Når det sunne blir usunt

Utdrag fra et foredrag ved Arne Tord Sveinall

Av Elin Haugvik Berglund

En fullstappet menighetssal i Lambertseter kirke. Mennesker som har forlatt en kristen sekt ved navn Guds Lam Kirke (GLK), nå skiftet navn til Oslo Gospel Senter. Og interesserte med kanskje lignende erfaringer. Alle var de samlet denne lørdag ettermiddag for å høre vitnesbyrd og foredrag. NRK‘s program Brennpunkt samme uke, hadde introdusert den norske befolkning til Eirin Olafsen og hennes datter Marte. Med tårer i øynene kunne Eirin berette om urettferdigheter begått i Jesu navn, om menighetens oppfordring til foreldrene om å ta avstand fra sin datter og offentlig ydmyke henne og kalle henne en løgner og bedrager. Alt Marte hadde gjort var å varsle ledelsen om ungdom som kom til henne med problemer de hadde i et mer og mer altoppslukende ungdomsarbeid. Datteren var ingen løgner, men ble tvunget til først og fremst å vise loyalitet til ledelsen gjennom løgn. Der gikk grensen for Eirin. I dag er hele familien ute av menigheten. Senere har de fått hjelp til å bearbeide dette på Modum bad, sjelesorginstituttet, og lederen der Arne Tord Sveinall. Eirin hadde invitert ham til Lambertseter for at andre i lignende situasjon kunne høre om hans erfaringer med mange mennesker i lignende situasjoner, og hvilke symptomer og kjennetegn man kunne finne igjen i det han kalte sekter innen kristenheten, men også i andre religøse sekt-miljøer. For å illustrere sekters underlige forståelse for alvor og virkelighet, begynte han med et sitat fra en av lederne i Knutbymenigheten etter at tragedien der var et faktum: ”Velkommen alle dere som fortsatt er på frifot.” Da brøt latteren løs i Knutbymenigheten. *I slike menigheter er det tillatte og ikke-tillatte følelser, fortsatte Sveinall. Han sammenlignet det med at medlemmene befinner seg mentalt som i et fiske-akvarium. Man forholder seg ikke til en virkelighet utenfor bollen man svømmer rundt i. Alt er enten hvitt eller svart. Det er de som er innenfor, og så er det de som er utenfor. ”Hør hvor det stormer der ute. Her er det fredfullt og tyst” synger vi i en salme. I en sekt gis disse ordene en ny mening. Man demoniserer lettere de der ute, men inne i menigheten er det trygt og åndelig. ”Jeg har aldri hørt noen si at de er medlem av en sekt”, sa Sveinall. *En sekt betinger også at det er snakk om en religiøs (eller politisk) minoritet, som ledes av en autoritær person eller gruppe. Men sekterisme kan også oppstå lokalt i en større menighet, ved at det oppstår en usunn lederstil et sted. Et kjennetegn på en sekt er også konformitets-presset. Dette er et av de usunne elementene i en sekt. Alle må tenke, tro og mene det samme og man opptrer svært likt. Tvil og motforestillinger blir tolket som opprør og oppfattet som forårsaket av demonbesettelse. Et annet kjennetegn kan være at uvesentlige deler av lære og historie holdes skjult. Og det blir sterke reaksjoner ved utmeldelse. Trusler og avviselse er ikke uvanlig. Eirin Olafsen og Arne Tord Sveinall Foto: Roland Schgaguler Skyldfølelse I mange slike menigheter står man i en slags gjeld til menigheten. Man kommer i en mental gjeldsposisjon og kan slite med skyldfølelse dersom man får tanker om å forlate menigheten. Noen har fått stor hjelp i form av penger, andre har rett og slett blitt utsatt får det som kalles ”love-bombing”, en masse ”omsorg” og oppmerksomhet og hjelp som settes opp på en slags uskreven gjeldpost. Men riktig omsorg setter aldri mennesker i gjeld. Ofte kan man ende opp i at meningsfyllte oppgaver i menigheten blir til uoppnåelige krav. Og så får man skyldfølelse for ikke å strekke til. Skyldfølelse er kongeveien til all manipulasjon. Dette er en uttalelse av Sigmund Freud, som på dette punktet utvilsomt har rett. Ved å få mennesker til å føle en slik mental gjeld, kan man etter hvert få de til å si og gjøre nesten hva som helst. Når autoriteten har usunne trekk. Først kan man se hva som kjennetegner den sunne leder/ledelse. *Han vet selv om sin makt og setter selv grenser for den. * Han er forutberegnelig, og det er lov til å være uenig. * Man blir forstått og ikke bare forklart. Ved usunn lederstil derimot, kan man se at: * Personen som leder ikke er psykisk integrert. Han/de har egne behov som skal dekkes og det er menigheten som skal dekke disse behovene. Dette kan synliggjøres på mange måter men kan til slutt også utrykke seg på det økonomiske og seksuelle området. Det er også vanlig med bruk av profetier som passer til egne behov. Han siterte her fra et oldtidskrift fra ca 160 e.kr.som kanskje kan synligjøre et kjennetegn: ”Hvis den som har en profeti å frambringe selv har interesse av at den blir oppfyllt, da er det en falsk profeti”. * Noen usunne menigheter blir ledet av mentalt syke personer. Ofte kan det være en person som selv har problemer med å skille virkelighet og fantasi. Denne personen trenger psykiatrisk hjelp! Men hvorfor ser ikke menighetsmedlemmene dette? Fordi de velger et annet tolkningsrom. Man skjønner at det er noe merkelig, men velger det åndelige tolkningsrom i stedet for det psykiatriske. Personen blir da tolket å være veldig åndelig på sin måte, og man ser ikke symptomene på en alminnelig psykisk lidelse. En annen forklaring er at man ofte blir sliten i en menighet med høyt aktivitetsnivå. Og når man er sliten følger depresjonen lett med. Er man lettere deprimert er det fantasi og perspektiv som går dukken først. Derved klarer man ikke å se at det finnes andre måter å tenke på. Det krever mye energi å kunne se alt utenfor seg selv. Løfter uten dekning Konstant lykke. I slike miljøer blir man ofte lovet konstant lykke og så ser man en annen virkelighet komme. Angst eller migrene er ikke uvanlig. Så får man vite at dette behøver du ikke å ha. Det er opp til deg selv. Du kan få guddommelig kraft hvis du har tro nok. Da får man to tilleggsproblemer: 1. Et trosproblem (jeg har ikke nok tro, det er meg det er noe galt med). 2. Det er ingen rom for klagesanger. Det blir tolket som tvil. Sveinall kom med eksempler fra bibelen ved bl.a. å fortelle at de fleste salmer i bibelen nettopp er klagesanger. Det ble anbefalt å lese f.eks. salme 50.  I motsetning til disse sektene taler Bibelen sant om livet slik det er. Jo mer usunnhet i en menighet jo mindre klager. Tilbake til tidligere uttalelse; de forholder seg ikke til virkeligheten, men lager en annen. "Jeg har aldri hørt noen si de er medlem av en sekt.." Det blir ikke plass til å være menneske. Gud har også gitt legevitenskapen visdom om sitt skaperverk. Han har også skapt de mellommenneskelige forholds betingelser.  I disse miljøer finner man derimot en gnostisk tankegang. Det skapte er ikke så verdifullt. Det legemlige aspektet settes til side av det åndelige. Derved lever de et barneliv på voksen-premisser, forklarer Sveinall, og det er heller ikke plass til å være barn på barnepremisser. Det blir for lettvint å affirmere. Bare du konsenterer deg sterkt nok – så vil det bli slik... Bare du leser dette, bare du ber de rette bønnene, så vil du oppnå det og det.   Usunne normer I en usunn lederstil som skaper sekterisme kan du oftere se mange uskrevne normer og regler. Ved brudd på disse uskrevne normene kommer det ulike ”strafferammer”. Tord Sveinall har 20 års erfaring med å ta imot ofre fra slike sekter. Det var oftest to årsaker til at mennesker tok kontakt med Modum Bad. 1.     De hadde fortsatt tro på Gud, men kreftene hadde tatt slutt. 2.     De hadde mistet troen. De reaksjonene som var mest alminnelige var: 1.     Depresjon og sorg  over de tapte år. 2.     Ensomhet (svært likt krigsseilernes erfaring. De hadde mange ting det ikke kunne snakkes om. Folk der ute reagerer). Eller de var ikke vant til å dele det vonde. 3.     De var ute av stand til å ta egne beslutninger. De var vant til at valgene var tatt for dem. 4.     ”Floating”. Man vakler mellom to verdener og flyter ut og inn av dem. Språk og synliggjøring er eksempler på det. 5.     Ukristisk passivitet. Når evnen til å vurdere og bedømme er forsvunnet, er man bare vant til å adlyde. 6.     Redsel for gruppen man forlot. 7.     Akvarie-effekten. Man er vant til å bli observert overalt og har ingen gjemmesteder. Mentalt viser det seg i at man overtolker andres blikk og ord. 8.     Skyldfølelse over de som er igjen. Mange har de kanskje selv ledet dit. Bestevenner som en selv har rekruttert osv. 9.     Angst for nye grupper, hvor man pånytt kan bli manipulert. Vi kan ikke melde oss ut av alle grupper i hverdagens Norge, men bør venne seg til nye. Ofte kan det ta tid. Sveinalls råd er at dersom man ønsker å gå i en kristen forsamling men frykter manipulason, så gå dit, men kom etter at det har begynnt og gå før det er slutt. 10.  Dårlig økonomi. Tiende er et selvfølge ,og rikelig men mange pengegaver utenom, er forventet. Ofte gir mennesker uten selv å egentlig ville det, eller ha råd til det. Mange setter seg i gjeld for at menigheten skal oppfylle sine ”forpliktelser”. "I slike miljøer blir man ofte lovet konstant lykke og så ser man en annen virkelighet komme..." Man bruker mer kroppslig energi på å late som om problemene ikke finnes Noen ringte etter programmet Brennpunkt i NRK og sa de hadde lagt lokk på dette i 12 år! Noen så lenge som i 20 år. Det er forskjell på minne og makt. Vi kan huske det men det må ikke ha makt over oss eller styre vårt liv videre. Arne Tord Sveinall berømmer dem som står fram med sin historie, med alle de omkostningene det har. Det er viktig at andre sektofre også kjenner at de blir forstått blant familie og venner når de forteller om lignende opplevelser. Det gir rom for at de også kan våge å dele sin historie uten å møte hoderystende vantro. Det vi ikke dør av, det vokser vi i. Det gir livserfaring, sa Sveinall. Mange i salen kunne etter foredraget bekrefte foredraget i form av egne vitnesbyrd om hva de hadde opplevd og hvordan det var å komme ut. En kvinne som satt ved siden av meg kunne fortelle at hun mange ganger hadde følt at noe var galt, men det satt langt inne. Plutselig en dag skjer det så noe som stadfester den tvilen hun har hatt der. Øynene blir åpnet og alt blir klart. En annen kvinne utrykte det slik at fra en dag til den neste var det som om en rullgardin ble trukket vekk og det man ikke så før, det så man nå. Men det er ikke så lett å se noe som helst når man satt med begge beina innenfor. Derfor er det så vanskelig å nå alle som fortsatt er igjen. Flere kunne fortelle om offentlige ydmykelser og degradering som straff for uskrevne normer i menigheten de hadde forlatt.  Særlig kunne de bekrefte Martes historie om Arne Tord Sveinall har forfattet en bok som heter ”troende til litt av hvert”. Foredrager vi her har referert til ligger i sin helhet inne på www.nrk.no/brennpunkt  fra april 2006. I august arrangerer sjelesorginstituttet en seminar på en uke for sektofre og deres familier. Hjemmesiden www.freethelamb.no har skrevet mye for å vekke opp de som fortsatt er i menigheten Oslo Gospelsenter, og støtte opp om de som går ut. "Angst for nye grupper, hvor man igjen kan bli manipulert"

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 45 (14. årgang) 2 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no