11892 grunnla Eduard Adolphe Drumont en ny antijødisk avis som het La Libre Parole. Like før hadde han skrevet boka "Den franske jøden", et verk i to bind som fortalte om "forbrytelsene til Abrahams sønner", og som solgte i 100.000 eksemplarer på to år. På denne tiden spredte både den katolske avisa La Croix, publikasjonen Antijøden og en rekke andre aviser og tidsskrifter, jødefientlig propaganda.

Karsten Alnæs
i Dagbladet 19.8.92

* * * * * *

Også Israelske stemmer lyder nå i anklagene mot pavestolen for deres påståtte hjelp til nazi forbryterenes flukt etter den annen verdenskrig. Den Israelske avis "Jerusalem Post" beskylder i en artikkel med overskriften Maxima Culpa den katolske kirke for å ha reddet ansvarlige for massakrer fra å få en rettferdig straff. "Det var den katolske kirke, som gjennom sine prester, kirker, klostre og falske Vatikanpass lot jakten på nazi-kriminelle forbli resultatløs."

"Redningsoperasjonen står i nær sammenheng med den katolske kirkes politikk under nazitiden." Avisen siterer i denne sammenheng Henry de Lubacs redgjørelse fra 1944, hvor han beskylder franske biskoper for å samarbeide med Vichy-regjeringen. Det er svært vanskelig å forestille seg, at dette samarbeidet skulle foregå uten pavestolens viten og samtykke. ... Israel skylder seg selv og holocaust-ofrene ikke å overveie inngåelse av diplomatiske forbindelser med Vatikanet, før kirken erkjenner sine enorme forbrytelser mot det jødiske folk og innrømmer sin skyld" heter det.

Fra Katolsk Orientering 25.3.92

* * * * * *

For økumenikkens vedkommende sier brevet indirekte at veien til enhet går igjennom en anerkjennelse av og en innordning under Petersembetet (Paven). Det vil for de reformatoriske kirkers vedkommende bety et "tilbake til Rom" i form av en innlemmelse i Den Katolske Kirkes hierarki....

Fokuseringen på strukturer er etter hvert blitt mer merkbar. Således tar det siste dokument fra Den andre dialogkommisjonen ("Facing Unity") til orde for en etappevis innlemmelse av den lutherske kirkes embete i det katolske hierarki.

Halvor Nordhaug i Vårt Land 26.10.1992

        * * * * * * *

FELLES TRO SOM MÅL

I 1990 sendte paven ut et rundskriv om "Kristi misjon". Han nevner at meget positive økumeniske resultater er nådd siden Vatikankonsilets avslutning i 1965. I skrivet påpeker paven at Guds Ånd kun kan forståes i forhold til kirkens virke, og at det derfor er kirkens oppgave og rett å avgjøre hvor ånden virker. Kirkens største oppgave, i følge rapporten, er å motivere og stimulere økumenien. Splittelsen mellom de kristne samfunn, skader forkynnelsen. Fellesskap i troen er et mål av største betydning, sier paven.

* * * * * * *

VELGJØRENDE OPPKLARING

Men det eneste virkelig forbausende i denne sak, det er visse økumeniske lederes forbauselse. For det er jo nå ikke sagt eller gjort noe som skulle gi grunn til å tenke at den romerskkatolske kirke er i ferd med å gjennomgå store forandringer. Det er underlig men sant; i økumeniske kretser har det festnet seg som et dogme at det 2.Vatikankonsil varslet dyptgripende forandringer i Rom. Men fra Rom har det gang på gang vært sagt at så ikke er tilfelle. La meg bare minne om dokumentet Mysterium Ecclesiae. .. Kirken er én, leser vi der, og denne kirke har paven som overhode. Og la meg minne om Troskongregasjonens uttalelse av 1982. Pavens universelle myndighet er gitt ved guddommelig innstiftelse, leser vi der Alt dette er sagt med stor tydelighet i Det 2. Vatikankonsils dokumenter. Den romerske biskop er Kristi stedfortreder med full myndighet over hele kirken.

Cari Fr. Wisløff i Vårt Land oktober-92

* * * * * * *

I andakten 13.10.1992 kl.08.15 sa Biskop Halvor Bergan at jødene har sabbaten til hviledag og de kristne har søndagen til hviledag. Teksten som Bergan brukte, 1. Mos., 1-4 sier og så at Gud velsignet og lyste hellig (gjorde hellig) den 7.dag på lørdag (på almanakken var lørdag den 7.dag helt fram til 1973 da mennesker forandret dette til den 6.dag). Hvordan ble så søndagen velsignet og lyst hellig av Gud? Eller er den ikke velsignet og lyst hellig likevel? Hvem tar Guds plass i denne sak? De ti bud står i 2. Mos.20,3- 17. Sammenlign disse med de ti bud i katekismen og legg merke til forskjellen. Se også Matt.5, 18. 1 .Joh.3,4 - Jak.2. 10.-Mark. 79.13.- Heb l0,26.27 - Heb.5,9.

27.9.1992 viste Super Channel et program "Prophecy" ved John Osborne. Han utlover 10.000 dollar til hver den som kan vise en tekst fra Bibelen som dokumenterer at de kristne skal helligholde søndag i stedet for lørdag.

Burde ikke enhver ærlig kristen undersøke dette nærmere? Jeg står gjerne til tjeneste.

Tor Willard Johansen,
i Haugesunds avis

* * * * * * *

TROSBEKJENNELSE

Kirkenes verdensråd oppfordrer alle kristne kirker som er skeptiske til skrevne trosbekjennelser, særlig baptistene, til å godta den Nikenske trosbekjennelsen og bruke den i Gudstjenestene fra tid til annen. Verdensrådet håper med dette å styrke forståelsen av den kristne enhet.

Aftenposten 25.10.1992.

* * * * * * *

INGEN BEDRING

Kom til meg, og dere skal bli helbredet, var løftet healeren Morris Cerullo annonserte i Indiske aviser. Fredag måtte han reddes av politiet etter å ha blitt forsøkt lynsjet av rasende slekninger til 30.000 syke indere. De kom til massemøte i Calcuttas Park Circus i ambulanser og rullestoler, men merket ingen spesiell bedring da Cerullo etter en par timers besvergelser erklærte dem som friske.
"Mirakelmannen" ble prompte satt på første fly tilbake til USA. Den offisielle begrunnelsen var "uønskede aktiviteter".

Red.s anmerkninger; Morris Cerullo er en av trosbevegelsens aktive forkynnere. og kan ofte beskues i TV OSLO.

* * * * * * *

Mer alvorlig synes jeg nok at fullt gangbare uttrykk som det juridiske "overtredelse" for NT 5 vedkommende er helt borte og oftere erstattet med "synd" eller "misgjerning, enn med det mer dekkende "lovbrudd".

Per E. Svendsen i Vårt Land 23.11.85

* * * * * *

I det katolske St.Olav nr.9,1992 under overskriften "En levende helgen", berømmes den norske kirkes domprost Sven Oppegaards tale ved den økumeniske pilegrimsgudstjeneste som åpnet årets Olavsdager i Trondheim.

Artikkelen viser stor begeistring for protestantenes voksende opptatthet av helgener. Denne utvikling, sier bladet "bærer i seg en søken etter identitet og historie - og kan oppleves som et økumenisk mirakel." Det nevnes også at siden pavebesøket i 1989, har den katolske kirke fått bruke Nidarosdomen til visse funksjoner. Til kirkens 150-års jubileum neste år, håper kirken å få holde katolsk messe i Nidarosdomen.

FALSKE GUDER

De som får smaken på den sanne Gud, blir ikke så opptatt med de søte følelsene som falske guder vekker. La oss aldri stole på denne verdens gud, heller ikke når han kommer med gaver til oss.

Erwin W.Lutzer og John F. De-Vries i NEW AGE Satans strategi.

* * * * * *

DET UFATTELIGE VAR SANT

Paven og den katolske kirke var godt informert om overgrepene, men forholdt seg pas sve. Spørsmålet er om det overhode kunne være mulig å stanse forbrytelsene mot jødene ved direkte militær eller politisk inngripen. Mange tviler på det. Men den taushet og likegyldighet som ble vist av dem som var informert, må likevel være et tankekors.

Ivar Johansen i Dagbladet

* * * * * * *

EN STERK UTTALELSE FRA EN KATOLIKK

"Hva jødene angår, så gjør jeg ikke noe annet enn å videreføre den samme politikk den Katolske kirke har fulgt i 1500 år, når den betraktet jødene som farlige og isolerte dem i ghettoer, for kirken visste hvordan disse menneskene var. Jeg setter ikke rase over religion, men jeg ser faren jødene representerer for kirke og stat, og kanskje gjør jeg kristendommen en stor tjeneste.

ADOLF HITLER i The nazi percecution of the churches av J.S.Conway, s.25.

* * * * * * *