Et Vitnesbyrd av Monte Judah

Jeg ble invitert til å sitte i panelet da en gruppe troende var samlet og diskuterte ulike teorier knyttet til den såkalte bortrykkelsen og Messias gjenkomst. Tre ulike oppfatninger kom snart til syne i debatten. Noen mente at bortrykkelsen ville finne sted før trengselstiden og plagene. Andre trodde at dette ville skje før det Bibelen kaller vredens tid og den siste gruppen hevdet at bortrykkelsen kom etter plagene og trengselstiden.

Samtalen utviklet seg slik jeg hadde forventet, og ingen var egentlig synlig interessert i å sette seg inn i de andres synspunkter. De ulike ideene om hvorfor Gud ikke ville tillate de troende å gå gjennom trengselstiden, ble gjentatt til det kjedsommelige, og med de samme vanlige argumentene.

Vedkommende som var hovedtalsperson for ideen at bortrykkelsen ville finne sted før trengselen, tok mikrofonen for siste gang og poengterte sin kjente sluttkommentar. Han mente at siden kirken ikke blir nevnt mellom Åp. kap. 3 og beskrivelsen av Messias komme, når bruden har gjort seg rede, så skal ikke menigheten eller kirken være her nede under trengselstiden.

Jeg kunne ikke la dette argumentet stå uimotsagt, så jeg tok mikrofonen og svarte: Kirken er absolutt omtalt i Johannes Åpenbaring når den store trengselen blir omtalt, og som finner sted før Jesu gjenkomst. Problemet er bare at de fleste kristne ikke synes noe særlig om navnet Gud gir kirken på dette tidspunkt, nemlig Babylon, Mor til skjøgene.

Forsamlingen som inntil da hadde gitt inntrykk av å ha vært rolig og tankefull i tre timer, ble øyeblikkelig forandret til en blanding av sjokk og forvirring. Min påstand representerte en meget provoserende uttalelse for denne spesielle gruppen. Jeg fortsatte: Hvis den moderne kirken som tydeligvis oppfyller alle profetiene om det store frafallet fra Guds sannheter, ikke er det religiøse systemet Bibelen kaller Babylon, hvilken annen kristen organisasjon kan det da være som er verd så stor omtale, har sitt hovedsete i Rom, byen med de syv fjell, og som har en mengde forgreninger (døtre), som har sine egne organisasjoner, nemlig de protestantiske kirkesamfunnene.

Se situasjonen for deg, argumenterte jeg videre. Apostelen Johannes, som skrev Åpenbaringsboken, ble vist mye fantastisk og underlig. Han så Guds trone, han så engler som blåste i basuner og martyrer. Men det var ikke før han ble vist Babylon, at det står at han undret seg storlig. Sitat fra Åp. 17:3-6: Og han førte meg i ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne sitte på et skarlagensrødt dyr, som var full av spottenavn.... Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter. På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden. Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og jeg undret meg storlig da jeg så henne, Åpen. 17:3-6.

Hvorfor undret Johannes seg storlig da han så henne? Jeg ville trodd at han var blitt forundret av det meste som han ble vist. Men Johannes undret seg spesielt over kvinnen, symbolet på kirken. Han kunne ikke riktig fatte at den menigheten, altså forsamlingen av oppriktig troende som han kjente så godt, skulle falle så fullstendig bort fra Herren og sannhetene. Hvis Babylon, mor til de andre skjøgene, er moderkirken i dag og den kommer til å måtte gå gjennom den forferdelige trengselstiden og hvis den moderne kirken har gjennomgått et så stort frafall fra sannhet, tro og lære, da burde det vel være klokt av Herren å gi medlemmene av disse kirkesamfunnene en appell om å forlate dette systemet før trengselstiden og plagene rammer Babylon. Interessant nok, er det nettopp det Gud gjør. Kom ut fra henne mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager, Åp. 18:4. Hvor er Guds sanne barn som vet hva de må komme seg ut av?

(Kilde: Messianska Føreningen Shalom P.b. 853, 36042 Braås, Sverige.

E-post: torahgruppen@tiscali.)