Tøff tid for ny pave

Den katolske kirke fikk mye fokus og mottok masse sym pati i forbindelse med pave Johannes Paul II’s sykdom og død. Pavekirken kan også gi kredit til sin nylig avdøde pontiff, for kirkens global anerkjennelse. Men til tross for dette gunstige utgangspunktet, vil nyvalgte pave møte en rekke krevende utfordringer. I tillegg til kravet fra kirkens liberale fløy vedrørende bl.a. prevensjon, slik at Vatikanet kan hindre at millioner av kirkens egne medlemmer dør av aids i Afrika og Sør-Amerika, vil pave Benedikt den XVI, (eller kirkens harde negl, Guds rotwailer og panserkardinalen, som Ratsinger også ble kalt), også møte den største erstatningssaken kirken noen gang har måttet forholde seg til. Det kan dreie seg om en samlet sum i dollar, som tilsvarer over 60 milliarder norske kroner. Og for å gjøre saken ennå mer problematisk og delikat for kirken, er det den nye paven selv - som person - søksmålet vil rettes mot. Et gruppe amerikanske stjerneadvokater, ledet av Kentucky advokaten William McMurry, planlegger en gigantisk kollektiv rettssak på vegne av hittil ca. 12000 barn som har fått sine liv ødelagt av over 5000 navngitte pedofile katolske prester i USA. Det at kirkens toppleder trekkes til ansvar er selvfølgelig spesielt. Grunnen er at det foreligger god dokumentasjon på at både nylig avdøde pave, samt den nye paven, da han var kardinal og Johannes Pauls nærmeste rådgiver, sammen med hele Vatikanets toppledelse, i mange år visste om overgrepene. Det er også kjent at de arbeidet aktivt og målrettet for at mishandlingen skulle skjules, og at overgripsprestene skulle flyttes til områder hvor deres handlinger ikke var kjent. Det viste seg at mange av dem fikk fortsette å arbeide for kirken og produsere nye ofre på grunn av sin legning og vilje til å uttrykke den i nye overgrep. Den amerikanske kardinalen Bernard Law måtte som kjent trekke seg som erkebiskop i Boston i 2002, fordi han i lengre tid hadde beskyttet flere pedofile prester som sto bak overgrep på en rekke barn. Ofrene og deres familier hadde regnet med at denne kardinalen ville bli lite synlig i kirkens hierarki etter disse avsløringene, som jo dokumenterte en utrolig redusert åndelig innsikt. Det vakte derfor både forferdelse og irritasjon da Bernard Law dukket opp i en meget betrodd og sentral rolle i Vatikanet, bl.a. knyttet til pave Johannes Paul II’s begravelse. Mange føler at dette igjen bekrefter at pavekirkens ledelse ennå ikke klarer å betrakte seksuelle overgrep, vold og psykisk ødeleggelse av barn, som et problem verdt å ta på alvor. Vi finner det riktig, i den forbindelse, å minne våre lesere om at pavekirkens moralteologi, både tidligere og nå, ikke betrakter en prests liv, vandel og atferd, som vesentlig for brukbarhet i kirkens tjeneste. Det guddommelige ansees knyttet til kirkens struktur, makt og myndighet. Av den grunn var det lite problematisk at tidligere paver drev horehus, myrdet sine konkurrenter, stjal og røvet, samt solgte kirkelige posisjoner til høystbydende. De ble like fullt betraktet som Jesu vikarer og den hellige Guds stedfortredere på jorden. Enkelte lokale katolske kirker i USA, har allerede slått seg selv konkurs for å unngå utbetalinger av mange hundre millioner dollar. De amerikanske advokatene regner med at Vatikanet, som jo rent politisk og juridisk regnes for å være en selvstendig stat, vanskelig kan gjøre det samme. I et forsøk på å bortforklare Vatikanets delansvar i å beskytte overgripere, har kirkens ledelse hevdet at forbrytelser utført i regi av en lokal nasjonal kirkefilial, ikke skyldsmessig kan belastes kirkens hovedkvarter og sentrale ledelse. Advokatene vil imidleretid vise til at Vatikanet har vært sterkt engasjert i å detaljstyre en rekke kirkepolitiske saker i USA. Det skulle tyde på at kirkens hierarkistruktur synliggjør at også filialene er godt overvåket og styrt fra toppen. Det foreligger også Vatikanstemplede instrukser fra pavens kontor, som krever at det legges lokk på det som kalles ”kirkens hemmeligheter.” Advokatene mener at dette neppe er en særlig bibelsk måte å takle synd på, av han som kirken freidig  kaller Jesu stedfortreder. Da USA’s nye utenriksminister Condoleezza Rice besøkte Vatikanet den 8. februar i år, ble hun bedt om å arbeide bak kulissene for å få overgrepssakene avvist i det amerikanske føderale rettssystemet. Vatikanets strateger hadde imidlertid glemt å foreta en profilanalyse av Condoleezzas personlighet og moralske og juridiske ryddighet. Hun lyttet i taushet til presset og forsøkene på manipulering, men offentliggjorde straks forespørselen og informerte advokatteamet om detaljene. “......det er et nagende spørsmål om hvorfor så mange prester i den katolske kirke er pedofile....” Senest samme uke som paven døde, gjorde vatikanet nye ”bak kulissene” forsøk på å få den føderale domstolen i Louisville, Kentucky, til å avvise overgrepssøksmålene, men denne appellen ble i stedet, av delstatsmyndighetene, offentliggjort i pressen. I tillegg ble en av lovene i en delstat endret, slik at foreldelsesfristen for seksuelt misbruk av mindreårige, ble utvidet til 15 år. Dette grep hurtig om seg i flere delstater, og nå strømmer det på med anmeldelser av katolske prester i absolutt alle USA’ delstater. Vatikanet er tydeligvis ikke oppmerksom på hvor mye sinne og bitterhet disse overgrepene har skapt i landet, og hvor mye det har påvirket holdningene til det katolske systemet. Selv om den katolske kirke er USA’s største kirkesamfunn, kan ikke kirken, i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt, tvinge gjennom sine egne preferanser i et land som i sin grunnlov vedlikeholder et absolutt skille mellom kirke og stat. Det var bl.a. på grunn av katolsk forfølgelse av protestanter i Europa, at den amerikanske grunnloven ble utformet på denne måten. Ennå en stund forhindrer altså den amerikanske grunnloven at en religiøs institusjon kan tvinge eller styre statsmakten og det juridiske systemet til å gi etter for press. Vi tillater oss å legge til at profetiene i Åp. kap. 13, indikerer at det snart vil bli en endring på dette området, slik at den amerikanske grunnloven vil forandres, og skillet mellon kirke og stat oppheves, nettopp for å kunne få vedtatt religiøse lover som kan håndheves av sivile myndigheter. Vitnesbyrd fra et av ofrene. Å forlate den katolske kirke er ikke noe man gjør på en lettvint måte. Jeg gjorde det, og denne beslutningen har å gjøre med presteskapets massive seksuelle overgrep mot kirkens barn og unge. Vatikanet informerte biskopene, med Ratsingers underskrift, at hvis de ikke klarte å skjule prestenes seksuelle overgrep, ville de møte alvorlige represalier. For meg framstår den katolske kirke som ingen andre enn skjøgen Babylon. Hun er den onde og korrupte moderkirken, som ikke fortjener verken respekt eller lydig etterfølgelse. Hvis Jesus Kristus hadde kommet igjen i morgen, ville han sagt: «Kom ut av henne mitt folk.” Det betyr ikke at alt kirken står for er verdiløst, men jeg har måttet riste støvet av mine føtter og min søken fortsetter. Min reise fra et åndelig sodoma er både tung og farefull, og vanskeligere ting kan vente meg i framtiden. Men min ånd er fri. og det takker jeg Gud for. I forbindelse med alle pedofili-skandalene i den katolske kirke, dukker det opp et meget sensitivt tema. Nemlig det nagende spørsmålet om hvorfor så mange prester i den katolske kirke er pedofile, og hvorfor det i dette religiøse miljøet, ikke ser ut til å være naturlige psykososiale grenser mot vold og overgrep. Når mange er involvert og de gjensidig kjenner til hverandres aktiviter, sier det noe uhyggelig om en kultur. Når vi videre vet at alle administrasjonsledd tydeligvis også er opplyst om hva som foregår, men alle kun søker å dekke over på en slik måte at mishandlingen kan fortsette, da stopper det opp selv for vanlige og verdslige mennesker med normal evne til empati og innlevelse. Vi omtaler her et system som kaller seg et kirkesamfunn, gjør vi ikke? Som til og med hevder at de bygger sin tro og sine dogmer på Bibelens og Jesu lære? Vi kan da minne våre lesere om at mange ikke betrakter pavemakten som en kristen kirke, men som videreføringen av den hedenske babylonreligionen, men forkledd i en kristen kappe. En rekke av kirkens dogmer, skikker, tradisjoner, ritualer og symboler, er hentet rett ut av hedenskapet, og er aldeles ikke ankret i Guds Ord. I stedet inneholder Bibelen en rekke direkte og detaljerte advarsler mot dette endetidens Babylon, som har ødelagt det kristne budskapet og solgt mange av sine ubibelske dogmer også til protestantismen. I den forbindelse kan vi også gjøre leserne oppmerksomme på flere katolske internettsider, hvor det fra katolikker selv, også fra embetspersoner, hevdes at det i en rekke katolske sub-kulturer, forekommer utbredt satantilbedelse, med dertil medfølgende ritualer og seremonier, hvor også pedofile overgrep mot barn inngår som naturlige og foreskrevne aktiviteter. Vi har ingen mulighet til å sjekke ut validiteten på informasjonen fra disse katolske sidene, men opplever at noen burde gjøre det, for å kontrollere påstandene. All logikk tilsier at det må være en eller flere bakenforliggende forklaringer på at pedofili og misbruk av barn, faller pavemakten så lett, og minner om at det i Boston by alene, er påvist over 1000 pedofile katolske prester!  Dette er da visselig ikke en legning som er smittsom? Normale mennesker av begge kjønn, opplever slike handlinger kvalmende, abnorme, syke, avskyelige og utenkelige. Hvorfor da 1000 presteutdannede i bare èn by, innenfor èn gitt religiøs subkultur? Tilfeldigheter er fullstendig utelukket med slik statistikk å forholde seg til. Når 5000 katolske prester i USA hittil er dokumentert å være utøvende pedofile, sier en rekke fagfolk som står kirken nær, og kjenner problemkomplekset, er dette kun toppen på isfjellet, og at det trolig dreier seg om mange flere tusen prester og mange titusener av ofre, som aldri har stått fram offentlig. En fjerdedel av USA’s innbyggere er katolikker, og en majoritet av dem legger skylden på avdøde pave Johannes Paul II, for at de pedofile prestene fikk herje med barn, med hans vitende, gjennom hele hans nesten 30 år som kirkens overhode. Pave Johannes Paul II ba muslimene om tilgivelse for de katolske korstogene, og ba jødene om tilgivelse for kirkens vedvarende antisemittisme, men han ba aldri de misbrukte barna om tilgivelse for overgrepene kirkens ledelse meget godt kjente til, men skjulte og delvis benektet. Presten John Geoghan ble dømt til 10 års fengsel, etter at han over flere år hadde voldtatt en rekke barn. Noen av dem var ikke mer enn fem år gamle. Hans overordnede, kardinal Law, var hele tiden kjent med disse overgrepene, men valgte å beskytte Geoghan, ved å forflytte ham og la ham fortsette overgrepene. Da Geoghan til slutt ble anklaget av mange ofre og deres foreldre, og dømt, takket kardinal Law ham for hans gode menighetsarbeid. Kjekk attest å ha, er det ikke? Geoghan rakk ikke å sone mye av fengselsstraffen, for han ble myrdet i fengselet av en av sine ofre. Drapsmannen ble hyllet av de andre fangene som en helt og velgjører. Tusener av katolikker krevde deretter kardinal Laws avgang, men han ble, som nevnt, i stedet forfremmet av Johannes Paul II til en langt viktigere stilling i Vatikanet. Erstatningssummene kirken må takle etter alle overgrepene, er svimlende. Bare i Boston området, er 80 kirker stengt for å spare penger. Kardinal Bernard Laws eksklusive landsted på Cape Cod ble solgt for 170 millioner dollar, (godt over 1 milliard norske kroner.) Etterpå ble hans kjempestore bisperesidens solgt for 700 millioner dollar, (over 5 milliarder norske kroner.) I Texas har kirken solgt eiendommer for 70 millioner kroner. I California har kirken betalt ut 600 millioner kroner i Orange County alene og i Rhode Island gikk biskopens sommerbolig for 100 millioner kroner. Vi har også informasjon om at mange serbere vil saksøke den katolske kirke i Kroatia, for å ha stjålet alle verdier til drepte serbere,  etter at det katolsk-dominerte Ustasji-regimet under den andre verdenskrig tok over makten. Sto Vatikanbankens leder bak svindel og mord? Ærkebiskop Marcinkus var president i Vatikanbanken fra 1971 til 1989. Han hadde hovedansvaret for kirkens enorme formue og alle større pengetransaksjoner. Han ble stadig sett sammen med pave Paulus VI, pave Johannes Paulus I og pave Johannes Paulus II. Tidlig i 1980 årene ble Marcinkus og Vatikanbanken knyttet til en rekke finansielle skandaler. Midt i 1980-årene var bevismengden så stor, at italienske myndigheter gjorde flere forsøk på å arrestere ham, med mistanke om både mord, finansiering av våpensmugling, salg av stjålet gull, trykk av falske sedler og salg av radioaktivt materiale til land som ønsket å utvikle atomvåpen. Etter hvert mente påtalemyndighetene at Marcinkus ikke bare kjente til, men var sterkt involvert i flere mord. Omtrent alle som offentlig begynte å stille nærgående spørsmål om ærkebiskopen, endte opp myrdet. Det gjaldt også en journalist som begynte å nøste opp et spor som knyttet Vatikanbanken til organisert kriminalitet og mafiaaktiviteter. Men Marcinkus ble aldri arrestert. Pave Johannes Paulus II beskyttet biskopen og ga han Vatikan immunitet, slik at ingen juridiske instanser kunne røre ham. Deretter ble han sendt til Chicago og senere til Sun City, hvor han fremdeles bor. En rekke land arbeider for å få han utlevert og sitter med tunge bevis for hans og Vatikanbankens kriminelle virksomhet. Det inkluderer både Italia, Luxemburg, Sveits og Bahamas. I de få intervjuer han har gitt, benekter han all skyld i alle anklager. Noen ganger hevder han endog at han ikke er biskop Marcinkus, selv om journalistene kjenner han godt, har bilder av ham og samme dag gikk til messe hvor den samme mannen forrettet under sitt rette navn. Som nevnt ønsker også flere lands myndigheter å forhøre Marcinkus i  forbindelse med et milliard-dollar tyveri av penger som nazistene tok fra banker og personer de myrdet i Kroatia under siste verdenskrig. Det er nemlig kjent at disse pengene havnet i Vatikanbanken og at Marcinkus var ansvarlig for å hvitvaske dem gjennom kirkens kanaler. Man ønsker også å vite hva denne mannen vet om det spektakulære mordet på Roberto Calvi, som ble funnet hengt under en bro i London. Først trodde politiet at det var snakk om et selvmord, men senere obduksjon viste at han var blitt myrdet før han ble hengt. Calvi var bankdirektør i Banco Ambrosiano og gikk ut offentlig og sa at han ville uttale seg til politiet angående svindel og korrupsjon i Vatikanbanken og om Marcinkus personlige engasjement i ulike svindeltiltak. Like etterpå ble Calvi drept. Tre mafiapersoner, med nære bånd til Marcinkus og Vatikanet, ble senere arrestert og dømt for mordet. Kun Vatikanbanken og kirkens ledelse hadde motiv. Samtlige paver fra da til nå, har vedlikeholdt Marcinkus’ immunitet og gjør alt de kan for å beskytte ham og hindre at han blir stilt ansvarlig for sine og kirkens handlinger. På mange måter kan denne saken ligne på kirkens handtering av katolske presters seksuelle misbruk av unge medlemmer. Kilder: Mye av materialet er samlet fra andre kilder av Journalist Ragnar Kristiansen. (ragnar.kristiansen@hm-media.no) www.hallowing.com

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 41 (13. årgang) 2+3 /2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no