Hva med Islam?
Et hat begynner å rette seg mot muslimene på grunn av de mange terrorhandlingene fra ekstreminstera rundt om i verden. Ofte kommer fremmedfrykt på grunn av mangel på kunnskap. Hvem er dette folket og hvordan startet det hele?
av Elin H. Berglund foto: R.Samsing
Vet muslimer hva som egentlig står i Koranen? Har de lest hva Muhammed skriver om jøder og de kristne? Blir de av sine imamer fortalt ting som er fremmed for deres egen Koran?
Under dekke av islam, iblandet en kraftig porsjon politisk ideologi, har noen terrorister stjålet scenen fra vanlige muslimsk troende, som i sin religionsutøvelse ønsker å følge det deres forfedre har lært dem: En tro som stort sett kan summeres til å inneholde: Tro på den ène Gud, leve rett i denne verden, følge den lære Muhammed gav, gi til de fattige, vise gjestfrihet og følge alle Guds profeter.
Som en betingelse for sin gjenkomst, sa Jesus: Først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag, Mk. 13:10. Han sa også: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen, Mk. 16:15. Oppgaven er: Gjør alle folkeslag til disipler idet dere....lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere, Matt. 28:19.20.
Sett fra et kristent ståsted, er selvfølgelig jordens mange muslimer inkludert i begrepene alle folkeslag og all skapningen. Det ligger ikke noe selvgodt eller arrogant i å mene at Bibelens lære om veien til frelse gjelder alle. Det er nå engang ikke slik at alle religioner og alle trosretninger leder til det samme mål. I såfall behøvde ikke Jesus å erklære at han er veien til evig liv. Men selv om Guds Ord har et klart budskap når det gjelder evangeliets målgruppe, finner vi at ikke få kristne har problemer når det kommer til Islam. Uvitenheten, misforståelsene, hatet, arrogansen og vegringen som kommer til syne hos mange kristne i møte med muslimer og Koranen, er til tider så ekstrem, at et hvert forsøk på evangelisering må bli mislykket. Du kan ikke møte mennesker hvor de er, hvis du har som mål å lede dem til noe annet, hvis du ikke har peiling på hvor de er. Da finner du dem simpelt hen ikke.
"I ca 620 f.Kr skal det ha kommet noen fra Syria til Arabia med en ny religion."
Skal vi som kristne ha noen mulighet til å nå mennesker med en muslimsk tro og kultur, må vi slutte å møte dem med et minstemål av kunnskap om både deres bakgrunn og den religionsforståelse som påvirker deres tro. Hva er samstemt og hva er i motsettende når kristendommen møter Islam? Tror en muslim på den samme Gud som jøder og kristne? Hva er Islams ankepunkter imot jøder og kristne og hvorfor? Ofte ser man på det værste i en annens religion og kultur og sammenligner det med det beste i sin egen. De kristne verden ser på dem og ser terror og drap. Muslimer ser på den kristne verden og ser pornografi og neglisjering av familien. Da kommer man galt ut på begge sider. La oss se på grunnelementene fra islamsk historie.
Muhammed og hans samtid.
Muhammed vet man historisk så lite om at personen er gjenstand for en god del spekulasjoner. Det ville vært enklest om vi klarte å legge til side alle religiøse overleveringer, som ofte farges av hvordan man ønsket at ting skulle være. Da kunne vi forholde oss til rene historiske fakta, aller helst fra kilder som ikke regnes som subjektive i forhold til Islam. På den måten kan vi sammenligne det religiøse aspektet med de faktiske forhold og få et realistisk bilde. Det er jo slik jordnære teologer søker å bekrefte og dokumentere historens Jesus.Kildene sier at unge Muhammed giftet seg med en rik enke, som på daværende tidspunkt var omkring 40 år gammel. Noen har hevdet at hun var tidligere katolsk nonne, (bl.a. Riviera med kilde fra kardinal Bea i Vatikanet. Andre kilder, sitert i en ganske fersk bok, hevder at hun var av jødisk herkomst. Sistnevnte er mest sannsynlig, siden det bodde mange jøder i Mekka og andre arabiske byer på denne tiden, men få katolikker. Den etter hvert mere interessante personen, er Muhammeds kones fetter eller onkel, ved navn Waraka Ben Nawfal. Han skulle etter noens mening være en Hanif, (han som har den rene og sanne religion.) Han kunne hebraisk og leste det gamle testamentet på grunnspråket. Han ble nok aldri en disippel av Muhammed. Om Waraka Ben Nawfal var katolikk eller jøde eller ingen av delene, vet vi ikke, men han hadde uansett stor påvirkning på den unge Muhammed. Noen hevder at det også var en sterk jødisk forkynner i Mekka på Muhammeds tid, en mann ved navn ABD Allah-Al-Abbas (ABD Allah Ben Salem), og at denne mannen skal ha spilt en stor rolle I Muhammeds liv. Hans jødiske navn er Abdiah Ben Salem. Hans tituleres Hibr Al – Umma, som betyr Rabbi.
Muhammeds oppgave.
De sentrale elementene i Muhammeds forkynnelse var:
1. Troen på kun èn Gud. (Han var bl.a. en sterk motstander av treenighetslæren.)
2. Troen på skriftene, definert som: Mosebøkene (Torah) og evangeliene. (Koranen var ennå ikke skrevet.)
Sura 87:18-19 sier: Lær utenat det som finnes i bøkene til Moses. (Sura 87:18-19.)I Sura 80 kaller han Mosebøkene for: Sannhetens og veiledningens bok, som var laget av Moses og Aron og skrevet på steintavler som ikke kan ødelegges.
3. Et advarselsbudskap om dom. Han lovet de trofaste stor belønning eller straff for de troløse.
4. Men Muhammeds store budskapet var også: Gud er barmhjertig og nådig.
5. Muhammed var også opptatt av lov og rett (skikk og bruk) i hans samtid, med utgangspunkt i arabisk kultur.Araberne flergudetro.
Muhammeds familie tilba Allah, et navn som kun betyr Gud (som El eller Elohim på hebraisk). Det var denne navnet Jesus brukte da Han ropte på Gud på korset.
I ca. 620 f.Kr. skal det ha kommet noen fra Syria til Arabia med en ny religion. De tilba 600 guder og 3 av dem nevnes i Koranen. Dette gikk Muhammed i mot. I Yatrib (Medina) var det derimot noen som tilba Allah. De var jøder. Slik araberne i Mekka på den tid tilba avguder, slik tilba Abrahams forfedre avguder. Slik Abraham, arabernes store forbilde, konfronterte sine samtidige om å slutte med avgudsdyrkelsen, slik sto også Muhammed fram med det samme budskapet i sin samtid. Men araberne i Mekka svarte Muhammed og sa: Skal vi forkaste våre guder på grunn av en gal poet? Sura 37:36.
Allah er altså det samme ordet som vi bruker når vi sier Gud. Teologi (læren om Gud) kommer fra det latinske teos, og deo kommer fra det greske ordet Zeus. Deos er Gud på spansk. Roten til dette ordet har ikke noe guddommelig knyttet til seg, men er av hedensk opprinnelse. Det norske ordet Gud, er hentet fra det norrønne ordet gother (guder). Odin hadde således 12 hovedgother med seg da han kom til Skandinavia. Allah er altså det samme ordet som Gud, men gir likevel et annet bilde av guddommen. Det samme ordet benyttes, men ordet gis nødvendigvis ikke den samme ideen om livets kilde. Ulike kirkesamfunn har også et ulikt syn på hvem Gud er og hva Han står for. Kan man si at de tilber i utgangspunktet samme Gud, men at de kjenner Ham ikke?
Over: Troende muslimer vasker bena før de går inn i moskeen.
Islam er et prinsipp som kun betyr overgivelse. Her ber en gruppe menn vendt mot Mekka
Mange arabiske kristne har naturlig nok en annen trosramme enn muslimene, men i deres Bibler benyttes ordet Allah der det står Gud, og det er helt naturlig. Vi opplevde det selv i en protestantisk kirke i Istanbul. De sang om Allah og i oversettelsen fra tyrkisk, hørte vi ordet Allah når Gud ble omtalt. I Koranen er Allah (Gud) både Skaper og opprettholder. Han er rettferdig og nådig, og han er identifisert som Abraham, Isak og Israels Gud. Han er også den Gud både Ismael, Noa og Moses tilba. Når kristne, i sin kontakt med muslimer, forteller dem at de som ikke er kristne, tilber en annen Gud enn de kristne og jødene, betrakter muslimer selvfølgelig, og med god grunn, denne påstanden som ennå en løgn om dem selv. Evangelisering blir vanskelig når mottakerne av vårt budskap får bekreftet at vi er uvitende eller at vi ikke har respekt for sannheten. Koranen gjør det altså tindrende klart hvilken Gud muslimer skal tro på. Det er jødenes Gud, som er Noas, Abrahams, Isaks, Jakobs, Josefs, David og Salomos Gud. Det er altså med andre ord Israels Gud de overgir seg til i sin tilbedelse. Sura 002.136 sier: Si (O muslimer) Vi tror på Allah og det som er åpenbart for oss til Abraham, og Ismael, og Isak, og Jakob, og alle stammene, og det som Moses og Jesus mottok, og det som profetene mottok fra deres Herre....... ” På samme måte som alle mulige retninger innenfor kristendommen påstår seg å følge den samme Gud som Noa og Abraham åpenbarte seg for, så gjør islam med rette det samme. Om så alle representerer Ham de påstår å følge, er et helt annet tema.
Hovedideen i Islam.
I følge Islams egen forklaring, representerer ikke denne troen en ny religion. Islam er kun et prinsipp som betyr overgivelse. En muslim er da en som er overgitt til Gud. I Koranen står det: Alle som er overgitt til Gud vil bli akseptert av Gud. Alle er muslimer, det gjelder både fuglene, trærne. Det handler altså ikke om man aksepterer Muhammed eller ikke. Abraham sies å være var den beste muslim, fordi han var overgitt til Gud. Paulus skriver i brevet til romerne, at overgivelse er som et offer til Gud. Bibelen sier også at Gud er nådig og barmhjertig. Dette er de to viktigste egenskaper Koranen gir av Gud, og begge disse egenskapene er hentet fra Bibelen. I 1 Mosebok kap. 16, leser vi om Hagar og Ismael som ber Gud om vann, og Hagar får se en vannkilde. Vann i ørkenen symboliserer liv. Gud ble synlig i sine handlinger overfor Ismael og hans mor. I følge islamsk tradisjon, ble en by senere bygget over denne vannkilden. Den hellige vannkilden i Mekka, kalt Samsam, sies å være dette stedet."Koranen er egentlig ikke skrevet som en bok, men er en samling taler som Muhammed holdt."
Koranen
Koranen er egentlig ikke skrevet som en bok, men er en samling taler som Muhammed holdt. Roten til ordet Qu“ra (Koran) betyr: Å snakke eller tale. Muhammed kunne visstnok ikke lese og skrive, men noen skrev ned det han sa og oppbevarte det. Da han døde ønsket hans etterfølgere å samle hans taler eller forkynnelse. Det meste som ble skrevet ned i ettertid, ble skrevet etter hukommelsen, fra de som hadde lært utenatt det Muhammed sa. Noe av det som ble bevart skriftlig, var skrevet ned på palmeblader eller på trebiter. Den første samlingen av Koranen skjedde under Abu Bakr (Muhammeds svigersønn). En av de fire som hadde kjent best til Muhammeds lære, fikk oppgaven med å samle skriftene. Hans navn var Zaid ibn Thabit (Salih al-Bukhari). Kort tid etter Muhammeds død, var det flere stammer som gjorde opprør og gikk tilbake til avgudsdyrkelsen. Abu Bakr sendte ut en hær mot dem og i denne krigen døde mange av dem som selv hadde hørt Muhammeds taler. Flere av dem hadde også oppbevart skrifter som nå gikk tapt. Hvis dette materialet hadde vært tilgjengelig for oss, ville det kanskje gitt et enda klarere lys over Muhammeds ideologi.Koranens forhold til Bibelen.
Muhammed ga hele tiden i sin forkynnelse referanser til Bibelen. De fleste talene hans bygger ganske enkelt på bibelhistoriene. Hvis du selv kjenner Bibelen, og samtidig studerer Koranen, vil du se at det ikke er mye nytt å lese. Men det er en viktig observasjon vi dessverre må komme med. I hvert fall 90 % av innholdet i Koranen, er enten ikke kjent, eller følges ikke opp av den vanlige muslim, og 90 % av det mange muslimer i dag tror og praktiserer, som de mener er knyttet til deres religion, er ikke å finne i Koranen, men kommer fra senere tradisjon og tilleggsskrifter. Det har altså ikke Muhammed som kilde. I så fall kan det ligne mye på det som også er situasjonen innen kristenheten, hvor mange kristne ikke kjenner Bibelens innhold, og holder i tillegg fast på lære og tradisjoner, i kristendommens navn, som er direkte ubibelsk, og har sine røtter i hedenskap og okkulte filosofier. Slik har også islam endret seg i fra utgangspunktet.
Det er viktig å poengtere at Bibelen er Koranens autoritet, men at de fleste muslimer nok har glemt at det er slik. De bekjenner at de tror på alle profetene, på Moses og på alle bøkene han skrev. De tror med andre ord på Bibelen. Det å tro betyr det samme på både hebraisk og arabisk, nemlig å følge og lyde. Og da kan vi med rette invitere våre muslimske vennere til både å lese i Bibelen og følge dens lære, for det er Koranens påbud.
Sura 3:3 sier: Gud har gitt deg boken med sannheten, for å bekrefte det som var før. Og Han har gitt Torah og evangeliet som en rettledning for mennesker, og for at de skal kunne skille mellom rett og galt. Koranen skal altså bekrefte Bibelen. Derfor er Koranen gitt.Sura: 4:137: Du troende, tro på Gud og hans budbærer og på boken som ble åpenbart for hans apostler og på Skriftene som ble åpenbaret tidligere! Den egentlige intensjonen til Muhammed var med andre ord ikke å lage en ny religion, men å henvise til Gud, til de troende, til jødene og til de kristne.
Koranens forhold til de kristne
Muslimene sier at de kristne ikke lever i samsvar med Bibelen. Mange ser at de kristne har innført ubibelske tradisjoner og at de ignorerer Bibelen lære, og det er jo sant. De fleste kristne lever ikke i samsvar med Bibelen. For et års tid siden var det en religiøs debatt på hovedkanalen i tyrkisk fjernsyn. Der sa religionsministeren i Tyrkia til representeanter for en ortodoks kirke: Dere følger jo ikke bibelen selv! Hadde dere gjort det hadde dere holdt den syvende dag sabbat. Sura 3:75: Blant bokens folk finnes det noen som, hvis du ba dem oppbevare for deg en mengde gull, ville de gi det urørt tilbake til deg, og det er andre kristne som, hvis du ber dem oppbevare èn dinar for deg, ikke vil levere den tilbake uten at du på en streng måte forlanger det. I Sura 2:62 leser vi: Troende, jøder, kristne, sabaenere, hvem som helst som tror på Gud og på åpenbaringene om de siste dager, og gjør det som er riktig, skal bli belønnet av sin Herre, de har ingenting å frykte eller angre på. Budskapet i Koranen er også at muslimer skal samtale og argumentere med bokens folk (som i hvert fall må bety jødene og kanskje også de kristne), på den høfligste måte, men med unntak av de (blant bokens folk) som er onde, Sura 29:46. Men det er noen som følger Bibelen, sier Muhammed, og legger til: Gå til dem! Hvis dere muslimer ikke er sikre på den åpenbaring dere har mottatt, spør folket som leser Bibelen! (Sura 10:94)."Det er viktig å poengtere at Bibelen er Koranens autoritet..."
Et islamsk univetsitet i et arabisk land, hadde en arabisk lærer som sa:. Vi har et problem. Koranen sier at vi må finne de sanne kristne, slik at vi kan snakke med dem og lære fra dem. Kan du hjelpe meg å finne slike kristne? Da han fant en; ordnet han det med en gang slik at denne personen fikk undervise flere tusen studenter! Lederen for dette universitetet ba den kristne forkynneren komme på sitt kontor og sa til han: Vi trenger lærere som deg som kan undervise fra Bibelen på dette universitetet. Mange opplyste muslimer kjenner sin Koran og studerer også selv Bibelen. Men, sier noen kristne, lærer ikke Koranen at de vantro skal drepes? Dette ble jeg selv konfrontert med, på en ensom ørkenvei på Sinai halvøya, av taxisjåføren som kjørte meg, men han forsto ikke helt hvorfor det skulle være slik. Da kan det være nyttig å vite at paragrafen i Koranen som hevder dette, er for muslimer det eneste kontroversielle kapitlet i Koranan. Grunnen er at denne seksjonen ikke begynner med de samme innledningsordene som alle de andre kapitlene i Koranen. Mange muslimer tror derfor at dette påbudet ikke stammer fra Muhammed selv, men er en senere tilføyning som noen vil kalle en forfalskning.
Hvordan ser muslimer på oss kristne?
De kristne er ansvarlige for omtrent all ondskap i denne verden, hevdes det av og til fra islamsk hold. Derfor har mange muslimer lært å ha mistillit mot kristendommen. De kristne er ansvarlige for slaveri, korstog og kolonialisme. De ødelegger verden. President Bush demonstrerte en ubeskrivelig historieløs naivitet, da han i forbindelse med invasjonen av et muslimsk land, kalte aksjonen et korstog. Enten dette glippet ble forårsaket av hans egen personlige stupiditet, eller det indikerte at han har rådgivere som er like talentløse eller som kanskje nettopp ønsker en global og uhelbredelig konfrontasjon med Islam, drepte han i hvert fall enhver mulighet til dialog med muslimer. Korstogene i middelalderen hadde èn sentral misjon, å ødelegge islam og drepe jøder. Ikke ved å omvende muslimer til kristendommen, men ved å drepe dem, menn kvinner og barn. Kristne har forfalsket Bibelen, sier mange muslimer. De har rett! De er også urene fordi de spiser svinekjøtt, er et annet argument muslimene bruker mot de kristne.
"Under den andre verdenskrig tok Tyrkia imot og hjalp et stort antall jødiske flyktininger."
Mange mener imidlertid at Islam er ved å kollapse innenfra. Skillet mellom muslimer som ønsker å leve etter Koranen, og politiske islamister som framelsker vold og terrorisme, blir stadig mer synlig. Etter det store jordskjelvet i Tyrkia, var det mange i landet som undret seg. Store overskrifter i avisene fortalte at de kristne kom med massiv hjelp og økonomisk støtte. Men hvor er muslimene?, skrev avisene. På grunn av internett og reisevirksomhet, er den kristne verden blitt mer synlig for muslimer, og de skjønner etter hvert at kristendom ikke er noe ensartet. Vi har selv blitt kjent med at godt utdannede muslimer i Midt-Østen, ikke har visst at kristendom må inndeles i katolisisme og protestantisme. De trodde at alt som skjedde under den katolske mørke middelalder, da pavemakten myrdet millioner, synliggjorde hva sann kristendom representerer. De vet ikke at mange protestanter faktisk ikke definerer katolisisme som kristendom, men som en hedensk religion ikledd en kristen kappe. Når Babylonsystemet snart skal falle, vil alle få se at det er slik.
Koranen sier altså at noen kristne lever etter Bibelen. Enkelte muslimer vi møter, spør: Hvordan er du og hvordan lever du? Hvis du kan svare: Jeg søker å leve etter Bibelen (og det virkelig er sant), da vil dørene åpne seg og du blir akseptert som en venn. Sura 003.113 sier: Ikke alle blant bokens folk er like. Noen står for det rette. De repeterer for seg selv (hele natten) alle Guds åpenbaringer og de ydmyker seg i tilbedelse under Guds vilje. Sura 003.114: De tror på Gud og på det som skal skje i de siste dager. De gleder seg over det som er rett, og er motstandere av det som er galt, og de skynder seg å gjøre gode gjerninger. De tilhører de rettferdige.
Da de kristne ble forfulgt i det bysantiske kristne riket, tok muslimene imot dem og tok vare på dem. Dette skjedde i de to hundre årene fra 800 til 1000 e.Kr. Bare i år 910 kom det 50.000 kristne flyktninger til Bagdad. Under den romersk katolske inkvisisjonen, dro millioner av jøder til Tyrkia. I Izmir er mange forretningsmenn fortsatt jøder. Jødene ble rikere enn ottomanerne og de kjøpte senere blant annet landområder i en avkrok av det ottomanske riket, som på den tiden het Palestina.
Mange bibeltro kristne ble også forfulgt av den katolske kirke under middelalderen, nettopp fordi de fulgte Bibelen. Da tok muslimene i mot dem og ga dem beskyttelse. Protestanter fra Polen rømte også på et tidspunkt til muslimske land, det samme gjorde forfulgte kristne under det Habsburgske katolske regime.
Det som ble skapt i det tidlige ottomanske Konstantinopel, var bygd på et fundament av religiøs og etnisk toleranse. Den store majoriteten av høyere ottomanske byråkrater, var ikke etniske tyrkere, men omvendte kristne eller jøder. I en tid da kirken myrdet kjettere i hver eneste hovedstad i Europa fantes det, ifølge en eksilhugenott (M.de`la Motraye) i det 17 århundre: Det er intet land på jorden der utøvelsen av alle religioner er mer fri og mindre gjenstand for besvær enn i Tyrkia.
Under den andre verdenskrig tok Tyrkia imot og hjalp et stort antall jødiske flykninger. Her er det lett å tenke på Jesu historie om den barmhjertige samaritan, og hvorfor han nettopp benyttet en samaritan som eksempel på en som oppfyllte budet om å hjelpe sin neste.
Noen vi kjenner fra Kosovo, fortalte hvordan muslimer i den muslimske del av Joguslavia, gjemte jøder under krigen, med risiko for eget liv. (Dette har vi også fått bekreftet fra nyere litteratur). Muslimenes fiender var aldri jødene i disse landene, men de gresk ortodokse kristne. Både muslimer og sanntroende kristne ble forfulgt og myrdet av det katolske systemet.
Vi må ikke glemme historien dersom vi skal kunne gi et nyansert bilde av muslimenes forhold til kristendommen og kristen tro.(Vi fortsetter denne artikkelserien i neste utgave av Mens Vi Venter, og skal da se på Koranens uttalelser om Jesus og islam i bibelens profetier.)
Tilbake:
Mens Vi Venter - Nr. 41 (13. årgang) 2+3 /2005 Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no
