Økumenisk snuopperasjon

Av John Berglund

".....ikke lenger noe vesentlig problem ved å samarbeide med den katolske kirke" De fleste kirkesamfunn i Norge har vært medlemmer av det tidligere Norges Kristne Råd. Når både dette rådet og frikirkerådet senere i år skal nedlegges, og en nye økumenisk organisasjon skal etableres, trolig under navnet Norske Kirkers Råd, må samtlige kirkesamfunn vurdere sitt ønske om å være tilsluttet det nye rådet. Når pinsevennenes Predikantkonferanse, som tre ganger tidligere har besluttet ikke å være medlemmer av det tidligere Norges Kristne Råd, nå plutselig vedtar, med et meget stort flertall, å gå inn for fullt medlemskap i det nye felleskristne økumeniske rådet, er mange pinsevenner både sjokkerte og undrende. Årsakene til at pinsevennene tidligere ikke har følt seg vel hjemme i økumenikkens verden, kan være flere, men grunnen som alltid ble et hovedargument og stjal debatten ved tidligere avstem-ninger, var at den katolske kirke også var medlem. Når pinselederne nå plutselig har kommet til en annen konklusjon, burde de dyptliggende årsakene til denne snuoperasjonen være av interesse for kristenobservatører. En praktisk, men ikke teologisk grunn, er nok at frikirkerådet blir nedlagt når den nye økumeniske organisasjonen begynner sitt arbeid. Hadde dette rådet fortsatt å fungere, ville nok mange pinsevenner følt at det var tilstrekkelig for deres behov. Den mest oppsiktsvekkende endringen som er med til å forklare pinsevennenes snuopersjon, er imidlertid bevegelsens syn på den katolske kirke. Vi kan observere to hovedgrunner til denne spesielle endringen. (1) Siden pinsevennene lenge, på bekostning av andre av Guds buds normer, har vært engasjert i en noe ensidig moralfokusering på noen av de samme etiske temaene som pavekirken har vektlagt, rapporterer mange pinsevenner at de på noen områder føler seg nærmere katolikkene enn statskirken, (Et eksempel er abortsaken). (2) En annen og betydelig mer dyptliggende årsak, er nok at få kirkesamfunn, kanskje med ett unntak, er blitt viet så stor ”bak-kulissene” teologisk diplomat-oppmerksomhet av Vatikanets økumeniske intelligensia, som nettopp pinsebevegelsen. Den internasjonale dimensjonen på denne rørsla, gjør den selvfølgelig meget attraktiv for vatikanets strateger. De store internasjonale kanonene innen den teologiske grupperingen pinsevennene naturlig hører hjemme, har i flere år vært på sine regelmessige Vatikanbesøk og har arbeidet for at fortidens holdningsmurer skulle rives ned. Store pinsevenn/katolske karismatiske megasamlinger har gitt kristenheten en opplevelse av at avstanden dem imellom blir mindre for hvert år som går. Katolske nonner, prester og katolsk ungdom, har ved disse samlingene talt i tunger og “falt under ånden”, og gitt pinsevenner en over-bevisning om at Guds Ånd ikke lenger bryr seg noe særlig om hva vi tror og lærer. Teologi er nesten avlegs og karismatisk opplevelse har tatt over som dokumenta-sjon på gudsnærhet og himmelaksept. På Predikantkonferansen for noen uker siden, var det mange som tok ordet og bekjentgjorde sine motforestillinger med å gå inn i en økumenisk organisasjon sammen med pavekirken, men en kommentar fra podiet som mange merket seg, var at det teologisk ikke var noe vesentlig problem i å samarbeide med den katolske kirke, siden de også tror på treenigheten. Kilder : Korsets seier, Dagen

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 44 (14. årgang) 1 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no