Døm ikke  

Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. For med den dommen dere dømmer, skal dere selv bli målt.” Matt.7,1

Du kan gjøre noen motløs eller gi dem håp. Hvordan hadde du ønsket å bli behandlet?

Av Rebecca Samsing Det er kun en som kan forutse fremtiden. Gud hevder det er kun ham og ingen andre. Jesaja 46:9.10. ”... Jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud og det er ingen som jeg... som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd”. Vi kan bruke vår erfaring til å gjette om fremtiden. Vi kan lære av livets gang og bruke vår vurderingssans til å forutse noe som kan skje. Men vi vil aldri med sikkerhet kunne kjenne fremtiden. Med dette i tankene vil jeg at du skal tenke over Guds fremgangsmåte med mennesker kontra hvordan vi ofte behandler hverandre. Gud møter alltid mennesker med tillit, selv om det skulle vise seg at de var tilliten uverdig. Gud vet om mennesker vil misbruke den tilliten han viser dem, likevel er han imøtekommende. Tenk om Gud var som oss? Har noen et rykte på seg for noe eller vi kjenner kanskje igjen et dårlig trekk, så begynner vi ofte bekjentskapet med ikke å vise vedkommende tillit. De blir ikke bare dømt for eventuell fortid, selv om den skulle være gjort opp med både Gud og mennesker, men vi dømmer dem like så godt for de fremtidens ugjerninger som vi tror de kan komme til å utføre. Slik er ikke Gud. Han så kong Sauls frafall lenge før han falt, men ga ham likevel tillit. Selv når Saul hadde sviktet ga Gud ham nye sjanser. Det samme gjaldt kong David. Så hvorfor utvalgte Gud disse to mennene til oppgaven enda han kjente til hva som ville skje? Gud måtte peke ut en person, det var det Israel selv som forlangte. Gud hadde selv ønsket å være deres konge, men de insisterte på å ha et menneske som konge, slik de andre folkeslagene hadde. Og det var ingen feilfrie mennesker for Gud å velge fra. Derfor kom Saul til tronen. Han utførte oppgaven trofast til å begynne med og kjempet mange viktige kamper for landet. Da han sluttet å gjøre som Gud sa, gikk det nedover med kongeriket hans. Jesus kjente det dårlige ryktet Sakkeus hadde, men viste ham likevel tillit. Denne barmhjertigheten omvendte Sakkeus. Og denne holdningen er selve fundamentet for det Jesus forkynte i bergprekenen. Å gjøre godt mot den som gjør ondt. Det vil også si å gjøre godt mot noen man forventer noe ondt av. Det er nemlig kun ved å møte mennesker slik at fremtiden kan endres at vi følger Jesu eksempel. Ja, vi har litt makt over fremtiden vi også. Alt vi gjør har en effekt på mennesker rundt oss. Gjør vi godt kan vi påvirke til det gode, gjør vi ondt kan vi påvirke til det onde. Sint grinebiter eller sorgfull kvinne som har møtt motgang? Vi kan gjette, men kun Gud kjenner hjertet. Møter vi mennesker med forutinntatte holdninger eller med tillit? Foto: Roland Schgaguler Det var en spedalsk mann som turde å nærme seg Jesus for å be om å bli helbredet. “Om du vil kan du gjøre meg ren”, sa han til Jesus. Nå kunne selvfølgelig Jesus tenkt seg godt om og forutsett fremtiden hvor denne mannen ikke ville følge Jesus befaling om ikke å fortelle om helbredelsen. Han kunne forutse hvordan mannens ulydighet ledet til mer forfølgelser mot Jesus og av den grunn avvist ham. Selv om Jesus forutså det, brukte han ikke dette mot mannen, men reflekterte sin Fars holdning. Han møtte den spedalske med tillit. Da mannen påsto: ”Om du vil, så kan du gjøre meg ren”, svarte Jesus: “Jeg vil, bli ren.” (Mark.1,40-45) Jesus visste at Judas ville svikte, men han forkastet ikke Judas av den grunn. Han møtte ham med mange muligheter til å gjøre det gode. Han ga ham ansvar og kjærlighet. Jesus visste også om Peters svik, og møtte likevel også Peter med tillit og kjærlighet. “Kom følg meg,” sa han til Peter. Forskjellen mellom Peter og Judas var nok stor, men Kristi handlemåte med dem reddet en av dem. Hadde han på forhånd tatt “hevn”, ville Gud ikke nådd noen av dem. Noen ganger er det fremmede kulturer vi forhåndsdømmer, andre ganger er det i vår nærmeste omgangskrets, arbeidsplass eller menigheter. Hva kan vi lære av Jesu omgang med mennesker? Foto: Rebecca Samsing Kan du tenkte deg dommens dag hvor Gud sier: “Ingen har gjort noe galt, men jeg forutså at de kom til å gjøre mye ondskap, derfor dømmer jeg dem.” Noen mener at Gud skulle ha stoppet Satan fra begynnelsen av, fordi han forutså all den skade han ville komme til å gjøre. Men hvordan ville det tatt seg ut, om Gud kalte Satan til doms foran alle himmelens engler, før Satan hadde gjordt en eneste ond handling? Og deretter dømt ham til døden og begrunnet det med at Satan ville synde en gang i fremtiden? Hvordan ville du følt det om du sto foran dommeren og ble dømt til døden for en ugjerning du ennå ikke hadde tenkt eller gjort? Gud har valgt å skape selvstendige tenkende individer. Alternativet var et univers med roboter. Ved å skape selvstendige individer vil han alltid risikere muligheten for svik, på grunn av den frie vilje mennesker og engeler har fått. Ved denne individuelle friheten har vi også fått ansvar for våre handlinger. Hvis Gud skulle være ansvarlig for våre handlinger, måtte han styre oss som roboter. Men da Gud skapte oss ga han oss denne friheten med et selvstendig sinn. Vi fikk både kropp og sinn i eie og av den grunn er det vi som er ansvarlige for hva vi selv gjør. Gud kan påvirke vår kurs, men han vil ikke ta våre valg for oss. Hvis han hadde overtatt vår valgfunksjon, ville han samtidig fratatt oss frihet. Derfor påvirker han oss i rett retning fremfor å ta over våre tanker. “HVORDAN VILLE DU FØLT DET OM DU STO FORAN DOMMEREN OG BLE DØMT TIL DØDEN FOR EN UGJERNING DU ENNÅ IKKE HADDE GJORT?” “Og nå, Israel, hva ber Herren din Gud deg om, uten dette at du frykter Herren din Gud, vandrer på alle Hans veier og elsker Ham, at du tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, så du holder Herrens bud og Hans lover, som jeg befaler deg i dag, til det gode for deg?” (5.Mos.10,12) Legg merke til Guds ord. Han ber mennesker om å ta valg, til å følge hans veier “til det gode for deg”. Gud ber deg om å velge rett. Han tar ikke over din hjerne og styrer dine armer og bein, mens du blir en lobotomert skapning. Gud påvirker og kan gi deg styrke og forstand, men han tar aldri over dine valg. Så høyt respekterer Gud deg og dine rettigheter. Du får selv velge. Gud møter mennesket der det er. Han kan ikke vente til mennesket blir synd-  fritt, hellig og absolutt fullkomment før han er imøtekommende, for da ville han aldri få kontakt med oss. Mennesket er avhengig av Gud til å vokse i riktig retning. Derfor er Gud menneskets eneste middel til å komme på rett spor. Og derfor møter Gud mennesker der de er. Gud møtte en overmodig Moses i Egypt, en skamfull Jacob i Betel, Skjøgen Rahab i den dødsdømte byen Jeriko, David på markene og en trassig Jona i fisken. Historien om Jona har alltid imponert meg. Det viser en side av Gud som varmer langt inn i sjelen. Når Jona forkastet oppdraget Gud hadde gitt ham og rømte, så kunne Gud ha utvalgt en annen og aldri mer brydd seg om denne svikeren. Men Gud var ikke ferdig med Jona, fordi hans hjerte ennå kunne påvirkes. Et enormt vakkert bilde av Guds karakter kommer frem da Jona sitter sur og gretten utenfor Ninive og surmuler fordi Gud ikke ødela byen. Profetens budskap hadde skapt vekkelse og omvendelse og Gud ville gi innbyggerne i Ninive en sjanse til. Så ble Jona sint på Gud. Gud kunne ha ignorert Jona, blitt arg på ham eller vendt ham ryggen. I stedet tok Gud seg tid til å forklare for Jona sin handlemåte ved bruk av en lignelse. Gud møtte en deprimert Jona der han var, der så Gud ham. Og Gud velger å forsvare sin avgjørelse for Jona. Mange kan si: “Gud trenger ikke å forsvare sin handlemåte, Han kan gjøre som han vil”. Gud velger likevel å gjøre det, fordi det er slik han får mennesket til å forstå og elske ham. Han vil at mennesker skal lære ham å kjenne. Gud så også den umoralen som ville komme ved at Lot og hans døtre ble reddet ut av Sodoma. Men i stedet for å dømme dem på forhånd for denne ugjerningen, reddet Gud dem ut på grunn av deres daværende trofasthet. Gud kunne hevdet sin sak overfor himmelens engler, og begrunnet hvorfor han ikke ville høre Abrahams bønn for de rettferdige i Sodoma ved å si: Døtrene vil gjøre den store urett å ligge med sin egen far, få barn med ham og deres etterkommere vil senere gå til krig mot mitt utvalge folk. Men Gud gjorde ikke det. Derfor må heller ikke vi som troende møte våre medmennesker på denne måten. Vi som ikke kan forutse, man bare gjette, bør ikke vise mennesker mindre tillit enn den Gud viser oss. Vi skal ikke møte mennesker med fordom på grunn av noe de kan komme til å gjøre i fremtidien, men med godhet så vi kan påvirke fremtiden til det gode hvis det lar seg gjøre. Har noen sviktet oss i fortiden, skal de konfronteres for det og eventuelt tilgis, uten å bli dømt for synder som ennå ikke er begått. “HVIS VI MØTER MENNESKER UTEN Å GI DEM TILLIT HAR VI GITT MENNESKET EN FØLELSE AV HÅPLØSHET. VI GIR DEM INNTRYKKET AV AT FREMTIDEN ER FORUTBESTEMT...” Hvis vi møter mennesker uten å gi dem tillit har vi gitt dette mennesket en følelse av håpløshet. Vi gir dem inntrykket av at fremtiden er forutbestemt og at situasjonen er håpløs. Motløshet er ikke fra Gud. (2 Tim 1,7.) Ved å vise tillit til mennesker som vi kanskje mener ikke er tilliten verdig, åpner vi en dør for dem. Vi viser dem at fremtiden ikke er bestemt, men at mennesket selv kan påvirke den. Vi gir dem også mot til å gjøre det rette. Skulle de svikte og vise seg tilliten uverdig så blir de dømt etter deres onde handing, men ikke før den er begått. Fordi Gud møter mennesker med tillit, har han gitt mange muligheten til å endre kurs. Skulle Gud forutdømt, ville vi alle blitt dømt. Hvis vi møter mennesker, gode og onde, med tillit kan vi være med til å påvirke dem til det gode. Møter vi alle med en ferdig dom har vi ikke klart å redde en eneste en. Har vi rett å forutdømme når ikke engang Gud, som kan se fremtiden, gjør det? Personlig har jeg erfart denne Guds kjærlighet. Gud møtte meg mens jeg var i opposisjon til hans veier, og der hvor jeg aller minst fortjente tillit, ga han det. Dette endret min kurs. Når Gud møtte meg slik fikk jeg for første gang håp om at min skjebne ikke var forutbestemt. Å vise mennesker tillit der de kanskje ikke fortjener det, er som å åpne Rødehavet for dem. En vei bort fra ødeleggelse. La oss møte mennesker slik. La oss følge Jesu eksempel og ikke forhåndsdømme. Og skulle noen vise seg å være vår tillit uverdig, så ligger dommen i Guds hender, ikke i våre.   Artikkelen er hentet fra en liten bok som heter “Vår Gud og vår frihet” og kan kjøpes hos: www.treenglers.com (Nkr 60,- + porto. 62 sider.)

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 46 (14. årgang) 3 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no