Ny økumenisk organisasjon i Norge søker å få gjennomslag for Vatikanets målsetting. Knebler økumenisk råd medlemmenes forkynnelse?  - Av John Berglund Dokumentet ”Charta Oecumenica” pålegger kirkesamfunnene som er medlemmer, å ikke idealisere egen tro og derved indikere at noe lære er mer bibelsk rett enn læren som forkynnes i enkelte andre kirkesamfunn. Redaksjonen i MVV var påmeldt en internasjonal konferanse i København fredag 1. september i 1999, hvor ledere i Europaparlamentet redegjorde for organisasjonens framtidige visjoner for sam-lingen av kontinentets kristne kirkesamfunn. Vi omtalte i ettertid denne samlingen i bladet. Skrivet Charta Oecu-menica ble lansert på denne konferansen, og på en rekke spørsmål fra de fram-møtte, ble det gjort helt klart at dette dokumentet var tiltenkt en viktig rolle i EU’s anstrengelser med å samle alle Europas kirkesamfunn, slik at de kan være samstemte hva angår hovedpunktene i tro, lære, mål, misjon og sentral ideologi. Det var sjokkerende, men samtidig forventet, at dokumentet hadde en ordlyd som punkt for punkt er meget godt synkronisert med erklæringer fra 2. Vatikan-konsils program for å samle Europa under Den katolske kirkes dominans. Enkelte av det økumeniske arbeidets forkjempere i Norge, har hevdet at den økumeniske filosofien har endret seg vesentlig siden omtalte felles-kirkelige dokument ble under-tegnet i 2001. Sant nok viste det seg at veien videre ble litt lengre og tyngre enn først antatt, men det blir presisert klart og tydelig at hensikten med vandringen hele tiden har vært  nøyaktig den samme. Etter 2.Vatikankonsil, bekjentgjorde Vatikanets strateger at øku-meniens endemål, ene og alene var å lede protestantiske ad-skilte brødre tilbake til aksept av romerkirkens rolle og myndighet. Individuelle teo-logiske særpreg og subjektive trospakker blant protestanter, var aldri sett på som verken et problem eller hindring for den katolske kirke. Det var aldri noen gang hensikten at alle kristne skulle bli katolikker. Målet er kun at alle kirkesamfunn til slutt aksepterer pavestolens åndelige over-høyhet, den katolske kirkes globale autoritet, pavens rolle som alle troendes hellige far og at protestantisk forkynnelse slutter å inneholde advarsler mot katolsk lære. Dette målet er nå like ved å bli nådd. "Charta Oecumenica har siden lanseringen gått sin seiersgang innen kristenheten i Europa." Den økumeniske prosessen ble planlagt først å skulle påvirke og bearbeide protestantiske kirkesamfunns ledere og pastorer/prester, siden det var observert at medlemmer i protestantiske samfunn, som tilfellet også er i den katolske kirke, til stor grad følger sine ledere i det meste, og at mange ikke har et meningsfylt personlig ståsted vedrørende teologiske spørsmål. Det ble videre foreslått at det som ble kalt ”gjenværende lommer av levende protestantisme” representert ved enkelte medlemmer eller medlems-grupper, skulle møtes på annen måte noe senere i prosessen. Vi antar at Åpenbaringsbokens kap. 13, versene 7 og 16-17 indikerer hva ”annen måte” til slutt kan komme til å bety. Enkelte kirkesamfunns mot-forestillinger mot visse av ”Charta Oecumenicas” klau-suler er tilsynelatende regi-strert, men velmenende innrømmelser forandrer ikke et milligram på utviklingens endelige mål. En moderat synkronisering og samkjøring når det gjelder forkynnelse og møtestruktur mellom prote-stantiske kirkesamfunn, vil til slutt også få gyldighet når det gjelder protestantiske kirke-samfunns forhold til det katolske systemet. De som tror at den økumeniske prosessens fordeler gjelder vennlighet, nærhet, aksept og toleranse protestantiske kirkesamfunn seg imellom, er forført og har ikke forstått hva som er endestasjonen for det øku-meniske toget. Det vil snart vise seg at det blir umulig å hoppe av denne ekspressen hvis man først er ombord.  Charta Oecumenica har siden gang innen kristenheten i Europa. Til å begynne med var mottak-elsen beskjeden i protestant-iske kretser, men etter hvert som ledere innen de ulike kirkesamfunnene er blitt bearbeidet, har tilslutningen vært enorm fra både ortodokse, katolikker og protestanter. En majoritet av kirkesamfunnene i en rekke land har allerede godkjent dokumentet, og synliggjøringen av dette skrivet i Norge, kommer egentlig lenge etter at prosessen er ved å avsluttes i enkelte andre land. I 2006 vil Norges kristne råd og fri-kirkerådet slå seg sammen, og det er Charta Oecumenica som vil danne rammen for det videre økumeniske arbeidet, slik at kristenheten også i vårt land blir samstemt med EU’s planer for et ideologisk samlet kristent Europa. Charta Oecumenica skisserer et solid og reelt tverrkirkelig samarbeid, som på flere områder er en tros- og funksjonssynkronisering som setter klare føringer, forplikt-elser, rammer og grenser for medlemskirkene, hva angår både innholdet i forkynnelse, framgangsmåte og prioriter-inger. Kontakt med Norges kristne råd, verifiserer at dette doku-mentet allerede nå er selve fundamentet for medlemmenes felleskirkelige økumeniske samspill. (Kan også bekreftes fra skrivet: Norges kristne råds skriftserie nr. 8, Oslo 2003. ISSN 1500.547x I SBN 82-7941-020-1.) Uansett hva den nye norske økumeniske felleskirkelige organisasjonen kommer til å hete, vil dette internasjonale dokumentet utgjøre en selvfølgelig og ufravikelig ramme for alt videre økumenisk arbeid også i vårt land. Mellomstasjonene i prosessen er imidlertid kamuflert med et genialt batteri av akseptable kristelig fraser, som omtrent gjør det umulig å se at det ideologiske sporet etter hvert nærmer seg mer og mer oppfyllelsen av profetiene omtalt i Åpenbarings-bokens 13. kapittel.  Vi inkluderer her noen av punktene i dokumentet. Omskrivning fra en teologisk/juridisk terminologi til mer lettforståelig norsk, endrer ikke meningen. Enhver kan laste ned dokumentet Charta Oecumenica fra internett, og for seg selv lese både den engelske og norske teksten. Noen få av mange punkter fra dokumentet: Kirkesamfunnenes egne evangeliseringsplaner skal drøftes med andre kirkesamfunns ledere, slik at avtaler kan inngås for å unngå skadelig konkurranse/tevling om nye medlemmer. Ingen skal påvirke andre til å konvertere ved å benytte moralsk press. (MVV’s kommentar: Moralsk press i denne sammenheng kan bare bety å hevde at noe tro og lære er mer rett og bibelsk enn annen tro og lære.) Alle må erkjenne verdien av ulike åndelige gaver forskjellige kristne tradisjoner har frembrakt og derved søke å få del i disse gavene. (MVV’s kommentar: Her inngår naturlig nok alle Maria-åpenbaringene, kirkemøtenes mange erklærte katolske tradisjoner. Helgentilbedelsen. Dogmet om at Jesu mor ble født med en syndfri natur, fordi hun ikke fødte Guds Sønn, men Gud selv. At paven er Jesu vikar/stedfortreder. At den katolske messen er porten til aksept hos Gud. Diverse åndsmanifestasjoner i trosbevegelsen, etc.etc.) Andre enn egne kristne tradisjoner må integreres i unge menneskers erfaringer og forventninger, slik at alle oppmuntres til å delta. (MVV’s kommentar: Delta i all den hedenskap og okkultisme som etter hvert har funnet veien inn i kristenheten?) Eventuelle fordommer mot andres tro og lære må overvinnes ved at man søker felles møtepunkter og oppmuntrer hverandre til åpent samarbeid innen bl.a. teologisk utdannelse. Det er en forpliktelse å sette pris på gudstjenesteformer og andre uttrykk for åndelighet som blir praktisert i andre kirkesamfunn. Å ta avstand fra ”uærlig evangelisme”, definert som forkynnelse og informasjon (skriftlig eller muntlig) som framsetter et idealbilde av eget kirkesamfunns tro og lære og en neagtiv beskrivelse av innholdet i andre kirkesamfunns forkynnelse. Vi vil i neste utgave av MVV reportere hvordan pastorer/ledelse og medlemmene i ulike kirkesamfunn responderer når de blir bedt om å indikere hvor de står i forhold til medlemsskap i den nye økumeniske organisasjonen. Relaterte linker: Kirken.no: Charta Eucumenica

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 43 (13. årgang) 4 /2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no