Mens Vi Venter

Tid for valg  

Hva betyr det å elske Jesus?
Vi lar Frelseren selv svare på spørsmålet, for da slipper vi å ta feil. Han sier: Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud, Joh. 14:15. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg (og av den grunn selvfølgelig også holder mine bud), skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham, Joh. 14:21. Johannes kommer med en lignende påstand: For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge, 1. Joh. 5:3. Johannes forteller oss at det verken er tungt, slitsomt, vanskelig, tørt eller knyttet til bokstavkristendom å lyde Guds bud. Med Jesu kjærlighet og kraft i hjertet, blir evnen til lydighet en gave å ta imot.

Lydigheten kommer ikke før kjærligheten, det er motsatt. Alle kan kommunisere en erklæring, men påstanden må ankres i noe beviselig før den kan dokumenteres. Blir ikke dette da ganske alvorlig, når vi vet at omtrent hele kristenheten pr. i dag hevder at vi kan elske Jesus og samtidig mene oss fritatt fra å lyde hans bud? Jesus blir tilbedt og i lovsangen blir Guds Sønn æret og elsket med vakre ord, men når denne kjærligheten skal stadfestes ved lydighet mot Guds bud, velger de fleste på vesentlige områder, en hedensk tradisjon framfor sentrale bud i Guds hellige lov. Hva slags kjærlighet er det?

Glem aldri at den lydighet vi skriver om her og som Jesus henviser til, altså lysten til å holde budene, ikke har noe med legalisme eller lovtrelldom å gjøre. Ønsket om å lyde Gud er styrt av ekte og ren kjærlighet og hengivenhet. Det var en slik holdning som drev Abraham til å ha så stor tillit til Gud, at han var villig til lydig å gjøre det helt ufattelige.
Apostelen Peter advarer de troende i 2. Pet. 3:15-17, mot å misforstå noe av det Paulus skriver om loven, for de som misforstår, skriver han, kan rives med i en lovløs villfarelse. Altså en teologi, tro og lære som leder til at man tror seg løst fra loven og budene. Her får vi forresten vite rett ut at denne populære ideen er en villfarelse! Han presiserer at det hovedsakelig er de ulærde og ubefestede som risikerer å vrangtolke Paulus på denne måten, og det leder til deres egen undergang, sier teksten.

Resultatet er at en kraftig villfarelse rammer dem, slik at de faktisk tror løgnen de følger, 2 Tess. 2:11. I verset foran, (vers 10) sies det at hovedproblemet er at de ikke i utgangspunkt tok imot en kjærlighet til sannehten. Alle som i sin mentalitet ønsker å ta imot Bibelens sannheter straks de finner dem, vil av Guds Ånd bli vist sannhetene. Den sannhetselskende holdningen må altså være til stede før sannhetene blir oppdaget. Kan det være en forklaring på at så mange tviholder på menneskebud, overleveringer og tradisjoner som kommer fra hedenske religioner, når det gjelder en rekke av de temaene vi tar opp i dette bladet og som inkluderer:

(1) Sabbaten og de ti bud. Vi har i mange artikler bekreftet at den syvende-dags sabbat er både det gamle og nye testamentets eneste hviledag. Den er satt til side, velsignet og helliget av Skaperen til minne om skapelsen, gjenskapelsen og det nære forholdet Gud ønsker å ha til sine egne barn. Dagen er en lojalitetstest og kalt et evig tegn på hvem som virkelig elsker Gud så høyt at de lyder ham. Denne dagen ble av Gud selv senere plassert midt i Guds lov, de 10 bud, og alle troende må da foreta et valg. De fleste foretrekker den hedenske soldagen, søndag, innstiftet av pavemakten lenge etter apostlenes tid, som sabbatens arvtager. Dette er en endring advart mot i Bibelens profetier og utpekt av den katolske kirke til å være selve beviset på at paven er Jesu vikar og har makt til å endre Guds bud.

(2) Dåpen. Vi har videre sett at Bibelens troende respons-dåp er den eneste gyldige dåp i Guds Ord. Det er bare èn dåp sier Skriften, og det er denne form for dåp det gjelder. Likevel foretrekker de fleste kristne igjen å vende seg bort fra Skriften til
de hedenske religionene, og adoptere en vannsprinklings-seremoni som ble praktisert lenge før Jesus innstiften dåpen. Hvorfor oppleves det så lett, naturlig og riktig av mange troende å ignorere Jesu og apostlenes lære?

(3) Jesu gjenkomst. Vi har også vist at Bibelen er ryddig når det gjelder læren om Jesu annet komme, og at tiden for gjenkomsten er nær! Dette er ikke et uvesentlig tema, for i sin kjærlighet vil Gud at hans barn skal vite noe om endetidens begivenheter, slik at djevelen ikke kan komme i forveien og lede dem vill med diverse falske forhåpninger og etterligninger. Guds Ord informerer oss om at de levende og døde frelste blir tatt til himmelen når Jesus kommer, og at de ufrelste døde forblir døde og de levende ufrelste dør. Det innebærer at det ikke er noen igjen her nede, og at jorden er øde og tom under de 1000 år, mens det holdes dom (ordet regjere og dømme er synonyme) i himmelen. Dette er tydeligvis en dom  hvor de frelste får vite det Gud allerede vet, og som forklarer hvorfor noen ikke kan frelses. Mange av Guds barn vil kanskje savne noen på oppstandelsesdagen, og har spørsmål som må besvares og innsyn å bli vist. Alles valg blir synliggjort, forklart og respektert. Men atter en gang dukker det altså opp et alternativ til Bibelens lære, en nymotens og ubibelsk idè som har røtter i en romanforfatters dikting om en hemmelig og usynlig bortrykkelse av de frelste. Og igjen hopper omtrent hel kristenheten på den nye læren og prøver iherdig å bortforklare
Skriften.

(4) Læren om sjelen. Gud har forklart hvordan mennesket er satt sammen fra Skaperens hånd og at han alene er udødelig. For de troende er udødelighet en gave som realiseres når Jesus kommer igjen. Samtidig blir djevelens slangeløgn,  som er spiritismens hjørnestein, påvist og motsagt av Gud selv i Bibelen.
Likevel er det de falske religionenes slangeløgn, uttalt av djevelen selv da han fristet våre første foreldre, som inngår i de fleste kristnes tro. Resultatet er at sjelens udødelighet og læren om en frittlevende menneskelig ånd, blir utbasunert i nesten alle kirkesamfunn og at læresetninger lanseres som er bygget på disse hedenske ideene.

Babylons forførelse.
Gud ønsker at oppriktige troende skal ha et oppgjør med all den falske læren som har sneket seg inn i kristentroen gjennom det katolske frafallet. Det gjelder bl.a. både sabbaten, Guds lov, dåpen og læren om sjelen. I Åp. 14:6-12, er en endetidsbevegelse symbolisert med tre engler som forkynner et advarselsbudskap til absolutt alle mennesker på kloden. (Alle nasjoner og stammer, tungemål og folk, Åp. 14:6) Det er både vekkelse og reformasjon i denne appellen fra Gud, og innholdet kalles av Herren for det evige evangelium. De fleste kristne i vår tid antar at det evige evangelium kun er troen på Jesu korsdød og syndstilgivelsen hans offer gjorde mulig.

Når Gud definerer det evige evangelium, inkluderer han i disse versene langt mer:

(1) Frykt Gud! (vers 7). Ha respekt for alt det Gud står for. Bibelen knytter denne aktelsen til nødvendigheten av å holde Guds bud, Fork. 12:13.

(2) Gi ham (Gud) ære, (vers 7). Dette er ikke en appell om kun å ære Gud med lepper og ord i sang og tale, men ikke å lyde ham med hjerte og sinn, Jes. 29:13. Det betyr å ære Gud med en tro som leder til lydighet, Rom. 1:5.

(3) Timen for Guds dom er kommet, (vers 7). Gud må nødvendigvis evaluere alles liv før han kommer igjen, for ved hans komme er alles skjebne beseglet, både de døde og levende. Det er nå, før han kommer igjen, vi alle må forstå hva det evige evangelium inneholder, og ta et personlig valg. Skal vi elske Gud så høyt at vi tar imot kraft til å lyde ham eller skal vi snekre sammen vår egen kristendom fra tradisjoner og menneskebud?

(4) Tilbe han som skaper, (vers 7). Vi har allerede sett at sabbaten er det evige tegnet og minnesmerket på at han er Skaperen og gjenskaperen. Han ga oss denne dagen for sann tilbedelse og han appelerer til alle oppriktige troende om å finne tilbake til Guds dag i stedet for den hedenske soldagen.

(5) Falt er Babylon, (vers 8). Gud skal ha et endelig oppgjør med det hedenske alternativet til sann kristendom. Da menes bl.a. kirkemakten som har kapret kristenavnet og dratt inn i kristentroen mye ubibelsk ideologi. Dette er kirkemakten som tilbød omtrent alle kirkesamfunn noen av sine ubibelske dogmer. Alle kristne anbefales individuelt å finne ut hva som er Bibelens budskap, og å ta konsekvensene av det de oppdager.

(6) Tilbe ikke dyret, (vers 9). Å akseptere den ubibelske teologien som endetidens Babylonmakt (pavekirken, som Åp. 13 viser oss at det symbolske dyret er), har innført i den kristne tro, vil lede til at man til slutt tilber/følger det politiske kirkesystemet som skal innføre dyrets bilde og merke.

(7) Hold fast ved Guds bud og Jesu tro, (vers 12). Alternativet til å bli en del av endetidens åndelige frafall, og konsekvensene det leder til (v. 10.11), er å holde seg til Jesu tro og lære og akseptere at Gud vil at de troende skal motta både motivasjon og guddommelig kraft til å lyde hans bud.     

Hva er det altså vår frelser, i Jesu Kristi åpenbaring, kaller disse 7 punktene i Åp. kap. 14? Han kaller dem tilsammen for det evige evangelium! Er du tilsluttet et kirkesamfunn som tar Jesu ord på alvor eller et som tillater seg å definere evangeliet på en annen måte?

Et åndelig hjem.
Du vil aldri finne en menighet på denne kloden som fungerer som et himmelrike, hvor alt er som det skal være og hvor Guds vilje følges og etterleves av alle. Slike drømmer vil bli tilfredsstilt på et senere tidspunkt i de frelstes erfaring. Men er det ikke logisk, fornuftig, rimelig og funksjonelt, at vi som troende søker å finne et kristent fellesskap, hvor så mye som mulig av det Gud lærer oss i sitt Ord, blir trodd og akseptert av noen? Vi ville ikke personlig følt oss hjemme i et trossamfunn, hvor det meste av det Bibelen lærer blir ignorert eller motarbeidet, og hvor hedenske tradisjoner og overleveringer er akseptert og forkynt i stedet for Guds åpenbaringer. I alle trossamfunn vil du finne noen som er der fordi de trenger et sosialt nettverk. Andre stikker innom av gammel vane, og føler seg litt hjemme, siden de kjenner en del mennesker der. Enkelte er stort sett opptatt av å skape underholdning, noen jobber for å endre tro og lære til noe lettvint og enkelt og atter andre sover både når de kommer og går. Men vi tror at det i alle menigheter er noen som ledes av Gud til sjelevinnende arbeid og som i bønn prøver å sammenligne innholdet i Guds ord med det menigheten holder på med.       

For mange kristne bevegelser er det nettopp nå viktig å nedtone det alle kan se er Bibelens budskap, og i stedet framholde det som er felles for de fleste kirkesamfunn. En ny tid, hvor en økumenisk prioritering påvirker mange, gjør at flere og flere ønsker å gjøre noen prøvende bibelske sannhetene mindre synlig, til fordel for fokusering på at vi må elske Jesus, og at frelsen er så enkel at det nesten er umulig ikke å havne i himmelen til slutt. I disse miljøene er det omtrent ingen som forkynner at å elske Jesus kun kan dokumenteres ved at vi av hjertet lyder alle hans bud, og at det er Bibelen som gir de troende denne oppskriften på sann kjærlighet til Gud, Joh. 15:10. 1. Joh. 2:3.4. 1. Joh. 5:3.

Vi tror imidlertid at at alle som er oppriktige, som ber Gud om å bli ledet av Guds Ånd, som studerer sin Bibel under bønn om å finne det som er viktig, som unnlater å delegere kunnskap om tro og lære til pastorer eller ledere, de vil oppdage og forstå de viktige sannhetene i Skriften. Utallige mennesker har funnet alle de spesielle sannhetene som vi også har skrevet om i Mens Vi Venter, ene og alene ved å studere Bibelen og be Guds Ånd om veiledning. De kom alle til nøyaktig samme resultat, uten å ha blitt påvirket av et eneste menneske, men av Guds Ånd. I ettertid fant de ut at andre hadde gjort det samme,  og derfor også funnet de samme sannhetene. Guds Ånd og vår egen oppriktighet og kjærlighet til sannheten, er den beste kombinasjon for et godt resultat.


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 41 (13. årgang) 2+3 /2005
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no