Myter om Mesteren  

Foto & Tekst: John Berglund I dag florerer det merkelige ideèr om hva Jesus sa og lærte. I denne artikkelen skal vi sjekke noen av disse ideène eller mytene opp mot skriften. Det som er viktig å huske når man tolker skriften, er: (1) Tiden da et budskap ble gitt.  (2) Datidens hensikt med det, og (3) Hvem mottakerne av budskapet er. I denne artikkelen skal vi nevne tre ofte gjentatte myter om Mesteren. Flere vil bli omtalt i senere innlegg. Myte 1. Jesus kritiserte fariseerne for deres opptatthet av å holde loven og brøt selv sabbatsbudet. Myten avsannet: Ikke noe sted i evangeliene finner vi at Jesus fordømte lovlydighet. Noen av fariseerne og flere av prestene var aldeles ikke lydige mot Guds lov. De løy, hatet, spredte falske vitnesbyrd, begjærte det som ikke var deres eget og planla mord. Er slike holdninger og aktiviteter liberale eller konservative? Bevarte og beholdt (konserverte) de Guds sannheter? Nei, de var superliberale lovbrytere. Det var sine egne menneskelagde vedtekter og tradisjoner de så nidkjært fulgte, ikke Guds hellige lov. Jesus anklaget dem rett ut og sa: ...”Dere har gjort Guds bud ugyldige, på grunn av deres egne forskrifter... De dyrker meg forgjeves i det de kommer med lærdommer som er menneskebud, Matt. 15:6.9. Hvorfor bryter dere derfor Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?, Matt. 15: 3.”Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter”, Mk. 7:7. Jesus brøt aldri sabbatsbudet. Som arkitekt og Herre over sabbaten, levde han alltid i harmoni med den guddommelige loven. I Joh. 15:10 erklærer han selv at han alltid har holdt sin fars bud. Det var igjen tradisjoner og tilleggsbud som jødene hadde laget, Jesus ignorerte. De hadde gjort sabbaten til en plage og en byrde. Jesus gjenopprettet sabbatens opprinnelige og sanne innhold. På denne måten er Jesus et eksempel for alle som også i vår tid ønsker å tilbe Gud på Guds evige sabbat. Myte 2. Jesus var alltid taus når han ble anklaget. Myten avsannet. Bare ved èn situasjon under sitt jordiske liv, forteller evangeliene at Jesus ble taus og ikke svarte sine anklagere. Det var når han i rettsaken mot seg ble konfrontert av mennesker som han visste løy og var falske. Du kommer ingen vei med personer som velger ikke å være oppriktige. Etter at ”øversteprestene og hele råde, søkte falske vitnesbyrd mot Jesus”, Matt. 26:59, sa øverstepresen: ”Svarer du ingenting”? vers 62. Da står det: ”Men Jesus tidde”, vers 63. I møte med falskhet er taushet en riktig respons. Det samme skjedde da han ble ført fram for Pilatus. Landshøvdingen hørte på øversteprestenes anklager, vender seg mot Jesus og sier: ”Hører du ikke alt de vitner mot deg”? Igjen står det: ”Men han svarte ham ikke”, Matt. 27:13.14. (Mk. 15:4.5.) Også i møte med Herodes, valgte Jesus taushet. Om Herodes står det: ”Han spurte ham (Jesus) da med mange ord, men Jesus svarte ham intet”, Luk. 23:9. Grunnen var tydeligvis at han visste at både prestene og Pilatus allerede var kjent med svarene på sine egne spørsmål. Mesteren valgte taushet i møte med spill og redusert oppriktighet. Framgangsmåten anbefales. Gjennom hele sin virksomhet på jorden, svarte, forklarte, utfordret og oppfordret Jesus hele tiden sine tilhørere og anklagere. De som sto ham etter livet fikk gang på gang sine pass påskrevet og han kalte dem både ormeyngel, hvitkalkede graver og djevelens barn. Jesus prøvde hele tiden å vekke opp mennesker til å erkjenne sin egen tilstand og egne behov. Falske mennesker og falske budskap ble avslørt i hans virksomhet, og samtidig ble det sanne synliggjort. Denne kombinasjonen er en guddommelig oppskrift på effektiv evangelisme.    Myte 3. Da Jesus jagde pengevekslerne bort fra tempelplassen, demonstrerte han sin misnøye med de konservative som nidkjært fulgte loven og derfor satte lydighet foran omsorg og medmenneskelighet. "Det var derfor Jesus lagde seg en pisk, veltet pengevekslernes bord og drev dem ut av tempelplassen" Myten avsannet. Siden de ulike religiøse høytidene ofte er omtalt i evangeliene, kan vi få inntrykk av at det var påkrevd at alle måtte reise til Jerusalem ved disse anledningene. Gud forlangte ikke det av sitt folk. Men en tradisjon hadde utviklet seg, med de religiøse ledernes velsignelse, og det ble gitt inntrykk av at reisen til hovedstaden var en viktig del av tilbedelsen. Mange hadde helt mistet forståelsen av at de kunne nå sin Gud og bli veiledet av Hans Ånd hvor de bodde. Flere steder i Bibelen har Herren - gjennom sine profeter - et oppgjør med alle misforståelsene og korrupsjonen som ødela hensikten med offersystemet. Selvfølgelig var det Gud selv som ga dem påbudene om ofringene, men siden disse ritene skulle hjelpe folket til å forstå hvordan Gud kunne og ville skille synden fra synderen, og samtidig signalisere oppgaven til den lovede Messias, ble alt ødelagt om disse tradisjonene ble løsrevet fra sin egentlige hensikt. Ofringene skulle vise dem Guds kjærlighet og barmhjertighet og samtidig minne dem på at det var de samme karakterfruktene han ønsket å utvikle i sitt folk. Alt dette var verdiløst om de praktiserte det uten å fatte hensikten. Noen eksempler på Guds fortvilelse i møte med folkets uforstand er:”For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, til gudskunnskap mer enn til slaktoffer”, Hos. 6:6. Hva skal jeg med alle deres mange slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer og værer og av fett fra gjøkalver. Blod av okser og lam og bukker har jeg ikke lyst til, v. 11. ”Jeg tåler ikke høytid og urett sammen, v. 13. ”Deres nymåner og fester – min sjel hater dem. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem,” v.14 ”Rens dere og tvett dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt!” v.16. I tillegg til Jesu voldsomme reaksjon når han veltet pengevekslernes bord og jagde dem som solgte offerdyr vekk fra tempelplassen, kan også utenombibelske kilder, bl.a. arkeologiske utgravinger av prestenes boliger, bekrefte at presteskapet på den tiden levde i luksus og at de disponerte midler og makt som ikke hadde noe å gjøre med deres funksjon. Prestene hadde gitt folket troen på at Gud kom dem nærmere om de dro på disse pilgrimsreisene. Parallellen kan være pavekirkens teologi vedrørende syndstilgivelse ved pilgrimsreiser til diverse relikvier og såkalte hellige steder. Når det gjelder påsken, kunne den feires av hver familie der hvor de bodde. Naboer kunne slå seg sammen og tilberede påskelammet etter Guds instruksjon. Det var aldeles ikke nødvendig å dra på en lang og kostbar reise for å minnes utgangen fra Egypt. Motivet for å dra folk til hovedstaden, var tosidig. For det første var det viktig for ledelsen at de hadde anledninger til å demonstrere sin egen åndelige myndighet. Du må syns ganske regelmessig for å kunne bevare ideologisk makt i et autoritært system. Militærparader som hyller ledere som står på rekke og rad eller store religiøse årsmøter med åndelige overhoder oppstilt på podiet, kan ha samme hensikt. Et ekte gudsforhold gjør ledere ydmyke og fører aldri, aldri til et ønske om eksklusivitet, synliggjøring eller spesielle privilegier. Over tid hadde den åndelige eliten utarbeidet en rekke religiøse påbud og regler, som det var forventet at folket respekterte. Gang på gang konfronterte Jesus fariseerne på grunn av at de ignorerte og brøt Guds bud til fordel for sine tradisjoner og Talmud forskrifter. Disse lovene var i tillegg til det Gud hadde gitt dem gjennom Moses. De tilsvarte det noen kristne menigheter kaller en menighetshåndbok, katekisme eller troserklæring. Innholdet er som regel vedtak, bestemmelser og paragrafer som er utarbeidet av kommiteer og utvalg. Den opprinnelige meningen er at alt dette skal gjøre Skriftens budskap og menighetens funksjon mer forståelig, systematisk og kontrollerbar. All erfaring viser imidlertid at slike menneskelige forklaringer og trostillegg, omtrent alltid – til slutt – vil overskygge og endre innholdet i originalen, som de egentlig er ment å gjøre mer forståelig. Økonomisk gevinst. Det andre motivet for å trekke folket til Jerusalem for de årlige religiøse festene, var økonomisk. Landet var okkupert av romerne. De fleste vanlige mennesker levde enkelt og hade lite overflod. Mange måtte spare penger hele året for å ha råd til å reise til Jesusalem for en av høytidene. Prestene hadde gitt intrykk av at det omtrent var helligbrøde ikke å ofre i templet når de kom dit. Offerdyrene måtte de kjøpe på tempelplassen og der hadde presteskapet monopol, slik at prisene kunne skrus opp til et kunstig nivå. De som ikke kjøpte et overpriset offerdyr, ble til tider regelrett mobbet og fortalt at Gud derfor ikke kunne velsigne deres barn. Ofte klarte inspektørene alltid å finne en eller annen liten feil ved de offerdyrene noen pilgrimer hadde med seg hjemmefra, noe som gjorde at de likevel måtte kjøpe et dyr på tempelplassen. I tillegg måtte de altså veksle til templets pengeenhet, og akseptere de tunge gebyrene som ble forlangt. Fortjenesten ble delt mellom prestene, og denne åndelige mafiavirksomheten utgjorde en betydelig ekstrainntekt for de åndelige lederne. Menigheten ble drevet som et privat firma, hvor det økonomiske aspektet ble ansett å være en sentral faktor. I Guds eget tempel ble det praktisert korrupsjon, bedrageri, utpressing og trusler. Alt dette kjente Jesus til, og han så at det fant sted også denne aktuelle påsken. Det var lite igjen av det hellige som skulle være det viktigste i all sann tilbedelse. Guds hus var blitt et kvegmarket, en handelsbod og et slaktehus. Mange jøder hadde sluttet å forstå hensikten med ofringene. Tusener av dyr ble slaktet og blodet rant. Gud hadde aldri bedt om kvantitet, men kvalitet. Pengevekslerne svindlet når de solgte offerdyrene som skulle symbolisere soningen for den synd de begikk når de svindlet. Seremonien hadde til hensikt å gjøre synden avskyelig, men de benyttet seremoniene til å synde med velvære og tilfredshet. Det var derfor Jesus lagde seg en pisk, veltet vekslernes bord og drev dem ut fra plassen foran templet. Det var lovbryterne og de lovløse han jagde ut, ikke de lovlydige.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 45 (14. årgang) 2 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no