Audiens hos Skaperen

Hvorfor ignorerer mange kristne en av de største demonstrasjoner på Guds kjærlighet?

av John Berglund

Hvis du er veldig glad i en person, ønsker du å være sammen med vedkommende så mye som mulig. Hvis avtaler eller stevnemøter hele tiden endres, saboteres eller glemmes av den du har kjær, vil det naturlig nok oppleves vondt. Hvordan tror du Gud har det, hvis han har gitt dem han elsker så høyt, en spesiell tid for samvær, kommunikasjon og kontakt, uten at tilbudet blir satt pris på? Guds minnesmerker Herren vet at vi mennesker har lett for å glemme. Hovedproblemet han hadde med sitt folk i det gamle testamentet, var at de gang på gang glemte hva Gud hadde gjort for dem og ikke minst hva som var hans plan med dem. Av den grunn ba han patriarkene om å bygge altere som kunne minne dem om Guds gjerninger, og han ba sitt folk feire spesielle minnedager for på den måten å gi hver nye generasjon opplæring i hvordan Gud hadde ledet. I nytestamentlig tid, ga han oss; (1) Nattverden som et minne om Jesu lidelse og død. Gjør dette, sa han, til et minne om meg, 1. Kor. 11:23-26. (2) Dåpen er både et minne om Jesu begravelse og oppstandelse, og ikke minst en påminnelse om at vi ble begravd med ham i dåpen, for at vi skal fortsette med et nytt livsinnhold etter at vi er overgitt til ham. Rom. 6: 3-6. (3) Påsken, som ble innstiftet ved utgangen av Egypt, er både et minne om utfrielsen derfra og et forbilde på at Jesus kan og vil fri oss fra vår fiende, syndens makt, 2. Mos. 13:8.9. (4) Hviledagen ble innstiftet som et minne om Guds skaperverk og for at vi aldri skulle glemme at han er livets kilde og opprettholder. Mennesket ville aldri ha kommet opp med en alternativ forklaring på livets begynnelse hvis skaperverkets minnedag hadde blitt helligholdt. I Guds plan skulle denne dagen være et evig tegn, 2: Mos. 31:17, mellom han og de troende. Er tegnet evig, slutter det ikke å ha sin oppgave i nytestamentlig tid. Sabbaten i Guds plan. Dette er hva Gud selv gir oss av informasjon om hviledagens opprinnelse: Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort, 1. Mos. 1:2-3. Merk deg at Gud ikke gjorde skaperverket ferdig på den sjette dagen, da dyrene og mennesket ble skapt, 1. Mos. 1:24-31. Gud fullførte sitt arbeid, 1. Mos. 2:1, står det, ved å skape sabbaten. Sabbaten kom ikke når skapelsen var avsluttet, den er en del av skapelsen. Det hebraiske ordet fullføre er oversatt fra, er kâlâh, som bærer betydningen ferdigstille, komplettere eller komme til en endelig avslutning. Sabbaten er en del av Guds skaperverk, som altså ikke ble gjort ferdig før sabbaten var på plass. Jesus sa at sabbaten ble til for menneskets skyld, Mk. 2:27. Straks mennesket ble skapt, fikk det derfor sabbaten i fødselsdagsgave, av Gud selv. Det må kjennes leit for Skaperen at så mange kristne nekter å ta imot gaven, og i stedet foretrekker en alternativ hviledag, overført fra hedenske religioner. Et slikt valg kommuniserer holdninger det må være vanskelige for en kjærlig Gud å overse. Da Israels folk trellet i Egypt, fikk de ikke holde sabbaten Gud innstiftet ved skapelsen, slik at den ble glemt av mange. Noe av det første Gud minnet dem om etter frigjøringen, var sabbaten. Før loven ble skrevet på steintavler ved Sinai, gjorde Gud folket sitt ansvarlig for å helligholde sabbaten. Noen kristne hevder at sabbaten ikke ble til før på Sinai, men det er ikke et argument som holder. Skapelsesberetningen, 1. Mos. 2:2-3, Josefs beslutning om ikke å synde mot Gud ved å bryte det 7. bud, 1. Mos. 39:9 og manna som ikke falt på sabbaten, 2. Mos. kap. 16, er alle eksempler fra før Sinai, og er gode indikasjoner på at Guds vilje var kjent før budene ble skrevet ned av Herren selv. Solgudens dag i Egypt var Ra‘s dag og i Zoroasters Persia ble dagen kalt Mittra etter solguden Mitra (Tammuz). Den ble senere adoptert i Romerriket som solens ærverdige dag (sol invictus, se illustrasjon). Skulle Gud endre sin hviledag til solgudens dag, han som var så imot soltilbedelse at tempelet måtte bygges slik at de ba mot den motsatte side enn hedningene? Når jødene falt fra og ba mot solen i øst og kvinnene gråt over Tammuz, forsvant Guds herlighet fra tempelet. Esek.8:16, 9:14, 11:21-23 Ville Han ikke si klart i fra om Han endret sin hviledag? Guds egen dag som bare Han hadde helliget? Når Gud på et senere tidspunkt plasserte sabbatsbudet midt i Guds hellige lov, fikk det følgende ordlyd; Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, hverken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den, 2. Mos. 20:11. Hvis vi skal omskrive Guds budskap, slik at det han kommuniserer i det fjerde bud kommer litt nærmere ordene i vår egen kultur, kan vi tenke oss at han sier: Jeg håper at du forstår hvor høyt jeg elsker deg og lengter etter å kunne være mye sammen med deg. Derfor har jeg prioritert vårt forhold, og satt til side, helliget og velsignet èn spesiell dag, hver eneste uke, for at vi skal ha tid til å møtes og ha kontakt. Gjør hva du kan for å huske denne avtalen oss imellom. Legg til side arbeid, stress og mas, og gjør denne dagen til en fridag med mening og la det samtidig være en anledning for både åndelig, fysisk og psykisk hvile. Fortell alle i din familie, samt venner og bekjentskaper, om at dette er en spesiell dag for deg, slik at de også kan respektere at den sjuende dagen er din hviledag fra livets trivielle gjøremål, en dag da du ønsker å bruke tid sammen med din Skaper og Gud. Vi er selvfølgelig kjent med påstanden om at sabbaten er for jødene og søndag er for de kristne. Det gikk vel langt over 1000 år mellom opprettelsen av sabbaten ved skapelsen, og tiden da Israels barn dukket opp på arenaen, slik at det blir vrient for dem å kapre dagen som sin. Sabbaten er for mennesket skapt i Guds bilde, og da må plassen deles med flere enn Israels folk. Sabbaten er et minnesmerke om Gud som Skaper av alt liv. Det er vel heller slik at alle som ønsker å tilhøre Gud og tilbe ham rett, blir introdusert til den evige dagen Gud helliget og velsignet for alle til alle tider. Vår lojalitet til og tro på Gud som skaper og gjenskaper, demonstreres ved at vi helligholder Guds sabbat.   Ingen endrer nattverden fra brød og vin til f.eks. fisk og melk. Det Jesus har fordnet vil vi gjøre Jesus og sabbaten. I Joh. 1:3 fortelles vi at alt ble til ved Jesus, Guds Sønn. Det betyr at Jesus var sentral i å innstiftet sabbaten. Da passer det at han kaller seg sabbatens Herre, Mk. 2:28. Noen mener at det innebærer at han både kan og vil forandre sabbaten, siden han er dens Herre, og kan gjøre med den hva han vil. Argumentmåten og motivet bak den, er nok et ønske om å bli kvitt skaperverkets minnedag, for i stedet å gi plass til en alternativ hviledag hentet inn fra hedenske religioner, nemlig solgudens dag, søndag. Hvorfor skulle Gud endre en dag som kalles et evig tegn? Vi ønsker ikke å bruke mye tid til dette argumentet i denne artikkelen, for kirkehistorien er svært ryddig og klar på at søndagshelligholdelse ble en tradisjon i kirken lenge etter Jesu og disiplenes tid. Det er faktisk ingen debatt om dette innen seriøs teologi, uansett hvilket kirkesamfunn vi har i tanke, for søndagens opprinnelse er altfor godt kjent og dokumentert i historien. Romerkirken gjør forresten krav på å ha foretatt endringen fra sabbat til søndag, og skryter uhemmet av at det ble gjort for å demonstrere at paven både har rett og guddommelig makt og autoritet til å endre Guds bud. Denne påstanden er ikke debattert her, men vi registrerer holdningen den kommuniserer, og mener at sanne og ekte protestanter har noen beslutninger å ta på grunn av pavemaktens erklæringer. Vi kan jo også legge til at et av Bibelens nesten 50 kjennetegn på antikrist, nettopp er at denne makten skulle ha til hensikt å forandre hellig tid og lov, Dan. 7:25. Hvis vi forholder oss til Bibelen framfor kirkehistorien, vet vi at Jesus og alle disiplene hvilte og tilba på sabbaten, ukens syvende dag. Det skjedde ingenting med sabbaten i overgangen fra det gamle testamentet til det nye. Før han forlot jorden, informerte Jesus sine nærmeste om at sabbaten også skulle helligholdes i år 70 når Jerusalem skulle ødelegges. Dette sa han ca. 40 år før det skjedde. Noen har til og med foreslått at ingen vet hvilken dag som er den syvende. I forbindelse med Jesu død, ble fredagen kalt beredelsesdagen, lørdag var sabbat og søndag ble kalt ukens første dag. Titusener av jøder har ikke hatt nevneverdige problemer med å telle til syv siden da, hvor de enn måtte ha havnet på kloden. Ingen kalenderreform har endret dagenes rekkefølge, og astronomiske målinger kan dokumentere at dagene ennå er det de var. Tvilsspørsmål på dette området er et blindspor motivert av uvitenhet. Det viser seg alltid at en debatt om sabbaten, til slutt ender opp i om det spiller noen rolle om vi er lydige mot Gud eller ikke. At sabbaten er Bibelens eneste hviledag og at søndagen kom inn i kristenheten fra hedenskapet gjennom den katolske kirke, er alt for godt stadfestet til å være tema for intelligente drøftelser. Det må overlates til lite informerte kverulanter. Opposisjonen mot sabbaten. Hvis man virkelig ønsker å bli kvitt Guds evige lojalitetstegn og minne om skaperverket, er det sikkert mulig å vri noen bibeltekster slik at de i første øyekast synes å samarbeide. En av de mest populære er Rom. 14:5.6. Der leser vi: Den ene setter èn dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn. Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Å hevde at disse versene omhandler den ukentlige sabbat, er lite gjennomtenkt og røper dårlig kjennskap til uttalelsens sammenheng hva angår tid og sted. Minnesmerket over skapelsen, den syvende-dags sabbat, hadde ingen, absolutt ingen, konkurranse i løpet av nytestamentlig tid. Selvfølgelig er ikke argumentet til Paulus at det er helt greit å kalle alle dager sabbat og simpelt hen slutte helt å arbeide, eller å gjøre tirsdag eller torsdag til sabbat. Han sier ikke at alt er opp til vår egen mening, og at det fjerde av Guds hellige bud kan gjøres ugyldig, mens de andre ni er brukbare. Esseerne var en gjødisk sekt som fulgte en annen kalender enn den de andre jødene holdt seg til. I noen av menighetene Paulus skrev brev til, ble det diskutert om det var greit å spise kjøtt ofret til avgudene. Det spiller egentlig ingen rolle, sier Paulus, for avguder er ikke virkelige guder og kjøttet blir ikke påvirket av at noen mumler et formular over saueskrotten før den blir solgt. Sabbaten er ikke et tema i disse versene. Sammenhengen viser også at det i tillegg til dager, er snakk om at noen bare eter grønnsaker og at man ikke må gjøre seg til dommer over andres preferanser. Hans omtale av grønnsaker er her nøkkelen til hva det er snakk om. Hvis vi ikke har kjennskap til tid og sted, er det lett å prosjektere vår egen tid og våre egne debatter tilbake til en tid da noe helt annet var problemstillingen. Esseerne var en jødisk sekt som fulgte en annen kalender enn den vanlige jøder holdt seg til. Derfor falt visse seremonielle høytider, som også ble kalt spesielle sabbater, og som kunne falle på ulike ukedager, på andre dager enn tilfellet var for jødene flest. Dette var det debatt om på den tiden, men siden disse seremonielle sabbatene alle pekte fram til Jesu død, som på dette tidspunkt alt hadde funnet sted, erklærte Paulus at overholdelse av dem var opp til den enkelte. Etter Jesu død var alt som pekte fram til denne begivenheten opphørt. Den ukentlige sabbat hadde ikke noe med Jesu død å gjøre, men var minnesdagen for skapelsen! Disse esseerne var faktisk så spesielle, at noen av dem ikke ville spise mat som var tilberedt av dem som ikke tilhørte deres egen sekt, de hevdet at da ville de heller spise gress. De ønsket heller ikke å ta sjansen på å spise noe kjøtt fra markedsplassen, i tilfelle det hadde vært ofret til avgudene. Da holdt de seg heller bare til grønnsaker. Dette kan den jødiske historikeren Josephus, som levde da, fortelle oss. Dette var problemstillingen og det er hva Paulus skriver om. Argumentet har overhode ikke noe med verken hviledagen eller helse å gjøre. Vi har til og med møtt noen kristne som tror at debatten på den tiden hadde å gjøre med vegetarisme. Vi kan ikke se at det blir riktig å prosjektere dagens tenkemåte 2000 år tilbake i tid for å innhente bibelsk støtte for et argument, men slikt foregår faktisk i noen kristne miljøer. Kol. 2:16. Dette er en annen tekst noen, av hele sitt hjerte, håper skal omhandle dagen Gud ga til minne om skapelsen og gjenskapelsen. Man kan til tider undre seg over den egentlige grunnen til både sabbatshatet og antisemittismen, som gjennom historien alltid har gått sammen. Da keiser Konstantin lovfestet helligholdelse av den hedenske sol-dagen, var en av hensiktene nettopp å skape avstand til jødefolket. Han ville heller ha en hedensk hviledag enn å feire samme dag som jødene, og på den måten måtte hedre deres skapergud. Vi sliter med å forstå at kristne i vår tid trenger å motiveres av samme mentalitet. Innholdet i Kol. 2:16 er; La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbater. Noen bibeloversettelser sier sabbat (entall), andre oversettelser konsulterer både grunnteksten og versets sammenheng, og skriver da selvfølgelig sabbater (flertall). Det neste verset (vers 17) gjør det klart hva Paulus har i tanke, for der skriver han; Dette er bare en skygge av det som skulle komme.., Kol. 2:17. Seremonisabbatene, ankret i den levittiske lov, ikke i skaperakten og Guds lov, pekte fram mot Messias som skulle komme en gang i framtiden, og var nettopp derfor en skygge av det som skulle komme. Den ukentlige syvende-dags sabbat peker ikke fram til noe, men peker som alt nevnt bakover til skapelsen, og er altså et minnesmerke over noe som var. Å benytte Kol. 2:16 til å nedvurdere, kanselere eller kvitte seg med det fjerde bud i Guds lov og Guds evige minnesmerke over at det er himmelens Gud som er Skaperen, livgiveren og gjenskaperen, er etter vår mening et langt større overtramp, og hån mot Skriften enn å fremme Darwins hypoteser framfor Guds Ord. Bibeltro kristne burde ikke være med på slikt. Konklusjon. Guds ord er verdt å ta på alvor. Skaperen møter oss med budskapet; Salig er detmenneske som... holder sabbaten, så han ikke vanhelliger den... Jes. 56:2. Sabbaten er en demonstrasjon på Guds kjærlighet. Den ble helligholdt i det gamle og nye testamentets tid. Jesus, apostlene og Guds trofaste folk til alle tider helligholdt den, selv om de i den mørke middelalder måtte flykte fra de kristne sabbatshaterne for å kunne være trofaste mot Gud. Sabbaten skal også helligholdes på den nye jord. ...fra den ene sabbat til den andre, skal alt kjød komme for å tilbe for mitt åsyn, sier Herren, Jes. 66:23. Å minnes at Gud er Skaperen og livgiveren vil aldri bli avlegs, selv ikke i evigheten. Hebreerbrevet forteller oss at Jesus gjør tjeneste i det aller helligste i dag. Der sto øverstepresten ved paktens ark for å gjøre soning for folkets synder. Loven med budene lå i arken, over sto soningslokket. Blod fra soningsofferet måtte nå lokket over budene for at forsoning kunne skje. Uten blod ingen tilgivelse. Jesu død opphevde ikke loven, men ga muligheten for tilgivelse for brudd på den. Er budene i himmelen endret? Eller er det de samme som de alltid har vært? Om du ikke finner ut av det ved å lese Bibelen, så vil Paktens ark komme til syne like før plagene faller over jorden. Se Åp.11: og 15:

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 40 (13. årgang) 1/2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no