En samtale og et bibelstudium

Av John Berglund Foto: Roland Schgaguler Innledning. ”Du holder den jødiske sabbaten, gjør du ikke?” Det var åpenbart at spørsmålet inneholdt betydelig mer enn nyskjerrighet. Han kjente godt til hva jeg kom til å svare, slik at hensikten med spørsmålet ganske sikkert var for å kunne kritisere min respons. ”Ja, jeg helligholder Guds sabbat”, svarte jeg, og la til: ”slik Jesus ba sine etterfølgere å gjøre.” Spørsmålstilleren fikk et tilfreds uttrykk i ansiktet, og fortsatte kommunikasjonen med et nytt spørsmål. ”Du leser kanskje ikke så mye i Bibelen?” Jeg hadde allerede en fornemmelse av debatten han prøvde å legge opp til. ”Jo”, sa jeg. ”Jeg bruker en god del tid med Guds Ord.” Det spydige smilet han fikk på leppene viste at min respons var akkurat det han hadde håpet på. ”Jasså,” sa han. ”Hva er da årsaken til at du i dine studier aldri har kommet over Efeserbrevet 2:15?” ”Vil du lese eller sitere verset for meg”, svarte jeg. Han kunne det utenatt og siterte det fort og greit, men av forståelige grunner, bare første del av verset..”Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven med dens bud og forskrifter.” Han gjorde et lite kast med hodet, som for å understreke budskapet han hadde lest. Øyebrynene hans løftet seg litt og ansiktet kommuniserte et spørsmål som ventet på et svar. Han så utfordrende på meg da jeg svarte: ”Jeg kjenner godt verset du henviser til, men er du sikker på at du like godt kjenner versets rette betydning, i den sammenheng det står i?”Det tilfredse uttrykket var der ennå, da han fortsatte: ”Ditt utspill! Men jeg håper du skjønner at du har et gedigent forklaringsproblem når du ca. 2000 år etter Jesu død på korset, fremdeles helligholder den jødiske sabbaten? Ef. 2:15. Følgende korte bibelstudium inneholder hovedpunktene i min etterfølgende forklaring, som respons på invitasjonen; ”Ditt utspill!” Vi kan begynne med bibelverset som var ment å skulle være en korreks og motpol til min sabbatshelligholdelse.Verset åpner selvfølgelig for en rekke spørsmål. Hvilken lov med bud og forskrifter var det Jesus avskaffet? Hva slags fred skulle han stifte, og for hvem? Hvem og hva er det nye mennesket han skapte? Og hvem er de to som ble ett? Å prøve å identifisere ”loven som ble avskaffet”, uten å kjenne svarene på disse spørsmålene, er vel teologisk sett et ganske hasardiøst foretak. Naturlig nok blir vi ikke overlatt til å måtte gjette hva Paulus mener, for han forklarer det selv på en særdeles systematisk og grundig måte. Vers 15 tilhører temaet behandlet i versene 11-22. Alt vi trenger å gjøre, er å lese disse versene i sammenheng, og alle brikkene vil falle på plass. De alt nevnte spørsmålene blir også besvart. I tillegg blir det åpenbart at ”loven” Paulus henviser til som avskaffet, aldeles ikke er Guds lov som ble gitt av Herren, og som har sabbatsbudet inkludert. Hvis du èn gang for alle ønsker å få ryddet opp i meningen med dette verset i Efeserbrevet, kan det ordnes ved at du leser resten av denne korte artikkelen. Det er tross alt noen titalls tusener av troende i landet vårt, som stadig hører dette verset utlagt på en  gal måte, og som av den grunn selv har akseptert et dogme som til slutt skal vise seg å føre kristentroen galt av sted.  Er det Guds lov, skrevet med Guds egen finger og lagt i paktkisten, som Paulus henviser til er avskaffet? Hvordan kan vi vite hva Paulus mener? For å etablere oversikt, inkluderer jeg de aktuelle versene. ”Dere som en gang var hedninger, ble kalt uomskårne av dem som kalles de omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk da at dere en gang var uten Kristus, dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerdet som skilte, fiendskapet. Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven, med dens bud og forskrifter. Slik skulle han stifte fred og skape et nytt menneske av de to. I ett legeme skulle han forsone dem begge med Gud da han døde på korset og der drepte fiendskapet. Så kom han og forkynte det gode budskap om fred, for dere som var langt borte, og for dem som var nær. Gjennom ham har vi begge i èn Ånd adgang til Faderen. Altså er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og tilhører Guds familie,” Ef. 2:11 – 22. Hvem er det Paulus skriver dette til? Jo, brevets mottakere er ikke-jøder som hadde tatt imot Jesus som Messias og Frelser. Disse troende var selvfølgelig ikke omskåret på jødisk vis, og hadde ikke del i Guds løfter da de ennå var hedninger. Etter at de fant Jesus, og etter at de tok imot resultatet av hans korsdød, opphørte skillet, gjerdet eller fiendskapet mellom hedningene og de jødene som hadde tatt imot Jesus som sin Messias. De to gruppene var blitt ett, i Kristus. Ved sin død (da han ga sitt legeme og døde for våre overtredelser), avskaffet han loven som sa at den fysiske omskjærelsen var nødvendig for å kunne være en sann troende. Hvilken lov er det altså snakk om? Den jødiske seremoniloven som bl.a. inneholder forskriftene om omskjærelsen. Og hva var resultatet? At det ble fred mellom de troende som var av jødisk herkomst og dem som ble omvendt fra hedningereligionene. Hedningene, som i utgangspunkt var langt borte, kunne så komme nær. Gjennom og på grunn av Jesu offer, har vi begge (Messiastroende jøder og Messiastroende fra andre religioner) adgang til Faderen. På den måten er vi (begge grupper) ikke lenger fremmede, adskilte og utlendinger, men dere (med hedningebakgrunn) er en del av de helliges medborgere og tilhører nå Guds familie. Loven som ble avskaffet, var altså seremonilovens omskjærelsesforskrifter. Ingen andre tolkninger respekterer dette bibelversets sammenheng og temaet Paulus debatterer i hele kapitlet. Det var ikke universets grunnlov som ble avleggs da Jesus døde på korset. Det var og er ikke de ti bud som har en tidsbegrensning i sin gyldighet. Det vil aldri noen gang komme en tid da det i Guds øyne er akseptabelt å myrde, drive hor, stjele, produsere falske vitnesbyrd, begjære og misunne andre, misbruke Guds navn, tilbe menneskeskapte bilder, statuer eller relikvier som illustrerer noe guddommelig, eller å bryte sabbatsbudet. Disse lovene eller budene ble ikke til for første gang på fjellet Sinai. Budene, inklusiv sabbatsbudet, var en del av Guds undervisning til menneskeheten helt fra skapelsen av. Det var også da grunnlaget for sabbatsbudet ble lagt, 1. Mos. 2:2.3. Hvorfor var det galt av Kain og myrde sin bror? Fordi det var et brudd på Guds evige lov. Hvorfor sa Herren om patriarken Abraham, lenge, lenge før folket Israel ble til: ”Og i din ætt skal alle jordens folk bli velsignet, fordi Abraham adlød meg og rettet seg etter det jeg har fastsatt, mine bud og forskrifter og lover,” 1. Mos. 26:5. Gud kom med denne erklæringen, står det her, fordi Abraham både kjente til og adlød Guds bud. Før Guds lov ble skrevet på steintavlene av Gud selv, ga han folket manna å spise i ørkenen. Han ba dem samle dobbel porsjon manna på fredag, for det skulle ikke være noe å finne på sabbatsdagen. Likevel var det noen som ikke adlød Gud og gikk ut for å finne manna på sabbaten. Da sa Herren til dem: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og lover? Husk at Herren har gitt dere sabbaten! Derfor gir han dere på den sjette dagen mat for to dager, 2. Mos. 16:28.29. Hvorfor gjorde Gud sitt folk ansvarlig for å bryte det fjerde bud før det ble skrevet på steintavlene? Selvfølgelig fordi folket kjente til innholdet i Guds lov før budene ble skrevet ned. ”Du bare bortforklarer alt”, sa min utfordrer. ”Nei”, sa jeg – jeg forklarer dette verset i sin rette sammenheng og slik Paulus skrev det. Å tillegge dette verset en helt annen betydning enn det apostelen gjør, er å forklare det bort eller vekk fra Bibelens egen definisjon. Det er alvorlig å forfalske Guds Ord. Den andre gikk og ville ikke snakke mer. Hvis vår kjærlighet til sannheten ikke er på plass før vi leser Skriften, er det umulig å finne den.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 45 (14. årgang) 2 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no