Menneskesønnen

Er pavekirkens lære om Jesu inkarnasjonsnatur et av kjennetegnene på antikristsystemet?

Vi tillater oss å begynne denne artikkelen med en av dens sentrale konklusjoner. De bibellogiske forklaringene som bekrefter konklusjonen, finner du ved å lese artikkelen.   Ingen troende som mener at pavemakten representerer antikristsystemet, kan samtidig benekte at Bibelen lærer at Jesus kom med menneskets falne natur. Enten må de oppgi sin forståelse av båndene mellom antikrist og pavemakten eller de må erklære at Paulus tar feil når han hevder at antikristmakten ikke aksepterer Bibelens lære om Jesu natur som menneske. Hvordan Guds sønn kunne komme som et hjelpeløst lite barn er ennå et tankekors for mange. Hvilken natur Jesus hadde da han kom til jorden, har laget flere forskjellige kristne grener og teorier. Hvor mye menneske var det egentlig i Jesus? Hva betyr antikrist? Noen vil naturlig nok mene  at å forstå eller misforstå ett bitte lite ord i Bibelen,  ingen som helst betydning har for vår frelse og vårt gudsforhold. Påstanden er både rett og gal, for det kommer helt an på hva temaet er. I 1. Joh. 4:1-3 og 2. Joh. 1:7, leser vi at antikristsystemet ikke tror at Jesus kom i kjød (sarx på gresk), noe som innebærer at denne informasjonen kan inngå som en viktig test hvis vi ønsker å finne ut hvem antikrist er. Men, hevdes det, anti betyr jo imot eller i motsetning eller opposisjon til, og derfor vil denne makten, som altså er imot kristendommen og Kristus (antikrist), på mange andre områder demonstrere sin antikristne holdning. Vi er derfor ikke avhengig av å forstå hva sarx betyr for å gjenkjenne dette systemet. Saken er imidlertid at anti på grunnteksten også betyr i stedet for, i den forstand at denne makten også søker å plassere seg i Kristi sted ved å stjele Kristi funksjon, plass og rolle. Bibelen nevner at Guds fiende kler seg ut som en lysets engel. Hvis vi skal finne antikristmakten, kan vi ikke se oss blinde på ikke-kristne religioner. Vi må i stedet sette søkelyset på et kirkesystem som identifiserer seg som en kristen organisasjon, men som forfekter ubibelsk teologi og samtidig, ved sine dogmer og sin lære, utgir seg for å representere det Kristus står for. At vi i dette nyhetsbladet, i godt selskap med alle de store reformatorene, ikke har noen problemer med å gjenkjenne det romersk katolske kirkesystemet, altså pavemakten, som bibelens antikrist, er trolig godt kjent for våre lesere. Når absolutt alle kjennetegnene Skriften tilbyr passer til fullkommenhet på dette kirkesystemet, og på dette alene, er en slik konklusjon i høyeste grad både rimelig og fornuftig. "DET GRESKE SARX KAN I HVERT FALL FORSTÅS PÅ 5 FORSKJELLIGE MÅTER" Betydningen av kjød Og da kommer vi tilbake til Bibelens påstand om at antikristsystemet, i sin lære, tro og teologi, ikke aksep-terer at Jesus, som men-neske, kom i kjød. Noen timers studium av ulike bibeloversettelser, sammen med grunnteksten og en håndfull bibelkommentarer, viser enhver bibelstudent at i Septuaginta (Det greske nytestamentet) tilsvarer sarx det hebraiske basar, et ord som er å finne 266 ganger i det gamle testa-mentet. Dette ordet er stort sett brukt om det stoff eller kjøtt som mennesker og dyr er bygd opp av. Det greske sarx, kan derimot forståes på 5 forskjellige måter. (1) Det kan bety kjøtt, altså kjød, soma eller kropp. (2) Ordet er også brukt som et synonym for ordet person, altså et menneske. (3) Den tredje betydning er natur, avstamning eller vesen. (4) Videre kan ordet bety et individs fysiske ytterside, altså konturen eller den fysiske figuren som øynene ser på og gjenkjenner. (5) Den siste betydningen er den falne naturen alle mennesker har etter syndefallet. Kjød som fallen natur. Kontrastordet til kjød/sarx, både i det gamle og nye testamentet, er ånd. Når Paulus skriver at den gjenfødte troende ikke er ”i kjødet”, mener han  selvfølgelig ikke at en kristen er borte fra sin egen fysiske kropp. Han hevder bare at den falne naturen ikke behøver å dominere i en troendes liv, fordi Herren tilbyr kraft til seier når den falne naturen frister. Vi merker oss at flere steder hvor Paulus debaterer kjød (fallen natur) kontra åndelighet, har noen bibeloversettelser valgt å bruke den første av de 5 mulige oversettelsene, altså  kjøtt og blod. Denne spesielle tolkningen av ånd/kjød- argumentene til Paulus, reflekterer katolsk og ikke bibelsk teologi. Budskapet er at åndelighetens motpol er kjøtt og blod (altså den fysiske kroppen). Dette er rendyrket gresk dualisme, som er fremmed for Guds Ord, men kjent i flere hedenske ideologier og selvfølgelig uhyre sentral i katolsk teologi. Teorien om at Jesus kom i en anderledes “natur” enn sine samtidige, har gitt rom for mange ubibelske standpunkter når det gjelder Maria. Mange har spekulert i at;om Jesus ble født uten en degenerert natur, må også Maria som fødte Ham vært syndfri. En populær teori i Den katolske kirke. Flere antakelser som kommer av den katolske kirkes lære om Jesu kjød er: * Jesu syndfrie liv på jorden var et resultat av kjød, ikke seier ved Guds kraft * Vi som har en fallen natur er prisgitt synden og kan ikke noe for at vi synder. Kjød i katolsk tologi. Mye gresk filosofi ble som kjent inn-lemmet i katolsk lære. Denne obser-vasjonen forklarer også hvorfor selvpin-ing, askese og påført fysisk smerte, florerer i katolsk praksis. Teologien var også lett å gjenkjenne i den populære katolske filmen ”The Passion of Christ”. Forsoningen i denne filmen, var ene og alene rammet inn av blodig fysisk tortur, og ikke knyttet opp til bibelens lære, at Guds Sønn var villig til å ofre det livet Faderen hadde gitt ham å ha i seg selv, Joh. 5:26. Den reelle sjelekampen som vår frelse kostet, blir i katolsk teologi omgjort til at den udødelige Jesus klarte å utholde noen timer med fysiske lidelser og et stort blodtap. Sannheten er at tusener av troende i så fall led mye mer og lengre enn Kristus. Omtalte film prøvde å gjøre Jesu fysiske lidelse så ekstremt grusom, at den kanskje kunne bli betraktet som den værste tortur noe menneske har møtt. Det var imidlertid ikke på det fysiske området at Jesus opplevde den største lidelse.    Kjød i brevene til Paulus. Budskapet Paulus gir er at de som lever etter kjødet; (1) Ikke kan tekkes Gud, Rom. 8:8. (2) Er Guds fiender, Rom. 8:7. (3) Forfører andre, 2. Peter 2:18. (4) Ikke kan arve Guds rike, 1. Kor. 15:50. (5) Skal fordømmes, 2. Pet. 2:9. og 10. (6) Misbruker den kristne friheten til en leilighet/anledning for kjødet, Gal. 5:13. Det burde være åpenbart at kjød/sarx i disse versene umulig kan bety verken det fysiske menneske av kjøtt og blod, et symbolsk uttrykk for fenomenet å være et individ eller menneskets kontur, altså fysiske ytterside. Hvis vi her tolker ”sarx” til å bety det fysiske mennesket av kjøtt og blod, ville jo alle som har en fysisk kropp forføre andre og alle mennesker som har en kropp blir automatisk Guds fiender! Selvfølgelig omtaler Paulus her kjød som den  falne syndige naturen, ikke som kjøtt og blod! ”De som hører Kristus til,” skriver Paulus videre, ”skal ikke leve etter kjødet,” Rom. 8:12 og ”de fullbyrder ikke kjødets begjæring,” Gal. 5:16. Ja, ”de er ikke i kjødet,” sier denne apostelen, Rom. 8:9, ”for de har korsfestet (dødet) kjødet” (den falne naturens krav i seg), Gal. 5:24. Å mene at disse skriftstedene kun omtaler den fysiske kroppen, vil produsere en absurd teologi. Da må jo de troende korsfeste sin egen kropp og begå selvmord for ikke lenger å være i sitt eget legeme. "...HAN HEVDER BARE AT DEN FALNE NATUREN IKKE BEHØVER Å DOMINERE I EN TROENDES LIV.." Han ble oss lik. Noe av det mest sentrale i forsoningen fant sted når Kristus kom i kjød (sarx). Kol. 1:22 summerer det hele med de greske ordene: ”en to somati tês sarkos avtoû”, (i hans kjøds legeme). Her er både soma (det fysiske legeme altså kropp) og sarx (kjød, menneskets falne natur), nevnt i samme skriftsted som to ulike entiteter, for å vise realiteten i Jesu inkarnasjon. Han kom ikke med et ”på liksom” skinnlegeme, og han kom heller ikke med en natur som ingen respons kunne ha til fristelse. Han ble faktisk i alle ting prøvet som oss. Paulus behøvde ikke å poengtere at Jesus ble prøvet/fristet (ordet har begge disse betydninger) i (absolutt) alle ting, hvis det kun var på det fysiske området han var oss lik, ved at han opplevde fysiske og sosiale plager og behov, og kunne bli syk, sulten, tørst, trett og ensom. Paulus kunne ganske enkelt ha skrevet at han ble prøvet som oss, men han ville markere det kollosale i Jesu offer, og skriver: ”I alle ting.” Uttrykket inkluderer alt og ekskluderer ikke noe. Skulle han i absolutt alle ting bli oss lik, kunne han ikke ha valgt en ufallen natur som englene hadde, for da hadde han ikke vært oss lik i alle ting. Han måtte ta menneskets natur slik mennesker var sammensatt da han var blant oss. Han ble stilt lavere enn englene, Heb. 2:9. Ble Jesus ble født inn i og vokste opp i denne verden fullstendig som en av oss? Kunne han bli fristet til å synde og ved Guds kraft motstå fristelsene? Eller var Han så mye Gud på jorden at han ikke kunne fristes av noe? Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de... Det er jo ikke engler han tar seg av, men han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik....så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest... og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes, Heb. 2:16. Følger du resonnementet til Paulus? 1      Siden barna er mennesker med kjød/sarx, måtte han bli dem (helt) lik. 1      Det er ikke ufalne engler han tar seg av, men falne mennesker. Hadde han tatt Adams ufalne natur før synden kom inn i verden, ville han vært i samme situasjon som englene og Bibelens kontrast mellom ufalne engler og Abrahams ætt ville vært villedende. ”En kort tid” (mens han var på jorden) ”har du stilt ham lavere enn englene”, Heb. 2:7. 2      Disse er Abrahams ætt og det betyr at de alle har en fallen natur. Det er ingen unntak. 3      I absolutt ett og alt måtte han bli dem (Abrahams ætt med fallen natur) helt lik. 4      Med en slik natur ble han selv også fristet (til å være ulydig mot Gud). Selvfølgelig er det ikke synd å bli fristet. Synd blir til når vi gir etter for fristelse. Det gjorde Jesus aldri, derfor var han fullkomment syndfri. Bibelen lærer at han ble oss lik, men uten synd. 5      Et av frelsesplanens budskap er at synd er knyttet til våre valg. Synd er mental aksept av fristelse. Jesu natur som menneske viser oss at frelsen også er fra å måtte la fristelse blir til synd. 6      Ved at han seiret over alle fristelser og aldri ga etter for dem, kan han bo i de troende (iboende Kristus) og tilby dem den samme seierskraften. Alt dette ligger i det fantastiske budskapet at Jesus kom i kjød. Og alt dette blir tåkelagt om vi lærer at Jesus ikke tok vår natur og ikke kom i kjød. HAN BLE FAKTISK I ALLE TING PRØVET SOM OSS Som nevnt lærte alle reformatorene at pavemakten var antikristsystemet. De kom ikke til denne konklusjonen ved å gjette eller synse, men ved grundig analyse av alle bibelens kjennetgn på antikrist. Dette kirkesystemet lærer at Jesus ikke kom i kjød (menneskets sanne natur), for de lærer at han selv er den allmektige Gud Sebaot, men at han langt tilbake i evigheten, gikk med på å spille en rolle ved å framstå som noe han egentlig ikke var, nemlig Guds Sønn. Pavekirken lærer også at siden Gud ikke kan fristes eller dø, var Golgata et risikoløst rollespill. Alle protestantiske kirkesamfunn som kopierer dette katolske dogmet, vil selvfølgelig også miste den utrolig dype forståelsen av hva Jesu offer egentlig innebar, hvor høyt Faderen har elsket oss og hvor mye kraft til seier over synd som kan bli vår erfaring i et nært gudsforhold. Tror pavemakten at Jesus kom i kjøtt og blod? Ja, absolutt! Da er enten pave-makten ikke knyttet til antikristsystemet, hvis kjød/sarx i disse versene kun betyr kjøtt og blod, eller Bibelen tar feil. Resonnementet er logisk og selv-følgelig. Hvis kjød (sarx) derimot betyr hva Paulus viser i flere av sine nytestamentlige brev, altså menneskets falne natur, da passer også dette kjennetegnet på romerkirken. Vi gjentar konklusjonen fra artikkelens innledning. Ingen troende som mener at pavemakten representerer antikristsystemet, kan samtidig benekte at Bibelen lærer at Jesus kom med menneskets falne natur. Enten må de oppgi sin forståelse av båndene mellom antikrist og pavemakten eller de må erklære at Paulus tar feil når han hevder at antikristmakten ikke aksepterer Bibelens lære om Jesu natur som menneske.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 44 (14. årgang) 1 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no