Er du kledd for anledningen ?

av John Berglund

Da Adam og Eva syndet ved å være ulydige mot sin Skaper, gikk det ikke lenge før de prøvde å takle problemet de var kommet opp i ved egne anstrengelser. Renhetens og hellighetens lys som de til da var kledd i, forsvant straks de valgte synd. De flettet sammen fikenblader i et forsøk på å kompensere for det faktum at Guds herlighet ble borte. De prøvde å dekke over og skjule sin virkelige tilstand så godt de kunne. Gud hadde en bedre løsning og lagde kjortler av skinn de kunne kle seg med. For første gang i universets historie, døde et levende vesen. Skinnet var nødvendig for at de første mennesker skulle få sin syndige tilstand dekket over. Samtidig ble det første symbolet på syndens løsning gitt, for å minne den falne menneskeslekten på at Gud hadde en plan. Guds uskyldige lam skulle en gang i framtiden dø for å ordne opp i syndproblemet. I løpet av de neste 6000 årene har vi mennesker jobbet iherdig med å gjenta Adam og Evas oppskrift med å kompensere for en brutt forbindelse med Skaperen. Fikenbladene ble etter hvert ganske avanserte. Ritualer, seremonier samt fantasifulle hjemmesnekrede religiøse aktiviteter er produsert på løpende bånd i et desperat forsøk på igjen å oppnå renhet og rettferdighet. Anstrengelsene kan ikke kalles vellykte.   Josva og engelen. Josva var den første øverstepresten etter Israels fangenskap. I Esra 2:2 kalles han i grunnteksten Jeshua. I Sakarja kap. 3 finner vi beskrevet at denne øverstepresten sto foran Herrens engel og at Satan sto ved hans side og anklaget ham. Grunnteksten sier ikke Herrens Engel men Engelen som er Herren. I vers 2 kalles engelen bare Herren. Engel betyr sendebud. Det var Kristus selv som var himmelens sendebud og som møtte Josva og Satan. Navnet Satan kommer fra et hebraisk ord som betyr den som fordømmer eller anklager. Uttrykket beskriver godt Den Ondes oppgave. På en måte var Satan aktoratet i denne rettsaken. Kristus framstår som øversteprestens forsvarer. Det gjøres ingen forsøk på å benekte aktoratets påstander. Anklagene var sannferdige nok. Israels folk hadde sviktet sin Gud gjentatte ganger, og absolutt gjort seg fortjent til påtalemyndighetens dom. Det må ha vært såre enkelt for anklageren å dokumentere siktelsen. Det er helt uaktuelt å komme med egne skinte klær inn i Guds rike. Du må ha "nye klær". Det er heller ikke noe problem når de tilbys gratis. Din jobb er bare å ta dem på! Etter at anklageren hadde framført aktoratets beskyldninger, gjentok Kristus to ganger; Herren refse deg, Satan. Oppgjøret med sjelefienden lå i Guds hender og det hørte framtiden til. Da vil anklageren selv bli anklaget og gjort ansvarlig for syndens konsekvenser. Mens han peker på Josva sier forsvareren; Er ikke denne mannen en rykende brann som er revet ut av ilden? Rykende brann kommer fra det hebraiske ordet ud og betyr liten kubbe eller rot. Det kan også henvise til en bøyd pinne som ble brukt til å rake i glørne med. Uttrykket er ellers i Det gamle testamentet bare å finne i Jes. 7:4 og Amos 4:11, der er det oversatt som henholdsvis rykende vedstump og rykende brann. "Jeg skal kle det i høytidsskrud" Satan satte fokus på Israels og Josvas syndige tilstand, symbolisert ved de skitne klærne han hadde på seg. Ved denne illustrasjonen gir beretningen Satan rett. Øverstepresten var kledd i skitne filler. Ingen kunne benekte virkeligheten. Han var i høyeste grad skyldig i anklagen. Men så setter forsvaret i gang med sin prosedering. Befalingen blir gitt; Ta av ham de skitne klærne. Josva lot det skje og himmelens kompetanse gjorde det mulig. Vi behøver ikke gjette hva symbolene i denne rap-porten betyr. Tolkningen av hva de skitne klærne representerer gis oss av Kristus selv. Mens hans øyne hviler på øverstepresten sier forsvareren; Se, jeg har tatt din misgjerning bort fra deg. De skitne fillene symboliserte mannens og folkets synd og ulydighet.   “Jeg skal kle deg” Etter at de skitne klærne er tatt av, lyder befalingen; Jeg skal kle deg i høytidsskrud, Sakarja 3:4. Nå kler Herren den angrende synderen i sin egen hvite og rene rettferdighets kledning. Den rene drakten tas ikke på over den skitne og uoppgjorte synden. Det er aldri slik at Jesus ignorerer synd og later som om den ikke finnes. Frelsen fra synd er ikke et symbolsk rollespill, hvor Gud gir inntrykk av at synden ikke er der, når personen i virkeligheten lever i den. Merk deg at dette ikke har å gjøre med den syndige og falne naturen alle mennesker har inntil Jesu gjenkomst. Både øverstepresten Josva og alle andre som har bebodd kloden både før og siden, har en syndig natur å forholde seg til. Frelsen er ikke fra denne naturen, men fra skylden påført oss ved å ha gitt etter for den, og fra å være tvunget til å måtte slave under den slik at vi lyder dens lyster og faller i dens fristelser. Det neste som blir sagt er; La dem sette en ren lue på hans hode, vers 5. Grunnteksten sier egentlig turban, som jo er et hodeplagg som omslutter hele hodet. Mange bibelkommentarer ser i dette plagget et uttrykk for den totalt forvandlende kraften Frelseren møter alle angrende syndere med. “Hvis du...” Vi skulle tro at beretningen slutter her med vers 5. Men det er ikke tilfelle. Det neste verset sier; Så vitnet Herrens engel for Josva og sa; Så sier hærskarenes Herre: Hvis du vandrer på mine veier, og hvis du holder mine befalinger, så skal du … etc. Deretter nevner Herren Josvas brukbarhet for Gud på betingelse av framtidig lydighet. Den syndige naturen er tilsynelatende ufor-anderlig så lenge vi er på denne jorden. Det Gud gjør for oss, når vi overgir oss til Ham, er å fjerne vår syndeskyld og tilby oss Kristi rettferdighet. Denne gaven kan og må ved-likeholdes. Bibelen er full av løfter om at vi ikke behøver å falle og at Gud kan bevare oss fra fall. Når vi forblir i et nært forhold til Kristus, gjør han tilgjengelig for alle som ønsker det, en guddommelig kraft som gjør at vi kan det han ber Josva om, nemlig å vandre på hans veier og holde hans befalin-ger. Den rene og hvite kledningen, som vi mottar i stedet for vår egen skitne, kan holdes ren i et nært forhold til Herren. Lignelsen i Matt.22 forteller oss at ingen slipper inn i Guds rike uten ha på seg disse høytidsklærne. Appell. Vær så snill ikke å la deg påvirke av de mange som forkynner at det Gud her lover ikke er mulig. Engelen forkynner ikke per-feksjonisme når han viser profeten Sakarja det som skjedde med øverstepresten Josva. Himmelens sendebud sier ikke at Josva hadde mulighet og kraft i seg selv til å vandre på Guds veier og lyde hans befalinger. Han sier at den rene drakten gis i et forhold som må bevares og vedlikeholdes om drakten skal forbli ren. Det er den samme kraften og nåden som fjernet det skitne tøyet og gjorde det rene tilgjengelig, som gjør det mulig for øverstepresten å vandre på Guds veier og lyde hans befalinger. Tilgivelse og kraft til lydighet er fra den samme kilde. Det kreves like mye ufortjent nåde for det ene som for det andre. Må Gud hjelpe oss til å forstå at frelsen faktisk er fra syndens skyld og dominans. Hva skulle det eller være fra? Og den er til rettferdighet, som er det motsatte av det den frelser oss fra. Hva skulle den ellers være til?

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 40 (13. årgang) 1/2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no