| Til tross for den utbredte mangel på tro og fromhet,
finnes det oppriktige kristne i alle kirkesamfunn. Før Guds straffedommer
til sist rammer jorden, vil det blant Guds folk skje en slik gjenoppvekkelse
av ekte Gudsfrykt som man ikke har vært vitne til siden apostlenes
tid. Gud vil gi sitt folk ånd og kraft. Da vil mange forlate de kirkesamfunn
der kjærlighet til verden har fortrengt kjærligheten til Gud
og Hans ord. Mange, både forkynnere og lekfolk, vil med glede ta
imot det budskapet som Gud sender i denne tiden for å berede
folk for Kristi gjenkomst.
Satan vil forsøke å motvirke dette, og før tiden er inne for en slik bevegelse, vil han prøve å forhindre den ved å frembringe en etterligning. I de kirkesamfunn som han får i sin forførende makt, lar han det se ut som om Guds spesielle velsignelser blir utøst. Ting vil skje som blir oppfattet som stor åndelig interesse. Mange vil fryde seg over at Gud utfører store ting, mens det er en annen ånd som er i virksomhet. I religiøs forkledning vil Satan prøve å utvide sin innflytelse i kristenheten. I mange av de vekkelser som har funnet sted i de siste femti år, har de samme krefter vært i virksomhet i større eller mindre grad, og de vil også prege de enda mer omfattende bevegelser i fremtiden. Det skjer en følelsesmessig opphisselse og sammenblanding av sannhet og villfarelse som lett kan føre på villspor. Men ingen behøver å bli bedratt. I lyset
fra Guds er det ikke vanskelig å gjøre seg opp en mening om
disse bevegelsene. Når mennesker setter Bibelen til side og vender
seg bort fra de klare prøvende sannheter som krever selvfornektelse
og forsakelse, kan vi være sikre på at Guds velsignelser uteblir.
Kristus selv ga oss denne målestokken: "På fruktene skal dere
kjenne dem". Etter denne regelen er det tydelig at disse bevegelsene ikke
er av Guds Ånd.
|
| Mens Vi Venter - nr. 4 Januar 1993 |