Lovsang

Middel til ekstase eller en vei til Gud? 

Kenneth R. Lie utga i 1996 en bok hvor tittelen er lik overskriften på denne artikkelen. Noe av informasjonen i boka er tatt med i dette innlegget. Lovsang i Bibelen. Omtrent 50 steder i Bibelen blir de troende anbefalt å lovsynge Herren. De fleste skriftstedene er fra Salmenes bok i det gamle testamentet, men i hvert fall èn tekst er å finne i nytestamentet. Du kan finne noen flere vers som omtaler det å synge, også her er de fleste i det gamle testamentet. Blant skriftstedene som nevner det å lovsynge er: Jeg vil lovsynge Herren, 2. Mos. 15:1, og 15 andre lignende appeller i Salmenes bok. Så vi kan… sette vår ære i å lovsynge deg, 1: Krøn. 16:35. Jeg vil lovsynge deg i menigheten, Sal. 22:23 og Heb. 2:12. Det er godt å lovsynge Herren, Sal. 92:2 og lovsyng himmelens Gud, Sal. 136:26. Med denne Bibelske dokumentasjonen på at Gud ønsker at vi skal lovsynge ham, hvorfor skriver vi da en artikkel som har til hensikt å advare mot en populær form for lovsangstilbedelse, som nå synes å spre seg i kristne forsamlinger? Årsaken er at både innholdet, hensikten og formen på populær og moderne lovsangstilbedelse, er voldsomt annerledes og fjernt fra den meningen Skriften gir denne formen for troende respons. Lovsangene Bibelen gir oss en smakebit på, spesielt i Salmenes bok, fokuserer på Guds holdninger, karaktertrekk og handlinger. Musikken var enkel og hadde som hensikt å gjøre teksten lett både å huske og uttrykke, samt å gi nok rytme til unison og kollektiv utførelse. Manipulerende lovsang. I den form for kristen lovsang som nå har fått innpass i mange forsamlinger, har musikkens form en betydning og virkning som lever sitt eget liv, og har som hovedoppgave å produsere følelser og stemning som svært ofte ikke har noen som helst tilknytning til tekstens innhold.  Musikken er i stedet satt sammen på en nøye og utstudert måte, for å kunne skape transe, (hensettelse i en drømmetilstand), ekstase (ukontrollert følelsesmessig rus), og det som innen psykologien kalles emosjonell oppløsning. Det betyr at man for eksempel med letthet kan produsere gråt hos mennesker, ene og alene ved å manipulere det limbiske nervesenteret med sentimental musikk, som er tilrettelagt etter et kjent mønster. Resultatet er at det oppstår et totalt manglende samsvar mellom musikkens påvirkende innflytelse på den ene siden, og den bevisste erkjennelse og registrering av denne øyeblikksinnflytelse, på den andre siden. Det er kjent at musikk, som eget påvirkningsspråk, fullstendig løsrevet fra ord eller tekst, kan settes sammen i en bevisst manipulerende hensikt, og kan skape aggresjon, tårer, behov for kroppskontakt, lengsel etter avstand, frykt, sårhet, sug etter kjærlighet, likegladhet, kulde, mot, tretthet og sultfølelse. Sangformen som nå benyttes som oppvarming på mange kristne møter, og bærer begrepet lovsang, er nøye satt sammen for nettopp å kunne skape de følelsene møteledelsen har som mål. De samme sangene, spilt på den samme måten, er i dag å høre i omtrent alle fri-evangeliske kirkesamfunn. Før denne repeterende sangformen ble introdusert i kristenheten, var den kjent som romantisk/emosjonell stemningsmusikk. Det er fra flere hold påstått at de ekstremt ubibelske og til dels okkulte tradisjons-dogmene, som preger den såkalte trosforkynnelsens teologi, aldri ville fått fotfeste og klart å skyve bort sunn Bibelsk lære, uten benyttelse av den hypnotiske transemusikken som preger lovsangstilbedelsen. Når flere trosmenigheter holder på opp til en time med nøye styrt lovsang, før det skjer andre ting på et møte, er det en klar erkjennesle og forståelse av sangens og musikkens effektive virkning på de frammøtte. Den hypnotiske tilstanden styrt musikk kan sette mennesker i, gjør at man blir ekstra lett mottakelig for suggesjon og presenterte forestillinger. Å suggerere betyr at personens virkelighetsbedømmelse og evne til selvstendig meningsdannelse nedsettes. Under slik påvikning, som utmerket godt kan finne sted ved musikk alene, kan man få de fleste til å tro sprø ting, fordi aksepteringen går rett inn i hjernen via det limbiske følelsessentret, uten å konsultere den kognitive frontallappen/pannelappen, hvor resonnering og valg styres. Det er stor forskjell mellom det å være påvirket av sang og musikk, og det å være styrt av den. Den populære lovsangstilbedelsen bærer absolutt alle kjennetegn av å styre de som påvirkes. "Det er også verdt å merke seg at transe alltid er sammenbundet med musikk, selv når det fremskaffes helt utenfor kristne miljøer." Man har lenge kjent til at musikk som preges av gjentakelser og vekselvis langsomme emosjonelt uttrukne strofer, og raske partier med overdrevet lydvolum sammen med ryggmargsbeat, virker hypnotiserende. Prosessen defineres faglig som et oppmerksomhetsabsorberende middel, i oppbygningen av et indre fokus, som er nødvendig for å bli hensatt i en hypnotisk tilstand. I en slik tilstand, faller den venstre hjernehalvdelen i søvn (den som styrer bevissthet, logisk sans, fornuft og analyse), og i stedet aktiviseres/benyttes den høyre hjernehalvdelen, (som styrer det ubevisste, drømmer, følelser, symboler og billedskapning.) Det er selvfølgelig ikke noe iboende galt i det å ha kontakt med den høyre hjernehalvdelen, men det er direkte farlig å kanselere den venstre hjernehalvdelen når ideologi er temaet. Redusert vurderingsevne. Shone (1988) skriver at hensettelsesprosedyrene, (som i denne sammenhengen er den prosess-styrte lovsangen), er spesielt beregnet på å nå frem til høyre hjernehalvdel, den ubevisste delen av sinnet. Skal det lykkes, skriver han, er det nødvendig å redusere stimuliene til et absolutt minimum, mens de resterende stimuli bør ha et monotont eller gjentagende preg. Han nevner også de fire trinnene som må være til stede før den selvhypnotiserende effekten kan virke. (1) Motivasjon. Du må ønske å hensette deg i transetilstanden. (2) Engasjement. Helhjertet deltakelse og bevisst konsentrasjon om å være med i prosessen. (3) Vilje til samarbeid, som inkluderer at deltakerne gjør alt det de blir bedt om eller ser andre gjøre. Det kan uttrykkes ved at armene løftes, kopiering av svaiende kroppsbevegelser eller be/synge i tunger på kommando. (4) Ukritisk godtakelse. Bevisst utelukkelse av vurderingsevne slik at det suggererende budskapet går rett inn i den venstre hjernehalvdelen. Det er skremmende å være vitne til hvordan møtedeltakere på karismatiske samlinger,  blir direkte oppfordret av møteleder eller lovsangsforsanger, om å ha kontakt med samtlige av disse 4 nødvendige punktene. Det er derfor ingen tvil om at transe-fremkallende teknikker, bevisst etterstrebes i karismatiske miljøer, og det er lovsangen som er middelet. Lovsangstransen krever sensorisk overstimulering, og det kan vanligvis bare finne sted i kollektive fora. Det er også verd å merke seg at transe alltid er sammenbundet med musikk, selv når den fremskaffes helt utenfor kristne miljøer. Rogèt skriver om sin forskning, at den tradisjonelle transen omtrent alltid kjennetegnes ved skrik, fall og skjelving. Det er lett å få inntrykk av at en fremmed ånd da har tatt over kontrollen av personen. Wodoo-transe og transe på karismatiske møter, uttrykker seg på nøyaktig samme måte, og det er alltid repeterende rytmisk musikk som er innfallsporten. Mantra-effekten. Det foreligger mye litteratur som beskriver mantra-effekten som trigger til transeopplevelser. I den tradisjonelt karismatiske lovsangen, er mantraet meget tydelig bakt inn i prosessen. De gjentatte små korene eller setningene gjør at deltakerne fort synker dypere og dypere inn i det som defineres som åndens tilstedeværelse. I ikke-kristne og okkulte samlinger, sier man nøyaktig det samme, om det samme fenomenet, men ånden/åndene gis et annet navn. Ved å lytte til den karismatiske lovsangen, oppdager man fort at hvert eneste musikalske element har klare mantrafunksjoner, i det de alle består av små celler som gjentas og gjentas. Rytmemantraet følger gjerne tekstmantraet. Teksten forsterker rytmen og rytmen forsterker teksten. I tillegg kommer melodimantraet, som består av gjentagne melodikjerner, som i sin tur også stadig gjentas. Den karismatske lovsangen gjennomsyres bokstavelig talt av repeterende og hypnotiserende mønstre. Vi som utgir MVV har arbeidet med mennesker som er emosjonelt ødelagte av fenomenet og prosessen denne artikkelen omhandler. Det er derfor vondt å være vitne til at den religiøse transen og den emosjonelle mystikken knyttet til den, blir presentert som dokumentasjon på at Guds Ånd er til stede i en forsamling. Alene med Guds Ord, og bønn om at Den Hellige Ånd skal veilede i et grundig og dypt studium eller en forkynnelse, slik at Guds sannheter løftes fram, blir av de lovsangsavhengige ansett å være tørr, åndløs, kjedelig og uevangelisk. Kunnskap fra Skriften ansees lite viktig og Bibelske sannheter uvesentlige. Møter og tilbedelse må for dem inneholde masse følelser og transeopplevelser. De har faktisk talt satt likhetstegn mellom egne følelser og Guds Ånd. Det blir vanskelig å beskrive en egotripp med farligere konsekvenser enn nettopp det.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 41 (13. årgang) 2+3 /2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no