Det som betyr noe

Hvis du spør forskjellige kristne om hva som er viktigst i forholdet til Gud, vil du garantert få mange ulike svar. Noen vil si at bønn er viktigst. Andre kommer til å mene at regelmessig studium av Guds Ord er det som betyr mest. Enkelte vil nok også foreslå at ingenting kan være av større betydning enn det å være åndsdøpt, mens atter andre nok vil hevde at synds-tilgivelse må være det mest sentrale. I denne artikkelen skal vi la Guds Ord komme med en anbefaling om hva som betyr mest. Tre steder i nytestamentet finner vi uttrykket; det som betyr noe. I samtlige tre skriftsteder uttrykker Paulus at noe spesielt er viktigere enn både det å være omskåret og det ikke å være omskåret. Debatten hans argumentasjon var en del av i hans samtid, var selvfølgelig om de Mes-siastroende behøvde å la seg omskjære. I hvert av de tre skriftstedene, hevder han at noe er viktigere enn betydningen av dette fysiske og ytre ritualet. ”Så omskjær da deres hjertes forhud, og vær ikke så hårdnakket,” 5. Mos. 10:16. ”Omskjær dere for Herren og ta bort hjertets forhud,” Jer. 4:4. ”Og Heren din Gud skal omskjære ditt hjerte... så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel..., 5.Mos. 30:6. Verken Moses, Jeremiah eller Paulus benekter at det var Gud selv som i begynnelsen ga folket påbudet om omskjærelse, men han viser en rekke steder at dette ritualet kun var et symbol på en indre erfaring. Den troende kan bare evne å elske Gud og lyde hans bud, hvis hjerte og sinn blir omskåret av Guds Ånd. Det er bare gjennom dette indre og åndelige kirurgiske inngrepet, at et menneske kan bli frelst. Vi skal se på de tre versene og samtidig legge merke til hvordan de står i et teologisk forhold til hverandre. “Trekker du deg unna mennesker som tror annerledes enn deg selv? Snakker du nedsettende om andre bak deres rygg i stedet for å ta direkte og personlig kontakt?” Galaterne. 6:5. Å være en ny skapning. Det første skriftstedet vi skal se på er: ”For det som betyr noe er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.” Det er vondt å møte troende som i sine vitnesbyrd gjør krav på å være frelst, men som ikke framviser noen av Bibelens frukter på omvendelse. Ikke noe sted i Skriften anklager Gud et menneske for å ha en syndig og fallen natur, men du verden hvor ofte han bebreider sitt folk for at de gir etter for denne naturen. Hvorfor gjør han det? Fordi han tilbyr oss et forhold og en kraft som gjør at vi kan bli helt andre mennsker enn vi av naturen er. Han tilbyr oss nettopp den indre erfaringen som den ytre og fysiske omskjærelsen var et symbol på.”Kle dere i det nye menneske,” skriver Paulus, Kol. 3:10. ”Dere er ikke i kjødet,” (behøver ikke å leve i, gi etter for, styres og være slave av – kjødet/den falne naturen),  skriver han også, i Rom. 8:9. Hvordan?  Samme vers gir løsningen. ”Så sant Guds Ånd bor i dere.” Da er vi nye skapninger i Kristus. Galaterne. 5:6. Tro virksom ved kjærlig-het. Det neste skriftstedet er: ”For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet”. Selvfølgelig er sann tro knyttet til gjerninger, handlinger og liv, men det dreier seg så visst ikke om lovgjerningene som Paulus også omtaler i Gal. 2:16. Ekte tro har ikke noe å gjøre med gjerninger motivert av ideen at frelsen og gudsforholdet kan fortjenes. Troens gjerninger er et resultat av erfaringen å bli omskåret på hjerte og sinn. Da forandres motiver, innstilling, mentalitet, ønsker og behov, og vi kan i sannhet snakke om å bli et annet menneske. Da blir den  iboende Kristus kraftkilden og den troendes motiv er ikke et ønske om å innhente gunst hos Gud. Det er en slik tro og erfaring Jakob omtaler i Jak. 2:26, når han skriver at en tro uten gjerninger er død tro. En tro som ikke produserer Åndens frukter og gjerninger, er en falsk tro, Gal. 5:22. Hvis vi tar bort løftet om at vi kan bli nye skapninger, kan vi heller ikke oppleve en tro som virker ved ekte kjærlighet. Har du en tro som er virksom (worketh, eng. oversettelse) ved kjærlighet? En slik tro kan aldri produseres av et menneske. Den er alltid resultatet av å være en ny skapning i Kristus. Kan du elske dine fiender og be for dem som baktaler deg og vil deg ondt? Da har du en tro virksom ved kjærlighet. Hvis du møtte den forhatte kjeltringen Sakkeus, ville du da sendt han et skarpt blikk og snudd deg vekk, eller ville du invitert deg selv til hans hjem? Din respons ville røpe om du er en ny skapning i Kristus og derfor, som et naturlig resultat, har en tro virksom ved kjærlighet. Hvis du har, ville du hatt et fantastisk tilbud fra Gud til denne tvilsomme skikkelsen. Du ville lengtet etter å se om han også ønsket å bli et nytt menneske. Hva om den uomvendte, stolte, umoralske Simon ba deg komme til et selskap? Ville du gått, eller hadde du meldt avbud? Igjen kommer det an på om du er en ny skapning i Kristus og har en tro virksom ved kjærlighet. det som er intet / det som ingenting er Ville du ha ventet ved brønnen og innledet en samtale når kvinnen fra Samaria kom, eller hadde du trukket deg unna for å ta vare på din anseelse og ditt gode rykte? Atter en gang avgjøres ditt valg av om Guds Ånd har gjort deg til en ny skapning i Kristus, og du derfor har en tro virksom ved kjærlighet. Trekker du deg unna mennesker som tror annerledes enn deg selv? Snakker du nedsettende om andre bak deres rygg i stedet for å ta direkte og personlig kontakt hvis det de sier eller gjør oppleves problematisk? Sprer du rykter om mennesker og finner glede i å fortelle om andres feil og mangler? Fordømmer du medlemmer av et annet kirkesamfunn i stedet for å bedømme deres lære ut fra Bibelens innhold, slik at du klart skiller sak og person, og både kan advare mot det som er ubibelsk og samtidig elske dem som er bedratt og forført? Det som faller deg naturlig og som du praktiserer i slike situasjoner, gjør at dine medmennesker kan finne ut om du er uomvendt eller om du er en ny skapning i Kristus, og om du har en ekte tro som på en naturlig måte virker i og gjennom kjærlighet. Det er altså dette som virkelig betyr noe, skriver Paulus.  1. Korinterbrev. 7:19. Å holde Guds bud. Det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud. Dette er det tredje skriftstedet hvor Paulus foreslår noe som er viktigere enn andre ting. De to ordene ”er ikke”, i dette verset, kommer fra det greske uttrykket udèn èstin, og betyr ganske enkelt; det som er intet /det som ingenting er. Det er benyttet i disse versene, for å vise verdiløsheten av et ytre symbol, (omskjærelsen), hvis det symbolet viser til, ikke er verdsatt. Primærideen med omskjærelsen, var jo ikke det fysiske inngrepet, men en lydig overgivelse av selvet til Guds plan, vilje og lov. Omskjærelsen var i så måte et ytre tegn på en indre prosess, på samme måte som den troende dåpen er et offentlig vitnesbyrd om den indre beslutningen å følge og tjene Kristus. Som en parallell kan vi si at teologien som hevder at den tekniske dåpshandlingen i seg selv, virker (bringer, overfører, realiserer, etablerer) selve frelsen, uten en personlig og bevisst tro, omvendelse og overgivelse, ville tilsvare troen på at den ytre og fysiske omskjærelsen er alt Gud ba om, uten en indre mental respons.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 43 (13. årgang) 4 /2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no