Hvem er kvinnen kledd i solen?

Et bibelstudium i Johannes Åpenbaring kapittel 12 - John Berglund

Mange kristne tror at Åpenbaringsboken er lukket og forseglet og at vi derfor ikke kan forstå innholdet. Sannheten er at boken verken er lukket eller forseglet, men er en åpenbaring. Guds engel ga ordre om at boken nettopp ikke skulle forsegles, Åp. 22:10, for den ble skrevet spesielt for vår tid, sluttfasen av denne jorden historie. Tolkning av symbolene. Utrolig mange tolkninger florerer om profetiene i Åpenbaringsboken. Mange kjenner imidlertid ikke Bibelens egne tolkningsnøkler, som alle er å finne i det gamle testamentet. Det innebærer at de som mener at Torahen og profetene er ubetydelige for en nytestament troende, umulig kan forstå Jesu Kristi åpenbaring... om det som snart skal skje, Åp. 1:1. Du må med andre ord ha bra kjennskap til det gamle testamentet hvis du vil vite hva åpenbaringsbokens symboler betyr. Noen få eksempler kan nevnes. (1) hor; betyr en ulovlig forbindelse mellom menig-heten og verden, Esek 16:15.26. Jes. 23:17. (2) Jesabel; umoral, avgudsdyrkelse og åndelig frafall, 1. Kon. 21:25. 2. Kong. 2:22. (3) Kroner; kongeverdighet og seier; 1.Krøn 20:2.2. Kong.11:12. Esek. 21:26.27. (4) Ren kvinne; den sanne menighet, Jer. 6:2. Jes. 51:16. (5) Uren kvinne; frafallen menighet, Esek. 23:2-21. Hos. 2:5. (6) Kjøpmenn; De som sprer Babylons falske lære, Nah. 3:16. (7) Hånd; symbol på arbeid, Fork. 9:2. (8) Horn; makt, styre, konge, kongerike, 5.Mos. 33:17. Sak. 1:1-2. (9) Hoder; statsmakter, herskere, konger, Dan. 7:6. Dan. 8:8. (10) Babylon; religiøst frafall, 1.Mos. 10:8-10. (11) Beger; tilmålt lidelse og dom, Sal. 11:6. Jes. 51:17-21. (12) Bileams lære; økumenisk kompromiss med falske religioner, 4.Mos. 22:5. (12) Bue; seier i slag mot ondskap, Sal. 45:45.5.6. Sal. 7:12.13. (13) Dag; kalenderår, Esek. 4:6. 4:Mos. 14:34. (14) Dragen; Satan i virksomhet, Jes. 27:1. Jes. 30:6. (15) Dyret; stat, regjering, politisk makt, Dan. 7:23. (16) Herrens dag; sabbaten; Jes. 58:13. (17) (18) Merke; tegn/segl på godkjenning, Esek. 9:4. (19) Malurt; sorg, bitterhet, Jer. 9:15. Klag. 3:19, osv. Det samme gjelder ord som; skjøge, vann, vin, krone, klær, munn, hav, dyr, olje, segl, basuner, stjerner, ørnevinger, billedstøtte, fargen skarlagen etc. Den fødende kvinnen. (Åp. 12:1-2). I disse to versene blir en kvinne framstilt, kledd i solen, med månen under sine føtter. På hodet har hun en krans av tolv stjerner. Hun beskrives som i ferd med å føde. I gammeltestamentets symbolspråk, ble en menighet ofte framstilt som en kvinne, Jer. 3:20. I Åp. kap. 12, viser versets sammenheng, at kvinnen er et symbol på Guds første, sanne og trosrene menighet, som ”fødte” Jesus. Det var ingen ”kristen” menighet på jorden da Jesus ble inkarnert, derfor representerer ”kvinnen” de jødisk troende som ventet på og tok imot Messias da han kom. At Guds menighet (folk) kan omtales som en fødende kvinne vises også i Jes. 26:17, 66:7 og Mika 4:10. "Ren kvinne; den sanne menighet ... Uren kvinne; frafallen menighet Solen og månen. Skinnet fra dette himmellegem-et kan symbolisere Guds her-lighet. Månen produserer ikke lys av seg selv, men gjenspeiler kun solens lys. Det gamle testamentets rituelle lover og offersystem, pekte fram mot og hentet sitt sannhetslys fra Jesu framtidige oppfyllelse. Mange bibelkommentarer foreslår at månen er et passende symbol på at den første menighet hadde tilbedelsesritene fra det første og gammeltestamentlige systemet som fundament, derfor framstillingen at månen var under kvinnens (den første kristne menighetens) føtter. Solen (Kristi lære og det nye testamentets sannheter) er lyskilden som ga mening (opplysning) til alle skyggeseremoniene i Torahen. Månen pekte fram til sin egen lyskilde. Kvinnen var kledd i solen og hadde gammel-testamentets forutsigelser og symboler som grunnlag under føttene. Krone med tolv stjerner. Det greske ordet for krone, er her stephanos, som er seierskronen. I Åp. 2:10 er dette ordet brukt for å beskrive livets krone. Den opprinnelige og rene første Messiasaksepterende jødiske menigheten bar seierskronen, for den var  kilden og utgangspunktet for Kristi liv, lære og virke på jorden. Noen mener at de tolv stjernene kan symbolisere de 12 patriarkene eller de tolv apostlene eller begge. Siden det er den første jødisk/kristne menighet som omtales, er vel tolkningen av de tolv stjernene som Israels opprinnelig 12 stammer, vel så akseptabel. Vi har altså det gamle testamentet som fortidens fundament, Messias komme som åpenbaringens her og nå, og den første menighet som middelet til å videreføre evangeliets lys inn i framtiden.   Dragens forfølgelse. (Åp. 12:3-6.) En drage introduseres og det sies at den dro med seg en tredjedel av stjernene og kastet dem til jorden. Videre stilte dragen seg foran den fødende kvinnen for å drepe barnet straks det ble født. Barnet er en gutt som sies en gang å skulle styre (et ord som også betyr dømme) alle folkeslag og han ble rykket opp til Guds trone. Kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted Gud hadde beredt og ble beskyttet der i en tidsperiode kalt 1260 dager/1260 profetiske år. Dragen blir i de neste versene identifisert som djevelen og Satan. Gjennom landets politiske myndigheter (Hero-des) førsøkte djevelen å drepe guttebarnet Jesus, (Matt. 2:13-17.) Vi får også i disse versene vite noe om djevelens opp-rinnelse. Som opphøyet engel prøvde han å lage statskupp i Guds himmel. Han tapte og ble sammen med englene som fulgte ham, kastet til jorden. At guttebarnet er Kristus be-kreftes både av symbolut-trykket at han skal styre med jernstav, en beskrivelse som bl.a. er hentet fra Messias-profetien i Sal. 2:9, og av at han ble tatt opp til himmelen. Menigheten som videreførte sannhetene Jesus underviste, måtte flykte fra forfølgelse, og ble beskyttet i ødemarken i en gitt tids-periode. Syv steder i Bibelen er den samme tidsperioden nevnt. Det er i Åp. 11:2, Åp. 11:3, Åp. 12:6, Åp. 12:14, Åp. 13:5, Dan. 7:25 og Dan. 12:7, og sammenhengen viser at det gjelder den mørke middelalder, da romerkirken, som den hedenske romerkeiserens arvtager og viderfører, fortsatte å forfølge de sanntronde. Pavekirken fikk fritt leide for sin religiøs/politiske makt i år 538. Profetien ble nøyaktig oppfyldt, for akkurat 1260 år senere, i 1798, ble paven tatt til fange, alle Europas katolske kirker ble stengt, og pavekirken fikk sitt midlertidige profetiske dødssår, og den mørke middelalder var avsluttet. Mot slutten av denne profetien, omtales levningen, den sanne kvinnens etterkommere. Hvem er de?   Krigen i himmelen. (Åp. 12:7-12) En krig i himmelen er omtalt. Mikael og hans engler kjempet mot dragen og englene som sto på fiendens side i striden. Englene som ble lurt av Lucifer til å følge med i opprøret, indikeres her å være en tredjedel av Guds engler. Omtrent alle bibelkommentarer anser dem for å være de onde åndene som er omtalt både i det gamle og nye testamentet. Dragen og hans engler ble overvunnet og kastet til jorden. Dragen som  identifiseres som djevelen eller Satan, kalles også brødrenes anklager. En seierserklæring over ham proklameres, for alle som tilegner seg Lammets blod. Slangen var også djevelens forkledning da han fristet våre første foreldre, 1. Mos. kap. 3. I Lukas 10.18 forteller Jesus at han selv så denne høyt-stående engelens fall fra himmelen. Åp. 20.2 omtaler ham som den gamle slange. Disse versene tar oss tilbake i tid og viser oss det som skjedde da Satan gjorde opprør i himmelen. Vi får også vite at alle som tar imot Guds tilgivelse og kraft på grunn av Jesu offer, får del i seieren over dragen.  "Jesus ga oss profetien..... historien røper hvordan forutsigelsene ble oppfyllt. Dragens forfølgelse. (Åp. 12:13-18) Etter at dragen er kastet til jorden, forfølger den kvinnen som fødte guttebarnet. Men Gud ga kvinnen ørnevinger, slik at hun kunne fly ut til sitt sted i ødemarken og få mat der i en gitt tidsperiode, kalt èn tid, og to tider og en halv tid. Men slangen spydde vann etter kvinnen, som en elv, for å rive henne vekk i strømmen. Her blir vi igjen minnet på at Gud bekyttet sine sanntroende barn da romerkirken forfulgte dem. Ørnevinger er et gam-meltestamentlig symbol på Guds beskyttelse, og det brukes både i 2. Mos. 19:4, 5: Mos. 32:11 og i Jes. 40.31. Ordet ødemarken kommer av det greske erêmos, som betyr et område hvor få eller ingen oppholder seg, altså et øde sted. Vi får vite at denne ødemarken i forveien var utpekt av Gud for de sanntroendes opphold i løpet av den katolske forfølgelsestiden. Når teksten sier at Gud tok vare på sine i ødemarken, brukes det greske ordet trephô, som i tillegg til å  bety beskytte, også kan oversettes med; gi næring og skape vekst. Den samme tidsperioden på 1260 år, er her gjengitt som èn tid, og to tider og en halv tid. Tid og år har samme betydning på grunn-teksten, slik at noen bibeloversettelser med rette skriver ett år, to år og et halvt år, altså 3 og et halvt år, som igjen er 1260 år/dager i jødisk symbolsk tidsregning. Det gjentas her at djevelen forfulgte den sanntroende menigheten i løpet av denne perioden. Hvem var det dragen, Satan, djevelen, brukte når han søkte å drepe de sanntronde? Svaret representerer ikke spekulasjon eller en reaksjonær, fundamentalistisk og antikatolsk holdning, men er bare konkret og dokumenterbar kirkehistorie. Det var den katolske kirke, med pavene i Rom som ledere og pådrivere, som av Jesus selv er identifisert som djevelens håndtlangere for å ødelegge sann kristendom. Jesus ga oss profetien og historien røper hvordan forutsigelsene ble oppfyldt, når det skjedde og hvem som gjorde det. Ingen kan benekte at nøyaktig dette fant sted. Det var det katolske presteskapet som definerte hvem som var kjetterne. Og hvem er det kirkehistorien forteller oss at denne kirkemakten søkte å utrydde? (1)   De troende som nektet å følge hedenske dogmer. Valdenserne og katharene er eksempler. (2)   De som var sabbatsholdere, som ikke aksepterte pavens krav om at han hadde rett til å forandre Guds hellige lov ved å bytte Guds sabbat med hedninge-religionenes soldag, søndag. (3)   De som holdt seg til Bibelens sanne troende dåp, og avviste at barnedåp hadde bibelsk belegg. (4)   De som påviste det hedenske i det katolske treenighetsdogmet og i stedet bekjente Jesu guddom slik den er bekreftet i Bibelen. (5)   De som forkastet at paven var Jesu stedfortreder. (6)   De som anklaget pavekirken fordi den gjorde Bibelen ulovlig og eie og lese. Det var disse som ble forfulgt, fengslet, torturert og myrdet, av kirken som kaller seg den opprinnelige moderkirken. " Frelserens lære var den første menighetens tro. Gud beskytter sine. (Åp. 12:16.) Det sies her at jorden åpnet seg og kom kvinnen til hjelp, ved å sluke vannet dragen sendte. I denne perioden flyktet mange av de sanntroende til øde og lite befolkede områder for å komme vekk fra romerkirkens forfølgelse. Både valdensernes flukt til øde områder i Alpene og manges flukt til det nyoppdagde Amerika er eksempler. Hav er ofte i Bibelen et symbol på folkehav. Jorden er som alt nevnt et tilsvarende symbol på et lite befolket område. De andre av kvinnens ætt. (Åp. 12:17). I raseri over ikke å kunne ødelegge kvinnen, gikk dragen av sted for å føre krig mot kvinnens etterkommere, kalt: ”de andre av hennes ætt”. Det gjelder altså dem som stadig holdt seg til Jesu egen og den første og sanne menighetens tro, lære og praksis. Merk deg igjen at djevelen brukte pavemakten til dette djevelske arbeidet. Ætten, resten eller levningen, oligos på gresk, er det samme ordet Jesus selv benytter når han i sier at det er få (oligos) som går den smale vei og mange som går på fortapelsens brede vei, Matt. 7:14. Selv om mange av Guds trofaste ble fengslet og myrdet i denne tidsperioden, ble de fleste reddet ved å flykte. Da satan ikke maktet å utrydde de mange som bar videre Jesu og den første menighetens sannheter, ved å benytte sitt beste våpen, nemlig pavemakten, gikk Guds store motstander løs på dem som videreførte disse sannhetene. Hvem var det? Jo, selvfølglig de kristne som fortsatte å tro på, følge og forkynne det de sanntroende ble forfulgt for. Første observasjon må være at det selvfølglig ikke kan være de katolske dogmene de ble forfulgt for å tro og etterleve, for det var jo nettopp dem som ikke aksepterte romerkirkens teologi, satan forfulgte ved å bruke denne kirken. De andre av ”kvinnens” ætt, var derfor de som fortsatte å tro på, følge og forkynne at bibelens sabbat var sannhet og at pavekirkens soldagstilbedelse var falsk lære. Samtidig fortsatte de å hevde at katolisismen ikke representerte Jesu lære og at paven aldeles ikke var Jesu vikar. De tok også avstand fra det katolske treenighetsdogmet. De som holder Guds bud. (Åp. 12:18). Kvinnens ætt er deretter identifisert som de troende som følger  Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus. Frelserens lære var den første menighetens tro. Sabbaten som tegnet og merket på sann tro og lydighet mot Guds bud, var en udiskutabel selv-følgelighet. Som et resultat at dragens arbeid gjennom pavemakten, har det meste av kristenheten forkastet dette guddommelige lojalitetsmerket. Jesus definerte de sanntroende som dem som holder Guds bud/lov. De fleste kristne har erklært både loven og trosmerket som er sabbaten, å være avskaffet. Har de da bibelsk mandat til å kalle seg sanntroende? " Pavemakten kaller søndagshelligholdelse et tegn på aksept av at paven er Jesu stedfortreder.... Til slutt i dette tankevekkende kapittel, møter vi en spesifik og detaljert beskrivelse av de sanntroende som djevelen så gjerne ville ha utryddet, men som han ikke klarte å tilintetgjøre gjennom den mørke middelalder, ved å benytte seg av pavekirkens forfølgelse. Det er nesten som om Jesus i denne åpenbaringen om framtiden, strekker seg langt for at alle skal forstå hvem han har i tanke. Mange kristne avviser pavenes krav på å være Jesu stedfortredere og mange protestanter forstår at barnesprinkling ikke representerer bibelsk dåp, men det er bare noen få troende som møter det kriteriet Jesus nevner til slutt i dette kapitlet. Han beskriver de framtidige andre av kvinnens ætt, altså de som er arvtagere av den første sanne menighetens tro og lære, bl.a. som de troende ”som følger Guds bud.” De samme er i Åp. 14:12 omtalt som ”de som holder seg til Guds bud.”   Tegning: av Carl Erik Tengesdal, fra filmen “Dyret og dens merke”. For mer informasjon om filmen se www.treenglers.com) Rikene som djevelen bruker som redskap for å forfølge og bedra, er flere ganger i åpenbaringsboken beskrevet som et dyr med 7 hoder og ti horn. I det 15 kapittel viser teksten at det er romerriket som dette dyret representerer. Satan brukte dette riket for å forfølge guttebarnet (Jesus) som ble født, og deretter Kvinnen som fødte ham.   Noen naturlige konklusjoner: 1.     Pavemakten er ikke den første menighetens sanne etterfølger og representerer aldeles ikke ”moderkirken”, men er i dette kapitlet i Jesu åpenbaring, omtalt som satans redskap til å forfølge og forføre de troende. Bibelen skisserer innholdet. Kirkehistorien viser oss selve oppfyllelsen. Den virkelige sanntroende ”mod-erkirken” ble faktisk forfulgt og søkt utryddet av pave-kirken. 2. Den katolske kirke videreførte kristenforfølgelsene som den romerske keiseren i begynte. 3.     Det er denne samme makten, som i Åp. kap. 12, er beskrevet som djevelens beste middel i striden mot Gud, ikledd en kristen kappe, som i den økumeniske prosessen søker å samle alle kirkesamfunn til en verdenskirke under pave-maktens autoritet og domène. Åp. kap. 13 forteller at den katolske kirke, en kort stund før Jesus kommer igjen, skal lykkes med å få tilbake den samme religiøs/politiske makten den hadde i den mørke middelalder. Men dette kirkesystemet og alle som aksepterer og følger dens hedenske dogmer, vil bli ødelagt når Herren kommer. En av de sanntroendes oppgaver er å kalle forførte mennesker ut av dette systemet, slik at de kan tro på og følge Guds sannheter. 4.     I Bibelen er Guds sabbat kalt et tegn og merke på troskap mot den sanne Skaperguden. Pavemakten kaller søndags-helligholdelse et tegn på aksept av at paven er Jesu stedfor-treder og derfor  har rett og makt til å endre Guds bud, også det fjerde bud, hviledagsbudet. Omtrent alle protestanter gir her paven rett, og avviser Guds tegn på troskap. Trentkonsilets offisielle katekisme (1829 utgaven), sier rett ut at pavemakten “i sin visdom har forordnet at den 7.dags sabbatshelligholdelse, skal overføres til helligholdelsen av Herrens dag, den 1. dag i uken”.                 Hvorfor ønsket kirken denne forandringen? Begrunnelsen som gis, er at denne endringen representerer “et merke på  denne kirkens geistlige makt og på dens myndighet i religiøse saker”. I Manual of the Catholic Religion, side 186, leser vi “at kirken har innsatt søndagen som Herrens dag i stedet for sabbaten og bestemt den til en dag særlig til gudsdyrkelse, er et klart bevis på dens store makt, som den på høytidelig vid  fikk av Kristus”. 5.     Sabbat kontra søndag vil til slutt bli en viktig test som viser hvem de troende følger og tilber. I en tid da omtrent hele kristenheten erklærer Guds lov for avskaffet, viser Jesu Kristi åpenbaring at de sanntroende vil stå for det samme Guds sanne barn alltid trodde og forkynte. De vil holde seg til og lyde Guds bud, også det fjerde budet, sabbatsbudet, merket eller tegnet på troskap.      ”Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg, Joh. 14:21. ”Å  elske Gud, er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge, 1. Joh. 5:3. ”Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud”, Joh. 14:15.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 44 (14. årgang) 1 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no