Menighetsvekst

Er teologien i Naturlig Kirkevekst en ulv i fåreklær?

Av: John Berglund

Midt i desember i 2005 var vi på seminar om naturlig kirkevekst i en kirke i Haugesund. Det var lederen for Naturlig Kirkevekst, Norge, Ommund Rolfsen, som underviste. Tusener av menigheter i 60 land er med i dette tyske opplegget. I Norge er 300 menigheter allerede i gang med NKV’s program. Store deler av den evangelisk lutherske frikirken, den norske statskirke, metodister, baptister og pinsevenner er med. 13 adventistmenigheter har også vært innvolvert i NKV’s opplæring. Bøkene som utgjør oppleggets ideologiske plattform, nemlig nådegavetesten og menighetsvekstmaterialet skrevet av Christian A. Schwarz, kjøpte og leste vi for flere år siden. Det innrømmes at vi da la dette materialet til side, fordi vi fant teologien svært lite bibelsk og dessverre også gjennomsyret av meget lettvint og misvisende overflatepsykologi. Seminaret vi fulgte benyttet uforandret ideologien fra litteraturen vi alt kjente av C.A.Schwarz, og hadde som erklært målsetting å synliggjøre forskjellen mellom det som ble kalt sunne og syke menigheter. ??? Kvalitetstegn. Analysen av en menighets helse   blir i dette programmet  utført ved å observere   kvalitetsgraden av 8 kriterier.  (1) Utrustet lederskap. (2) Nådegavebasert tjeneste. (3) Engasjerende trosliv. (4) Hensiktsmessig struktur. (5) Inspirerende gudstjenester. (6) Livsnære grupper. (8) Varme relasjoner. Programmets omtale av kristen ledelse, beskrivelsene av hva som er nådegaver og definisjonen på troslivets innhold, har imidlertid - etter vår vurdering - utrolig lite bibelsk forankring. Samtidig, og kanskje nettopp av den grunn, blir adjektivene engasjerende og inspi-rerende tvilsomme uttrykk. Du kan med letthet både engasjere og inspirere, men det blir ikke nødvendigvis god og rett bibelsk teologi og forkynnelse av fine adjektiver, hvis det man tror på og det man inspireres og motiveres av, ikke holder mål. NKV’s trinitariske inndeling av hva en kristen kan få for mye og for lite av, er Moses brukt som eksempel på en som har mye av visdom (Skaper) og overgivelse (Jesus), men lite ånd og kraft. Begrunnelsen er at noen måtte holde hendene hans i været da israelittene en gang var i krig! Konklusjonen vi satt igjen med etter at seminaret var slutt, var at vi absolutt tror på naturlig organisasjonsvekst og gruppebevarelse, men at vår tro på overnaturlig menighetsvekst er like sterk som  før. Alle kan samle mennesker og få dem til å bli med i et fellesskap. Det finnes ikke noe lettere enn det. Bare gi folk det som møter de flestes behov og gjør alle tiltak inspirerende, motiverende, hyggelige, morsomme og underholdende. Folk står ofte i kø hele natten for å kjøpe en billett til 800 kroner når arrangementet treffer deres interesse, er inspirerende nok og møter et behov. Saken er bare at en kristen menighets oppgave, formål, mandat, hensikt og misjon er noe helt annet. Hvis Guds menighet begynner å konkurrere som aktør på underholdningsbransjens arena, hvor menneskers mange ulike behov søkes tilfredsstilt på varierte og inspirerende måter, kan nok medlemsvolumet øke, men Herrens hensikt med menigheten oppfylles neppe. Naturlig organisasjonsvekst. Gjennom firmaet vi eier, Team Consult, tilbyr vi statlige etater, kommuner og privat næringsliv, seminarer, kurs og veiledning som kan dyktiggjøre ledere og medarbeidere til å: Arbeide sammen i små grupper og team. Tilrettelegge arbeidsoppgaver slik at jobben blir inspirerende. Skape et samspill hvor alles interesser bli respektert. Imøtekomme best mulig den enkeltes behov. Forme et psykososialt klima for samtliges trivsel og velvære. Hjelpe medarbeidere til å benytte sine evner og talenter. Vise hverandre omsorg og empati. Demonstrere åpenhet og tilgjengelighet. Fremme ærlig kommunikasjon og sunn nærhet. Gi de ansatte en reell opplevelse av å bli sett og hørt. Framgangsmåtene, prinsippene, gruppeprosessene og prosedyrene vi vektlegger for at mennesker skal ha det trivelig i en fungerende subkultur, bygger stort sett på sundt bondevett, normale sosiale kjøreregler for samspill, samt litt av den vanlige relasjonspsykologiens ABC. Våre fagseminarer verken begynner eller slutter med bønn og salmesang, men prinsippene virker og skaper nødvendig endring, trivsel og produktivitet i kommunale etater og bedrifter. Det samme opplegget ville gitt et lignende resultat i en frimerkeklubb, et husmorlag og en idrettsforening. Så sant medlemmenes behov og interesser blir møtt, de som ønsker det får et foreningsansvar som er tilpasset deres kompetanse og ferdigheter, og felles samlinger er noen lunde inspirerende og givende, vil ikke mange forlate interessegruppa, og samtidig vil medlemmene motivere andre til å bli med. Svært mye av innholdet i Naturlig Kirke-vekstopplegget, bygger nettopp på disse vanlige, alminnelige og godt kjente ideene og obser-vasjonene knyttet til foreningsarbeid og  dynamikken i subgruppers funksjoner. Litteraturen som bekrefter det som omtales her, har vært med oss i mange tiår, og de sosiale studiene som ligger til grunn, er mange og massive. Det er altså ikke Guds Ånd som forårsaker veksten, men naturlige samfunnsmekanismer og psykologi. Ikke for å få, men for å gi De som er overgitt til Bibelens Gud, veiledet av Sannhetens Ånd og er blitt nye skapninger i Kristus, er selvfølgelig ikke avhengige av verken å få sine ymse behov møtt på hvert møte eller blir styrt og motivert av at alt som foregår er inspirerende og gøy. Du kan spytte vedkommende i ansiktet hver gang personen kommer til kirken, og likevel bli møtt av vennlighet og omsorg. Samtidig vil slike medlemmer dukke opp til neste møte, og ikke ha noe imot deg, selv om din atferd gjerne ønskes endret og du naturlig nok blir ansett å være en trengende misjonsmark. Du kan simpelt hen ikke bli kvitt slike troende, selv om du prøver så godt du kan, for de har fått Bibelens sannheter på innsiden, og lært Gud å kjenne som mer enn en inspirasjonskilde. I oldtiden valgte tusener av dem heller bålet framfor å tilpasse seg en lære og en struktur som ikke var i harmoni med Skriften. For dem er ikke menigheten en sosial under-holdningsklubb, hvor de stikker innom når og hvis opplegget er behovsmet-tende. De kommer ikke primært til menighetens samlinger for å få, men for å gi. Økumenikk er et varemerke i NKV. Gunnar Engebretsen fra den evangelisk Lutherske frikirke er f.eks.veileder i den Norske kirke. Aril Svartdal, leder i Filadelfia pinsemenighet i Oslo, har veiledet mange menigheter i NKV’s opplegg, inklusiv Kornelius adventistmenighet. Men hvor finner vi slike troende, tenker du kanskje. Og dette er litt av poenget. De skal aldeles ikke finnes, men er faktisk et naturlig produkt av en forkynnelse som er meget forskjellig fra det som tilbys i menigheter som drives etter NKV’s opplegg. Da blir forkynnelsen i stedet bibelsk, hvor innholdet i den nye fødsel ikke er omgjort til å være verken et magisk engangsfenomen eller et resultat av sosiologiske observasjoner eller psyko-logiske prosesser, men konsekvensene av et fullstendig uforståelig og over-naturlig mirakel. Det er ikke et fnugg av naturlighet i denne prosessen. Med forkynnerprioriteringen, gudsdefini-sjonen og menighetsforståelsen vi finner beskrevet i Naturlig Kirkevekst, vil slike troende fort bli mangelvare. Med dette programmets prioriteringer, vil det gå riktig lenge mellom hver gang nye besøkende, som måtte tiltrekkes av det som oppleves engasjerende, inspirer-ende, livsnært og varmt, møter en forkynnelse som leder dem videre. De vil neppe finne et miljø hvor de kan  bli sterke troende som tåler alt, og lar Guds Ånd bygge i dem en karakter og et gudsforhold som aldri kan rokkes, selv om menigheten er tørr eller halvdød.   INGEN KAN VÆRE OVERGITT TIL KRISTUS UTEN AT KRAFTEN KRISTUS HAR MED SEG ER SYNLIG NKV’s åndelige dimensjon. Hva angår den teologiske for-klaringen Naturlig Kirkevekst tilbyr, er det i sannhet en smertefull opp-levelse å studere. Menneskets og en menighets guds-forhold, blir i dette materiale illustrert med en 3-farget sirkel, hvor den trinitariske gud er framstilt ved hjelp av trefargede sek-torer i sirkelens tre-deling. Den ideelle åndelighet blir definert som balansen og  likeverdigheten i forholdet til Gud som skaper (grønn sone), Gud som Jesus (rød sone) og Gud som Ånd (blå sone.) Et for nært og fokusert forhold til skaperguden, blir i NKV’s teologi uttrykt ved en naturlig opptatthet av miljøvern, menneske-rettigheter og sosial rettferdighet. Resultatet blir i følge NKV’s forklaring, en liberal kristen. Hvis Jesus som Gud blir et fokus, hevder denne litteraturen, med for stor opptatthet av Kristus som frelser og forsoner, vil det naturlig vise seg ved en overdreven opptatthet av dogmatikk, loviskhet og legalisme. (Vi antar at den teologiske understrømmen som motiverer til denne antakelsen, kommer fra trosbevegelsens og karis-matikkens uhyre ubibelske lære, at Gud i skikkelse av jøden Jesus, nødvendigvis var lovbunnet mens Gud som Ånd er lovfri.) Disse to aspektene av den trinitariske gud-dommen, samarbeider tydeligvis dårlig. Den blå og åndelige sonen er i NKV’s opplegg, et uttrykk for spiritualisme og blir illustrert og identifisert ved karismatikkens føl-elsesopplevelser og hen-rykkelse. Schwarts grunnla og skrev bøkene om naturlig kirkevekst. I dag er han en ettertraktet foreleser. Nådegavespekteret. I sin bok ”Nådegavenes 3 farger,” knytter A. Schwartz trefargeteologien til det dualistiske konseptet, hvor kroppen representerer det lite åndelige liberale grønne segmentet, sjelen er den røde Kristus/loviske delen og ånden er den lovfrie blå seksjonen. Når mosaikken i disse teologiske elementene settes sammen, skriver NKV’s oppfinner, kan en kristen være sterk i overgivelse (Gud som Jesus), men samtidig svak i kraft (Gud som Ånd). Gud som Jesus kan altså være nær i relasjonen uten at Gud som Ånd er tilstede.) På samme måte, skriver A. Schwartz, kan en troende ha mye av Guds kraft (Gud som Ånd), men være svak i eller mangle å være overgitt til Kristus (Gud som Jesus.) Kjære leser. Dette er ren og skjær hedenskap! Det er  rett og slett ikke bibelsk holdbart at Gud kan inndeles i NKV’s trinitariske og adskilt-fungerende seksjonisme. Når Den Hellige Ånd, altså Talsmannen, Joh. 14:16, blir en kraftkilde i den troendes liv, Ånden Jesus selv kaller sannhetens Ånd, vers 17, forklarer Jesus det med at ”Jeg (Jesus) kommer til dere”, vers 18. Ingen kan være overgitt til Kristus, uten at kraften Kristus har med seg, nemlig Guds og Kristi Ånd, samtidig er både tilgjengelig og synlig. Den troende behøver ikke å forholde seg til en Gud som opererer ved adskilte gudeenheter, som ikke samarbeider og derfor fungerer uavhengig av hverandre. Hvis en troende elsker Jesus og holder hans ord/bud, da skal vi (min far og Jeg, altså Gud og Guds Sønn) komme til ham (den troende) og ta bolig hos ham, Joh. 14:23. Det er Guds og Krist Ånd, altså Den Hellige Ånd, Jesus henviser til her. Du kan ikke være sterk i Ånden, men svak i Gud og Jesus, som NKV’ lærer. Du kan heller ikke være sterk i Jesus, men svak i Kristi Ånd, som er Den Hellige Ånd. Når Kristi Ånd kommer til oss, vil denne Hellige Ånden minne oss på alt det Jesus har lært og sagt, Joh. 14:26. Ingen Ånd uten Jesus og ingen Jesus uten hans Hellige Ånd. Det er heller ikke sant at en hel og full overgivelse til Kristus gjør den troende lovisk og legalistisk. All ekte omvendelse og overgivelse vil alltid lede til lystbetonet lovlydighet, som selvfølgelig ikke har noen verdens ting å gjøre med loviskhet og legalisme. Så hva er en sunn menighet i følge Guds Ord? På seminaret fortalte NKV’s norske leder, Ommund Rolfsen, hvordan han selv, uten først å ha hatt lyst til det, hermet etter de andre og sto en stund med opprakte armer på et karismatisk Jesus bevegelse møte. Derved signalisere han åpenhet og tilgjengelighet, og uten bevisst å ha valgt det, ble han overtatt og styrt av en ånd som kom inn i ham fra toppen av hodet og fylte hele kroppen til føttene. Han følte seg beruset og mistet for en kort stund tidsopplevelse, men tok som gitt at denne emosjonelle og overnaturlige ånds-manifestasjonen var forårsaket av Guds Hellige Ånd. Bibelen lærer at Den Hellige Ånd blir gitt av Gud til dem som lyder ham,  Ap.gj. 5:32, ikke til dem som gjør de rette faktene og følger formene og ritualene i et miljø hvor emosjonell opplevelse og ekstase er prioritert framfor Guds sannheter. Begrepet Sannhetens Ånd, Joh. 14:17, ble ikke nevnt på dette seminaret. Alle åndsopplevelser innen den karismatiske fraksjonen, ble definert som uttrykk for Guds Ånd. Vi registrerte at deltakerne på seminaret vi fulgte - i hvert fall indirekte - ble invitert til å følge Ommund Rolfsens personlige eksempel, å oppsøke et karismatisk miljø for å motta en åndsopplevelse som kan veie opp for en eventuell (lovisk) opptatthet av Jesus som Frelser eller av Gud som skaper og opprettholder av alt liv. Vi ønsker i neste utgave av MVV å fortsette vår analyse av opplegget til Naturlig Kirkevekst, og vil da bl.a. se nærmere på teologien i den såkalte nådegavetesten og på andre av de såkalte kvalitetstegnene for NKV’s ”sunne” menigheter. Så hva er en sunn menighet? Les Titus 2 kapitel.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 42 (13. årgang) 4 /2005

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no