Maria - Gudinne eller menneske  

Tekst og Foto: R. Samsing Vi hadde tatt turen til Polen for å blant annet lære mer om Mariatilbedelsen, men også for å jobbe med et filmprosjekt. Jeg trodde egentlig jeg hadde sett det meste, men jeg tok feil. Først ble jeg dypt sjokkert og urolig, så ble jeg både sint og lei meg om hverandre. Til slutt kjente jeg bare at jeg vil glemme alt som hadde med religion å gjøre. Men hvordan kunne jeg det? Jeg kunne synliggjøre Bibelens sannheter eller feige ut. På vei til Maria festival. Det var blitt bekmørkt ute og lysene fra bilen ga lite sikt. Vi hadde havnet langt ut på bondelandet. Jo lengere vi kjørte og jo mindre bebyggelse det ble,  jo mer usikker. ”Dette kan da ikke være riktig vei”, tenkte jeg. Til slutt kom vi til en liten landsby og vi var nødt å tenke på overnatting. Jeg foreslo at vi skulle dra litt utenfor bygda og sove i bilen. Men det var helt mørkt der ute. “La oss snu,” sa jeg, men hjulene på bilen begynte å spinne i noe leire. Dette var det siste vi trengte. Mens Carl Erik prøvde å kjøre langsomt opp av gjørmen, så jeg ut i mørket. Lysene fra bilen åpenbarte pluttselig en skikkelse, et menneske som hang der. “Hva er det? La oss komme oss vekk!” ropte jeg og var sikker på at det var en mann som hadde hengt seg i et tre eller noe slikt. Carl skvatt også av synet, og så begynte han og le. Da så jeg også hva det var. De hadde hengt opp en naturtro Jesus-figur, i full størrelse, og korsfestet ham. I det vi kjørte videre, kunne jeg ikke annet en å føle en vemmelse over statuen de hadde kosfestet der ved åkeren. Det var ikke den eneste, fant vi ut, da det ble dagslys. Altertavler og korsfestede Kristuses sto i åkrene som et slags vern mot noe overnaturlig, eller som et fugleskremsel. Vi gikk inn i den lille bygda som inneholdt flere kirker. Butikkene var stengt og kirkeklokkene kimte. Jeg undret meg over at det var behov for så mange kirker i en så liten bygd, og ble imponert over deres åndelige iver til det de trodde på. Gatene var nesten tomme, for alle var i kirkene. “Vi går inn der først,” sa jeg og gikk mot den ene kirken som hadde nok en korsfestet Kristus utenfor. Bak Kristus-figuren var det en Maria statue. “Hva er det hun står på?” tenkte jeg høyt. En slange. Hun sto på en slange. Foten var godt plassert over slangens hode. Et eple lå ved siden av slangen. Jeg ble forvirret. Jeg så igjen på de to statuene. Jesus hang der hjelpeløst på korset, død. Maria sto bak som den som hadde seiret over slangen, ...og hva med eplet? Hadde Maria seiret der Eva falt? Var det ikke Jesus som hadde gjort det? Jeg gikk inn i kirken, og forsto faktisk deler av talen. Alle var kledd i finstasen. Dette var ikke en hvilken som helst dag, det var dagen for feiringen av Marias himmelfart. Presten leste fra Skriften. “En kvinne kledd i solen, med månen under sine føtter.” (Åp.12,1) Han leste fra åpenbaringsboken. Deretter fra Marias bønn i Lukas evangeliet. “For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig” (Luk.1:48).  Så sa han en hel masse jeg ikke forsto, men jeg forsto klart hva han leste fra 1.Mosebok. “Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din sæd og hennes sæd. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.” (1.Mos.3,15) Maria ble definert som “Han”. Ikke sæden skulle knuse slangens hode, men hun. Dette ble forklart som en profeti om Maria. "LYSENE FRA BILEN ÅPENBARTE EN SKIKKELSE..." Jeg kunne ikke annet enn å undre meg. Det hele var så høytidelig, og hele bygda var samlet her for å tilbe Maria. Stemningen var til og ta og føle på. Det var noe ekte der, noe hellig. Han siterte jo Skriften. Kunne jeg ha tatt feil? Det var dempet belysning, duft av røkelse og mennesker i bønn. Jeg hadde bevitnet mer åndelighet her enn jeg hadde sett i kirken som gjentatte ganger knuste mitt hjerte med sitt bråk, sin selvfokusering, og lite hellighet og respekt for Gud. Dukketeater i kirken, U2 sanger til gudstjenesten og lignende tull. Selv om deres forfedre knelte for Gud og behandlet Guds hus høytidelig og varmt, var den nye generasjonen for store til å knele, for vise til å lytte til Gud, for selvsikre til å være ydmyke i møte med bibelens sannheter, for selvsentrerte til å ta imot nødvendig korrigering. Jo, jeg skulle gjerne sett den hengivenhet jeg så her, i min egen kirke. Jeg begynte å forsvare disse katolikkene i mitt sinn. De tilber Maria, men hvordan kan de forstå at de gjør noe galt? De hører presten lese fra skriften, og alt han leser virker til å stadfeste deres tro. “Vi er på feil sted”, sa Carl Erik. “Feil by!”. “Å, nei.. da kommer vi for sent til pilgrimsferden!  Vi må kjøre så fort som mulig,” sa jeg. Men før vi dro gikk vi likevel innom den andre kirken på torget. Jeg måtte se alt som var å se før jeg dro videre. Kirken var stor og var full av gullfargede gudebilder. Oppe i taket skimtet vi Gud Fader kledd i solen. Det gjorde vondt og se, for jeg vet Gud, ifølge Bibelen,  hater avbildninger av seg og forbyr det. Alle toget inn i en liten gammel bygning som lå inne i kirken, og vi fulgte etter. En stor svart madonnastatue (Maria) sto der inne, og en etter en kom byens borgere og knelte ned og ba foran statuen og gikk igjen. Dette var tydelig byens hellige Maria. Deretter dro vi dit alle Polens pilgrimmer drar på denne dagen. Vi så barn og voksne knele og be til Maria-statuer. Tusenvis av pilgrimmer på avlatstur til Polen. Pilgrimsturen har forskjellige “stoppesteder”. Her bærer den fremste piken en fane med Maria på. Resten messer. Det mest populære pilgrimsstedet i Polen, hvor det mirakuløse Maria bildet står. Det kan angivelig gi syke helsen tilbake. Bildet sies også å ha berget Polen da landet var i krig. Maria blir kalt Polens dronning. Her er to reliefer fra Den katolske kirke hvor Maria har fått titlene “mellommann” og “kirkens overhode”.   I de mange kirkene i Polen så vi hundrevis av statuer hvor Maria tråkker på slangens hode og eplet ligger ved siden av. (Se bilde s.8) Det ene Mariabildet ble hevdet å ha gitt Polen seier i krig. Derfor var Maria opphøyet som dronningen av Polen. Her, ved dette bildet, hadde mange kommet og blitt helbredet. Krykker hang på veggene og skulle vitne om disse miraklene. Jeg så på en håpefull gutt som satt i en rullestol og som var kommet inn i den stappfulle kirken. Alle trengte på for å få ta på bildet. Kanskje ville de bli helbredet i dag? Men vi ble ikke vitne til noen mirakler og gutten som kanskje hadde håpet å kunne gå ut av kirken, ble senere trillet ut. Så kommer spørsmålet. Skal kristne be til Maria? Er hun død i graven eller er hun i himmelen? Er hun kronet som himmeldronning? Omhandler profetiene som katolikker til stadighet blir servert i sine menigheter og i kirkens teologi, virkelig henne? Er hun syndfri? Er hun prest? Er hun hodet for mengiheten? Spiller det i det hele tatt noen rolle hva vi tror eller ikke tror? "MARIATILBEDELSEN ER ET ANGREP PÅ BÅDE FADEREN OG SØNNEN..." Jeg ble ikke omvendt til kristendommen av mennesker. Noen troende gjorde inntrykk, ja, men min endelige avgjørelse kom ikke før Gud selv grep inn og gjorde store ting for meg. Min omvendelse begynte egentlig med en krangel. Jeg sa min mening, og hadde ikke forventet at Gud skulle utfordre min tro så sterkt som Han gjorde. Jeg sitter med mange minner om mirakuløse bønnesvar. Gud hadde besvart ondt med godt. Mange sitter uten bevis på Guds eksistens, men Gud ga meg mange bevis. Jeg lurte lenge på hvorfor Han valgte å satse på meg, og jeg vil kanskje aldri helt forstå det. En ting er sikkert, Han vant min loyalitet og kjærlighet. Men, hva har så dette med Maria og gjøre? Vel, når vi elsker Gud, blir det helt naturlig å ønske at andre også skal få kjenne Ham og se Ham som Han er. Hvis noen viser et feilaktig bilde av Gud, eller “stjeler” Hans ære, burde en troende bli frustrert og lei seg. Vi får lyst å viske vekk duggen på vinduet slik at mennsker kan se klart. Derfor skriver jeg dette, i en tid da millioner av mennesker daglig bøyer kne og ber til Maria. Angrep på både Gud og Jesus. Mariatilbedelse er en halvveis skjult, men samtidig halveis åpenlyst angrep på både Faderen og Sønnen. De som ber til Maria kan være oppriktige eller oppriktig bedratt. Etter å ha hørt taleren i den polske bygda bruke Skriften til støtte for deres tilbedelse, forstår jeg at man kan bli forført. Man vokser opp i et miljø, alle rundt en tror det samme, og når Skriften leses i kirken, virker det som om det er fullkommen harmoni mellom deres egen lære og deres egen praksis. Når den katolske kirke gjennom århundrene har gjordt fortolkeren av Ordet større en selve Ordet som leses, og mennesker er opplært i at kirkens fortolkninger er av Gud, så er det vanskelig å bryte ut av et åndelig møster. Det er få muligheter til å bryte ut, med mindre noen gjør dem oppmerksomme på problemet. De fleste har til og med opplevet bønnesvar fra “Maria”, og sett ting som har styrket deres tro. Gud er god mot oss uansett i hvilken tilstand Han har funnet oss bortkomne sauer, men Han vil gjerne ta oss videre og gi oss en mulighet til å finne ut hva som er sant. Helt fra begynnelsen har Satan gjordt alt han kan for å få mennesker til å se på Gud på feil måte. Hundretusener går i graven og nekter å ha noe med Gud å gjøre, fordi de trodde Gud hadde den onde karakter som Satan hevder Han har. Innenfor kristendommen kan ikke Satan få mennesker til å hate Gud, men han kan få fordunkle bildet av Gud og opphøye en falsk Gud i Hans sted. Gud ønsker å vinne menneskenes tillit og kjærlighet. Jo hardere Gud fremstilles, jo større behov får menneskene av en mellommann. Da Moses snakket med Herren ansikt til ansikt, strålte hans ansikt lenge etterpå. Men folket, som var forblindet av frykt og vantro, orket ikke å høre Guds stemme. Derfor sa de til Moses: “Du skal tale til oss, så skal vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, ellers må vi dø.” (2.Mos.20,19) Det er ikke noe Gud heller vil enn å være nær menneskene som Han elsket og elsker, men synden er kommet i verden. Vi orker ikke se på Guds herlighet, fordi vi føler oss fordømt i Hans nærvær. Det er ikke så underlig å forstå. Mange rettferdige mennesker er blitt drept, fordi mennesker føler seg fordømt bare ved å være i deres nærhet. Dette fyller enkelte med sinne og de gjør alt de kan enten ved å unngå dem, eller ved å drepe dem. Stefanus var en av mange gode mennesker som led martyrdøden. I dag er det på samme måte. For mange finnes det ikke noe så irriterende som det å være rundt noen som lever slik vi selv vet vi burde.  Resultat kan enten bli å føle sinne eller ønske å slippe å være i slike menneskers nærhet. Gud holder seg ikke vekk fra mennesket fordi Han forakter dem, men fordi mennesket i sin nåværende tilstand ikke kan takle Hans nærhet. Den følgende profeti ble gitt israelittene: “En profet som meg.skal Herren din Gud oppreise for deg i din midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.” (5.Mos.18:15, Ap.gj.3:22). Nei, fordi Gud elsket menneskene og fordi Han ikke kunne i Sitt hjerte tillate at mennesker gikk seg vill i mørket, måtte Gud sette en mellommann mellom Seg selv og menneske. På den måten kunne mennesket få se Gud og lære Ham å kjenne uten å forgå av frykt. En skikkelse skulle tale til dem i deres eget kjød, slik at de kunne begripe at Gud forsto dem, at Gud hadde omsorg med dem, og en som kunne bære deres sak fram for Gud. Jesus gjorde mer enn å dø for menneskene. En stor del av frelsesplanen var også å opplyse verden med dens nedgrumsete syn på Gud, og lære dem å kjenne Gud helt på nytt. Gud ga Sin Sønn til å dø for oss. Han ga også Sin sønn for å være mellommann. Selv om menneskene i sin tilstand ikke lenger kunne tåle å være i Guds nærhet, ville ikke Gud gi opp å tale til oss. Hans Sønn tok på seg menneskelighet, “Han, som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte Seg Selv, tok på Seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet.” (Fil.2,6-7) Kristus ga avkall på sin natur og sin guddommelighet, slik at Han kunne møte med menneskene ansikt til ansikt. For at Jesus kunne bli født som menneske, trengte Han et menneske. Maria ble utvalgt til å føde Jesus inn i vår verden. Det at det guddommelige tok bolig i et menneske og ble født som et menneske, gjorde ikke Maria guddommelig, det gjorde Jesus menneskelig. Det var Guds bragd, ikke noe menneskes. Kristus “uttømte Seg Selv, tok på seg en tjeners skikkelse”. Maria ble ikke forvandlet, Jesus ble. Løgnen i dag er at Marias bragd i å føde Jesus, gjorde henne gudommelig. Oppmerksomheten som skulle gått til Gud og Jesus, går til Maria. En løgn kan skape mye skade. I den katolske kirke blir Maria ofte framstilt som den som ga sin sønn. Hennes hjerte ble riktignok knust da Jesus døde, fordi hennes morskjærlighet til sin sønn var rèel. Men Jesus var før Maria. Jesus var Marias skaper. “Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til” (Joh.1,3). Maria blir i dag av mange kalt Guds mor. Dette fordi hun fødte Jesus som også ble kalt Gud. Konklusjonen kan raskt virke rett, men er det likevel ikke. “Jesus sa til dem: “Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er før Abraham var.” (Joh.8,58) Maria skapte ikke Gud. Maria skapte ikke Jesus. Den guddommelige Guds sønn eksisterte lenge før Han lot seg føde inn i vår verden. Maria ble utvalgt på samme måte som Guds tjenere før henne. Maria hadde ikke del i Kristi guddommelighet, men Han tok del i hennes og hennes forfedres menneskelighet. "DET AT DET GUDDOMMELIGE TOK BOLIG I ET MENNESKE OG BLE FØDT SOM ET MENNESKE, GJORDE IKKE MARIA GUDDOMMELIG, DET GJORDE JESUS MENNESKELIG" Gud hadde gått forbi prestekonene og hustruene til fariseerne, eller deres fine døtre, og valgt en ung oppriktig pike. Maria skjønte hvorfor og gledet seg: “Han har støtt ned de mektige fra sine troner og opphøyet de små”, sa hun i glede. Nei, Gud hadde ikke utvalgt de som var store i menneskers øyne, nettopp fordi ingen menneske skulle ta ære til seg selv. “For Han har sett til sin tjenestepikes ringe stand,” sa Maria, “For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig”. (Luk.1,48.) Hun trodde ikke at hun skulle bli noen himmeldronning, men hun forsto at hun var blitt velsignet av Gud og at hun aldri ville bli glemt. Ordet “salig” kan også oversettes velsignet. Engelen hadde sagt til Maria: “Fryd deg du som har fått en så stor en nåde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner!” (Luk.1,30) Maria var blitt velsignet av Gud, og Gud hadde vist henne nåde. Det var virkelig stort, hun skulle få føde mellommannen som Gud sendte, Han som skulle opplyse verden og forløse den. Det hun fikk gjøre kan ikke bagatelliseres, og hun fikk den største velsignelsen noen kvinne har fått eller får. “Alle slekter skal prise meg velsignet”. Alle skulle kalle henne velsignet. Denne jødiske kvinnen ville blitt forskrekket om hun hadde sett Maria-dyrkelsen i dag. Men det var nesten unngåelig. Da kristendommen ble blandet med avgudsreligioner, ble Maria opphøyet for å ligne gudinne-skikkelsene i de hedenske lærene. Det var nemlig allerede en tradisjon i de falske religionene, hvor gud skulle fødes av en gudinne. Dette var en fordreining av det håp som Gud ga Eva og hennes etterkommere. Denne læren var et falsum. Åpenbaringen 12 Kvinnen kledd i solen, med månen under hennes føtter, er ikke en beskrivelse av Maria. Hele Åpenbarings-boken er full av symboler. Kvinnen, i Bibelen, er et symbol på en menighet. Skulle beskrivelsen av kvinnen i Åpenbaringen 12 plasseres på Maria, oppstår det to problemer. Det ene er at Johannes som skriver åpenbaringen, vet hvem Maria er, og nevner ikke at dette er henne. Det andre er at hvis dette omhandler Maria og fødselen, så må det andre i denne boken også tolkes bokstavelig. Da oppstår en rent tullete teologi. Det siste problemet er at den katolske kirke hevder selv Maria ble opphøyet etter sin himmelfart, mens beskrivelsen av ”kvinnen kledd i solen” er forut for en fødsel. Maria hadde sagt:  “For Han har sett til sin tjenestepikes ringe stand,” “Han har støtt ned de mektige fra sine troner og opphøyet de små”, indikerer at Maria forut for Jesu fødsel, aldeles ikke var noen himmeldronning. Skrev jeg siste problem? Nei det er ett til. Hele Bibelen vitner imot gudinne-dyrkelse, og enhver tilbedelse av noen andre enn Gud selv, er imot Guds bud. "FOR DET ER ÉN MELLOMMANN MELLOM GUD OG MENNESKER" Kvinnens ætt Profetien fra 1.Mosebok blir hevdet å omhandle Maria. Det er nødvendig for Maria-tilbedere å tro at det finnes en profeti om hennes overopphøyet i det gamle testamentet. Det finnes ingen profeti, i verken det gamle eller det nye testamentet som forteller om en himmeldronning eller en guddommelig-gjøring av hun som skulle føde Messias. I Åpenbaringsboken er “Den nye verden”, “Det nye Jerusalem” og himmelen beskrevet. (Åp.21.) Gud og Kristus er med og er opphøyet i disse beskrivelsene vi får av riket som kommer, men heller ikke her er Maria nevnt med ett ord.  Profetien i 1.Mosebok er ikke en profeti om Maria. Slangen, Satan, hadde akkurat bedratt Eva i Edens have, og fått henne til å synde mot Gud. To sønderknuste mennesker og en bedrager. Skulle mennesket få straffen og dø, og det var det? Nei, Gud hadde en omfattende plan og ga Eva håp da Han sa til slangen i hennes påhør: “Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din sæd og hennes sæd. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.” (1.Mos.3,15) Skriften er klar nok, men mange katolikker har omtolket setningen slik at “henne” ikke er Eva, men Maria. Og at Maria er den som skal knuse slangens hode. Men dette var en Messiasprofeti. Eva var blitt lovet at ut fra hennes ætt skulle det fødes en frelser som skulle knuse slangens hode. Dette ga dem håp. Maria seiret ikke der Eva falt, Jesus seiret der Adam og Eva falt. “For dommen som kom av den enes fall, førte til fordømmelse. Men nådegaven som kom etter de mange overtredelser, førte til rettferdiggjørelse. For om døden fikk herredømme ved den ene, ved dette ene fall, så skal de sm tar imot nådens overflod og rettferdighetens gave, desto mer ha liv og herske ved Den Ene, Jesus Kristus. Altså, slik som fordømmelse ved den enes fall kom over alle mennesker, slik blir Den Enes rettferdighet til rettferdiggjørelse til liv for alle mennesker.” (Rom.5,16-18) Ran Satan har arbeidet iherdig med å få mennesker til å være redd Gud, og så kom Jesus og viste en vakker og rettferdig Gud. Ja mange tålte ikke synet av Kristus eller Hans lære. Da Jesus ropte til jødene som hadde gjort tempelplassen til en handelsbod, løp de livredde fra Han. Selv om mange ennå ikke kunne tåle synet av renhet, selv om Jesus, Guds sønn, var kledd i menneskers lignelse, var Han der for å hjelpe dem som ville se og høre. Til slutt ropte de om Jesus: “bort med Ham, korsfest Han!”. Ved Sinai-fjellet hadde folket ropt til Moses: “la ikke Gud tale til oss, ellers må vi dø”. Nå som Herren var kledd i menneskelighet, ville de stanse Guds ord ved i stedet å drepe Ham. Men titusener av mennesker hadde tatt imot Hans ord og vendt seg om til Gud. Jesus ble mellommann for den evige pakt. “For det er èn Mellommmann mellom Gud og mennesker, Mennesket Jesus Kristus.” (1.Tim.1,5) Fordi Han hadde møtt menneskene som en av dem, kunne Han overbevise dem om at Han ikke bare forsto dem, men at også Gud forsto deres kamper. Og at Gud gjerne ville hjelpe dem. “For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpligheter, men som i alle ting er prøvd slik som vi, men uten synd. La oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.” (Heb.4,15-16) Ved ett stort offer fra Gud, ved ett stort offer fra Kristus kom Han til jorden. Ikke fordi Han skulle se oss, men fordi vi skulle se Ham som Han er, for at Satans løgn om Guds uforsonlighet skulle bli avslørt. Men Satan fortsatte som før. Han ville at menneskene skulle fortsette å se på Gud som hard og uforsonlig. I den katolske treenighetslæren er Gud og Jesus den samme. Var Gud uforsonlig og hard, var også Kristus det. Mellommannen ble revet ned, og opp satte Satan bildet av en gudinne. I stedet for at Gud ga sin sønn, er det Maria som gir sin sønn. Guds godhet blir kastet i skyggen, og Marias gjerning framhevet. Gud gjorde miraklet ved Jesu fødsel. Maria blir kreditert en bragd ved å føde Jesus. Maria har blitt for mange kristne den medfølende moderen de kan komme til med sine bønner og sorger. Det store Gud har gjort, Guds kjærlige karakter, blir nesten glemt. Det til tross for at Herren har sagt: “Jeg er Herren, det er Mitt navn. Min ære gir Jeg ikke til noen annen.” Jes.42,8 Maria har også tatt Jesu posisjon. Ikke bare framstilles hun som den som vant over slangen og knuste slangens hode, men hun er også innsatt som mellommann mellom Kristus og mennesket. Som en medfølende og kjærlig mor framfor sine menneskebarn. Jesus var mellommannen, som skulle forklare Gud, og vise Guds godhet. Når Maria ble mellommann, så har det hatt en motsatt effekt på menneskers syn på Gud. Gud blir borte, enda Han selv sendte Jesus for at menneskene skulle komme nærmere. Maria er i Den katolske kirke også æret som “kirkens mor”. Dette er enda en tittel Kristus gjorde seg fortjent til og som tilhører Ham alene. “..slik også Kristus er hode for menigheten. Og Han er Frelser for legemet.... Slik menigheten underordner seg Kristus...” (Efes. 5,23-24) Maria har, i katolsk teologi, på mange måter overtatt både Guds og Jesu roller, oppgaver og karaktertrekk, og da er det ikke underlig at så mange mennesker føler seg tilskyndet til å be til denne ”guddommelige” kvinne-skikkelsen. Men hvis vi tror på Bibelen som Guds ord, er det ikke første gang Guds barn er bedratt til å tjene en himmel-dronning. Israels barn lot seg også lure. “Barna samler ved, fedrene tenner ilden, og kvinene knar deigfor å lage kaker til himmeldronningen. De uttøser drikkeoffer til andre guder, for å egge Meg til vrede” (Jer.7.18, se også Jer.44.17-25) Som så mange i dag, opplevde også disse bønnesvar når de ba til himmeldronningen. Men det var ikke Gud som sto bak disse bønnesvarere. Han ville ikke styrke deres tro på avgudstilbedelse, derfor kunne han ikke svare på deres bønner til avgudene. Derimot ville Guds fiende gladelig svare bønnene, slik at han kunne videreføre deres frafall. Men Gud har advart. De som ikke vil la seg bedra og som vil bli stående når Jesus kommer igjen er de som har “Guds bud og Jesus tro”. (Åp.14,12) Det første og andre bud forkaster Maria-dyrekslen. Mariastatuer som gråter tårer av blod, drar mennesker til bildet og til statuen. Slik som det “overnaturlige” Mariabildet der vi var i Polen. Det var i bønn foran dette bildet folk kunne oppleve mirakler. Hvorfor ved bildet? Gud har latt oss vite at dette må vi ikke tro på eller stole på. Han har sagt:  “Også dekket av sølv over dine gudebilder og gullutsmykningen på ditt bilde skal du holde urent. ..”Bort med dere”, skal du si til det!” (Jes.30,22) “Vokt deres sjeler nøye - for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere ...så dere ikke går fram i fordervelse og lager dere et utskåret bilde av en skikkelse, verken etter mønster av noen mann eller kvinne...” (5.Mos.4,16) “Min pris gir Jeg ikke til utskårne bilder” (Jes.42,8) “Med hvem vil dere sammenligne Gud? Hva vil dere sette opp til sammenligning med Ham? Kunstneren støper et gudebilde, gullsmeden kler det med gull og støper gullkjeder.” Jes.40,18 “Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noe etterligning av noe som er i himmelen der oppe, eller jorden her nede....” (Annet bud i tibudsloven, 2.Mos.20,4-6) “Eller en som påkaller de døde. For hver den som gjør dette, er en styggdom for Herren.” 5.Mos.18,11-12 Millioner tilber Maria og tror de må det for å tekkes Gud. Millioner tilber Maria og tror hun alene kan fri oss ut fra Guds dom. Den store Gud, som elsket mennesker så høyt, som sendte Sin sønn, blir fullstendig misforstått og løyet på gjennom Mariabedraget. Han blir fratatt den ære Han fortjener. Han blir fratatt det nære forholdet Han ønsker å ha til Sine barn. I stedet må Han se de vende sine bønner til bilder av en død person, Maria, en kvinne som selv aldri bøyde kne for noe gudebilde. En kvinne som skal oppstå på den ytterste dag og få se sin frelser igjen. (1.Tess.4,16) Gud ga sin sønn. “Gud skal du tilbe” (Åp. 22:9.) Det er Gud du skal tilbe, det er bare Han som kan lege deg.”Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn og løgnens under og med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst.” (2.Tess.2,9-10) Ja, jeg ble sint. Kanksje jeg skulle heller kalle det frustrasjon. Det er vanskelig å ha en erfaring med Gud, kunnskap om Hans grenseløse godhet, og samtidig se mennesker som tror de tjener Ham, gi sine bønner til alle andre enn Han som kan hjelpe dem. Jeg sett dem knele foran helgener, døde monker, døde nonner, og foran bilder som skal forestille den ydmyke jødiske kvinnen Maria. Gull, glitter og de fineste steiner er dekor for bildene de tilber foran. ”Bort med dere, skal du si til det!” (Jes.30,22) Gud er en nidkjær Gud, sier Han selv i det andre budet i sin lov. Han har forbudt all tilbedelse av andre enn Seg selv. Ikke fordi Han er maktsyk, men fordi alt annet er løgn. Gagner det oss å be til andre enn Ham?  Gud trenger ikke oss for å være Gud, vi trenger Ham og det vet Han. Derfor, gjennom hele bibelhistorien, underviser Han oss i hvor viktig det er å snu ryggen til bilder og gudefigurer, selv om det skal forestille Ham, og i stedet vende tankene våre til Gud selv. Og Han har faktisk i Bibelen forbudt tilbedelse av en himmeldronning. Til denne dag kan jeg ikke forstå det. Hvordan mennesker, prester og biskoper, tørr be folk stole på dem mer en Bibelen. Hvordan de kan overtale mennesker til å be til Maria, når de selv har studert Skriften og vet at det er en ubibelsk løgn. Hvordan kan de opphøye tradisjoner og menneskelige fabler og forkaste det Gud selv sier og likevel hevde å tjene Ham?. Jeg forstår det ikke! Men jeg vet at de har mye å svare for en dag. Fordi de har opphøyet seg selv over Gud. “Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder eller få noen av hennes plager. For syndene hennes har nådd helt til himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger.” (Åp.18,4)

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 45 (14. årgang) 2 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no