Rapport fra Tyrkia  

I Karatas, Adana fra 25 – 31 mai avholdt vi et lite prøvestevne i Tyrkia. Vi lærte mye men det kommer absolutt til å gi støtet til flere lignende stevner eller camp-meetings. Vi var kun 24 deltakere inkludert barn og voksne, og 3 ekstra deltakere i weekenden. Neste år vil vi legge stevnet til skoleferien, for å gi muligheten til at flere kan delta både fra Europa og Tyrkia. Gjestehuset var svært enkelt, men vi fikk det hele for oss selv, og kunne ha møter og studiegrupper hvor vi ønsket, både inne og ute. En liten sti, gikk rett ned til havet og med en temperatur på over 40 grader, var det godt med et bad av og til. Vi hadde utflukter til Adana, Antiokia og Tarsus. Europagruppen i prosjektet var representert ved Kai Mester og hans familie fra Tyskland. De har til nå vært med å støtte reiser for evangelister innen Tyrkia. Det vil de fortsette med. Kai snakker tyskisk og arabisk flytende etter 5 års språkstudier, i tillegg til engelsk og tysk, og noe hebraisk. Han vil også bli en aktiv støtte for arbeidet i Tyrkia i fortsettelsen. Hyggelig var det også å bli kjent med Sarkan* og kone fra Istanbul. Adana De to ivrigste kvinnene i Adana, ble nektet av sine menn (som er muslimer) i å besøke stevnet i weekenden. Men de fikk begge besøk hjemme av både Pierre og Sarkan. Men en tredje kvinne var med et par dager sammen med sine to tenåringsbarn. De var også med oss på utflukt til Antiokia. Kvinnen fortalte oss om sin far, som hadde vært utstasjonert i Korea under Koreakrigen. Der ble han såret og kom på sykehus. En sykepleier ved navn Nancy Reagan (tanten til Ronald Reagan) gav ham en bibel som han tok med hjem. Den leste han ivrig i, og delte evangeliet senere med sine 6 barn. Vi fikk møte to av dem. Adanas befolkning(1.6 mill. innbyggere)  er sannsynligvis de sanne etterkommerne av de første kristne. De har alltid trodd at Jesus er Guds sønn og at Bibelen er Guds Ord. Bibelen, sier de, er den opp-rinnelige Koran som ble oversatt til arabisk. Selv tror de at de også er etterkommere fra jøder, siden de har holdt sabbaten i hevd i alle århundre. Da de første kristne besto av jøder og hedninger, og ukjent for mange holdt sabbat, er denne forklaringen logisk. I dag er dessverre det meste av befolkningen blitt sekularisert og tradisjoner viskes ut. Mange kurdere fra øst har også fyllt opp byen på jakt etter arbeid. Området har derved hatt en stor befolk-ningseksplosjon de siste årene. Paulus‘ fødeby Tarsus ligger like ved. En moske i Tarsus bærer navn etter profeten Daniel, som skal ha besøkt byen. Omfattende utgrav-ninger viser at moskeen er bygget ovenpå bysantiske bygninger. Det er funn av andre rester helt fra ca. 1400 tallet f.Kr. Utgravningene var snart avsluttet og skal offentliggjøres. Det skal bli interessant å følge med. Fra en liten by i Anatolia Fra Anatolia kom Joseph* med kone og to barn, og broren Kenan*. At Joseph ønsker å være en kristen har bekymret hans kone og gjort hans bror nyskjerrig. Nå var de her alle tre. Hans kones strålende og glade smil viste tydelig at hun var  lykkelig over å få lov til å komme på stevnet. Dag etter dag så vi Sarkan og  hans kone sitte med de tre foran seg eller på gulvet, mens de ivrig studerte bibelen. Siste kvelden kunne Josef opplyse at litt flere bibelstudier og forståelse av et nært forhold til Jesus, så er de alle tre rede til dåp. Kona sa at for henne betydde det mye at Sarkan og hans kone tidligere hadde vært muslimer, og derved hadde samme bakgrunn som dem selv. Og Kenan ba oss om å be spesielt for han, og for hans ønske om Guds hjelp til å slutte å røyke. Hans kone og to små barn fikk for første gang i sitt liv sett havet, og det ble også tid til svømmeopplæring for hele familien! Vi vil samarbeide med Europagruppen om å få alle til Istanbul i 2 måneder for å bli bedre kjent med liv og lære. De vil da få bo hos Sarkan. Han vil også besøke dem i deres by, og også bli kjent med deres familier der oppe. Joseph fortsetter å selge bibler og annen literatur i sin butikk. Nå var han gått helt tom for iranske bibler! Iranere strømmer over grensen og mange leter etter bibler. Vil du være med å gi? Istanbul Fra Istanbul kom altså Sarkan og hans kone Alyssa*. Et varmt møte med et hardt bibel-arbeidende par. De forbereder dåp i Istanbul uken etter stevnet, fortalte de. En ingeniør og en baker har tatt i mot sin Frelser og en tredje person er også på vei. Dette gir videre opp-muntring i arbeidet i Istanbul. For noen få måneder siden hadde han to malere i leilig-heten. Den ene av dem spurte om han kunne få be i et av rommene. Det sa Sarkan ja til. Neste gang spurte han om han kunne få bruke bønne-teppet sitt. Det sa også Sarkan ja til. De begynte  en samtale om hvem de begge tilba. Neste dag kom maleren og sa at han gjerne ville besøke menigheten til Sarkan. Siden da har han kommet fast hver sabbat. Han sier nå at kameraten også er interessert i å komme. På nyhetene der nede fikk vi vite at det har skjedd en tredobling av antall studenter, fra andre land i Midtøsten, som kommer til universitetet i Istanbul. Nå har de 8000 studenter. Dette er et resultat av en stor kampanje for å få flere studenter til Istanbul. Vi møtte en av dem. Han var fra Kirgistan. Noen demo (ikke ferdige) lydspor fra Rebecca Samsings CD lokket han bort til vår lille sofagruppe innerst i resepsjonen. Han lyttet ivrig til sangen og ba pent om han kunne få en CD. Siden den ikke er ferdig ennå, måtte han nøye seg med løftet om at vi skulle huske han når den ble ferdig. En annen ansatt kom også bort og satte seg på gulvet for å lytte til sanger om Jesus, og mente det samme som den første studenten, at denne CD’en ville selge godt i Istanbul. Kirgistaneren som studerte markedsføring, ville gjerne stå ansvarlig for å arrangere en stor konsert i byen! Kankje kan også musikk nå hjertene i millionbyen? For ikke lang tid siden gikk flere muslimer i tog i Istanbul for å demon-strere sin protest mot en degradering av Jesus. Sarkan har mange visjoner for byen sin. Adventkirken, som han tilhører, ble stengt av det hemmelige politi, og er fortsatt ikke tillatt åpnet. Menigheten samles derfor i hjemmene. Sarkan ville gjerne hatt en bokkafe i Istanbul, gjerne med et treningsrom eller annet som kan være et tilholdsted for studenter og andre, hvor de kan drive kontaktskapende arbeid. Han ønsker også mennesker fra Norge eller fra andre land, som kan komme ned, lære seg tyrkisk og hjelpe til i arbeidet. Å spre evengeliet i land som Tyrkia og andre steder med sterk muslimsk dominans, er ikke alltid det letteste. Mange kan se fordeler av å få en bedre tilværelse, med skole i utlandet og en høyere livstandard. Selvfølgelig kan muligheten for en slik utvikling bli større når de har kontakt med kristne, men frelsen og omvendelsen skal være bygget på Jesu evangelium alene. Fokus må være på det riket Kristus vil opprette, ikke på fordeler her og nå. Vi lærte også mye på stevnet om hvordan vi kan lage en mur mellom oss og muslimer. En av dem er å si at vi ikke tror på samme Gud. Da stenges alle dører. Eller å drikke alkohol, spise svinekjøtt eller vise umoralsk oppførsel. Den største og beste måten å evangelisere på, er vår livsstil og kjærligheten og omsorgen vi viser. Sarkan ble selv vunnet for frelsen ved å se livet til en enkel adventistfamilie i landsbyen han kom fra. I dag arbeider han og hans kone full tid med å evangelisere i Istanbul. Han forlot en god jobb med bra inntekt da han i stedet valgte å studere teologi og bli en Herrens tjener. Han har verken bil, Pc eller andre hjelpemidler og fungerer i stor kontrast til sine medbrødre på våre breddegrader. Han skrev sine tilpassede bibelstudier for hånd, og savnet nok å kunne presentere noe bedre for søkende muslimer. Istanbul er en stor by med ca.16 millioner innbyggere. I tilegg kommer alle illegale flykningene og studenter ved universitetet. En bil hadde spart mye tid i et stort område. Mange tar også kontakt fra nærliggende distrikter. Mange ganger har denne pastoren måtte si nei til å besøke kontakter eller å gi bibelstudier, fordi han ikke har nok reisepenger. Slik skulle det ikke være. Vi ønsker derfor i prosjektet å fortsatt hjelpe hans kone med midler, slik at hun kan være en støtte i arbeidet og ikke behøve å ta noe annet arbeid for at de skal klare økonomien.  Vi så eksempler på deres flotte samarbeid  i Karatas, når de  arbeider for muslimske familier. KONTONUMMERET TIL TYRKIA-PROSJEKTET ER FORTSATT 32802109481 merket Tyrkiamisjon. Dersom du samtidig med din støtte sender oss din e-mailadresse eller vanlig adresse, vil vi sende deg kontinuerlige rapporter fra Tyrkia. Økonomiske rapporter blir oppdatert hvert kvartal og sendes alle givere. (* Fingerte navn av sikkerhetshensyn.)

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 45 (14. årgang) 2 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no