Mens Vi Venter

  Den femte basun 

Islam i Bibelen

 

Forstå Åpenbaringsboken!
På samme måte som mange bøker i Bibelen, er denne bokens åpenbaringer ikke skrevet ned kronologisk. Den er skrevet for at vi skal få innblikk i ”det som skal skje heretter”, Åp. kap. 1. Bibelgranskere har til alle tider forstått boken som en historiebok fortalt på forhånd. På samme måte som Daniels bok, som har 4 parallelle historie-framstillinger, den  ene mer grundig enn den andre, slik er også åpenbarings-boken bygget opp. Menighetene, seglene, basunene og dyrene dekker det samme tidsaspektet. Der Johannes får åpenbart ting som skjer i himmelen, skjer det også noe på jorden, som igjen danner en innledning til en ny åpenbaring om historien fra apostelens egen tid fram til jordens avsluttende scener.

Basuner i det gamle testamentet.
Joel 2:1. Blås i basunen på Sion, og la alarmen lyde på Mitt hellige berg! Alle som bor i landet, skal skjelve. For Herrens dag kommer, for den er nær: Deretter kommer beretningene om gresshoppene som farer over landet og de frafalne i Israel. Basunene varsler her om greshopper over de frafalne.
En dag med basun og krigsrop mot de befestede byene og mot de høye tårnene, står det i Sef. 1:16..
Ved inntagelsen av Jeriko, spilte også basunene en stor betydning. Basuner kunne også blåses  som uttrykk for glede, når israelittene samlet seg. Men basunene i Åp. kap. 9, forkynner ikke glede, men straffedommer. De fire første basunene har vanligvis vært tolket som en henvisning til det romerske keiserrikets fall ved de ti riker som overtok, og overgangen til hornet som vokste opp som dets etterfølger, lik Daniels beskrivelse i Dan. kap.7).

Opptaktene til den 5 basun
Basuner varsler Guds straffedom over frafall og ondskap. I Åpenbaringsboken er straffedommen over begge deler. Som med Israel i gamme testamentlig tid, kunne profeten Johannes også vise til de samme konsekvensene av frafall.
Jer. 28:8: De profetene som har vært før oss, helt fra den første tid, profeterte mot mange land og store kongeriker, om krig, ulykke og pest. 5. Mos. 32:24.  De skal utarmes av sult, etes opp av pest og bitter ødeleggelse. Villdyrenes tann sender Jeg mot dem.. 2. Krøn. 7:13..... eller når Jeg sender pest blant Mitt folk, Jer. 29,:17. Så sier hærskarenes Herre: Se, Jeg sender over dem både sverd, hungersnød og pest,....... Jer. 14:12. Når de faster, hører Jeg ikke deres rop. Når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, tar Jeg ikke imot dem. Men ved sverdet, ved hungersnød og ved pest skal Jeg gjøre ende på dem.
Gud hevner seg ikke, men tar til slutt sin beskyttelse bort fra mennesker som velger det onde.

"OG HAN DREPTE FOR FOTE KRISTNE SOM IKKE VILLE TILHØRE DEN TRO DET BYSANTISKE RIKET GODKJENTE"

Frafallet startet allerede på apostlenes tid, men kom for fullt etter at de var gått bort. Det var også i tråd med det apostlene selv hadde fortalt; Apg. 20:29. For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken.
Allerede på 200-tallet var det stor uenighet mellom menighetene i Rom og Alexandria på den ene siden, og Antiokia på den andre siden. Antiokia ble til slutt ekskommunisert av biskoppen i Rom. Senere, i 325, kom Kirkemøtet i Nikea. Det første vedtak imot Guds bud kom her (hviledagen ble offisielt endret.) I 431 kom Kirkemøtet i Efesos. Maria blir gudmodersken og sannhetsforkjemperen Nestorius ble fordømt. I 433 velger Antiokia en økumenisk læremessig forening med de andre. De sanne kristne som er imot dette, må flykte videre østover. 
 
Under Justinian ble frafallet i Bysants ekstra synlig. Han forfulgte alle de som ikke trodde som han og hans utvalgte biskopper. Hva forteller en samtidig hoffskribent? Jo, at Justinian var en løgner og hykler. Mest opprørt var han over at han stjal eiendommer og gods fra de rike. Særlig fra arianere som var velstående. Han tok mer enn gjerne imot bestikkelser dersom noen ville ha et embete, f.eks biskopembetet. Procopius‘ hemmelige historie legger ikke skjul på hvor korrupt han var. “I Jesu navn var han værre enn Akas i det gamle Israel. Og han drepte for fote kristne som ikke ville tilhøre den tro det bysantiske riket godkjente”.
Her er noen hendelser under den ”kristne” keiseren Justinian: I 532 har vi opprøret i Nicea, 30.000 mennesker drept i Hippodromen i Konstantinopel etter ordre fra Justinian. Samme år var det et stort jordskjelv og tørke i Konstanti-nopel.
I 533 går Belisarius, Justinians general, til krig i Nordafrika mot vandalene.
Justinian bante vei for at paven skulle ha den øverste kirkemakt og ha politisk herredømmet over Vatikanstaten, som var et enormt område i Italia på den tiden. I 538 vinner Justinians hær over østgoterne i Rom. Det innledet de profetiske 1260 årene i Åpenbaringsboken. Like etterpå følger det oversvømmelser og jordskjelv i det bysantiske riket. Det skjer også katastrofer over hele Lilleasia og Grekeland. Byer i Pontus, Frygia, Cilicia, Antiokia og Korint blir fullstendig ødelagt.
I 543 er det en fryktelig byllepest i Konstantinopel. Justinian selv rammes. Men frafallet fortsetter, selv om Guds beskyttelse ganske tydelig er trukket tilbake.
 
Den femte basun.
Åp. 9:1. Så blåste den femte engelen. Og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen til jorden. Han ble gitt nøkkelen til brønnen til avgrunnen. (”bottomless pit” betyr avgrunnens brønn. Eneste sted ordet er brukt i nytestamentet.)

Hvem er stjernen som faller? En stjerne betyr en leder. Falt fra himmelen, er en symbolsk beskrivelse som minner om djevelens fall. Han var en opphøyet engel, men falt fra Gud og kom i opposisjon til og valgte atskillelsen fra Guds sannhet. Han falt til jorden. Dette uttrykket er også brukt som et metafor i Åp. kap. 12, og om Babylon i Jesaia. Bildet kan altså brukes om en person eller et rike som engang tjente Gud, men falt fra.
Dersom det er slik som mange bibelgranskere tidligere har hevdet, at den andre, tredje og fjerde basun symboliserer det vest-romerske rikets straff på grunn av frafall, og de to siste er straffe-dommer mot det øst-romerske riket (Bysants), så må stjernen som faller være det bysantiske riket eller dets ledere. I første omgang låste de opp en dør. De bekjempet den persiske makten i øst og åpnet derved opp for en annen stor hær som grep om seg i det bysantiske riket, ved å innvadere Israel, Syria, Egypt m.m., og som til slutt ville bety det bysantiske rikets eget fall. Denne store hæren var Islam.
Noen bibelgranskere har også ment at stjernen kan være den persiske kongen Chosroe II (sassanidene), da det persiske riket faktisk faller i det basunen begynner å blåse. Han kalte seg bl.a. det ypperste menneske blant gudene og gud blant mennesker. Han opphøyer seg lik Nebukadnesar. Hans sterke dronning Shirin, kan også sies å ”falle fra” sin tro. Hun er kristen, men går over fra den østlige apostoliske kirke til den vestlige monofysittiske. Hun bygger en kirke for jomfru Maria i Persia.

Kampen mellom Bysants og perserne.
I 603 går Persere mot Konstantinopel. I 608 bryter det ut et opprør mot bysants i Antiokia, og 10.000 mennesker blir slått ned og drept av den bysantiske keiseren. I 610 blir så Heraklios kronet til ny keiser i Bysants, nøyaktig samme år, kommer det et stort jordskjelv i Konstantinopel. Heraklios vil dra sin vei, men blir overtalt til å bli. Syv år senere tar perserne Antiokia og Emesa, og to år senere tar de Jerusalem  57.000 kristne blir drept. ”Jesu kors” stjeles og gis til dronning Shirin av Persia. 
Keiser Heraklios kaller sin hær: ”Kristi utvalgte”, og går mot Persia. Herakleios slår deretter perserne i 627-628, (Chosroe II er fortsatt konge) ved Ninive. Han tar tilbake ”Jesu kors” og bringer det til Konstantinopel.
Kongen av Persia blir drept av en av sine egne sønner.

EN NØKKEL ER SYMBOL PÅ MAKT I BIBELEN

Nøkkel er symbol på makt i bibelen. Når Persia er borte, åpnes veien for araberne og Islam. Mange bibelkommentarer har derfor ment at Chosroe er ”stjernen” som faller og har nøkkelen til avgrunnens brønn. Andre har ment at Bysants er stjernen som har falt, og nøkkelen (makten han har) bruker han til å åpne for kreftene fra avgrunnen. Det som skjer er at han overvinner Persias Chosroe, og derved ”åpner” mulighetene for fremadstormingen av muslimene som vil forårsake varige tap av omtrent hele MidtØsten for det bysantiske riket.

Hva kom ut av røyken?
Åp. 9:2 ...og røyk steg opp fra den, som røyken fra en stor smelteovn, og solen og luften ble formørket på grunn av røyken fra brønnen.

Nå stormer araberne fram over det bysantiske riket. Etter 634 tar Omar Syria, Persia og Egypt. (Egypt og Syria foretrakk muslimsk styre.)  Damaskus blir arabisk hovedstad. Jerusalem blir erobret av muslimene. Deretter følger Kypros, og i 694 tar araberne også Armenia. I 693 blir den bysantiske keiseren slått av araberne i Sebastopolis i Cilikia. Fire år senere tar araberne Kartago og etter hvert hele Nord Afrika. 100 år etter at Muhammed flyktet fra Mekka, har hans etterkommere erobret omtrent alt og skapt et rike fra India til Atlanterhavet.



Arabisk kriger

Men frafallet fortsetter.
I 726 begynner billedstriden. Det foregår et heftig ordskifte mellom de bysantiske kristne, men også mellom dem og muslimene.
Mange kristne er i mot billedbruk, på grunn av at det er et klart brudd mot Guds lov. Dette budet blir så fjernet av kirken.
Senere kommer det et nytt kirkemøte i Laodikea. Det blir vedtatt et forbud mot å holde sabbat i de vestlige kirke-områder og i Bysants. Søndag er lovpålagt helligdag.
I 787 arrangeres det syvende økumeniske konsil i Nikea, og billeddyrkelsens berettigelse blir stadfestet. Arabernes store hærfører, Harun (fra tusen og en natt), invaderer nå Vest-Tyrkia. Ved breddene av Konstantinopel sender han bud til keiserinne Irene. Hun er kjent for å ha kapret tronen fra sin egen sønn. Etter å ha sendt bud etter ham, blindet hun ham for deretter å få ham myrdet. Det hindret ikke at hun ble utropt til helgen i den bysan-tiske kirken.
Åp. 9:3. Så kom det gresshopper fra røyken ut over jorden. Og det ble gitt dem makt, slik skorpionene på jorden har makt.

Er gresshoppesvermen som spredde seg, en metafor for den muslimske hær vi nettopp har beskrevet? Vi lar Bibelen selv fortolke: Gresshoppene omtalt i Dommernes bok har følgende kjennetegn: De kom fra Østen og var Midianitter, ismaelitter og andre folkeslag fra dette området. Midianittene bodde i Arabia. Halvmånepynten er beskrevet som et av deres kjennetegn på den tiden. Gresshoppene i Joels bok kalles Herrens hær! Joel 2:11. Herren løfter Sin røst rett foran Sin hær, for Hans leir er meget stor. For sterk er den som utfører Hans ord. For Herrens dag er stor og meget fryktinngytende. Hvem kan utholde den? Slik Jesus beskriver to hendelser i tid på en gang (Matt. kap. 24), er det trolig også at Joel gjør. Gresshoppene i Joel er en profeti, og de ødelegger alt grønt i motsetning til gresshoppene i den femte basun. I Joel beskrives også hendelser som skal finne sted i den siste tid. Hvilken makt har skorpioner? Makt til å stikke og såre, i dette tilfelle det bysantiske riket.
  Åp. 9:4. Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe som var grønt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på sin panne.

Når den store muslimske hæren var samlet, steg Abu Beker (Muhammeds etter-følger) opp på høyden, så på alle mennene, hestene, våpnene og ba en bønn om seier for aksjonen. ”Husk”, sa han, ”at dere alltid er for Guds åsyn, på dødens terskel, i forsikring om at det kommer en dom, og i håpet om et paradis. Ungå urett og undertrykkelse, rådfør deg med brødrene, og studer hvordan du kan bevare kjærlighet og tillit i dine tropper. Når du slåss i Herrens kamper, oppfør dere som menn, uten å snu ryggen til, og la ikke din seier bli tilsølt av blod fra kvinner og barn. Ødelegg ingen palmetrær, og ikke brenn kornåkre, kutt ikke ned frukttrær, drep ikke husdyr, kun de dyr du trenger til mat. Når du gjør en pakt og avgir et løfte, stå ved det, og vær selv like solid som de ord du benytter. På din vei vil du finne noen religiøse per-soner som lever stille i klostre og har lovet Gud å tjene ham på denne måten, la dem være og verken drep dem eller ødelegg deres klostre (skoler). Men dere vil også møte en annen slags mennesker, som tilhører Satans synagoge, som har barbert hode på toppen. Vær sikker på at dere kløyver deres skaller, og gi dem ikke et sted å være, til de enten blir muslimer eller betaler dere skatt. (Selv i det syvende århundre var det vanlig for katolske munker å barbere seg øverst på hodet når de ble ordinert til prester, nøyaktig på samme måte som det også ble praktisert av presteskapet i Babylon).

Gress og grønne trær er i Bibelen også et symbol på Guds folk: Jes. 40:7. Gresset tørker, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på det. Sannelig, folket er gress. Jer. 17:7-8. Velsignet er den mann som stoler på Herren, som har satt sin lit til Ham. For han skal være lik et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter mot bekken og som ikke frykter....... Matt 3,10. Og allerede nå er øksen lagt til roten av trærne. Så blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hogd ned og kastet på ilden.

Den apostoliske kirken i øst, (noen ganger kalt assyrisk eller nestoriansk), spredte seg overalt i østen. Med stor misjonsiver brakte de evangeliet helt til Kina og trolig også Japan. De ble saracanernes (arabernes) lærere, og var ansvarlige for opprettelsen av skolesystemer i Syria, Mesopotamia, Turkistan, Tibet, China, India, Ceylon og andre områder. De var særlig kjent for  sine medisinerskoler. De erfarte lite eller ingen forfølgelse fra muslimene, men fikk religiøs frihet i de arabiske områdene. Abu Bekers etterfølger, Omar, stadfestet sin forgjengers avtaler, og gav i tillegg nestorianerne skattefritak.

Bibelen sier altså at araberne ville spare de sanne kristne. Det samstemmer med virkeligheten. Abu Beker fulgte herved også Muhammeds anvisninger på hvem som er frafalne. Om de sanne kristne:  Sura 003.114. De tror på Allah (Gud) og den siste dag, de fryder seg over det som er rett, og forbyr det som er galt, og de skynder seg i å gjøre gode gjerninger. De er i rekkene av de rettferdige.

GRESS OG GRØNNE TRÆR ER ET SYMBOL PÅ GUDS FOLK

Om de følger egne forskrifter: Sura 003.078. Det er blant dem en gruppe som når de leser, ville du trodd at det er en del av Boken, men det de leser er ikke en del av Boken, men de sier: Dette er fra Gud (Allah), men det er ikke fra Gud. Det er dem som lyver overfor Gud, og de vet det godt selv, for de forfalsker Boken med sin tunge.

Om loven og evangeliet som kirken i Øst (nestorianerne) og muslimene var enige om å  følge?: Sura 005.046.  Og i deres (Abraham, Isak, Ismael, Jacob) fotspor sendte vi Jesus sønn av Maria, og bekreftet loven som hadde kommet før ham. Vi sendte ham evangeliet, i det var det ledelse og lys... (hentet fra Yusufalis engelske oversettelse).

Åp. 9:5. Og de ble ikke gitt å drepe dem, men bare pine dem i fem måneder. Deres pine var som plagen av en skorpion når den stikker et menneske.
Drepte ikke de arabiske hordene mennesker? Jo selvfølgelig gjorde de det, men igjen må vi tolke bildene som brukes. Dersom de hadde fått fullføre sine ambisjoner, ville araberne tatt hele det bysantiske riket og vel så det. Men Bibelen viser her at de ikke ville gjøre ende på, det bysantiske riket, men bare såre og plage det frafalne riket.


Fredeligere sameksistens? Harun al-Rashid får besøk av Karl den store

Noen eksempler på ”skorpion-stikkene” på det bysantiske riket.     Da Syria og Jerusalem, kristendommens fødested, var tapt til muslimene, dro keiseren hjem. Da skipet gled fra land for å seile til Konstantinopel, skal Heraclius ha stirret intenst på de tapte fjellene, og i bitter fortvilelse uttalt: “Farvel Syria, for alltid farvel.” Enda et stikk: I sitt palass i Konstantinopel fikk Heraclius beskjeden om at Alexandria var falt. Han var overveldet av sorg. Det så ut som om hans regjeringstid skulle bli uthengt som tiden da kristendommen falt. Han døde ca. 1 måned etter dette. Da araberne senere kom til Spania, skjedde det som fant sted også mange andre steder. Fiendens armè sviktet, og gikk over på deres side. Den spanske kongen forsøkte å flykte fra slagmarken, men ble innhentet og druknet i et vann. Helt til Rom kom de også. Vatikanet ble plyndret og Peters alter skal ha forsvunnet til Afrika. For bysanterne, med sine hellige steder og hellige ting, var det en smertefull prosess å miste ”hellige” steder. Kirkene de hadde bygget i Lilleasia var nå ødelagt. Kristne fikk  ikke sette sin fot i Jerusalem uten spesiell tillatelse og Omars moske sto nå på tempelplassen.

Harun al-Rashid er kaliphen fra boken Tusen og en natt


Men hva med de 5 månedene menneskene  (Bysants) skulle pines?     
Det er en interessant observasjon at den perioden som vanlige gresshopper svermer i den naturlige ørkenen, er nøyaktig 5 måneder (fra mai til september). På samme måte beskriver profeten at Bysants romerske imperium skulle plages av ”gresshoppene” i 5 måneder. Siden det her er snakk om profetiske måneder, må det være symbolsk tid. Her regnes èn dag for ett år. En bibelsk måned er 30 dager x 5 = 150 dager, som er 150 år. Her kan vi altså sjekke denne profetien mot en  tidsperiode. Mange mener at det er naturlig å begynne med årstallet da araberne gjorde det første inntog i det bysantiske riket, for det er nettopp det den femte basun omhandler. Invasjonen begynte under Abu Beker og Damaskus ble tatt i år 634/635 (årstallet varierer noe) Deretter skulle det da gå 150 år. Hvor havner vi da? Bagdad er nå grunnlagt og hovedstaden overført dit fra det tidligere bysantiske Damaskus. Abbasidene er blitt det ledende kalifatet, men de er ikke lenger det eneste. Araberne er blitt splittet. Nå ble det et totalt skifte i deres holdning. Historikeren Waddington sier; De (arabiske) innvandrerne slo seg nå rolig ned i de landene de hadde overvunnet. Abbasidene gav sin by navnet, Bagdad, «Medinat al Salem» - fredsbyen. “ I denne fredsbyen blant østens rikdommer... sluknet den store entusiasmen, myknet av tiden og av rikdom … Krig ble ikke lenger attraktivt blant Saracenerne, i stedet kunne de nyte den rikdom de hadde skaffet seg.

Harun al-Rashid (Aron den rettferdige), bekrefter dette da han i 784/785 står med sin hær beleiret rundt Konstantinopel. Dette kunne blitt kronen i arabernes trofeer, selve hovedstaden. Men Rashid faller for smiger, sparer byen ved tilbud om store årlige gaver, trekker seg vekk og reiser hjem til Bagdad. 150 år er gått. Karl den store kommer på vennskapsbesøk fra Europa. Byen bugner av rikdom, og kulturliv og vitenskap blomstrer.
Åp. 9:6. I de dager skal menneskene søke døden, men de skal ikke finne den. De skal ønske å dø, men døden skal flykte fra dem.

"FOR BYSANTERNE VAR DET EN SMERTEFULL PROSESS Å MISTE "HELLIGE STEDER"

De menneskene som skal lide og søke døden er de som ikke er beseglet. Hva er Guds segl? Hva sier Bibelen? Guds segl er de som har den hellige Ånd som pant. Hva kjennetegner dem? De lyder Gud og vandrer i Ånden og ikke etter kjødet. Rom. kap. 8 sier at de kjennetegnes av at de holder Guds bud. De holder Guds bud og har Jesu tro, (Åp. 12:14). Det var nettopp kjennetegnet på dem som ikke ble forfulgt av de arabiske hordene. Historiske kilder fra bl.a. Edessa, beskriver at mange takket Gud for at de ble befridd fra å bli forfulgt av det bysantiske riket. For Bysanterne fortonet araberhordene seg annerledes..

 

Mer beskrivelse av “gresshoppene.”
Åp. 9:7. Gresshoppene var av utseende lik hester som var gjort klare til kamp. På hodene deres var det kroner av noe som lignet gull ......,
Det kan være hodebekledningens farge det refereres til. Slik beskriver Esekiel sabeerne på sin tid, (som også holdt til i de arabiske områder):
Esek. 23:42, ....Sabeere  ble hentet fra ødemarken til å være sammen med mennene i menneskemengden som var der. De satte armbånd på deres armer og vakre kroner på deres hoder. Hva var disse kronene? En arabisk poet sier det følgende om hva Gud hadde gitt araberne: Deres turbaner er for dem i stedet for diademer.
Kroner og diademer er samme ord i Bibelen.

Og den kjente reisende i østen, Niebuhr, forteller at de rike araberne har 15 ”luer”, den ene over den andre, den øverste som sitter på toppen er vanligvis rikt dekket med gull.
.....og ansiktene deres var som menneskers ansikter

Det handlet altså ikke om virkelige gresshopper, men mennesker. Noen fortolkere har også tenkt at det beskrives et menneskelig ansikt eller menns ansikt. I den forstand at de f.eks. hadde skjegg i motsetning til det som var vanlig i den vestlige verden på denne tid. Ordet ansikt i bibelen står også for personlighet, eller synlige karaktertrekk. De er med andre ord menneskelige. En historiker gir følgende beskrivelse av araberne på den tiden.

"TENNER I BIBELSK BETYDNING, SYMBOLISERER SKREKK OG VÅPEN"

”Hans bryst er armert med mot, tålmodighet og alvor. Hans fast bestemte sinn er å legge merke til, og hans tale er langsom, overveid og korrekt. Sjelden ser du ham le, men han vil ofte stryke sitt ærverdige skjegg, som et symbol på mannlig styrke.”

Araberne var kjent for at de alltid hadde skjegg. De gotiske stammene derimot, som omtales i de første fire trompetene i Åpenbaringsboken, var kjent for alltid å være glattbarberte.
Åp. 9:8. De hadde hår som kvinnehår, ......
Hva er speielt med en kvinnes hår? Hva sier Bibelen? 1. Kor. 11:14-15. Lærer ikke selve naturen dere at om en mann har langt hår, så er det en vanære for ham? Men om en kvinne har langt hår, er det en ære for henne. For håret hennes er gitt henne som et slør.

På Paulus“ tid var langt hår blant menn mer uvanlig. Fem ulike anerkjente kilder bekrefter det faktum at araberne på Muhammeds tid hadde langt hår. I det berømte ”Antar” diktet, skrevet da araberne invaderte står det:  “Han snurret sitt hår opp under turbanen og fjernet det fra sine skuldre” og «Hans hår flommet ned over skuldrene.» Det lange håret ble altså spesielt lagt merke til.
......og tennene deres var som løvers tenner.

Tenner i bibelsk betydning symboliserer skrekk og våpen. Job 41:5. ”Det står skrekk av dens tenner”, Sal. 57:5. ”Min sjel er blant løver. Jeg ligger blant menneskenes barn som er satt i brann, som har tenner som spyd og piler”, ........ Ord. 30:14. ”Det er en ætt, deres tenner er som sverd,”....
I arabisk litteratur var løven et konstant emblem hos de ulike krigerne. Historikeren Gibbon sier: «Eutychius Patriarken observerte at saracenerne slåst med en løves mot, Deres våpen var sverd, spyd og piler”.
Åp. 9:9. Og de hadde brynjer som lignet brynjer av jern, og lyden av vingene deres var som lyden av vogner med mange hester som springer ut til slaget.

Araberne hadde brynjer av jern, og de flotte araberhestene er et velkjent begrep.
Åp. 9:10. De har haler som skorpioner, og det var brodder i halene deres. Med disse hadde de makt til å skade menneskene i fem måneder.
Hva representerer skorpionens hale? Bibelen fortolker dette verset. Selv om denne teksten omhandler Israel, kan symbolene overføres.

Jes. 9:15. Den eldste og aktede, han er hodet, og profeten som lærer løgn, han er halen.  Halen er ikke nødvendigvis profeten Muhammed, han er heller hodet i denne sammenheng. Hodet kommer først, halen kommer etter. Likesom den falske profeten i Åp. kap. 13 og 19 er et symbol på et rike, kan også halen her være et symbol på de løgner som er servert i de islamske tradisjoner og riker, som leder dette folket vekk fra det åpenbarte Guds ord, (Bibelen), som selv Muhammed i sin tid hevdet var inspirert. De sier den er forfalsket, men det hevdet Muhammed aldri! Han anklager derimot de kristne for ikke å følge det som står der, og hadde rett i det.

GUD TREKKER SIN BESKYTTELSE TILBAKE NÅR MENNESKENE GÅR SIN EGEN VEI OG IKKE LYDER HAM

Muhammed er bl.a. i muslimenes senere tradisjon gjort større enn Jesus, men det var ikke Muhammeds egen lære..
Åp. 9:11. Og som konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er Abaddon på hebraisk, men på gresk har han navnet Apollyon.
Selv om det var Gud selv som brakte disse straffedommene over de frafalne kristne, så betyr det ikke at det er han som leder mennesker til å føre krig. Gud trekker sin beskyttelse tilbake når mennesker går sin egen vei, og ikke lyder Herren. Den som ønsker å drepe mennesker er ødeleggeren selv. Saracenerne ødela 36.000 byer og slott i tillegg til 4000 kirker og templer.  På hebraisk kalles lederen Abbaddon, som betyr ødeleggeren. Andre steder i åpenbaringsboken forklarer også Johannes at djevelen ble gitt makt til å drepe gjennom det hedenske romeriket, (kap.12), og etterpå gjennom det pavelige romerriket og USA (Åp.13), og de ateistiske rikene i Åp.11, (symbolisert av Frankrike som la det ideologiske fundamentet for sosialisme/kommunisme).  Men det er et helt annet studium.

Anders Olav viser her fram avskrift etter Nestorianermonumentet kjøpt i Xian i Kina. Monumentet ble funnet i dengang hovedstaden i Nord.Kina, Chàng-an. Det er reist i år 781, og forteller om nestorianernes misjonsvirksomhet i Kina. På denne tiden var det nestorianske kristne i minst 8 (muligens 15) byer i området. Monumentet ble reist til minne om at de hellige skrifter ble brakt til byen i år 635. Nestorianerne var høyt aktet av muslimene.

Det bysantiske riket har nå mistet sitt store rike, men holder stand med det de har igjen ennå en stund, til den sjette basun blåser og de ottomanske hærene tar den siste rest.

Straffen over det katolske Europa og det enorme frafallet denne kirken førte med seg kom på 1300 og 1400 tallet, men det skal vi se på i neste nummer av ”Mens Vi Venter”.

Konklusjon:
Ja, Islam er beskrevet i Bibelen. Gud tillot seg å bruke denne arabiske ideologien til å straffe frafallet i det bysantiske riket. Han brukte også hedenske nasjoner som ”tjenere” og ”redskap” i gammel-testamentlig tid, for å føre sitt folk i fangenskap på grunn av deres ulydighet. Gud vil mye heller ha en liten rest eller levning igjen, som er lydige og reflekterer sannhet og kvalitet, enn et stort folk som ikke lyder ham. Slik var det før og slik er det nå. Vil basunene blåse igjen? Skal alle syv basunene blåse på nytt, i den siste tid, på samme måte som alle basunene ble blåst og folket gikk syv nye ganger rundt Jeriko den dagen da murene falt? Vil den muslimske horden bli hans ”redskap” for å arrestere og straffe en fallen, lovløs og ubibelsk kristenhet en gang til? Det vil tiden vise.

- Elin Haugvik Berglund

Kilder: “Waddington Church History”, bind. 2:44.
“The sounding of the seven trumpets of revelation 8 and 9”, sidene 30-50, av James White.
“Great nations of today”, kapitlene 8, side 60-70, av Alonso T. Jones.
“Review and Herald”, vol. 12, Juli 22, 1858, #10, & July 29, #11, sidene 73-75 og 82.
“The three Wo Trumpets, Wo! Wo!! Wo!!!” sidene 1-3, av Josiah Litch, (også sitert i bladet ”The Midnight Cry”, Januar 6, 1843, sidene 7-8.
“History of the conflict between religion and science”. www.positiveeateism.org

 


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 44 (14. årgang) 1 /2006
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no