 Vi
må beklage, at mange kristne ikke liker å studere Guds ord,
slik at de kan forstå Bibelen i sin sammenheng.
En Bibeltekst plukket ut av sin sammenheng, kan aldri være grunnlag for tro eller dogmer. Mye falsk lære er dessverre snekret sammen på denne måten. Det gjelder bla. bortrykkelsen, troen på at mennesket har en udødelig sjel, ideen om et tusenårig fredsrike på jorden og det gjelder også læren om at de betingede paktsløftene til Israel ennå står ved lag. Bibelen lærer at disse løftene ble ugyldiggjort ved Israels frafall og forkastelse av Messias. I det nye testamentet sier Paulus flere steder, at Israels nasjon ikke lenger er Guds virkelige Israel. Det er de som tror på og har tatt imot Kristus som frelser, som er nytestamentets sanne og åndelige Israel. Selv om du ikke liker disse påstandene, bør du likevel lese denne artikkelen, for å finne ut hvor i Bibelen dokumentasjonen er å finne. Ingen bøker eller forkynnere har autoritet over det Guds ord åpenbarer. Du får tolerere at vi inkluderer ganske mange skriftstedshenvisninger, nesten 40, for det er disse tekstene du må studere, for deg selv, for å være sikker på at du forstår hva Gud har å si om dette temaet. Det begynte med løftene til Abraham. "Jeg vil gjøre deg til et stort folk (1.Mos.12,2.3.) sa Herren til Abraham. "Din ætt gir jeg dette landet"( 1. Mos. 15,18). "Lev for mitt åsyn, vær hel i din ferd. Jeg vil opprette en pakt mellom deg og meg, (1.Mos.17,12) se også 1.Mos- 17,4 og 1.Mos.17,7.PAKTEN MED ABRAHAM På Sinai fjellet - mer enn 400 år senere, inngikk Israel en spesiell pakt med Gud, og aksepterte Herren som leder, samt at de lovet å underkaste seg Guds styresett, prinsipper og retningslinjer. Alle løftene Gud ga ved Sinai, var betinget av at de holdt sin del av pakten.BETINGELSESPAKTEN VED SINAI "Dersom (betingelse) dere vil lytte til mine ord og holde min pakt, så (løfte) skal dere være min eiendom fremfor alle andre folk" (2.Mos. 19,5) Folket aksepterte paktens betingelser, og svarte: "Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde" (2.Mos.- 24,3). "Vi vil være lydige og gjøre alt det Herren har sagt" (2.Mos.- 24,7). At betingelsene (ordene i pakten) var rammen for om Gud skulle oppfylle løftene, kommer klart fram når vi leser: "Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: Dette er blodet som hører til den pakten Herren slutter med dere på grunnlag av alle disse ordene" (2.Mos.24,8) At løftene er lydighetsbetinget kommer også fram i denne teksten: "Dersom (Betingelse) du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom (betingelse) du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter da (løfte) skal jeg. osv. "(2.Mos. 15,26). Løftene Gud ga dem var meget detaljerte: I 5.Mos.28,1 1-14 er løft ene og betingelsene de følgende: LØFTER: - Rikelig av alt
BETINGELSER: så sant du; - Lyder budene fra Herren
Disse bibelversene sier at ingen av løftene kan oppfylles hvis folket glemte Herrens bud, forkastet hans forskrifter og dyrket hedenske avguder. Hvis (betingelse) du er lydig mot Herren din Gud og legger vinn på å leve etter alle hans bud jeg gir deg i dag, vil (løfte) Herren din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på...." (5.Mos.28,1) (se også 5.Mos.30,9.1O.) HENSIKTEN MED LØFTENE
Men siden Israel ikke holdt sin del av pakten eller avtalen, kunne ikke Gud velsigne dem slik han hadde lovet. De sviktet Gud og gjorde alt som var ondt i Hans øyne. De tilba hedenske guder og gikk Herren imot på alle områder. For å vekke dem opp, sendte han dem i fangenskap til Babylon. Hans håp var at generasjonen som kom tilbake fra landflyktigheten, ville forstå at løftene var gitt på betingelser, og derfor vende seg til Gud igjen. Mange løfter er nevnt i Bibelen, som har å gjøre med tilbakevendelsen fra fangenskapet. Gud lovet dem landet sitt tilbake. Disse løftene er gitt i sammenheng med fangenskapet, og har ingen ting å gjøre med at jødene i vår tid fikk igjen deler av sitt land. En slik overført tolkning, er direkte i strid med helheten som formidles i kapitlene hvor disse versene står. Gud ville gi dem en ny sjanse, og denne nye anledningen var igjen knyttet til lydighet mot paktsløftene. I Jer.12,14-17, leser vi i forbindelse med tilbakevendelsen fra Babylon-fangenskapet, at Herren sier: " Jeg vil forbarme meg over dem igjen og føre dem tilbake. .""Og hvis (betingelse) de da virkelig lærer å gjøre som mitt folk.. da (løfte) skal de bygge opp igjen...osv." "Men, dersom et folk ikke vil høre, - rykker jeg det opp og gjør ende på det, lyder ordet fra Herren". Israel brøt Guds pakt også etter at en "levning" kom tilbake fra fangenskapet. De ville ikke være Guds folk. Gud straffet dem, men gjorde ikke ende på dem. Alt dette har med Babylons fangenskap å gjøre. (Les Jer.4,27 -5,18 og 46,28). JØDENE FORKASTER MESSIAS Da Messias kom ble han forkastet av jødene. De drepte sin egen Gud, og ødela derfor enhver mulighet for igjen å kunne kalles Guds folk. Alle løftene ble ugyldiggjort. Rettigheter, privilegier og velsignelser knyttet til lydighetspakten ble tråkket i støvet. Tre dager før sin korsfestelse, bekjentgjør Jesus forkastelsen av den jødiske nasjon. "Guds rike skal bli tatt fra dem og gitt til et folk som bærer dets frukter" (Matt.2l,43) Vi leser også: "Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham". Jesus ville så gjerne samle dem som et lydig og lykkelig folk, men han måtte si: " Dere ville ikke"(Matt.23,37) "Huset deres blir forlatt"(Matt.23,38). PAULUS DEFINERER DET NYE ISRAEL Paulus bruker mye plass i Romerbrevet, til å forklare at jødene - som nasjon - ikke lenger er Guds folk. Han forklarer også hvorfor! Hans begrunnelser er i full harmoni med det vi har lest i det gamle testamentet og med Jesu egne uttalelser. Gud måtte forlate Israel som nasjon, sier han, men det betyr ikke at Gud har tatt feil. (Rom.9,6) Hvorfor ikke? Løftene i det gamle testamentet kunne jo ikke oppfylles! Hele argumentet Paulus fremlegger, er at løftene ble gitt på betingelser - som ikke ble møtt. Gud har, med andre ord, alt på det tørre. Han forkastet ikke Israel. Det var de som forkastet ham. Nå er det slik, sier Paulus, at "den naturlige avstamming ikke gjør noen til Guds barn" (Rom.9,8). Det å være jøde, har ikke lenger noe fortrinn overfor Gud. Hvem er da Guds folk? "Dem som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk" (Rom.9,26). De som tror på Messias, enten de er jøder eller hedninger, er Guds nye Israel. Hedningene som ikke hadde jødenes arv og lov, de blir frelst ved tro. Israelittene, som hadde arverett, går fortapt - fordi de ikke tror på Messias. (Rom. 9,30-32). Hva hindret jødenes frelse? Snublesteinen Messias (Rom.9,33). Ingen som tror på Ham, skal bli til skamme (Rom. 10,11). Jødene trodde ikke, og ble til skamme. Paulus forklarer også at Gud ikke har forkastet eller forlatt jødene som enkeltmennesker. Frelsen er individuell og personlig. De som tror på Messias og tar imot hans tilbud, blir frelst. "For jeg også er Israelitt "(Rom. 11,1), sier Han. Paulus ble Guds barn av tro, ikke fordi han var jøde. Ja, Paulus håpet at jødene skulle bli så misunnelige på de Messias- troende som hadde tatt over frelsen, at de også ville begynne å tro (Rom. 11,14). Vi hedninger er som ville oljekvister, "podet inn blant grenene" og har fått del i sevjen fra roten; "blitt sanne Abrahams barn og sanne Israelitter" (Rom 11,19). Jødene bukket under på grunn av vantro og hedningene ble stående p.g.a. tro (Rom. 11,23). Guds folk skal igjen bli fulltallig, når troende hedninger, sammen med jødekristne, til slutt utgjør Guds sanne og åndelige Israel. Jødene som nasjon skal aldri igjen bli Guds folk, fordi de kommer ikke til å akseptere Messias. Legg merke til at Paulus i Rom. 11,26-27 siterer løfter gitt til det gamle Israel og anvender dem - ikke på jødene, men på det nye åndelige Israel av Messias troende. Hedninger som tror (blir podet inn), sammen med jøder som tar imot Kristus, kalles til sammen hele Israel. Andre bibeltekster som dokumenterer det Paulus forklarer er; Rom.- 11,28 hvor det sies at jødene er blitt Guds fiender, på grunn av evangeliet (om Jesus som Messias). Rom.2,28.29. "Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre (fysisk omskjærelse). Jøde er den som er jøde i det indre - omskåret på hjerte". KONKLUSJON- Løftene til jødene ble gitt på betingelser. - De brøt pakten og havnet i fangenskap. - De ødela sjansen etter fangenskapet. - Gamle testamentets løfter om at Israel skal få tilbake sitt land, er alltid relatert til tilbakekomsten fra Babylon-fangenskapet. - Jødene forkastet Messias, og ga derfor fra seg rettet til å være Guds eiendomsfolk. - Alle som tror og følger Kristus, er det nye åndelige Israel. - Noen av betingelses-løftene til det gamle Israel, kan aldri oppfylles, for de hadde med landet og folket å gjøre. - Mange løfter er videreført til det nye åndelige Israel - når de oppfyller betingelsene.
|
Flere
skriftsteder forteller at årsakene til at Gud på en så
synlig måte ville velsigne sitt folk, var at resten av verden gjennom
dette skulle forstå, at Israels Gud var den sanne Gud. Planen var
med andre ord at Guds folk skulle evangelisere verden. "Dere skal legge
vinn på å leve etter dem (lovene), da vil andre folk holde
dere for å være kloke og forstandige. Når de hører
alle disse forskriftene, vil de si: Så klokt og forstandig det er,
dette store folket - som har en Gud som er sitt folk så nær
som Herren vår Gud....osv."(5.Mos.4,6.7.)
