anerkjennelse

Kan et klapp på ryggen og litt ros få oss til å glemme vår loyalitet til Gud? Tekst: Elin Haugvik Berglund Foto: Roland Schgaguler Oj, hvor godt det smaker! Den største fristelse ligger i dette ene ordet. Vil ha mer! Ber om mer uten å tigge! Ser etter mer! Vil være synlig og godtatt! Populær! Min egenverdi vokser så deilig! Men i Guds arbeid er vi kalt til noe annet. Kalt til å tråkke vinpressen. Kalt til å gå i Jesu fotspor. ”Har de forfulgt meg vil de forfølge dere”, sa Han, og fortsatte: ”Er en tjener større enn sin Mester?” Joh. 15:20. På ett tidspunkt forlot mange ham og han måtte snu seg å spørre sine disipler; ”Vil dere også gå bort?” Joh. 6:67. Mange tror at Peter og Paulus var anerkjente på sin tid. Jeg tror ikke de selv opplevde det slik. Hvor var aner-kjennelsen da de ble slept utenfor byporten og pisket, eller da Peter plutselig befant seg i et fengsel for første gang i sitt unge liv, plassert der av den religiøse ledelsen blant sitt eget folk. Forfulgt av dem som helst ville ha anerkjennelse fra sine okkupanter for å kunne beholde sine posisjoner. Historiske skribenter på denne tiden nevner ingen Paulus eller Peter. De var ikke særlig synlige. Kun Jesus er nevnt, fordi de kristne ble en faktor som måtte forklares for samtiden i de neste tiår etter at han forsvant. Keiser Tiberius ville gjerne ha Jesus plassert blant de mange romerske gudene, sier en gammel kilde, men han ble nedstemt i senatet. Tenk det! Han var deres skaper, men ble nedstemt. Men spilte det noen rolle for Jesus, der Han kunne betrakte dem alle fra sitt rettmessige kongedømme i himmelen? Nei, hans rike var ikke av denne verden. Han var ikke en av deres mange avguder. Han trengte ikke deres anerkjennelse. Hva Jesus ønsket var kjærlighet fra dem som ville ha en Frelser. En Frelser fra deres eget selvopphøyde JEG. En Frelser fra behovet for å ville ha ære og berømmelse i denne verden. Når du gir noe så ”la ikke den venstre hånd vite hva den høyre gjør”, Matt. 6:3. Ikke vis deg fram på gatehjørnene for å få anerkjennelse, underviste Jesus. ”Da har du allerede fått din lønn”, Matt. 6:2. Forstår vi dette? Gud skal lønne oss en dag. Vi skal ikke strebe etter å bli likt og rost. Vi skal trakte etter å gjøre Hans vilje og gjøre det som er rett, hva det enn måtte koste! Det kan koste ved at vi møter hån, latter, forbannelser, sinne, eller at vi ikke blir akseptert i det økumeniske kristne felleskapet. Men det gjør ikke noe. Inni deg selv kan det være en rikdom av fred, selv om du er helt alene. Ja, selv ikke en aldri så liten anerkjennelse fra din egen subkultur skal du forvente. Nei aller minst der, dersom du vil ligne Jesus. Den største motstand kom fra hans egne. Det var dem han lengtet mest etter som ikke tok imot ham. Slik også med oss, selv om vi med god grunn skulle mene at det er urettferdig og at vi ikke fortjener en slik behandling. Jesus fortjente det aller minst. Mange kristne er forbausende opptatt av hvordan de tar seg ut, hvordan de klarte en framførelse eller taklet et verv. De er både i og av verden. De vil ha masse applaus og anerkjennelse for å tikke videre. Slik er verdens mennesker og slik er dessverre også mange troende, men slik er ikke Jesu sanne disipler. Kan Han få lov til å komme inn i våre hjerter og endre disse tåpelige, men akk så menneskelige svakhetene? Han vil gjerne slipe sitt gull og beskjære sine planter, slik at de kan skinne og bære frukt. Det gjør Han ofte ved hjelp av prøvelser og vanskeligheter, som ikke smaker godt, men som gir oss lærdom for livet. Mange takler ikke motgang fra mennesker. Kom motgang og gi meg styrke! Takler du ikke at noen ler av deg? Kom igjen. Latteren kan lære deg å vise andre en bedre oppførsel enn det de gir deg. Når Jesus tar tak i deg, vil du synes synd på dine plageånder i stedet for å oppleve deres urett mot deg. Men husk også en viktig sak. Dersom ikke uretten gjør deg vondt, hvorfor skal de som gjør uretten dømmes, en dag? Da er jo Guds ord feil når det står at vi ikke skal kalle noen RAKA eller dåre (dumrian i norsk oversettelse. Matt.5:22) Nettopp fordi det sårer og gjør vondt, er det galt! Vondt gjør det, men det behøver ikke gjøre deg motløs. Be om styrke og fortsett videre på den vei Gud har kalt deg til å gå. "VE DERE NÅR ALLE MENNESKER TALER VEL OM DERE" Han kan gi både styrke, kraft, utholdenhet og tålmodighet, Kol. 1:11. Men Ve dem forfølgelsene kommer fra, sa Jesus. Blir du lett såret, bitter og fornærmet? Be Gud om å bli omvendt og forandret, for når selvet er dødt, blir ting annerledes. Og velsign dem som forfølger deg! Be for dem, og be om at deres øyne må bli åpnet. Jesus sa: ”Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde deres fedre med de falske profetene”, Luk. 6:26. Og om rådsherrene som var redde for å bli utstøtt, sa Han:”For de elsket ære fra mennesker høyere enn ære fra Gud”, Joh. 12:43. Paulus skrev: ”Vi søkte heller ikke ære av mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler har rett til å opptre med tyngde. Vi talte ikke for å tekkes mennesker, men for Gud som prøver våre hjerter. Derfor brukte vi heller ikke smigrende ord ”, Fra 1. Tess.2:4-6. Jesus sa derimot: ”Salige er dere når mennesker hater dere og når de utstøter dere og håner dere og forkaster navnet deres som noe ondt for menneskesønnens skyld”, Luk. 6:22. Og: ”Husk det ordet Jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt Meg, skal de også forfølge dere. Har de holdt Mitt ord, skal de også holde deres”, Joh. 15:20. Det er de som er av verden som vil forfølge de som ikke er av verden: ”Hvis verden hater dere, så vet dere at den har hatet meg før den hatet dere. Hvis dere var av verden, ville verden elsket sitt eget. Fordi dere ikke er av verden, men fordi jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere”. vers 18 og 19. “Ja, alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, blir forfulgt” 1 Tess.2:15. Her er det ikke mye anerkjennelse! Men forfølgelsen ikke det samme som korrigring fordi du har gjort noe uakseptabelt. Les “Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld sier all slags ondt om dere på falsk grunnlag. Fryd dere og juble i glede, for stor er deres lønn i himmelen...... “ Matt.5:11,12 Vær trofast min broder snart kommer Guds sønn Din ventetid blir ikke lang. Snart får du av Herren den herlige lønn og synger den himmelske sang Vær tro mot din Frelser, ei svike du må Den venn som sitt liv for deg gav, Som villig i døden for deg ville gå – O kjærlighets bunnløse hav! Vær trofast min broder! Den herlige stad Beredt for enhver som er tro, Skal portene åpne og hilse deg glad Velkommen til hvile og ro! Å, derfor vær trofast, ej lenge du går Her nede foraktet, forlatt! Vær tro inntil døden! Snart målet du når Snart borte er trengselens natt! Vær trofast min broder! Han kommer i sky, Din Frelser, din konge og Gud Og engleherskarer i evighets gry Ham følger i skinnende skrud Vær tro mot din Frelser, så høre du må De herlige ord av Hans munn: Vel gjort gode tjener, til hvilen inngå! Velkommen du salige stund! Vær trofast, min broder! I evighets år Skal lønnes din troskap og flid! En krone av gull om din panne du får Forsvunnet er trengsel og strid Å broder vær tro mot din Frelser og venn, som bar all din smerte og skam! Når Han i sin herlighet kommer igjen Du evig skal være hos Ham.  (Uriah Smith)

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 45 (14. årgang) 2 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no