Mediaklipp om trosbevegelsen og Oslo Gospelsenter  

Av Eva Gregersen Etter at jeg begynte å skrive om og engasjere meg i tros-bevegelsen og lignende sekter, har jeg snakket med, hørt om og lest om avhoppere fra disse menighetene, og om de store psykiske skadene mange av dem har, som det ofte tar lang tid å rehabilitere. Sektene bedriver åndelig misbruk av medlemmene. En prest kalte det ”åndelig voldtekt” – noe jeg er helt enig i! Ledere og omsorgspersoner manipulerer, setter familier opp mot hverandre og ofte splitter dem, ved å ”nekte” medlemmer å ta kontakt med dem som er utmeldte. Mennesker blir flyttet opp og ned i hierarkiet etter ledernes forgodtbefin-nende og truet med ulykker og sykdom dersom noen melder seg ut. Listen over trusler er lang og vond. Jeg fikk for en stund siden telefon fra en som for noen år siden var medlem av en kjent trosmenighet i Skandinavia, og vedkommende var fortsatt livredd for å komme til helvete og lurte på om de hadde overført demoner på ham. Jeg har vært i mange kristne sammenhenger i mitt liv, men har aldri møtt så stor redsel for demoner og åndelige grusomheter som i trosmenigheter. De demoniserer det meste, og etter å ha lest litt om New Age og andre  nyreligiøse retninger, mener jeg at trosbevegelsen og menigheter med liknende praksis, har adoptert mye fra denne ”allmennreligiøse hedenskapen”, det er ofte mer demoner enn Gud i forkynnelsen. Et sted man finner mye av dette, er i Oslo Gospelsenter (tidligere Guds Lam Kirke) i Oslo. Her har jeg sett og hørt alt annet enn kristen nestekjærlighet og kristen tankegang, men mye demoner og et menneskesyn man ikke finner mye av i samfunnet for øvrig. For en tid tilbake hadde Aftenposten en artikkelserie om Oslo Gospelsenter (O.G.S.), og litt om sekter generelt: Den 14. september 2005 hadde de et intervju med en ung jente som hadde vært medlem i O.G.S. i ca. 3 år. Overskriften her var ”Tøft å være et frafallent lam - vanskelig å bryte ut av sekter.” Hun beskriver hvordan sekten holder medlemmene, spesielt unge mennesker, opptatt hele tiden. Menighetsarbeid hver dag etter skolen og til langt på kveld. De var ved siden av dette tvunget til å tjene penger for å gi kollektgaver og til å være med på misjonsreiser. Kunne de ikke være med på samlinger, ble de pålagt ekstra arbeid for å kompensere for fraværet. Eksamen og skole var ingen unn-skyldning. Gode resultater skulle komme automatisk når de sa ja til Jesus (Mange fikk dårlige karakterer, var ikke Jesus fornøyd med dem og innsatsen?) Alle som var imot O.G.S. jobbet og jobber fortsatt i regi av djevelen, utmeldte og frafalne er besatt av demoner og må ikke kontaktes. I denne artikkelen sto det også litt om hvor lite hjelp avhoppere fra religiøse sekter får. De føler de har mistet sin identitet, har brått mistet hele nettverket og tillitspersoner har plutselig forbannet dem og støtt dem ut i mørket. Verdensbildet er knust, og flere må i en periode begynne med medisiner for å komme seg litt ovenpå og for å klare å starte et liv på utsiden av sekten. Modum Bad er det eneste stedet på Østlandet som har faglig god kunnskap om avhoppere fra sekter og sektliknende menigheter. Prest Berit Okkenhaug på Modum Bad sier i denne artikkelen:” Alt dette er et nokså stort og undervurdert problem, og at det dreier seg om ganske mange avhoppere, er det liten tvil om. Hvor store problemer avhoppere får, avhenger ofte av hvor lukket systemet har vært, hvor lenge de har vært med og hvor skadet de er som følge av sin egen sårbarhet. Veien ut av problemene kan være lang. De kan ha fått plantet såkalte sannheter hos seg, som det kan være vanskelig å riste seg løs fra. 2 ungdommer som har gått ut av Oslo Gospelsenter forteller om flere som sliter psykisk, og at noen har gått rundt med selvmordstanker. På en frisskole i Oslo skal elever helt ned til 6 års alderen blitt tvunget til å tale i tunger. Mange barn blir sterkt manipulert og sitter igjen med et ondt bilde av Gud. Jesus sa: “for han var det bedre med en kvernestein om halsen....” Foto: Rebecca Samsing Den 15. september 2005 hadde Aftenposten en oppfølgerartikkel fra dagen før (19 år gammel jente som var medlem av O.G.S. i 3 år men som nå er ute). En rekke medlemmer og utmeldte av ulike sekter hadde tatt kontakt med avisen og fortalt sine historier. Slik beskriver 2 avhoppere sine identitetskriser: ”Det må nærmest en deprogrammering til. Man må avlære seg sterke tankemønstre, som av disse bevegelsene blir brukt som psykologiske kontrollmekanismer for å hindre at folk forlater dem. Det er svært tøft – ikke minst fordi man gjerne må gå gjennom denne prosessen helt alene.” En av avhopperne forteller: ”Jeg har selv vært medlem av en sekt, og har i årevis etterpå slitt med å få riktig virkelighetsoppfatning, finne ut hvem jeg er og hva jeg vil med livet mitt. Det her vært fortvilte år med hallusinasjoner, mindreverdighets-komplekser, ensomhet, rotløshet osv.” I Aftenposten 16. september 2005 stod artikkelen: ”Redd barna urolige – er kontaktet av flere hundre friskole-avhoppere”. Her forteller en tidligere lærer ved Oslo Kristne Friskole (Oslo Gospelsenters grunnskole, som for øvrig legges ned denne sommeren!) at elever ned i 6-årsalderen tvinges til å tale i tunger. En representant for Redd Barna er skeptisk til at lukkede trossamfunn får egne skoler og dermed blir enda med isolert. Under flere tilsyn ved Oslo Kristne Friskole, fant de mange kritikkverdige forhold, bl.a. at flere lærere mangler godkjent utdanning og et altfor strengt ordensreglement. Det er også for tett samrøre mellom skolen og menigheten. "DET MÅ NÆRMEST EN DEPROGRAMERING TIL." Tidligere elever som Aftenposten tok kontakt med beskriver skadelig lukkethet og et sterkt ønske fra menigheten om å legge skoledriften tettere opp mot dens idealer. Elevene ”lever i en egen boble, en egen verden”. Selv barn med muslimsk bakgrunn hentes fram for å be i tunger. Denne artikkelen er ikke generelt mot kristne friskoler, det er mange sunne og flotte av dem i Norge. Men skolene må kunne leses som åpne bøker, de bør ikke ha noe å skjule. Dagen etter denne artikkelen, altså 17. september 2005 satte Brith Dybing ved Akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål Sykehus opp noen punkter som hun mener beskriver lukkede trossamfunn: (1) Miljøkontroll – Kommunikasjonen med omverdenen styres av at lederne tar monopol på sannheten og at medlem-mene må tilpasse seg bevegelsens idealer. (2) Mystisk manipulasjon – Medlemmer forteller eller blir ”profetert” over  at de er spesielt utvalgte av Gud. (3) Krav om renhet – Svart/hvitt-skille mellom godt og vondt, mellom dem innenfor og dem utenfor. Vanskelige ting prosjekteres gjerne over på ytre fiender, som faktiske personer eller demoner. (4) Hellig vitenskap – Det finnes bare en sannhet som det ikke skal stilles spørsmål til, for da kan resten av systemet falle sammen. Om medlemmene ikke forstår sannheten, må de studere mer. Til slutt aksepterer man i stedet for å forstå. (5) Doktrinen – Stemmer ikke det man ser og hører i systemet, er det feil på medlemmenes sanseorganer. Systemet inneholder ingen feil. Individet oppgir sin personlige frihet for å være et redskap for det som blir presentert som et høyere mål. (6) Skoler – Her får sekten og foreldrene stor mulighet til å kontrollere barnas miljø, og forhindre at de får impulser fra storsamfunnet. (7) Pastoren – Trosmenigheten er ikke demokratisk styrt. Pastoren regnes som Guds gave til menigheten og er ofte selvutnevnt og uavsettelig. (8) Avhoppere – De er opplært til å dekke over vonde følelser, og er ofte redde for å fortelle om hva de har opplevd. Den 21. september 2005 var overskriften ”Driver maktmissbruk, kaller det omsorg – skyldfølelse kongeveien til å manipulere”. Dette var et intervju med Arne Tord Sveinall fra Modum Bad. Han er landets ledende ekspert på temaet og har bl.a. skrevet boken ”Troende til litt av hvert”. (Kan anbefales). "REKRUTERINGEN SKJER OFTE VED HJELP AV "LOVE-BOMBING", NYE BLIR OVERØST MED POSITIV OPPMERKSOMHET. MEN DENNE OPPMERKSOMHETEN ER LIKEVEL IKKE OMSORG..." Han sier bl.a. at antall mennesker som havner i hendene på usunne, sekt-lignende organisasjoner er større enn vi aner. Rekrutteringen skjer oftest ved hjelp av ”love-bombing”, nye blir overøst med positiv oppmerksomhet. Men denne oppmerksomheten er likevel ikke omsorg, slik for eksempel Frelsesarmeen gir når uteliggere først får suppe, så en varm seng og deretter et Guds ord. I sektene bygges det opp en slags mental gjeld og straks vi føler en slik gjeld er vi manipulerbare. Han blir også spurt om hvorfor vi lar oss manipulere. Her svarer han at når et menneske som der og da har behov for å bli styrt, møter ledere med usunn autoritet, lar de seg styre av denne personen. Lederne kan være karismatiske, de kjenner sin makt, men klarer ikke å begrense den. De får folk til å føle skyld, komme i en slags mental gjeld og dette er veien til manipulasjon. Dette går galt når medlemmene oppdager spriket mellom organisasjonens idealer og dens målsetninger – som kan være hinsides all fornuft – og virkeligheten. De begynner da å stille forsiktige spørsmål, som lederne oppfatter som kritiske. Tvil oppfattes som opprør, og de blir anklaget for manglende modenhet og åndelighet. Det mest alvorlige her er at man ikke har anledning til å stille spørsmål. Den 25. september 2005 het artikkelen: ”Sprang ut i friheten – legger bak seg oppvekst i sektpreget trossamfunn”. Her møter Aftenposten 11 ungdommer som har brutt ut av Oslo Gospelsenter. Disse har revet seg løs fra en tilværelse der hele døgnet handlet om menigheten og ledernes krav og behov. De kom seg ut av det de beskriver som et jerngrep, som visket ut deres egen identitet og kraften til å foreta egne valg. De tok farvel med åndsutdrivelse, demonisering, trusler, utskjellinger og ydmykelser, men også med nære venner. De fleste av disse 11 har gått på skolen som menigheten driver, deltatt for fullt i ungdomsaktivitetene og brukt pengene sine til å finansiere turer og arrangementer for seg og ledelsen. I alle år har de sponset eksklusive hoteller rundt i verden for lederne i O.G.S. De forteller også om absurde ting de ble tvunget til å være med på, bl.a. å ligge på magen på gulvet med en kvinnelig pastor sittende oppå  mens resten sto rundt. De stønnet og skrek av full hals for å drive ut onde ånder. Lederne tvang dem til å være med på tvangsbønner for å holde avhoppernes onde ånder unna seg. Men det som provoserer disse unge menneskene mest er følelsen av å ha blitt misbrukt, lurt og av å ha tjent noen få voksne mennesker døgnet rundt i flere år. Beskjeden de fikk var at hvis du tjente en over deg i menigheten, tjente du Gud. De måtte når som helst være sjåfører, gartnere, ta oppvasken, stryke klær osv. for pastorparet. Journalisten spurte dem deretter om hvorfor de ikke kunne ta opp dette med hverandre? Svaret var da at redselen for å bli angitt og rapportert til ledelsen var stor, de kunne nemlig se ”tvers gjennom dem”. De var flinke til å få øye på usikkerhet, og beskjeden var å ikke snakke om det som var vanskelig. Selv ikke med søsken eller foreldre, selv om disse var i menigheten. De beskriver det å ha sluttet, som det å komme ut av et fengsel. Artikkelen har også listet opp noen faresignaler, satt opp av disse 11 unge, som andre må være oppmerksomme på slik at de ikke havner i liknende sekter: 8      Hvis menigheten krever hele deg. 9      Hvis den setter deg opp mot dine egne foreldre. 10   Hvis dine foreldre blir satt opp mot hverandre. 11   Hvis du får beskjed om å hemmeligholde det du er med på. 12   Når andre begynner å ta valgene for deg. 13   Når du hele tiden får beskjed om hvem du kan snakke med og ikke snakke med. 14   Når du får beskjed om ikke å snakke med dem som har sagt noen kritisk, eller har forlatt menigheten        En av artiklene fra 1. oktober 2005 hadde overskriften ”Dro til USA på menighetens regning”. Pastorparet i Oslo Gospelsenter, Jørn og Borghild Øverby, har selv erklært seg for en -holdsvis apostel og profet (hun er profeten og han er apostelen). De stakk av til USA i høst da mediepresset og presset fra de utmeldte ble for stort. Det var omtrent på samme tidspunkt de skiftet navn på menigheten fra Guds Lam Kirke til Oslo Gospelsenter, og på skolen fra Guds Lam Kirkes grunnskole til Oslo Kristne Friskole. Oppholdet i USA skal visstnok vare i 3 år, og menigheten finansierer det hele. Ca. 1 år i forveien solgte pastorparet villaen som menigheten ”ga” dem og som medlemmene har deltatt på dugnader og vært hjemmehjelpere i. Prisen var litt over 3 mill. kroner. De kjøpte så et hus til litt over 5 millioner kroner på Nordstrand. Her snakkes det altså om et pastor-par med en menighet på den gang ca. 250 medlemmer. Mange har heldigvis meldt seg ut nå.     Det som har vært skrevet om i disse artiklene fra høsten 2005 handler om misbruk av mennesker under dekke av noe guddommelig. Men det vi ser er at ledere med sterke psykopatiske trekk, benytter seg av posisjonen sin og manipulerer, er utrolig pengegriske og ekstremt maktsyke. Men hvordan kan slike sekteristiske miljøer vokse fram i et land som Norge? Og hvorfor er det innen kristne miljøer stort sett hos trosbevegelsen vi ser disse sektene? Mange avhoppere snakker mye om ledere og makt innenfor sektene, men jeg opplever at veldig få setter spørsmåls-tegn ved teologien som lar slike miljøer utvikle seg. De tar oppgjør med sekten, skolen og ledelsen, men ikke med læren som ligger bak alt dette. Det skremmende er at enkelte går over i andre menigheter med liknende teologi, og da kan de umulig ha forstått hva de har vært med på. Dersom man faller ned i et hull og blir reddet, snur man da ikke og går tilbake samme veien for å falle nedi på nytt? Men det er dessverre det noen gjør når det gjelder disse sktene   Man har så mye fokus på menneskeforakten i sektene at teologi-tolkingen og mangel på grunnleggende kunnskaper i Bibelen går fri, og elendigheten fortsette i litt andre settinger. Djevelen sniker seg lydløst inn i kristne menigheter og ødelegger dem innenfra uten at medlemmene merker noen ting før det har gått for langt. Dessverre!

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 45 (14. årgang) 2 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no