Visste du at det kreves 100.000 liter vann for å produsere bare ett kilo storfekjøtt?
Les videre hvis du tåler å bli sjokkert

Folk og Fe

Har du forresten møtt noen som anklager deg for å tro at du blir frelst fordi du pusser tennene eller bruker bilbelte? Hva med overholdelse av trafikkreglene, trening i et helsestudio, inntak av litt ekstra vitaminer eller anstrengelsen med å få litt solskinn på kroppen? Selvfølgelig ikke! Tanken er absurd! Alle kristne vet da at å holde seg i form, og å  unngå en helseødeleggende livsstil, er veldig greit og fornuftig, og det har da ikke noe med frelse å gjøre. Ja, er du sikker på at alle vet det? Hvorfor blir da mange troende, som prøver å holde seg friske ved å spise sunnere mat enn gjennomsnittet, ofte anklaget for å tro at de prøver å spise seg inn i himmelen. Tankeløst, banalt og sprøtt, er det ikke? I begynnelsen. Bibelen beskriver mennesket skapt i Guds bilde som en verdifull skapning. Vi er et tempel for vår Gud, (1. Kor. 3:16) og Herren synes ikke om at vi ødelegger hans eiendom, (vers 17). Av den grunn blir de troende anmodet om å bevare helse og funksjon så langt det er mulig, slik at de kan være brukbare i Guds tjeneste. Å ruse seg med alkohol er derfor naturlig nok frarådet i Bibelen (Jer. 28:7. Hos. 4:11. Ord. 23:21.29-35. Ord. 31:5. 1.Pet. 4:3. Gal. 5:21. Ef. 5:18. Rom. 13:13. 1.Kor. 6:10. Tit. 1:7.) Opprinnelig var vi skapt til å spise planteføde, men grunnet syndens påvirkning av kloden, ble visse dyr tillatt som føde for mennesker. Selv om det ikke ble forstått før vitenskapen i vår tid kunne dokumentere det, er trolig både redusert levealder og flere fysiske skavanker, forårsaket og vedlikeholdt av kjøttspising. Solide undersøkelser viser i hvert fall at mennesker som bruker lite eller ikke noe kjøtt, har betydelig redusert risiko for flere sykdommer. De holder seg også generelt friskere og lever gjennomsnittlig lengre enn andre. Litt statistikk om kjøtt. Verdens kjøttleveranser er femdoblet over de siste tiårene. Vi har nå 22 milliarder husdyr, inklusiv 15 milliarder høns og 1.3 milliarder kveg. Kjøttindustrien satser i sine prognoser på en 50% økning i leveransene over de neste 20 årene. I 2050 (hvis Herren ikke for lengst har erklært at det er stengetid), vil verdens kjøttbestand, ut fra dagens utvikling, ha vokst til en punkt hvor den sluker føde som kunne holdt liv i 4 milliarder mennesker, hvis plantevekstene ikke ble brukt til dyrefor. Husdyr på frimark blir snart en kostbar luksus ingen har råd til. Fabrikkjøtt er framtidens løsning. I USA finnes driftsopplegg med en million griser, såkalte pig cities. Dyrene får null mulighet til bevegelse og stenges inne i kilebåser, hvor de bare har anledning til å legge seg ned eller stå. De medisineres med bredspektret penicillin og veksthormoner fra fødsel til slakt. Flere Europeiske land jobber med det samme konseptet. Verdens husdyrhold står videre for 10% av alle drivhusgasser, inklusiv hele 25 prosent av den farligste miljøgassen, metangass. I følge US Woldwatch, er 1,1 milliarder av verdens befolkning undervektige mens nye 1,1 milliarder er overvektige." 40% av verdens korn går til dyrefòr. 16 kg. korn gir kun 1 kg. storfekjøtt. Hver dag produseres det 1 kg. korn til hvert menneske, dvs ca. 3000 kcal. I tillegg dyrkes frukt og grønnsaker. Hvis alle fikk hovednæringen fra korn, frukt og grønnsaker, ville det bli 20% overskudd av korn. Samtidig lider 500 millioner mennesker av underernæring og 15-20 millioner dør hvert år på grunn av det. Husdyrene slipper å dele skjebne med disse millionene, og får det de trenger og vel så det, inntil slakteren kommer på besøk. Vannreserver. Det er kjent at vann er ved å bli den viktigste faktoren i både matproduksjon og mulighet for at mennesker skal overleve i visse områder i verden. Det er snart større sjanser for at kriger vil forårsakes av vannmangel, enn av andre politiske uenigheter. Det kreves 500 liter vann for å produsere en kilo poteter, 900 liter til en kilo hvete og nesten 2000 liter til ris eller soya. Men det kreves en svimlende 100.000 liter vann for å produsere ett kilo storfekjøtt. Helserisiko. I følge US Worldwatch Institute, er 1.1 milliarder av verdens befolkning undervektige mens nye 1.1 milliarder er overvektige. Statistikk for USA viser at 64% av den voksne befolkningen er klinisk overvektige. På grunn av alt fettet fra kjøtt og melkeprodukter, sliter vi med overflodssykdommer. I Storbritannia dør 165.000 mennesker årlig av hjertesykdom. The Journal of the American Medical Association, rapporterer at tallet kunne reduseres med 40.000, hvis alle briter hadde et mye lavere kjøttforbruk. Økonomiske faktorer Økonomisk vekst måles ved økning av brutto nasjonalprodukt. Dette er som kjent standard målestokk både for menneskelig velvære og for hvor godt en regjering gjør jobben sin. Inkludert i denne veksten og velværen er faktisk penger brukt for å ta hånd om livsstilsykdommene. Hjertesykdom kostet for eksempel USA 180 milliarder dollar (regn selv ut hva det blir i kroner) i 2001, og disse enorme summene framtrer som økonomisk vekst i helseindustrien og gjør altså sitt til å høyne brutto nasjonalproduktet og indikere menneskelig velvære. Prøv å spør personene med hjerteproblemer eller emfysem om hvor mye velvære de får ut av sin sykdom, og om de finner stor glede i å være med til å styrke bruttonasjonalindeksen ved sine plager. Dyrene får null mulighet til bevegelse og stenges inne i kilebåser Kjøttindustrien korser seg, himler med øynene og erklærer at de simpelt hen er nødt til å øke produksjonen for å møte etterspørselen. Større løgn er neppe uttalt av mennesker. Den økende produksjonen er mål industrien setter for seg selv. Sannheten er at kjøtt legges ut til salg med kun et overordnet formål, nemlig å øke leveransene fra produsentene mest mulig. Store selskaper søker maksimalt økonomisk overskudd og regjeringene ser disse bedriftene som helt nødvendige for å holde arbeidsledigheten nede og til å holde nasjonalproduktet oppe. Ingen kan eller vil gripe inn, for alle er avhenhig av hverandre i en evig runddans. Og da blir vel valget om hvordan vi skal leve og spise opp til hver enkelt av oss. Delegering av dette ansvaret til komersielle interesser tilrådes ikke. Og er det da ikke litt naturlig for kristne, med tanke på at Skaperen selv har gjort oss mennesker til forvaltere av kloden, at vi har et bevisst forhold til noe av det som er nevnt i denne artikkelen? Guds omsorg for dyrene er også klart synlig i Guds Ord. (Sal. 50:10.11. 104:14. 147:9. Hab. 2:17. Jon. 4:11.) Er det ikke samtidig litt rimelig, at når Herren ber oss om å ha omsorg for miljøet, oss selv og samtidig tenke på vår brukbarhet som Guds ambassadører og tjenere, at vi revurderer hva vi putter i munnen? Er det godt forenlig med frelseserfaringen å være apatiske og likeglade med hensyn til den pengegriske utnyttelsen av naturen og dyrene, når det til og med leder til at hundretusener av mennesker lider unødvendig, invalidiseres eller dør tidlig? Han som ga oss historien om den barmhjertige samaritan, hvor ett menneske led og trengte et medmenneske, har han ikke litt motivasjon å tilby de troende med tanke på all den lidelse et lite gjennomtenkt og usundt kosthold påfører, ikke èn, men hundretusener?  Kanskje kostholdet Herren først ga oss mennesker, og som best passer til vår organisme, er noe vi gradevis burde finne tilbake til? Bibelens mange helseråd ble ikke gitt av en ond Gud for å plage oss, men av en kjærlig Gud som vil at vi skal ha det godt. Innavl og sykdom Da Gud tillot at mennesket, som opprinnelig var skapt med en fysiologi spesialtilpasset et vegetabilsk kosthold, å legge kjøttet av visse utvalgte dyr til spiseseddelen, tror vi at begrunnelsen var tosidig. Den ene årsaken var menneskets mulighet til å overleve etter at synden påvirket og endret hele kloden, og i tillegg til det, nødvendigheten av å redusere syndige menneskers levealder. Vi har ellers grunn til å tro at de spiselige dyrene var mye friskere og mer livskraftige da enn tilfellet er i dag, og derfor var risikoen for at sykdommer ble overført fra dyr til mennesker også betydelig mindre. I vår tid sliter husdyrforskerne med å finne balansepunktet mellom øket produksjon og sykdommer forårsaket av innavl. Høyere produksjon viser seg å være forbundet med flere sykdoms og atferdsproblemer hos kveg. Visse typer betennelser er blitt et alvorlig økonomisk problem, som både påvirker kjøttkvalitet og i tillegg har en negativ innflytelse på dyrenes velferd. På en rekke kvegraser oppleves nå en stigning av antall døde kalver, slik at 10% av alle kalver dør ved fødselen eller like etter. Et av hovedproblemene er at en stor del av verdens samlede bestand av den mest populære kvegart, har genetisk materiale levert av èn eneste okse, den amerikanske superoksen Pawnee Farm Arlinda Chief. Gunstige gener for melkeproduksjon eller kjøttvolum, kan for eksempel være koblet til gener som over tid frambringer sykdommer. Ett gen kan derfor være positivt for èn egenskap, men meget skadelig på andre områder. Når disse opprinnelige genene senere reproduseres i en meget begrenset populasjon, vil sykdommer tilta på grunn av innavlprinsippet. Den enkelte bonde kan oppnå kortsiktig gevinst i sin bestand, ved å benytte supersæd til befruktning, men må samtidig ta forholdsregler med medisinering, for å motvirke tiltagende sykdommer. Prosessen vil kunne bli fatal for populasjonen om noen år, men gir ennå kortsiktig gevinst. Mange kvegraser er faktisk dømt til utryddelse innen noen år på grunn av dette fenomenet, men hittil klarer man altså mange steder å balansere på streken ved å benytte vedvarende medisinering av bestanden. Hva dette gjør med kjøttets kvalitet og mulighetene for overførte sykdommer og immunsvikt hos brukerne, tør de færreste forskerne å forholde seg til. Flere forskere advarer imidlertid nå om muligheten for en enorm økning av sykdommer hos menneskeholdte matdyr i framtiden, og at risikoen er til stede for at spesielle sykdommer eller generell immunsvikt av den grunn også kan overføres til konsumentene. Man frykter også for at den økende penicillin bruken i husdyrhold, kan produsere ulike resistente bakterier som legevitenskapen ikke makter å ta knekken på om de dukker opp hos oss mennesker. Mange har i den senere tid funnet tilbake til det opprinnelige kostholdet Gud anbefalte dem skapt i sitt bilde. De fleste som legger om eller justerer sitt kosthold på denne fornuftige måten, er faktisk ikke kristne, men bruker bare hodet og gjør det for selv å unngå sykdommer og immunsvikt, og samtidig av sympati for dyrene og protest mot hvordan naturen og skaperverket ødelegges av kommersiell grådighet. De slipper i hvert fall å bli anklaget for å være legalister og ha til hensikt spise seg inn i en frelse, de ikke tror noe på. Litt om kreftforskning. Den årlige kreftkonferansen i USA i vår, ble skaket opp av flere solide vitenskapelige undersøkelser som dokumenterte sammenhengen mellom kjøttinntak og ulike kreftformer. Den viktifste var trolig sammenheng mellom inntak av bearbeidet kjøtt og kreft i bukspyttkjertelen, som er en meget alvorlig kreftform. Folk som spiser over  40 gram bearbeidet kjøtt daglig, har 67 prosent større risiko for å utvikle slik kreft, enn de som spiser meget lite. 190 000 personer fra ulike etniske kulturer ble fulgt gjennom syv år, og var basis for disse oppsiktsvekkende dataene. Professor og leder for Nasjonalt råd for ernæring, Knut Inge Klepp, sier at denne sammenhengen egentlig har vært kjent i mange år. Han rapporterer at en større gjennomgang av all forskning på området gjort i 1997, klart viste at kjøttforbruk øker kreftrisikoen. (Kilder: (1) Bibelen v/henviste skriftsteder. (2) New Scientist 13 mars 2004. (3) Colin Tudge’s bok: The Global Benefits of Eating Less Meat. (4) Forskningen til Torsten Nygård Kristensen, Jesper Givskov Sørensen og Andreas Christian Sørensen, samtlige tilknyttet Aarhus Universitet, Danmarks Jordbruksforskning og Det kgl. Veterinær- og landbrukshøjskole, omtalt i J.P., Indblikk, 6/2-2005, Viten om genetikk.)  (5) Kilde for kreftkonferansen i USA: E-post: astrid.sehl@vg.no og linn.yttervik@vg.no

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 41 (13. årgang) 2+3 /2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no