til gudstjeneste i ukevis. De elsket ikke Gud og hverandre slik de hadde gjort før.

Gud haddde vist Ellen G. White medlemmenes frafall og sendte henne til dem med det samme. En kald vinterdag dro hun sammen med sin mann. Hun var ikke frisk, men ingenting kunne hindre henne i å følge Guds befaling. I et brev til sin sønn fortalte hun om den anstrengende reisen, og hvor mye de frøs. De holdt begge taler hele sabbaten. Sønn til William Fainsworth, Eugene, fulgte oppmerksomt med mens hun fortalte dem at Gud hverken kunne velsigne eller frelse dem, før de hadde bekjent alle sine synder. Plutselig tenkte han: Dersom Gud virkelig viser henne ting, vil hun også si noe til min far. Jeg vet f.eks. at han fortsatt bruker tobakk for jeg har sett gule merker i snøen som han prøver å skjule med foten. I det samme han hadde tenkt tanken snur Ellen G. White seg mot hans far, forstanderen i menigheten, og sier: Jeg forstår at denne bror også er slave av tobakken. Men det verste er at han prøver å få sine brødre til å tro at han har sluttet med det. William visste at det var sant. Etter bønn til Gud vant han seier over tobakken. (De var overbeviste om at bruk av tobakk var helseskadelig og at det var viktig å ta vare på kroppen som var Herrens tempel, og ikke være slaver av kunstige stimulanser).

Mange mennesker kom til møtene og de bekjente sine synder, og ba Gud om tilgivelse. De delte seg i små grupper for å søke Gud, og stor glede fylte deres hjerter. Ellen G. White talte også til ungdommene, og den ene etter den andre gav sitt liv til Gud. Tretten ungdommer gav sitt liv denne ene kvelden og noen dager senere fire til. De kunne ikke vente med å ta dåp og boret hull i isen. I 15 kuldegrader ble de fleste av dem døpt, seks andre ventet til våren kom. Det var en omvendelse som holdt. De fleste av dem ble misjonærer som reiste kloden rundt da de ble voksne. 1800 tallets vekkelse i USA ble til en verdensomspennede misjonsvirksomhet. Mange mennesker som var i mørke fikk kunnskapens lys og sannhet.

En falsk profet?

Dette var bare en av veldig mange historier som viser fruktene etter Ellen G. Whites liv og virksomhet. Men fruktene må også forstås. Husk at den falske profet kommer som en ulv i fåreklær! I det gamle testamente står det at om en profet profeterer og det ikke går i oppfyllelse, er det ikke er fra Gud. 5.Mos.18:22

Dernest må profeten tale i samsvar med Guds Ord ellers taler han/hun for seg selv. Til loven og til vitnesbyrdet, dersom de ikke taler som dette ordet er det fordi det ikke er lys i dem Jes 8:20 (eng. King James). De løper av sted, sier Herren gjennom Jeremias: men det er ikke jeg som har sendt dem.

Altså. En profet må leve et liv i samsvar med skriften, lære i samsvar med skriften og om det profeteres om framtiden, så må det gå i oppfyllelse (så sant det ikke er et budskap om omvendelse slik at ikke ulykken må ramme dem).

Mange moderne ”profeter” lyder som dårlige horoskoper. Deres profetier går bare 5 % i oppfyllelse (sitat fra Åge Ålekjær) og fruktene er heller ikke alltid i samsvar med bibelens budskap og lære. Falske profeter identifiseres også med at de skal forføre med grådighet (ta til seg selv og bruke mye penger på luksus), med forførende ord og at de vil utnytte andre. 2 Pet.2:2-3. Skeptikere i vår tid vil gjerne finne ting Ellen G.White skulle ha sagt som de mener ikke har gått i oppfyllelse, men det er feiltolkning og misforståelser. Dette gjelder bl.a. det hun skriver om byen Jerusalem, og dens funksjon som Guds bolig i vår tid.

Da Ellen G. White begynte å få syner fra Gud, var det en hærskare av mennesker som hadde en naturlig skepsis og ba om å få vite om dette var fra Gud selv. Gud svarer alltid en oppriktig bønn. Og de ble aldri skuffet.

”Salige er dere når de lyver og taler ondt om dere”

Men Gud har en motstander. Det beste djevelen kan gjøre, og som han alltid har gjort, er å tale gjennom stolte mennesker. De som vil være større enn de er, som ikke får den posisjon de ønsket eller ikke tåler formaning og ikke ønsker å endre sine liv. Gjennom slike mennesker er løgner blitt spredt, også om personen E.G White. Om de senere var lei for det de gjorde og skrev brev om dette (bl.a. Fanny Bolten og Can-wright), så kan man ikke lese om det på internettsider og i bøker som vil motarbeide personen Ellen G. White.

Hva kan vi bl.a. lese om henne på norske internettsider?

”Man blir fylt med medfølelse når man titter inn i fru Whites triste historie”, ”Hun var hysterisk”,”At man dessverre lyttet på en hjerneskadet, og psykotisk plaget kvinne ved navn Ellen G.White” ”Deres bakgrunn er helt og holdent basert på falsk profeti og falske syner, fremmet gjennom en stakkars uvitende og syk skadet kvinne ved navn Ellen G. White” skriver Jan Lilleby, sentral i en frikirke i Tønsberg. Hans påstander har han tydeligvis hentet fra et amerikansk nettsted.

Stemmer dette med hva vi vet om hennes liv? En kvinne med denne beskrivelsen skriver ikke slike bøker hun skrev. Det passer heller ikke med beskrivelsen hennes samtidige gir av henne. Psykose og hjerneskade skaper ikke slik åndelig vekst og produktivitet, men forfall. Det har mitt arbeid i psykiatrien lært meg.

 
Ellen G White ivret for å bygge helsesentra som kunne hjelpe syke mennesker. Royalties for noen av hennes bøker gikk ubeskåret til bygging av flere slike steder. Et av stedene hun var primus motor for er i dag et velrenomert sykehus og universitet i California. Loma Linda

Ellen G Whites helseengasjement og fruktene av det.

Mange syke arbeidere i Guds sak og altfor kort levealder i det nittende århundre, gjorde at Gud lot dem gjenoppdage Hans tidligere helseregler i sitt ord, og viste dem jødene som et langt sunnere folk enn de fleste på sin tid. En sunn sjel i et sunt legeme ble derfor en velsignelse for Guds arbeidere som reiste jorda rundt for å nå alle mennesker.

I dag lever adventistene statistisk lenger og bedre enn de fleste og de kan i flere helseinstitusjoner over hele verden hjelpe folk bort fra de vanligste livstilssykdommene. Også i hjelpearbeid blant verdens fattigste er de blant verdens fremste (ADRA), og de er kjent for å gi uselvisk nødhjelp til alle, uansett tro og rase, i 120 land i verden. Nylig leverte ADRA 8 tonn med medisiner til sykehus og klinikker i Irak. De jobber i nært samarbeid med FN og utpekes av dem til å lede hjelpearbeid flere steder, fordi korrupsjon er ukjent i denne organisasjonen.

Utdannelse har også vært en viktig prioritering. Gjennom utdannelse kan mennesker i nød bli flinkere til å klare seg selv i framtiden. Alt dette arbeidet kom igang pga Ellen G. Whites ivrige engasjement.

Til slutt: Noe av det Ellen G. White skrev om tiden like før Jesus kommer igjen

La dere ikke forføre!
Guds Ord sier at når det passer fiendens planer, vil han gjennom sine representanter, som utgir seg som kristne, utøve en makt så stor, at det vil føre de utvalgte vill, om det var mulig. MS 125

Om villfarelsens ansikt i endetiden sier hun: Satan vil forsøke å motvirke dette (den siste åndsutgytelsen, senregnet), og før tiden er inne for en slik bevegelse, vil han prøve å forhindre den ved å fremby en etterligning. I de kirkesamfunn som han får i sin forførende makt, lar han det se ut som om Guds spesielle velsignelser blir utøst. Ting vil skje som blir oppfattet som stor åndelig interesse. Mange vil fryde seg over at Gud utfører store ting, mens det er en annen ånd som er i virksomhet. I religiøs forkledning vil Satan prøve å utvide sin innflytelse i kristenheten. ....Det skjer en følelsesmessig opphisselse og en sammenblanding av sannhet og villfarelse som lett kan føre på villspor. Men ingen behøver å bli bedratt. I lyset fra Guds ord er det ikke vanskelig å gjøre seg opp en mening om disse bevegelsene. (www.mothistoriensklimaks.no)

Protestantismen vil endre seg og katolikker og protestanter vil forene seg:

Protestantene i USA vil være de første til å rekke hånden over svelget for å gripe spiritismens hånd, og de vil rekke hånden over avgrunnen og knuge den romerske kirkes hånd. (dette har skjedd)

Når staten vil bruke sin makt til å påtvinge kirkelige forordninger og understøtte kirkens institusjoner, vil det protestantiske USA ha skapt et bilde av pavemakten. 7BC 976

Bush har ved siste valg fått flertall av stemmene på grunn av massiv støtte fra kristen som ønsker å påvirke den amerikanske lovgivning, for å få vekk skillet mellom kirke og stat. Vil han oppfylle profetiene om USA?

En uslukkelig brann

Vi lever i endens tid. Tidens tegn, som så hurtig går i oppfyllelse, forteller at Kristi komme er nær for døren....

Mens disse høye bygningene (i New York) steg til værs, roste eierne seg i ærgjerrig stolthet av at de hadde penger som de kunne bruke til å hedre seg selv med, og til å vekke misunnelse. En stor del av pengene som ble brukt på den måten, hadde de skaffet seg ved utpressing og ved å utnytte de fattige. De glemte at det blir holdt regnskap i himmelen med enhver transaksjon i forretningslivet, med enhver urettferdig handel og med enhver svikefull handling. Den neste scenen som ble rullet opp for meg, var en brannalarm. Menneskene så på disse høye bygningene som ble sagt å være ildfaste, og sa; De er helt sikre. Men disse bygningene ble fortært som om de var oppført i bek. Brannsprøytene kunne ikke stanse ødeleggelsen. Brannmannskapet var ikke i stand til å gjøre bruk av sprøytene. Hentet fra Veiledning for menigheten, B 3, s. 221-223.)

Menigheten av de troende vil endre seg:

Rytmisk, trommende og støyende musikk. Medlemmer vil være opptatt med verdslige ting. De vil forfølge de som følger Jesu råd i Laodikea-meigheten. Forskjellene mellom hveten og ugresset vil bli synliger.

Legfolk vil bli de største forkynnere i endetiden.

“ Troens og bønnens kvinner og menn vil bli drevet av hellig iver til å forkynne det som Gud pålegger dem” MHK I dag jobber mer enn 19.000 slike global mission pionerer som gir minst ett år av sitt liv for å etablere en menighet i et ikke nådd område med evangeliet, innenfor deres egen kultur. De har fordelen av å kjenne sin egen kultur, snakker språket og intergreres lett med de lokale menneskene. Og de er mye billigere enn misjonærer. De jobber nå rundt hele verden sammen med andre lokale legfolk. Siden 1990 har de etablert mer enn 11.000 nye menigheter. Nesten 3000 mennesker blir døpt hver dag som følge av deres arbeid.

Jødene vil være sentrale:

«Mange jøder vil bli omvendt og de vil ta del i forkynnelsen og berede Herrens vei. Omvendte jøder vil spille en viktig rolle i framtidens proklamasjon av evangeliet. En nasjon skal fødes på en dag. Hvordan? Ved menn som Gud har utvalgt og som er omvendt til sannheten. Først vil vi se spiren, så et aks og til slutt modent korn. Profetiene vil bli oppfylt». (Ev. 579)

I dag finnes det flere messianske jøder i Israel, enn det var på Jesu tid. Men også verden over tar jøder del i forkynnelsen av Guds bud og Jesu tro

Dette var bare et miniutvalg av det lys Ellen G. White har fått åpenbart.om vår tid. Anbefalt videre lesning: Mot historiens klimaks. Kan også leses på nettet: www.mothistoriensklimaks.no

Spørsmålsforum

Hva med anklagene om plagiering?

De juridiske aspektene av denne ofte gjentatte anklagen, ble vurdert av advokat Vincent L. Ramik fra advokatfirmaet Diller, Ramik og Wight, Washington DC, i en rapport ferdigstilt den 14. august 1981, etter å ha brukt over 300 timer på undersøkelse av ca. 1000 relevante kasus i USA’s juridiske historie. Han konkluderte med at E.G. White ikke hadde plagiert og at hennes litterære arbeid ikke brøt med noen copyright lover.

Advokat Ramik tilhørte den Romersk Katolske kirke og hadde ingen allianser til prosjektets oppdragsgiver.

Han vektlegger i sin rapport, at Ellen G. White naturlig nok konsulterte historisk materiale fra tidligere skrevne verk, og måtte selvfølgelig det, når hun omtaler reformasjonshistorien, siden hun ikke levde da det skjedde. Men han påpeker spesielt at hun gjenbeskrev historien slik at sammenheng og teologisk betydning ble klarere. Han skriver også at hun omformet fokusering og vektlegging av episoder i sin litteratur, slik at materialet faktisk ble betydelig forbedret og de historieske hendelsene ble lettere å forstå.

Advokat Ramik gjør også et poeng ut av det faktum at Ellen G. White meget ofte anbefalte sine lesere selv å studere de historiske bøkene hun selv fant sannhetssolide og derfor verdifulle å lese.

Vi vil også vise til at mange inspirerte forfattere kan ligne på hverandre. Ta eksempel fra selveste Bibelen. Peters andre brev og Judas brev ligner svært mye på hverandre.

NRKs program «Skrødingers katt» frikjente også Ellen G.White for flere av disse påstanden, for en tid tilbake. Amerikanske vanlige journalister hadde undersøkt anklagene og funnet ut at de var grunnløse.

Var det ikke andre som skrev hennes bøker?

Ofte finner vi på internett anklager mot E.G. White, som hevder at flere av hennes mange bøker faktisk ble skrevet av en person ved navn Fannie Bolton. Påstanden er ekstremt ukorrekt. Fannie Bolton arbeidet en tid som sekretær for E.G.White. Hun følte selv at hun hadde et urealisert forfattertalent, og prøvde ved mange anledninger å endre E.G.Whites arbeid til noe hun mente ble en forbedring. Hun ble flere ganger anmodet å slutte med denne korrigeringen. Ellen G. White og andre som var knyttet til forlagsarbeidet, måtte til slutt gi Fannie Bolton andre arbeidsoppgaver. Dette ble vanskelig for Fannie Bolton å akseptere, og hun kom ved flere anledninger med de kjente påstandene at det var hun som hadde skrevet Ellen G. Whites bøker, selv om de endringene hun hadde foreslått ikke ble akseptert av forfatteren. Det foreligger imidlertid brev fra Fannie Bolton, hvor hun senere beklager sine påstander, og ber Ellen G. White om tilgivelse for dem. Denne dokumentasjonen er ikke nevnt av de som ønsker å sverte Ellen G. Whites arbeid og gjerning.

Ellen G.White brukte ofte sekretærer til hjelp i alt skrivearbeidet. Marian Davies var hennes hjelper gjennom mange år. Hun samlet brever og artkler som senere ble satt sammen til bøker. Men hun skrev ingenting selv. Hun avviste kategorisk påstandene fra Fanny Bolten.

Var hun ikke syk etter en skade i hodet?

Noen påstår at en skade hun fikk i niårsalderen, etter å ha fått en stein i hodet, ødela deler av hjernen. Hun skulle derfor ha en epilepsilignende sykdom kjent som complex-partiel seizures.

8 professorer ved Loma Linda University school of medicine har studert denne sykdommen med Ellen G Whites sykdomshistorie.

Komiteen var oppnevnt for å evaluere påstandene om at hun skulle ha denne lidelsen. Deres første konklusjon er at en slik diagnose ikke kan lede til slike visjoner og drømmer som hun hadde.

De fant heller ingen bevis for at hun skulle lide av noen form for epilepsi. En av professorene, Donald L. Petersen, har som spesialist i nevrologi skrevet over 60 artikler i vitenskapelige tidskrift, har skrevet en aertikkel med overskriften: «Visjoner eller seizuries? Var Ellen G. White offer for epilepssi? Han benekter at hennes visjoner og skriveferdigheter skulle ha noe som helst med hennes skade å gjøre i lyset av de historiske opptegnelser det finnes om denne skaden.

Sier hun ikke at nådetiden er slutt midt i det nittiende århundre?

Nei hun gjør ikke det selv om noen har vridd hennes uttalelser den veien. Før hun begynnte å få sine syner, ventet hun også at Jesus ville komme igjen på et gitt tidspunkt. Da ville selvfølgelig nådetiden være slutt. Senere snakker hun om en lukket dør for kirkesamfunn som ikke vil ta i mot lys som Gud sender over sitt ord. Nådetiden er ikke over for enkeltmennesker i kirkesamfunnene, men for organisa-sjoner som avviser Guds Ånds stemme og sannheten for denne tid, og går videre med sine falske budskap, og sine former og tradisjoner, er lyset slukket om de ikke våkner opp. Hun sammenligner denne tilstanden med de jødiske ledernes tilstand etter at de avviste Guds Sønn. Gud kunne ikke lenger bruke dem til den oppgaven de var tiltenkt på dette tidspunkt, å spre lyset om Frelseren til hedningene. Men de jøder som tok i mot lyset var med, og etterhvert også de omvendte hedningene. For det jødiske lederskapet ble det «en lukket dør» der og da.

Skriver hun noe sted at Paktens Ark vil bli funnet i endetiden?

Og Han ga til Moses.....de to vitnebyrdets steintavler skrevet med Guds finger. Ingenting av det kunne viskes ut. Denne verdifulle loven ble plassert i paktens ark og er fortsatt der, trygt gjemt fra den menneskelige familie. Men i Guds rette tid vil han bringe fram disse tavler som et vitnebyrd til hele verden i mot mangelen på respekt overfor Hans lov og imot den avgudsdyrkelsen den falske sabbat representerer. (MS 122, 1901, SDA Bible commantary Bind 1, s. 1109)