Det fjerde segl  Vi tror seglene i Johannes Åpenbaring beskriver historiske hendelser relatert til Guds folk, Guds sannheter og Guds fiender. Det fjerde seglet omtaler straffen over det katolske Europa på 1300 og 1400 tallet på grunn av det enorme frafallet pavemakten forårsaket. av Elin Haugvik Berglund Innledning: De tre første seglene Det er kun det slaktede lammet, Kristus selv, som er verdig til å åpne disse seglene og gi Johannes et innblikk i hvordan situasjonen vil bli for menigheten i framtiden, (det som skal skje heretter). Den første hesten er den seiersrike. Dette er apostlenes og Johannes egen tid. Den historiske beskrivelsen begynner med apostelens tid og fortsetter ned gjennom historien, slik at de neste seglene viser framtiden ”heretter”. Denne hesten er hvit. Den er like ren, uforfalsket og ubesmittet som var apostlenes og den første menighetens tro og lære. Da det andre seglet brytes, er det ikke lenger en hvit hest vi møter, men en rød. Rødfargen er blodets farge og det er tydeligvis assosiasjonen Gud ønsker å formidle. Både Johannes og alle de andre troende som søkteandre hesten fortelles det til Johannes, at rytteren skal ta freden bort fra jorden, Åp 6:4. Vi leser: ”En annen hest, flammende rød, drog ut. Og ham som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, for at folket skulle drepe hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd”. ”Fredens tid”, Pax Romana, var over. Hele kontinentet ble nå preget av krig og uro. Folkevandringer fra nord og øst forårsaket århundrer med krig.  ’Dette er verdens ende’, sa folk på trettenhundretallet;” Sult avløstes av pest som avløstes av sult, og krigene fortsatte kun avbrutt av de værste pestårene. Svartedauens ofre inkluderte; en tredjedel av kardinalene i Rom, tre erkebiskopper av Canterbury på under ett år, og mange klostre opplevde at kun en eller to munker var igjen. Jødene fikk skylden og det ble organisert massedrap på dem av ”kristne” flagellanter. Den tredje hesten er svart og Bibelen forteller betydningen. Åp. 6:5. Da Han* åpnet det tredje seglet å forstå fortid, nutid og framtid, kunne ved å studere disse profetiene få et glimt av historiens gang sett fra Guds ståsted. Om denne , hørte jeg det tredje livsvesen si: ’Kom og se!’ Og jeg så, og se, en svart hest, og han som satt på den, hadde en skålvekt i hånden sin”. En skålvekt er ikke i vanlig bruk lenger, men den ble benyttet i alle gamle kulturer. Å bli veiet på vektskålen slik Belassar ble, var også kjent blant både babylonere og egyptere. Når rytteren har en skålvekt er det tegn på at noe eller noen blir målt, vurdert og evaluert. Dette er en funksjon som kun har verdi om det foreligger en standard som noe skal sammenlignes med. En tilleggsopplysning forteller at dette kommer til å finne sted under svært vanskelige tider: ”Og jeg hørte en røst midt iblant de fire livsvesener, som sa: En liter* hvete for en denar**, og tre liter bygg for en denar. Men gjør ikke skade på oljen og vinen.” En svart hest betyr skygge og et dystert mørke. Siden den fysiske solen aldri sluttet å skinne, er det trolig et åndelig mørke det handler om. Profetien sier at både hvete og bygg blir vanskelig å skaffe tilveie. Disse to kornslagene var datidens hovedkilde for mat. Av korn baker man brød, og brød i bibelsk/åndelig betydning er Guds Ord. Ordet blir altså utilgjengelig for de fleste og det blir dyrt. Om det ikke er penger det er snakk om, formidles i hvert fall hvor høyt Bibelen bli verdsatt av dem som søker den og at det kan koste mye, kanskje selve livet, å skaffe seg Ordets sannheter. Men oljen og vinen blir ikke tillatt skadet. Hva skal det symbolisere? Slår vi opp ordene i en bibelordbok, kan vi finne hvordan bibelen selv tolker uttrykkene. Luk. 10:34. ”Så gikk han bort til ham, forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr, tok ham til et vertshus og tok seg av ham”. Olje var tegn på spesiell velsignelse, den ga lys til lampene og den renset. Til og med i den vanskelige og mørke katolske middelalderen, da Guds Ord var forbudt å eie og lese, vil det være lys å finne. Ja, selv om alle gudstjeneste foregikk på et språk (latin) de færreste forsto noe av, ville ikke Gud tillate at hans sannheter ble borte. Trofaste reformatorer kopierte i all hemmelighet deler av Bibelen med håndskrift, den ble oversatt til fokets eget språk, mange lærte evangeliene utenatt og Ordet ble smuglet til alle som ønsket å eie det.  Matt. 26:28. For dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. Vinen ble et symbol for at vi skulle minnes Jesu død for at vi kunne tilgis. Det åndelig mørke forårsaket av en korrupt kirke, som holdt bibelen borte fra de vanlige folk, kunne ikke stanse Herren. En rytter med en vekskål kom for å advare mot dette frafallet. Pavekirken ble veiet og funnet skyldig. Men på mange gjemmesteder rundt om i verden var Guds ånd i virksomhet, veiledet mennesker og ledet til nåde, sannhet og tilgivelse. Oljen og vinen ble ikke skadet selvom Brødet ikke var tilgjengelig for mange. "OG HIMMELENS HÆRER, KLEDD I FINT LIN, HVITE OG RENE, FULGTE HAM PÅ HVITE HESTER" Så kommer budskapet i det fjerde seglet: Dette er straffen (konsekvensen) av å ha vendt seg bort fra Gud. Åp. 6:8. ”Og jeg så, og se, en gulblek hest. Og navnet på ham som satt på den, var Døden, og Dødsriket* fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med død og ved villdyrene (riker i åpenbaringsbokens symbolspråk) på jorden. Det var et sorgens århundre i Europa. Noen landsbyer opplevde at halve befolkningen omkom og noen landområder ble fullstendig borte fra kartet. Likevel hadde de få gjenlevende krefter igjen til å føre nye kriger. Noen samtidige forfattere mente at en tredjedel av jordens befolkning omkom av svartedauen alene. Et Sitat fra Fra Europas kirkehistorie av 1324-1384 omtaler, kanskje uten at forfatterne vet det selv, oppfyllelsen av denne profeti: ”I Bibelens siste bok hadde Johannes beskrevet de apokalyptiske ryttere som skulle bringe krig, hungersnød og pest over jorden. 1300-tallet var ’katastrofenes århundre’ da disse bildene syntes å gå i oppfyllelse, og det er knapt tall på alle de kildene fra denne perioden som er opptatt av å tolke tidenes tegn. Den hittil lengste og verste av alle kriger pågikk i dette tidsrommet. England og Frankrike utkjempet en tvekamp om Englands besittelser på kontinentet. Denne konflikten er blitt hetende hundreårskrigen, og den dominerte de to nasjonenes historie fra 1337 til 1453. Hungersnød og epidemier satte også dype spor etter seg i senmiddelalderen og gjorde brått slutt på en stabil utvikling som hadde kjennetegnet Europa under 1100- og 1200-tallet. Klimatiske endringer på begynnelsen av 1300-tallet førte til feilslåtte avlinger. I 1315 regnet det slik at man trodde det var en ny syndflod. Avlingene sviktet over store deler av Europa. Hungersnøden, den sorte (gule) rytter fra Apokalypsen, viste seg overalt. Ryktene fortalte om foreldre som spiste sine egne barn, og om utsultede mennesker som i sin fortvilelse tok ned likene fra galgene for så å sette dem til livs. Når virkningen av slike uår ble så skjebnesvanger, må årsaken til dette søkes i en sårbar samfunnsstruktur. Produksjonsevnen ser ut til å ha nådd det maksimale ved begynnelsen av 1300-tallet. Aristokratiet, som disponerte størsteparten av produksjonsoverskuddet, gjorde intet for å øke produksjonsevnen. Bare dyptgripende økonomiske og sosiale kriser kunne tvinge dette samfunnet til å omstille seg. Den store pesten kom til Europa med et handelsskip østfra som i oktober 1347 gikk inn til havnebyen Messina på Sicilia. På få år spredte den død over mesteparten av Europa. Hvor mange menneskeliv ’svartedauden’ krevde, vil vi vel aldri eksakt få vite. En samtidig kilde vet å fortelle at en tredjedel av menneskene døde. Dersom dette tallet er riktig, krevde pesten et sted rundt 20 millioner dødsofre. Imidlertid forteller slike tall mindre om de reelle dødsrater, men desto mer om hvordan en i samtiden så på det som hendte som en oppfyllelse av de mørkeste endetidsprofetiene i Johannes’ Åpenbaring. ’Ingen kirkeklokker ringte, og ingen gråt, uansett hvor store tap han hadde lidt, for hver og en regnet med å skulle dø.’ ’Dette er verdens ende’, sa folk; ’og det trodde de også” Så langt historieskriverne. Det fjerde segl er nettopp et eksempel på Guds straffedommer som rammer og kan siteres direkte fra det gamle Testamentet:  ”Så sier hærskarenes Herre: Se, Jeg sender over dem både sverd, hungersnød og pest, og Jeg skal gjøre med dem som en gjør med råtne fikener som ikke er spiselige, fordi de er så dårlige. For Jeg skal straffe dem som bor i landet Egypt, slik Jeg har straffet Jerusalem, ved sverd, hungersnød og pest, (Jer 29,17,  Jer 44,13). Bibelen oppfylles i detaljer. Hvis det er tilfelle med fortiden, kan vi regne med at også framtidens profetier også vil gå i oppfyllelse. I Matt. 24:7 beskrives framtiden. ”For folkeslag skal reise seg mot folkeslag, og rike mot rike. Og det skal bli hungersnød, pest* og jordskjelv på forskjellige steder. Når martyrenes tall er fullt vil det femte segl også være oppfyllt. Det er mange martyrer også i dag. Det sjette segl er avslutningen. Ved det syvende segl kommer kongen selv på sin himmelske hest: ”Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Og Han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og Han både dømmer og fører krig i rettferdighet. Hans øyne er som en ildslue, og på Hans hode er det mange kroner. Han har et navn skrevet, som ingen kjenner uten Ham Selv. Han er kledd i en kjortel dyppet i blod, og Hans navn er Guds ord. Og himmelens hærer, kledd i fint lin, hvite og rene, fulgte Ham på hvite hester. (Åp.19;11- 14). Hans rike skal aldri opphøre. Snart er det ikke lenger bare en drøm, men en virkelig som de trofaste vil oppleve. Ned gjennom tidene kunne Guds folk vite hvor de selv var i historien,ved å lese hva som skulle skje under de ulike seglene. Dette ga dem håp om at Gud hadde en plan og at ingenting var tilfeldig for ham. Vi kan også fra samme kilde vite at det snart er slutt.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 46 (14. årgang) 3 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no