Ytringsfrihet og Religionstvang
Våre politiske partier har lenge debattert den nye ytringsfrihetsloven. Regjeringens og stortingsflertallets forslag til ny §100 om ytringsfrihet i Grunnloven, blir både hyllet og kritisert. Kommer den til å gi reell beskyttelse mot religionstvang og redusert ytringsfrihet, eller vil den legge føringer for en framtidig repetisjon eller tilpasning av middelalderens religionsforfølgelse? Bibelen forteller i Joh. Åpenbaring kap. 13, at snart skal en ny verdensreligion samle så godt som alle troende i en global aksept av ubibelsk lære. Alle som ikke aksepterer dette kollektive bedraget, vil bli søkt nedkjempet. For at såpass dramatiske reaksjoner kan tas i bruk i ulike land, må et juridisk lovverk kunne foreligge, tilpasses og være skrevet ned på en slik måte at en mulig tolkning kan lede til forfølgelse på ideologisk grunn
Debatten om endringer i grunnlovens paragraf om ytringsfriheten fra 1814, burde ikke oppleves uvesentlig for bibeltroende kristne, siden vi både er kjent med fortiden og vi sitter i tillegg med fasiten om hva som kommer til å skje i framtiden, vedrørende avskaffelse av religiøs frihet.
Media har tidligere gitt bra dekning av debatten mellom Francis Seiersted (formannen i Ytringsfrihetskommisjonen) og representantene Martin Engset og Andrè Dahl fra Stortingets kontroll- og konstitusjons-komitè. Vi skal ikke se bort fra at denne debatten kan vise seg å poengtere holdningsforskjeller som bringer temaet ganske nær ideologiske posisjoner Skriften knytter til framtidige profeterte hendelser.
For at det globale bedraget omtalt i Åp. kap. 13 skal kunne gjennomføres, må ulike lands politiske ledelse legge til rette et juridisk fundament, som ved justeringer tillater at en trosmessig minoritet blir erklært å være samfunnsfiende, og derfor verdig å nedkjempes. Bibelen gjør det ellers klart at de kristne som tilhører denne minoritetsgruppen, ikke skader noen ved å tilbe Gud i samsvar med Bibelens lære, men at de blir definert å være uakseptable borgere, nettopp fordi de tilber slik. En annen og ubibelsk måte å tilbe på er blitt juridisk vedtatt av den troende majoriteten, og bibeltroskap blir derfor betraktet å være lovbrudd, på samme måte som på Durasletten på Daniels tid. (Dan. kap. 3.)
De troende som i den siste tid ikke tar dyrets merke, men stiller seg på Herrens side, blir bl. a. i Bibelen definert ved at de holder Guds bud, Åp. 12:17 eller at de holder fast ved Guds bud og Jesu tro, Åp. 14:12. og har Jesu vitynesbyrd, Åp. 12:17. Motstanden må derfor komme fra krefter som ignorerer Guds lov eller deler av den.
Uten tvil vil denne utviklingen foregå som en trinnvis prosess, drevet fram av en globalt prekær tilstand, men viljen og holdningstillatelsen til prosessen, må likevel bakes inn som latent ammunisjon i ulike lands lovverk og tillatte kriseresponser. Vi kan også observere fra Åp. kap. 13, at de fleste kristne vil akseptere den falske læren og ikke ha problemer med å støtte politisk vedtatte religiøse lover som fratar visse kristne ytrings- og trosfrihet.
I tiden etter katastrofen den 11. september, ble mange lover og handlingsplaner lansert, som i løpet av kort tid kolliderte med både USA’s egne og mange andre lands grunnlover. Landegrenser og nasjoners selvstendighet og integritet ble ignorert. Bortføring og fengsling av antatte politiske motstandere ble utført uten lov og dom, og uten at de arresterte fikk utpekt nøytrale forsvarere, i samsvar med tidligere aksepterte internasjonale vedtekter. De bortførte ble heller ikke konfrontert med ankagens innhold eller mistankens grunnlag. Noen embetspersoner, som hadde et enormt nasjonalt press på seg til å finne skyldige, ga seg selv rett til å handle på eventuell mistanke, og frarøve andre frihet over meget lang tid selv om den opprinnelige mistanken ikke lot seg bekrefte. Signaleffekten ble ansett viktigere enn bevisene.
Terroristbegrepet ble også omdefinert til å gjelde områder som aldri før hadde vært knyttet til dette ordet. Frykt motiverte mange land til hurtig å vedta egne anti-terror lover, som i enkelte tilfeller fikk helt overraskende utfall. Et eksempel er i Canada, der det ble fremmet et lovforslag som kan gi mange års fengsel for personer som i andres nærvær, offentlig eller privat, muntlig eller skriftlig, siterer visse skriftsteder fra Bibelen, hvor homofilt samliv blir lite gunstig omtalt. Forslaget til denne skjerpende lovgivningen, er et direkte biprodukt av de nye anti-terror lovene, som altså inkluderer påpekt uenighet om ideologiske/trosmessig ulikheter. Vi kjenner også til anstrengelsene med å utarbeide lover som forbyr personer å hevde at et gitt kirkesamfunns lære er ubibelsk, slik vi har gjort, gjør og vil fortsette å gjøre i dette nyhetsbrevet. Interessant nok ville samtlige av bibelens evangelier, spesielt Jesu egne uttalelser, og alle nytestamentets brever, blitt forbudt med en slik mentalitet, siden advarsler og påpekning av det falske og uriktige i kontrast til det bibelske rette, dominerer Jesu og apostlenes lære.
Politikerne, juristene, teologene og de religiøse lederne som til slutt vil presse gjennom lovene nevnt av Jesus i Joh. Åp. kap. 13, rives ikke med i denne prosessen fordi de er naive og uvitende. I følge Jesu egen forklaring, blir de forførte og bedratt av djevelen selv, gjennom tegn, undre og mirakler. (Åp. 13:14) De tror Guds Ånd står bak, når det i virkeligheten utføres av onde ånder. Hvis de hadde hatt kjennskap til Guds Ord, hadde de imidlertid lett kunnet avsløre hvem som står bak og den egentlige hensikten med forførelsen.
Tilbake:
Mens Vi Venter - Nr. 41 (13. årgang) 2+3 /2005 Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no