Guds plan for sitt folk

av John Berglund

Vi er sikkert alle kjent med planen Gud hadde for Jakobs barn. De skulle ikke være lik alle de andre folkeslagene. Gud ville at de skulle fungere som ambassadører og representanter for systemet, prinsippene og ideologien han selv sto for. Og det er i rammen av denne planen, at han ga dem en rekke løfter han hadde til hensikt å oppfylle, hvis de bare ville møte løftenes betingelser, 5. Mos. 4:6.8. Han skulle sørge for at de ikke ble rammet av alle de sykdommene som plagde de andre folkeslagene, 2. Mos. 15:26. 23:25. 5. Mos. 7:15. Han ville gi dem kunnskap som gjorde at de kunne dyrke jorden på en slik måte at de fikk større avling enn noen av landene omkring dem, 5. Mos. 7:13. Han ga dem et sosialt system og juridiske regler som gjorde dem til et klokt og intelligent folkeslag. Han ga dem evnen til å drive real og rettferdig handel, slik at de ble et velstående folk. Han ga dem modellen for et samfunnsystem med lover, psykososiale kjørereger og relasjonsforhold, som kunne ta vare på både de med ekstraordinære evner og med taperne. Alle skulle bli tilgodesett med det de trengte for å ha det bra nok. Han ga dem kloke lover om kriminalitet, 2. Mos. 21:12-27, om ansvar og skader, 2. Mos. 21:28-36, om eiendom og verdier, 2. Mos. 22:1-15, og om ulike rettsregler, 2. Mos. 22:16-23:9. Når et entreprenørfirma skal bygge en serie boliger, gjør de ofte først ferdig et modellhus...... Men Gud tilbød ikke sitt folk alle disse privilegiene fordi han ikke elsket menneskene som bodde i de andre landene. Hans geniale plan var at Israels folk skulle fungere som et eksempel og en modell for alle de andre, slik at de også kunne bli interessert i å lære Skaperguden å kjenne. Israelfolket skulle være et evangeliserende folk og drive en vedvarende PR kampanje for den eneste og sanne Gud. Herren betraktet alle mennesker som sine barn, og han hadde derfor et tilbud til dem alle, fra kilden til alt liv, 5. Mos. 4:6-8. Det var seg selv Gud ville synliggjøre gjennom folket han valgte som sitt eget. Det kan være vanskelig i vår tid, å fatte hvorfor Gud noen ganger valgte å framskynde den endelige dom, når synd og ulydighet hadde fått så dypt tak på enkelte subkulturer, at det onde bare eskalerte som en ustoppelig spiral eller dødelig sykdom. Menneskeheten ville tilintetgjort seg selv om Gud i visse situasjoner ikke hadde begynt på nytt med de få som ennå ikke var ødelagt og som derfor trodde på ham og adlød ham. Degenerasjonen ville vært hurtig og voldsom om alle hadde brutt kontakten med kilden til alt liv. Når et entreprenørfirma skal bygge en serie boliger, gjør de ofte først ferdig et modellhus, som potensielle kjøpere kan inspisere. De kan bli overbevist om husenes kvalitet og standard ved selv å se det. Dette var også Guds plan med jødefolket. Det var ikke slik at Gud skjulte disse ideene og planene i sitt eget sinn, uten å fortelle folket sitt om hvorfor han hadde valgt dem ut som talspersoner for seg. De fikk vite at de skulle representere Den Allmektige, og at alle verdens folk gjennom dem skulle bli imponert over Israels Gud og ønske å lære ham å kjenne. Det politiske og sosiale systemet Gud ga dem, hadde i seg det som var nødvendig for å skape orden og harmoni blant mennesker som var falt i synd. Menneskenaturen var selvfølgelig en kilde til mange problemer, men i den gudstjenesteformen han spesifisert for dem, ville Guds nærvær ved hans Ånd kunne både rettlede dem og gi dem den kraft og styrke de ikke hadde i seg selv til å være lydige mot Herren. Med den falne naturen som råmateriale og med respekt for individets frie vilje, kunne ikke Gud gitt dem en bedre plan. Og i denne sammenheng, er det viktig at vi merker oss at Gud aldri anklaget noe menneske for å ha en fallen natur. Har du tenkt over det? Aldri! Alle ble født med et slikt handikap, men han anklaget ofte folket sitt for å gi etter for denne falne naturen. Hva sier det deg, hvis du tenker litt logisk, langsomt og reflektert? Det betyr ganske enkelt at Gud i sitt møte med både dem og oss, har tilbudt alle et forhold og en relasjon til seg selv, som gjør at den falne naturen ikke behøver å være en dominant faktor i våre liv.   «Jeg har møtt mennesker som jeg tror Gud hadde jobbet med i mange år, men de visste det bare ikke selv.» (Bildet er arrangert) Gjennom hele det gamle testamentet, finner du et batteri av løfter og forklaringer som viser at Gud hadde en plan som gjorde det mulig både å tilgi oss mennesker alle våre feilgrep i forhold til Guds vilje, og som samtidig kunne tilføre oss en overnaturlig kraft til å bli stående i et rett gudsforhold, og hindre at vi stadig valgte ulydighet og opprør ved å la den falne naturen ta overhånd. Det er vel unødvendig å minne om at Israelfolket i lange perioder av sin historie, ikke var særlig villige til å samarbeide med sin Gud på disse områdene. De ble opptatt av å betrakte folkeslagene omkring seg, og valgte gang på gang å kopiere deres livsstil, deres politiske systemer og deres prosedyrer, former, metoder og framgangsmåter de benyttet når de ville tilbe sine guder. Av den grunn kunne ikke Gud gjøre dette folket til den synlige demonstrasjonen han opprinnelig hadde i tanke. Da Messias kom, lengtet nok de fleste etter at Guds system og rike skulle opprettes, men de hadde mistet kontakten med hva som skulle være innholdet i det nye systemet. Jesu liv og død skulle være historiens midtpunkt, som kunne åpenbare for fortid, datid og framtid, hvorfor og hvordan Gud kunne tilgi alles ulydighet og hvorfor og hvordan et seirende liv er med i tilbudet når gudsforholdet bevares. Av og til er det vanskelig for oss å forstå hvordan Gud fungerer. Da jeg var yngre trodde jeg faktisk at Herren ikke kunne gjøre stort for eller med et menneske som benektet at han eksisterte. Man må da tro at han er til, for at Gud kan nå fram, tenkte jeg. Men selvfølgelig lar ikke himmelens Gud seg stanse av menneskers uvitenhet! Da ville han vel ikke gjort særlig mye for noen. I skalaen fra 0-100, når det gjelder kunnskap om Gud, så har han ikke mindre kjærlighet for mennesker som ligger på 0 plan enn de som er kommet til punkt 20 eller 40 eller 60. Jeg har møtt mennesker som jeg tror Gud hadde jobbet med i mange år, men de visste det bare ikke selv. De ville ikke ha noe forhold til Gud. Noen av dem var ikke ateister, selv om de kalte seg det, de var egentlig anti-kristne, og kanskje med veldig god grunn. Men jeg ble overveldet av hvor synlig gudsrikets prinsipper var i deres liv. De var på en naturlig måte rettskafne. De kunne ikke tenke seg å si en løgn, de demonstrerte ekte empati og medmenneskelighet, og de ofret gjerne egne goder for å hjelpe andre. De ga på en slik måte at ingen behøvde å vite hvor gaven kom fra. I tillegg var de høflige, dannede, omtenksomme, integrerte og ville alle mennesker vel. Men de ville ikke ha noe med de kristnes Gud å gjøre. Men det går da ikke an, sier kanskje noen. Menneskenaturen er egoistisk og ond uten Guds påvirkning. Det eneste logiske svar jeg kan finne på slike observasjoner, er at Gud absolutt påvirker dem. De har med sin mentalitet sagt ja til mye av det Gud står for og vil, men de vet ennå ikke at de prinsippene de setter så høyt og lever etter, faktisk har Gud som opphav. De er uvitende, men ikke upåvirkelige av Guds Ånd. De er liksom på Skaperens dreiebenk, og han vil til slutt prøve å føre dem hele veien. Det ville være underlig om Herren ikke har en plan med disse menneskene. De trenger å få vite at det de tror er kristendom, ofte ikke er det, og at de ikke må blande Gud inn i mye av det som har skjedd og skjer i kristendommens navn. Men det de trenger mer enn noe annet, er å få møte troende, som demonstrerer Guds rikes prinsipper i sine liv, før Gud har etablert sitt fysiske rike – i himmelen først og senere på den nye jord. Og det er her du og jeg kommer inn i bildet. Er du villig til å la deg utnevne til ambassadør for Gud? Det er for tiden mange ubesatte stillinger og kvalifikasjonen vil Guds Ånd ta seg av. Det er tydelig at dere er Kristi brev, som er blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds ånd, ikke på steintavler, men på menneskehjertet 2.Kor.3:3

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 40 (13. årgang) 1/2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no