Utdrag fra Mail fra UBS, Hei. Jeg har lest en del artikler fra bladet, og mange interessange tolkninger har dere. Jeg er ikke enig i alt, men det er vel heller ikke meningen at vi skal være det. Det som slår meg etter å ha lest om dommedag og Knutby, er at dere misliker andre som har en annen mening enn dere selv. Det jeg savner, er en forkynnelse helt uten å spotte din og min neste. I min Bibel, står det om Guds kjærlige evangelium. Dere gjør kristenlivet til trelldom for sjeler, og graver dere ned i en haug med gode argumenter, som dere hevder å ha bevis for. Det med å ikke respektere andre mennesker, står det jo også noe om i Bibelen, og jeg synes at dere ikke burde kaste så mye stein på andre. Dere er jo heller ikke uten synd, og det er heller ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. I det gamle testamentet, står det om engelen som ikke turde å spotte synderen framfor Gud, men det virker på meg som om dere ikke har noe problem med å spotte andre kristne. Vi skal alle stå framfor Gud på den ytterste dagen, og intet menneske er rettferdig for Gud. Det er jo Jesus Kristus som er nøkkelen vår til himmelen, og ingen kommer dit, uten å kjenne Han. Vi må be for hverandre, ikke spotte, og vi kjenner jo også til at vi skal elske vår neste som oss selv. Jeg tror nok at dere er mye enig i det jeg skriver, og tolkningen er jo også forskjellig, men jeg savner et gledens evangelium fra Adventistene. Synd er først og fremst å bomme på målet, som er Jesus Kristus, og dette er lite forkynt hos dere. Nestekjærlighet er også et nøkkelord, og hvis vi kunne fokusere mere på det, tror jeg vi kunne vinne flere sjeler for Gud. Jeg tror det er farlig å fremstå som om bare vi kjenner sannheten, mens de andre tar feil. Dette sender ut feil signaler til ufrelste sjeler. Man må ikke falle i den graven at man tror man har svaret på alt. Guds veier er uransakelige, og Hans plan blir gjennomført uansett. Han har all makt, i himmel og på jord, og Han skapte oss i sitt bilde, og Hans kjærlighet er til alle oss mennnesker, uansett trossamfunn. Måtte vi alle stå faste i troen på den siste dag, og måtte vi alle vise kjærlighet til vår neste for på denne måten vinne sjeler for Gud. La oss ikke drukne hverandre i gode argumenter, men holde fast på vår krone og be om at også vi får være med i paradis. Og en gudstjeneste som er riktig i Guds øyne, er å ta vare på farløse og enker samt holde fred med hverandre. Hilsen en husmor.   Hei UBS Takk for brev og tanker. Her noen svar på det du skriver. Jeg tror vi må holde klart fra hverandre begrepene fordømme og bedømme. Å bedømme forkynnelse og lære med Bibelen som fasit, er alle kristne forpliktet til å gjøre. Jesus sa at det var mange forførende ånder og mange falske forkynnere, som har til hensikt å lede de troende vill. Det var derfor både Jesus og alle disiplene advarte mye, påpekte det falske, og kritiserte dem som ledet andre vill, samtidig som de forkynte sannhet. Jeg tror ikke vi som troende i vår tid har lov til å endre den oppskriften. Å kritisere betyr ikke å tro seg bedre enn andre eller å fordømme noen. Ordet og mentaliteten har aldri betydd det. Det betyr heller ikke å håne, hate eller spotte. Det betyr å påpeke at noe er galt i forhold til en standard eller norm. Å framlegge Bibelens lære er vel heller ikke å grave seg ned i argumenter, er det vel? Det er å vise innhold, sammenheng og betydning. Du nevner Knutby og andre som rotet til kristentroen og skriver at ingen skulle påpeke at dette var og er galt, og du kritiserer oss for å mislike andre. Skal vi som troende identifisere oss med en mentalitet som hevder at Guds Ånd, gjennom åpenbaringer, drømmer og syner, faktisk kan oppmuntre til hor og mord? Eller er det viktig å vise alle som ikke klarer å tro på grunn av kristne som kaller seg herlig frelst mens de vasser i synd og umoral, at dette ikke er hva sann kristendommen representerer. Vi misliker ingen mennesker, men er absolut imot teologi, lære og praksis som ødelegger troende som er fanget i dette bedraget. Du må skille mellom sak og person. Det gjør vi konsekvent.    Når vi stadig henviser til hva Bibelen sier i våre artikler, er ikke det for å herliggjøre oss selv eller å vise hva vi vet og kan, som du indikerer, men nettopp for å plassere tro og lære vekk fra oss svake mennesker, slik at Ordet blir synlig. Hva er det Gud selv mener? Hvordan ser Han på det som skjer? Hvordan vil Han at vi skal forstå Skriften. Vi misliker ingen mennesker, selv om de har helt andre meninger enn oss selv. Vi har mange nære venner som tror anderledes enn oss, og som tilhører andre trossamfunn. Vi er glad i dem og omgåes dem ofte. Skriftstedet du henviser til i Rom 8;1 lyder slik på orginalspråket: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesu, som vandrer etter ånden og ikke etter kjødet. Derfor er det viktig å utlegge Guds Ord slik at mennesker ikke bli lurt til å tro at alt er i orden, kun ved at man selv tror at man er i Kristus Jesus. Tusener av troende tror de er frelst ved å tro at de er det. Det mener at dette er en akseptabel definisjon på tro alene, og mener da tro uten lydighet. Men verset du henviste til, forklarer hva det vil si å være i Kristus. Da vandrer vi ikke etter kjødet, men etter ånden. Da er det ikke kjødets syndige handlinger som etterleves, for hvis det er tilfelle, vandrer vi ikke etter ånden, som betyr at Guds Ånd er Herre i livet, og styrer mentalitet, lyst, handlinger, motivasjon, prioriteringer og ord. Jesus selv gir kraftig irettesettelser til flere av menighetene i åpenbaringsbokens 2 og 3 kapittel. Bildet viser ruinene av Pergamon. Noen av Knutby aktørene trodde de var i Kristus når de levde i kjødet, og tusener av kristne gjør samme tabben. Vi har møtt så mange av dem. De lyver, krangler, baktaler, stjeler og lever nøyaktig som verdslige mennesker, men de tror seg herlig frelst. Mener du virkelig at slike forførte mennesker ikke skal advares mot den forkynnelsen som har bedratt dem og vil lede dem til fortapelse? Skal ikke vi kristne vise så mye kjærlighet og omsorg at vi forteller hvordan og hvorfor de tar feil og lede dem til Bibelens sannheter? Skal vi i taushet la mennesker tro at de er frelst for all tid fordi de falt bakover på et møte for 14 år siden, uansett hvordan de har levd siden? Skulle ikke Luther ha advart mot selvpisking og kjøp av frelse med penger, og latt være å påpeke pavemaktens ubibelske lære og praksis? Jeg tror egentlig ikke at du mener at alt det gale som gjør kristendommen lite attraktiv for mange, ikke skal påpekes. Og det er faktisk nettopp det vi gjør i vår tid, og rettet mot dagens falske lære og tro. Du aner nok ikke hvor mange vi møter både i arbeid innen psykiatrien, og i kontakt med veldig mange mennesker, som er ødelagte vrak på grunn av en falsk kristendom. Oppfordrer man til lovtrelldom når man overtaler bankrøveren til å slutte å rane banker når han blir en kristen? Når Guds prinsipper og Guds vilje blir lagt i våre hjerter, så følger vi Ham av ren lyst og glede. Lovtreller er de som tror de kan fortjene frelsen. Det tror vi så visst ikke. Uten Guds vedvarende tilstedeværelse i hjertet ved sin Ånd, kan vi intet godt gjøre som behager Gud. Det er Hans fortjeneste alt sammen, både frelsen, tilgivelsen og et helliggjort liv, men utrolig mange kristne sier nei takk til denne Guds kraft idag. Og gjett om vi ser resultatene? Vi har sett så mye trist og så mange tragedier at du ville knapt tro det! Og all denne djevelskapen skjer i Jesu navn. Det er en spott mot Hans navn! Selvfølgelig forventer verden rundt oss at vi som kristne ikke banner, lyver og bedrar vår neste? At vi hedrer våre foreldre og viser omsorg mot andre? men i mange tilfeller er de «kristne» værre enn menensker i verden. Skulle vi ikke advare? Noen eksempler på bibelsk korrigering og kritikk, fremsagt av Jesus selv til en menighet: ”Du har prøvd dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.....Ellers kommer jeg over deg og tar lyse-staken din bort – hvis du ikke vender om.... Men noe har jeg imot deg: Du har hos deg noen som holder seg til Bileams lære, han som lærte Balak hvordan israelittene skulle lokkes til synd, så de spiste avgudsoffer og drev hor....Også du har noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære. (Nikolaittene trodde at de var løst fra loven og at pastorer sto mellom legfolket og Gud og alltid skulle adlydes. Utrolig mange kristne har nøyaktig den samme troen i dag, og Jesus sier i disse versene at han hater denne læren. Det skjønner vi godt, fordi så mange blir ødelagt av denne forførelsen.) Vend om! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut fra min munn....Men jeg har dette imot deg, at du lar kvinnen Jesabel holde på, hun som kaller seg profet, men som med sin lære lokker mine tjenere til å drive hor og spise avgudsoffer. Jeg har gitt henne tid til å vende om, men hun vil ikke omvende seg fra sitt horeliv...(falsk lære.) I navnet er du levende, men du er død. Våkn opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne....Hadde du bare vært kald eller varm! Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.....Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.....osv. (Åp. 2:3, 5, 14, 15, 16, 20. 3:1, 2, 15,  16,17.) Hvorfor kritiserte Jesus de jødiske ledere og fariseerne, og kalte dem ormeyngel og sa at de hadde djevelen til far? Var det fordi han hatet dem og ville spotte dem? Nei, det var for å vekke dem opp! Hvorfor kritiserte Paulus menigheten i Korint? Hvorfor kritiserte Paulus feiltroende kristne i den siste tid? Hvorfor kritiserte Jakob flere troende i sin tid? Hvorfor kritiserte Moses sine medvandrende israelitter? Hvorfor kritiserte Jeremias sitt folk og sine ledere? Hvorfor sier Bibelen at vi skal påpeke det gale, formane og advare? Sier Bibelen at vi bare skal elske, akseptere og tolerere og at all tro er rett tro? Kritikk betyr ikke at vi betrakter andre  mindreverdig  enn oss selv, og tror at de er  fortapte og at vi er bedre enn dem på noen måte. Vi tror som vi alltid har trodd og forkynt i vårt kirkesamfunn, at Gud har sine juveler i alle menigheter. Blant dem kan det være troende som på nåværende tidspunkt ikke har fått viktige bibelske sannheter forkynt på en slik måte at de har forstått hva Guds vilje er, og derfor har de ikke, selv om de har forkastet noe lys, avbrudt deres forbindelse med Gud. Det er også mange virkelige samvittighetsfulle kristne blant katolikkene, som vandrer i det lys som skinner på deres vei, og Gud vil lede dem videre. Vi er nødt til å advare mot ubibelsk katolsk lære, også den som har funnet veien inn i mange protestantiske kirkesamfunn. Mange katolikker tilber kanskje Jesu mor i stedet for Kristus, men hvis de søker sannheten, tror jeg Gud en dag vil lede dem ut av det falske og til sitt ord. Vi er kalt til å be dem komme ut av Babylon. Gjør vi ikke det, oppfyller vi ikke Jesu oppfordring. Vi er selvfølgelig enig med deg i det du skriver om kjærlighet, godgjørenhet og omsorg for de svake og hjelpeløse, men jeg tror ikke at du mener vi skal skrive side opp og side ned om hva godt vi selv gjør for andre. Det er jo ikke slik det skal være. Det er det de som kjenner oss, ser oss og Gud selv som må bedømme. Men så mye kan jeg dele med deg, at det meste av vår fritid og energi går med i arbeid for andre, spesielt for mennesker i nød. Og det er vel en av grunnene til at vi ønsker å spre en kristendom som er ekte, jordnær, praktisk og som virker i hverdagen. Vi blir triste når vi må være med å plukke opp alle vrakene som ligger på veien etter pastorer og predikanter som kalte seg salvede utvalgte profeter, mens de ødela de svake, tappet deres lommebøker, gjorde dem til psykiske vrak og manipulerte dem til å tilbe seg som Gud.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 41 (13. årgang) 2+3 /2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no