Når fruktene uteblir

Et møte med tragediene  - av Elin Haugvik Berglund

I flere år har vi hatt anledning til å møte avhoppere og fortsatte medlemmer av to sentrale menigheter i Oslo-regionen. På tett hold har vi fått oppleve to ulike sekters binding av gode oppriktige kristne i et felleskap basert på frykt og manipulasjon. Et kollektivt psykopatibilde har etter hvert avtegnet seg, hvor selvrettferdigheten har tatt livet av all empati. Psykisk syke mennesker blir oppfattet som Guds talerør. Familietragediene står i kø og har fremkalt mange tårer, også hos oss. Eksemplene blir som tatt rett ut av bøker om de mest ekstreme bevegelsene som har sitt utspring i karismatiske miljøer i USA. Vi vil i MVV ha en artikkelserie om noen av disse skjebnene vi har møtt. Denne artikkel er den introduksjon til denne serien. Den ene av menighetene er nå under full oppløsning og lesere med internett henvises også til å lese vitnesbyrd fra avhoppere på; www.freethelamb.com. Den andre menigheten har vært gjenstand for mange avisartikler de siste årene, men vi vil likevel velge et annet navn på den for å kunne fortelle friere. "Hvordan går det med disse ungdommene?" Når psykologiske kriser i en menighet blir åndeliggjort og tåkelagt, kan det tydeligvis ende opp i en årelang tragedie, og kanskje er det på tide å advare andre om flere forhold i noen av de nye karismatiske menighetene i Norge. Alt bør komme fram og vurderes fra alle hold. Hemmeliggjøringen tjener bare den som ikke vil ha sine gjerninger fram i lyset. For vår egen del kan vi umulig kjenne til alt som har skjedd i alle sakene, men vi har etter beste evne satt oss godt inn i forholdene. Både vi og andre har snakket med familiemedlemmer fra begge sider, både avhoppere og de som fortsatt er med i menigheten. Vi har snakket med ledere, med bekjente og venner av familier etc. Hvorfor blander vi oss egentlig? Selvfølgelig er motivet å hjelpe når vi blir spurt om det, og det blir vi alltid, når vi kommer nær ofrene. Derfor  har vi ikke brukt spalteplass på denne spesielle saken før i Mens Vi Venter, selv om vi vet at bladet leses av mange som burde advares. Vi har vært engstelige  for at det kunne skade prosessen at vi skrev om dette for tidlig. Men etter flere år er saken like fastlåst og ingen skade er større enn den som allerede er påført mange mennesker. Vi har også hatt interesse av å prøve å forstå hvorfor og hvordan kristne menigheter fullstendig  kan miste sitt bibelske fotfeste, og begynne å behandle mennesker stikk i strid med Jesu lære. Hva er årsaken til at Jesu ord blir forkastet av mange? Hva er årsaken til at vi mennesker så lett lar oss forføre? Hvordan river man seg løs fra slike sekter? Hva er fruktene av i lengre tid ha tilhørt slike miljøer? Det verste er at når medlemmer av disse menighetene går ut og forsvarer sine handlinger og holdninger, har vi gjentatte ganger fått oppleve at de overhode ikke kan stole på noe de sier. Sannhet og virkelighet blir fullstendig borte. Men når de våkner og opplever at ”rullgardinen blir trukket opp,” som et tidligere medlem uttrykker det, så ser de plutselig klart hvorfor og hvorda de ble forført. Mange av ungdommene i Guds Lams kirke, er et godt eksemple på dette fenomenet. I august i fjor,  stormet de nærmest kontorene til  tidsskriftet Aganda 3:16, for å protestere og forsvare seg selv mot anklagene de mente hadde framstått i den prisbelønte artikkelen om deres menighet i 2004. Året etter oppsøker de samme ungdommene det samme bladet. Nå har de forlatt menigheten, og kan bekrefte at det som ble skrevet var sant likevel.  Begeret rant over for flere av dem da en leder ville at jentene skulle danse i gjennomsiktige skjørt hvor trusene under var påskrevet ordet ”Angel”. (Engel.)Da noen klagde til ledelsen og styret om at dette var å gå for langt, ble de kastet ut av menigheten.  Deretter gikk det slag i slag for resten av dem. Men i dag sitter mange av dem med psykiske skader og er sykemeldte på grunn av holdninger, mentalitet og hjernevask (mind-control) prosesser denne menighetens ledelse har påtvunget dem over flere år. Mange går på antidepressive medisiner og framviser de vanligste post-traumatiske sektsyndromene vi så godt kjenner fra sektmiljøene. Hvordan går det med disse ungdommene? Hvordan går det med dem som fortsatt er igjen? Vi vil også gjennom samtaler og intervjuer se  på den vanskelige forsoningen mellom mennesker som har vært splittet  av konflikter som har oppstått  der familie har vært støtt bort. Eva, min gode venninne, som selv hadde forlatt en lignende menighet for få år siden sammen med en datter og svigersønn, hadde raskt en forklaring. Hun kjente til håpløsheten som slike menigheter ofte etterlot seg, med splitting av venner, familie og ofte det eneste nettverket noe mennesker hadde. Hun skrev et innlegg i avisen om sin egen skjebne, og fikk senere en telefonoppringing med takk fra et ektepar i femtiårene. Deres skjebne skulle bli en stor del av våre bønneemner de neste årene. Foreldrene historie er blitt presentert for oss hjemme hos Eva. Flere avhoppere fra Guds lam, var tilstede. Eva hadde invitert ekteparet som hadde ringt henne og dette er en av historiene vi vil fortelle om.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 41 (13. årgang) 2+3 /2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no