Bengt Baum og hans kone Elisabeth var medlemmer av
trosbevegelsen i flere år, og gikk begge på Livets Ords bibelskole
i Uppsala.
Siden vi har mottatt mange henvendelser på grunnlag
av artiklene om trosbevegelsen i nyhetsbrevene, ringte vi opp Bengt Baum
i Sverige for et telefonintervju.
Vi har snakket med flere medlemmer av trosbevegelsen
og deres familier, og får stadig høre om depresjoner, søvnløshet,
uro og emosjonell ustabilitet. Er dette symptomer du kjenner?
Ja det er det, og det har sin naturlige forklaring. Ærlige
mennesker som vil noe med sitt Gudsforhold, forsøker virkelig å
tro. Disse får de største problemene i trosbevegelsen, fordi
de satser 100%. De er overbevist om at alt de tror sterkt nok, kommer til
å skje. Om det ikke skjer er det aldri noe feil med læren,
kun med dem selv og deres egen tro.
Andre tar ikke dette (trosbevegelsens teologi) fullt
så alvorlig. Utad ser det jo ut som et stort Halleluja, og de forstår
ikke riktig dypet av det (konsekvensene av læren). For dem er dette
en menighet med mer liv i.
I NRK's "antenne 10" for noen år siden, fortalte
du at som medlem av denne bevegelsen, hadde du ikke lov til å lytte
til kritikk av menighetens lære. Det ville være det samme som
å lytte til en kritikerdemon. I praksis betyr det, at ethvert forsøk
på selv å finne ut om lære og praksis stemmer, ble ansett
å være motivert av en ond ånd.
Ja, og denne frykten for kritikk viser jo at de innerst
inne føler at de har bygd sin tro på løs sand, og da
må det ikke blåse eller riste. Står man derimot på
fjell, er man ikke redd for kritikk.
Ja. hvordan kan man da klare å vurdere det som
forkynnes og skjer, og komme seg ut dersom lære og praksis er ubibelsk?
Vi har selv opplevd hvordan vi har måttet kjempe
for vår tro og det er kampen mange har når de forlater trosbevegelsen.
Du ser, når man er blitt lurt av mennesker man trodde sto Gud nær,
når vi opplevde at sannhet ikke er hellig for dem, og vi i tillegg
ble utstøtt av de som mente seg å stå Gud nær,
da var det lett å miste troen på den Gud de forkynte. Mange
mister derfor sin tro.
Hvordan kan vi best støtte mennesker i denne
bevegelsen?
Det er svært vanskelig og det finnes ingen lettvint
regel. Alle trenger individuell hjelp. Men det er viktig å ikke være
aggressiv og krangle om hvem som har rett eller tar feil. Ro, trygghet
og fremfor alt henvise til Bibelen som sannhetens kilde er den beste fremgangsmåten.
Hva var det som gjorde utslaget for at dere forlot
bevegelsen, på dette tidspunkt, Jæren kristne senter?
Det var et skriftsted som festet seg i min sinn. Salme
119,160 "summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all
din rettferds lov fast". Det fikk meg til å se at det var mye feil
på lære. Jeg forsto at det er viktig å lese hele Bibelen.
Gud er hele tiden den samme. Det er ingen ny Gud som plutselig dukker opp
i det nye testamentet. Gud er kjærlighet, men han hater synd og urettferdighet.
En kjærlig Gud er også en Gud som må straffe overtredelser.
Vi skal derfor frykte Gud og gjøre Hans vilje. Jeg oppdaget at trosbevegelsens
store medlemsmasse ikke er glad i å lese Bibelen. Dette er en farlig
holdning. Et eksempel er advarslene i Åpenbaringsboken!
Det er den samme Gud som vi finner i hele Bibelen, og
hans budskap om kjærlighet, synd og straff er like viktig i dag som
til alle tider.
Første gang vi hørte om dere var i forbindelse
med Alberto-seriene, som vi tidligere har omtalt i disse nyhetsbrevene.
Den velstående og rike Jesus er ikke omtalt i min
Bibel. Han hadde "ikke noe han kunne hvile sitt hode på." (Matt.8.20
og Luk.9.58)
En som kom til Jesus, ble bedt "selg alt du eier og gi
det til de fattige" (Mattl9,21) Han sa også: "Det er lettere for
en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik
å komme inn i Guds rike." (Matt. 19,24).
Paulus som ikke var mer velstående enn at han
måtte sy telt på sine misjonsreiser for å tjene til det
daglige brød, sa følgende; "har vi mat og klær,
skal vi nøye oss med det. De som vil bli rike, faller i fristelser
og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær."
(l.Tim.6,8.9). Vi har alt nevnt noen av disse tåpelige begjær
hos trosbevegelsens ledere som helt klart vil bli rike og velstående.
"Samle dere ikke skatter på jorden" (Matt.6,19),
sa Frelseren. "Dere kan ikke tjene både Gud og mammon," (Matt.6,24)
Jacob har en svært alvorlig advarsel og appell til alle som søker
rikdom. "Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke
som skal komme over dere!
Rikdommen deres råtner og klærne blir møllspist,
gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere, - "Dere
har brukt endetiden til å samle rikdom." (Jak.5,1-3) "Dere har levd
i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen".(Jak.5,5)
Trosbevegelsens rikdomslære er ubibelsk. Betegnelsen
velstands- eller fremgangsteologi er korrekte uttrykk for en lære
som er et hån mot verdens fattige og en hån mot Gud.
En kristen som har fått sine synder tilgitt og
har Jesu kjærlighet i hjertet, makter ikke å prioritere "den
beste maten", "de beste bilene" og "den feteste bankkontoen".
Det er ganske enkelt umulig! Bibelens lære må
være testgrunnlaget for all forkynnelse og ånden bak forkynnelsen
prøves med fruktene. På denne basis må vi kalle trosbevegelsens
rikdomslære ubibelsk og sataninspirert.
|