bilder og tekst av Rebecca Samsing
Så er vi der igjen. Kristne som hevder at jødene er antikristmakten og de fryder seg over sin “nye” oppdagelse. Anklagene hagler om at jødene har skjult kontroll gjennom hemmelige organisasjoner og at de har til hensikt overta verden. Noen går til og med så langt at de hevder at Holocoust aldri fant sted, eller at det kun var noen ganske få som døde av naturlige årsaker. Eller enda verre, at Holocoust bare var noe jødene fant på, for å oppnå sympati og for å få staten Israel tilbake. Andre rykter er at jødene dreper forsvarsløse palestinske barn, for å få utløp for sin iboende ondskap.
eningen med denne artikkelen er ikke å si at alle jøder er helgener, eller at ingen jøder tilhører organisasjoner som tilbyr lite innsyn. Etter å vært mye i Israel gjennom mange år, og også arbeidet der, vet jeg av erfaring at det er like mange forskjellige typer jøder, som det er forskjellige både kristne og muslimer. De har sine ikke-religiøse, sine fanatikere, sine fromme, sine pliktoppfyllende og sine opprørere. Blant jødene har jeg møtt de mest ufordragelige, og de edleste og mest godhjertede.
Gjennom de siste par tusen år, har jødene blitt anklaget for de samme ting om og om igjen. Som for eksempel at de ønsket å ta over verden, at de var antikrist og at de la hemmelige planer for å utrydde de kristne. Det pussige er bare at tiden kommer jødene til gode. For historien har vist oss at selv om de er blitt anklaget for å ville ta kontroll over verden, har de aldri gjort det, enda de har hatt ganske god tid på seg.
"The one who does not remember history is bound to live through it again." George SantayanaDe fleste steder der de slo seg ned i Europa, var de regnet som fremmede, et utskudd som ikke fikk eie egen jord. De måtte leie. Sitat: “Alle steder hvor jødene ønsket å slå seg ned, i byer eller på landet, ble de tvunget til å kjøpe et beskyttelsesbrev fra de regionale myndighetene. Dette brevet garanterte at den lokale fyrsten skulle beskytte dem, men de måtte som vederlag betale for beskyttelsen, med tildels tunge skatter og en rekke ulike tjenester. Men til tross for denne gjenytelsen, fikk de aldri vite hvor lenge de var tillatt å oppholde seg i dette området. Beskyttelsesbrevet hadde kun en gyldighet på et par år, og en fornyelse kostet mye penger. Og hvordan skulle de betale sine skatter? De hadde kun lov til å bli jordbrukere eller håndverkere hvis de ene og alene solgte varer eller tjenester til andre jøder. De var ved lov forhindret i å være for eksempel bakere eller slaktere. De kunne ikke gjøre tjeneste i det millitære eller i statsadministrasjonen. Det eneste området hvor de kunne utvikle en økonomisk nisje, var som handelsmenn”. (Kilde: Buying a future, Jewish Museum, Berlin.)
La oss se litt på historien rundt jødeforfølgelsene, fra Konstantins tid og gjennom den mørke middelalder, opp til vår egen tid. (Og det lille som er tatt med her er bare en promille av hva vi idag kjenner til.)
Konstantin.
Det nye kristne imperium, med Konstantin, begynte med følgende tiltak mot jødene:
De (jødene) skal fratas tidligere religiøse rettigheter og privilegier, det er forbudt for dem å inneha høye posisjoner i samfunnet, og et forbud mot å ha stillinger i militæret.
Teologiske teser ble utarbeidet, som hevdet at jødene ikke hadde rett til å eksistere og at jødenes lidelser kom av Guds vrede. Kirkerådene kom med flere og flere tiltak mot dem. Det kom videre et forbud mot å ha kontakt med jøder, det var forbudt for en jøde å lese Torah (Guds lov) på hebraisk (553 e.Kr.) Jødiske eiendeler ble konfiskert, og det ble forbudt å selge kristnes eiendeler til jøder. (545 e.Kr.) Jøder ble også anklaget for å være avgudsdyrkere, torturister, åndelig døve, kannibaler, og selvfølgelig Jesu mordere, som gjorde at enhver jøde for all tid var fratatt muligheten til å få Guds tilgivelse.
Justinians tiltak
Keiser Justinian (527-564) kom med følgende lovgivning mot jødene: Fratagelse av rettigheter, forbud mot å bygge synagoger, forbud mot å lese bibelen på hebraisk, forbud mot offentlige sammenkomster, forbud mot å feire den jødiske påske på noe annet tidspunkt en den kristne påsken. (Konstantin endret i år 325 den opprinnelige påskehøytiden, og bestemte at den alltid skulle havne på en bestemt dag, den hedenske soldagen, søndag. Ordren ble gitt med begrunnelse av at det var uverdig å følge jødiske skikker og at kristne ikke burde ha noe å gjøre med den «avskyelige jødiske hop» [Eusebius: The Life of Constantin, bind 3, kapittel 18, i Nicene and Post-Nicene Fathers, 2.serie, bind 1, s.524]).
Det var også forbud mot at jøder kunne fremlegge bevis mot en kristen i en rettsak, eller i en sak hvor en kristen var involvert. Jødisk dokumentasjon ble betraktet som løgn, men enhver ”kristen” kunne komme med anklager mot en jøde uten å skaffe bevis.
Synoden i Elvira (306), forbød inngifte og seksuelt samliv mellom kristne og jøder,
og forbød dem også å spise sammen. Konsilet i Orleans (533-541), forbød giftemål mellom kristne og jøder og forbød kristne å konvertere til jødedommen. Synoden i Tryulanic (692), forbød kristne fra å bli behandlet av jødiske leger. Synoden i Narbonne (1050), forbød kristne å bo i jødiske hjem. Synoden i Gerona (1078), krevde at jøder skulle betale skatter til kirken. Det tredje Lateran Konsilet (1179) forbød visse medisinske tilsyn å bli gitt av kristne til jøder. Fjerde Lateran Konsilet (1215) forlangte at jødene skulle gå i spesielle klær, slik at de kunne skille jøder fra kristne. Konsilet i Basel (1431-1443) forbød jøder å gå på universitetene, og forbød dem også å være agenter eller grossister når varer skulle til kristne, og forlangte videre at de skulle være til stede ved kristne gudstjenester.
Jøder og islam
I begynnelsen av det 8.århundre, var Islam etablert i hele Nord-Afrika, i tillegg til Irak og Persia. Deretter begynte de å erobre Spania. På mange områder var muslimene lettere å leve med enn de kristne, men jøder skulle likevel bli diskriminert for sitt slektforhold og sin tro. Jødene ble pålagt en del restriksjoner som muslimene slapp. Blant disse restriksjonene var at jøder måtte bære et jødisk kjennetegn på klærne, slik at de lett kunne identifiseres. Denne metoden ble som kjent senere brukt, blant annet under 2. verdenskrig. I nyere tid har jødeforfølgelsene vært værst i muslimske land, hvor jøder ofte er drevet ut eller drept.
Korstogene (1095-1291)
Korstogene den katolske kirke førte for å frigi landområdet de da kalte Palestina (det tidligere jødiske landområdet) fra muslimene, varte i perioden 1096-1272. I løpet av denne epoken ble det ført mange «hellige kriger». Korsfarerne betraktet alle som ikke aksepterte katolsk teologi, som fiender og de ble behandlet deretter. Ville de ikke omvende seg og la seg døpe til den katolske «kristendommen», ble de myrdet. Resultatet var at tusenvis av jøder ble massakrert i Tyskland og Frankrike. «Etter at det første korstog var proklamert i 1095, ble jøder angrepet og drept i en rekke byer langs Rhinen.» (Atlas over verdens religioner, “Middelalderens jødedom”, redigert av Ninian Smart, Kønemann, dansk utgave, 2000, s.123; orginalutgave: 1999 Calmann & King Ltd. England: Atlas of the World’s Religions)
Under det fjortende århundre da svartedøden herjet i Europa, ble jødene anklaget for å være årsaken til plagene. I mange tilfeller ble de beskyldt for å ha forgiftet brønnene. Som et resultat av dette ble mange jøder brent levende eller hengt av rasende mennesker som samlet seg i grupper mot dem.
Bilde: Jewish Museum, Berlin
Under den mørke middelalderen trodde mange kristne at jøder brukte barneoffer til sin påskehøytid. Og at det da var kristne barn de ofret. Gutten på bildet er den kristne gutten Werner som ble hevdet drept av jøder. Jøder ble da drept over hele Europa som straff for det angivelige drapet.
Frankrike og England
Jødene ble utvist fra Frankrike i 1182. I England ble hele det jødiske samfunn fordrevet i 1290.
Europa
«De fleste steder var det forbudt for jøder å eie land, og de ble, som et resultat av de kristne lovenes restriktive forordninger, tvunget vekk fra å drive handel. For i det hele tatt å ha noen mulighet til å tjene til livets opphold, slo de seg ofte på pengeutlåning. På denne måten ble de ikke bare betraktet som Kristusmordere, men også som kaldblodige ”ågerkarle”. I kunstig arrangerte debatter mellom kristne og jødiske lærde, fikk de kristne alltid det siste ordet, og ofte endte det med ytterligere massakrer og utvisninger. I europeiske byer, hvor jøder fikk lov å bli, var det kun tillatt for dem å leve i bestemte avgrensede områder eller ghettoer, hvor de lettere kunne holdes under kontroll. Det bemerkelsesverdige unntaket er Polen, hvor jøder faktisk var velkomne og ble beskyttet fra ca.det 13.århundre. Ikke overraskende bosatte jøder seg der i tusenvis» (Atlas over verdens religioner, “Middelalderens jødedom”, redigert av Ninian Smart, Kønemann, dansk utgave, 2000, s.123; orginalutgave: 1999 Calmann & King Ltd. England: Atlas of the World’s Religions)
Under 2.Verdenskrig var Polen stedet hvor jødene ble utryddet i hopetall i gasskamrene i Auswich av Nazi-Tyskland. Man kan si at der de flyttet for å få fred under middelalderen, ble de utryddet under 2.verdenskrig. Jødene har aldri hatt et fullstendig fristed gjennom de siste 2000 år.
På slutten av den mørke middelalderen ble en illustrasjon laget mot jøder i Tyskland. Jøder som drikker melk av grisen. (Grisen er uren ifølge Moseloven) Rundt om i Tyskland kunne dette bli illustrert i kirker og rådhus. Banneret rundt bildet er rim som gjør narr av jøder.
Bilde: Jewish Museum, Berlin.
England og Svartedøden
Rundt 1144 oppsto en myte i England, om at jøder myrdet kristne barn for å bruke blodet deres i den jødiske påskefeiringen. Under det fjortende århundre, da svartedøden herjet i Europa, ble jødene anklaget for å være årsaken til plagene. I mange tilfeller ble de beskyldt for å ha forgiftet brønnene. Som et resultat av dette, ble mange jøder brent levende eller hengt av rasende mennesker som samlet seg i grupper mot dem.
Inkvisisjonen
Denne institusjonens formål var å ”omvende opprørere” av den katolske lære. For å vinne mennesker over til kirken, ble det benyttet metoder som bøter, utfrysning, fengsel, tortur, og mord. Drap var likevel alltid siste utvei, siden formålet ikke var å utslette opprørerne, men å omvende dem. Blant de som led under inkvisisjonen, var små uavhengige kristne grupperinger, og selvfølgelig jødene. Inkvisisjonen begynte på 12 og 13 hundre tallet, og Pave Gregory IX startet den formelle pavelige inkvisisjonen. Tortur ble godkjent av Pave Innocent IV.
Kart som viser jødeutryddelse flere steder i Europa under det første korstog år 1096 e.Kr..
Bilde: Jewish Museum, Berlin.
Bilde etter restene av en jødisk ghetto i Rom: I 1215 ble en lov vedtatt, som tvang jøder til å gå med en gul hatt, slik at de lett kunne identifiseres. Vold og aggresjon mot jøder tiltok, og nådde et høydepunkt i det 16 århundre, under inkvisisjonen. I 1555 tvang pave Paulus IV alle jøder i Roma til å bo innenfor et lite område som ble kjent som gettoen, et navn overført fra de jødiske områdene i Venezia . Høye murer ble reist rundt dette området, og det ble innført portforbud.
Rundt 1510 ble jødene anklaget for å ha betalt en tyv for å stjele eukaristen (Den katolske nattverdskjeksen). Hendelsen ble nedtegnet og fortalt i 1510. Bildet viser en “jøde” som står med en kniv klar til å partere kjeksen. (Den katolske kirke mener eukaristen blir forvandlet til Kristi virkelige legeme, og dette skulle da illustrere jødene som drepte Jesus på nytt, ved nå å skjære i Eukaristen)
Bilde: Text Sumarius, Jewish Museum, Berlin.
Den spanske inkvisisjon
Denne inkvisisjonen ble igangsatt av Kong Ferdinand og Dronning Isabella , med pave Sixtus IVs godkjenning, og begynte mot slutten av fjortenhundre tallet. Litt av formålet med denne inkvisisjonen, var å avsløre jøder som bare ga inntrykk av at de hadde omvendt seg til kristendommen, men som likevel fortsatte med å holde de jødiske tradisjonene. Disse «omvendte» jødene ble kalt Marranos. Marranosene ble erklært å være en fare for de kristne i Spania. De som ble mistenkt for å være Marranos, ble ofte torturert til de tilsto og deretter brent i hjel i hopetall. Etter fjorten år med denne behandlingen, fikk jødene valget mellom å omvende seg eller å flykte fra landet. De fleste av jødene reiste. Det er tragisk, men jødene fikk omtrent aldri møte sann bibelsk kristendom, kun den katolske forfalskningen. Jødene ble utvist fra Spania 1492.
På Auswich museum i Polen kan man se en kopi av de ti bud hvor det fjerde budet er hakket ut. Jødehat ledet også de kristne, under Konstantins veiledning, til å endre hviledagsbudet fra lørdag til å gjelde den hedenske soldagen, søndag.
Polen
I 1648 ble de polske jødene rammet av et opprør mod lavadelen. Fordi mange jøder arbeidet hos adelsfamilier, som bestyrere av deres eiendommer, ble de identifisert med overklassen, og måtte bære sin del av straffen. Det er antydet ca. en fjerdedel av hele den jødiske befolkning ble drept under dette opprøret.» (Atlas over verdens religioner, “Middelalderens jødedom”, redigert av Ninian Smart, Kønemann, dansk utgave, 2000,s.125; orginalutgave: 1999 Calmann & King Ltd. England: Atlas of the World’s Religions)
Jødehat hos reformatorene
Martin Luther, som jo var en av reformatorene fra den katolske kirkes lære, hadde også mye sinne rettet mot jødene. Martin Luther hadde en lang vei å gå for å nå de kristnes røtter, og hans «reformasjon» var bare et lite skritt i det arbeidet som senere ble gjort med hensyn til læren og teologien. Selv om Martin Luther motsatte seg læren om avlat, og at mennesker kunne kjøpe eller arbeide for å oppnå frelse, støttet han mange av kirkens skikker, som var i disharmoni med Tanakh og Guds lov. Luther søkte å omvende jøder, men da han mislyktes med det, reagerte han på samme måte som kirkefedrene gjennom middelalderen. I hans skrifter omtalte han jøder som antikrist, giftspredere, ritualmordere og han mente at alle synagoger burde brennes og at alle jødiske bøker burde bannlyses.
Europa
“Det burde nevnes at makten som ble utvist av middelalderens kristne kirke, påvirket utviklingen av den jødiske Talmud på to viktige måter. I regelmessige ransakninger, ble de jødiske skriftene beslaglagt, og denne aktiviteten reduserte Talmud kopiene i flere områder av Europa. Den alvorligste ødeleggelsen skjedde I det trettende århundre I Frankriket og Italia og under motreformasjonen. Til tider ble tusener av Talmud kopier og andre jødiske kommentarer brent. (Encyclopedia of Religions, Volume 16 p.258)
En kristen forfatter, Wilhelm Christian Dohm, som levde på 1770-tallet, utga en brosjyre med hovedtittel «Forbedring av jødenes sivile status». Han forfektet at verv og utdannelsesistitusjoner burde bli åpnet for jødene, slik at de fikk en mulighet til å være en ressurs i samfunnet. Europa var under endring på slutten av syttitallet, og flere ting skjedde som skulle bli en lettelse for de europeiske jøder. Den Franske revolusjonens nasjonalforsamling, vedtok i 1789 at ingen religiøs retning burde utsettes for forfølgelser. Likevel var det først i 1871, at restriksjonene som var vedtatt for jøder ble fjernet. Det ble vedtatt likestillingsrettigheter for jøder også i skandinavia. For Danmark i 1848, for Norge i 1851 og for Sverige i 1865. Både Storbritannia og Holland hadde da allerede gitt jødene rettigheter som vanlige samfunnsborgere, men i Storbritannia ble ikke jøderestriksjoner fullstendig opphevet før 1890. I Russland fikk ikke jødene like rettigheter før etter første verdenskrig. Langsomt fikk jødene mer og mer tilgang til universiteter og kunne søke på høyere stillinger i samfunnet. Til da hadde de stort sett vært utelukket fra samfunnet, og kanskje dette, på sin måte, hadde bidratt til at den jødiske kulturen hadde holdt seg så lenge. Det var likevel ikke til å unngå at jødene fortsatt ble ansett som “det trassige og forbannede folk” og tross i at de nå hadde fått rettigheter som alle andre borgere, var de ofte utsatt for diskriminering. Jødehatet var ikke fullstendig over hos mange.
Tyskerne tok nøye bilde av alle sine straffarbeidere. Tusenvis av bilder dekker nå veggene der de engang arbeidet. Det første bildet viser flere barn i arbeidsklærne. De fleste av dem døde etter et par år i leiren av de vanskelige kårene. Den lille gutten til venstre og barna på bildet under, er flere av de barna som overlevde etter å ha blitt utsatt for medisinske eksperimenter av Josef Mengele. Bildet under viser arbeidsleiren i Auswich.
Øst Europa og Russland
I de øst europeiske landene, fortsatte jøder å bo for seg selv i egne landsbyer. Rundt dem var da landsbyer av ikke-jøder, som ofte var ortodokse kristne. De små jødiske lansbyene ble ofte kaldt “shtetlach”. Disse jødiske tettstedene levde som om de var i en helt annen verden enn de andre landsbyene. De var meget fredelige i sin gudsdyrkelse og var ikke voldlige. De skulle likevel ikke få bo i fred i disse byene. Jødehatet hos de ortodokse “kristne” gjorde at det skjedde mange angrep på disse jødiske småbyene mot slutten av det 19 århundre. Jødenes eindeler ble ranet fra dem og mange ble myrdet. Myndighetene gjorde lite for å beskytte dem og lot det skje. På grunn av den harde behandlingen og også på grunn av økonomiske problemer, begynte en masseimmigrasjon til Amerika. Det regnes med at i tiden mellom 1881 og 1914, immigrerte 2 millioner jøder fra disse landene til det nye håpets land i vest. Det var også mange jøder som dro til landet hvor dette folket hadde sine røtter fra flere tusen år tilbake, Israel (Da kalt Palestina, et navn gitt landet av romerne under deres regjeringstid og etter at jødene var drevet ut).
Det er viktig å forstå at forfølgelsene mot jødene under 2.verdenskrig, ikke kom som et nytt historisk fenomen. Tiltak etter tiltak ble vedtatt mot jødene, på samme måte som under den mørke middelalderen. Til slutt ble massutryddelsen satt i verk. Nok engang.
Angsten steg i meg da jeg i sommer var i Auswitch og selv så restene av gasskamrene, hvor utallige ble drept. Togskinnene gikk helt opp mot husene. Kun noen få meter måtte de gå, deretter ned en trapp og inn i gasskamrene i kjelleren. I etasjen over, sto ovnene hvor de brente likene, etter at de hadde fjernet hår (som de solgte) og andre verdisaker. Bak huset tømte de asken i en stor gjørmedam. Asken ligger der ennå, og vitner om de mange som ble drept. Det tok opptil 15 minutter før gassen hadde drept ofrene.
Vi tror at dette skjedde for lenge siden. Men etter selv å ha sittet til bords med en som ennå hadde konsentrasjonsleirens fangemerke på armen, blir jeg påminnet om at det ikke er lenge siden. I dag lever utallige mennesker med minnene fra leiren, eller med savnet av de som ble myrdet. Vi snakker ikke om mange generasjoner. De lever i dag de som mistet sine foreldre og søsken. Hvordan ville du følt det, om noen ba deg glemme «fortiden» hvis det var du som hadde mistet hele din kjernefamilie, fordi myndighetene myrdet dem? Mange av dem bor og lever i Israel, og betrakter med frykt det nye jødehatet. Volden øker, og hver gang Israel vil beskytte sine egne blir de kalt terrorister. Jødene har ikke hatt ett fristed de siste 2000 år, og mange ønsker heller ikke at de skal ha det nå.
Prøver jødene å ta over verden? Historien viser oss at anklagen har vært grunnløs før, og fabrikert for å unnskylde drap av jøder. Er jødene Antikrist? Profetiene i Daniels bok peker ikke i retning av jødene. Det gjør heller ikke apostlenes skrifter, men bibelen har mange advarsler om at den store forførelsen skal komme fra en falsk kristendom som infiltrerer menigheten.
Holocoust var ikke begynnelsen på jødeforfølgelsene, og var heller ikke slutten på dem. Vi som lever i dag og er velsignet med kunnskap om historien, burde ikke gå i den fellen å tro at det er gitt oss fra Gud å forfølge jøder. Ingen steder i Guds ord er det en eneste tillatelse eller oppfordring til å forfølge de som ikke tar imot det kristne evangeliet. De som forfølger er av en annen ånd, sa Kristus, og denne uttalelsen fra Jesus selv, burde definere både pavemakten, korstogene og dagens antisemittisme. Den mannen som vant flest jøder til evangeliet var jøden Jesus, og Han vant dem ved å være kjærlig og omsorgsfull. Vi skylder å være det samme mot Davids etterkommere i dag.
Systematiske massedrap
Holocoust sjokkerer oss mest i dag fordi det ikke bare er en historisk hendelse i et leksikon. Drapene ble nøye dokumentert av den tyske hær i både film og bilder. Samtidig lever ennå mange av dem som mistet sin familie eller selv overlevde krigen.
Bilder: 1) Koffertene til de mange drepte i Auswich. 2) og 3) Togskinnene gikk rett inn i leiren som var godt bevoktet. 4) Tyske soldater deler de reisende i to grupper. Det var gasskamre kun noen få meter på hver side av endesporet. Noen kvinner og barn blir ledet mot gasskammeret. 5) Restene av gasskamrene slik det ligger i dag. 6) Mange tomme bokser som har innholdt gift ligger nå på museum sammen med sko (7), klær og hår av de drepte.
8) Minnestøtte foran myren hvor asken til de drepte ble tømt. 9) En siste hilsen og lys fra en jøde i gasskammerets ruiner.Til dere som mener det er på tide å glemme fortiden, eller som ønsker å late som om de mange drapene ikke skjedde: Møt tre av ofrene og se dem inn i øynene.
Krystyna Trzesniewska, 13 år, ankom Auswich 13.des.1942, drept 18 mai 1943.
Czeslawa Kwoka, 14 år, overlevde kun et halvt år i Auswich. Ankomst 13 desember 1942, drept 12 mars 1943
Karminski var opptatt av kvinnenes rettigheter og var leder for “Jewish woman’s league”. Hun ble transportert til Auswich og drept.
Tilbake:
Mens Vi Venter - Nr. 39 (12. årgang) 3/2004 Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no
