Kan bibelskes sannheter skapes og kanselleres av mennesker? Avskaffelsen av Limbo

 

av John Berglund Vi har grunn til å tro at ateister, agnostikere og  trolig de fleste medlemmene av Humanetisk Forbund, smiler overbærende og rister oppgitt på hodet. Atter en gang finner de utmerket dokumentasjon for at den kristne ideologien må være en menneskeskapt tankebløff, en emosjonell krykke for fragile sjeler og alle som ikke gidder å tenke selv. Etter det årlige møtet i pavekirkens teologiske kommisjon, står nemlig pave Benedikt XIV fram og erklærer at en av kirkens sentrale sannhetspunkter ikke lenger er å betrakte som sannhet. Millioner av meget ressurssvake individer ned gjennom tidene, ble dømt til helvetes skjærsild eller utelukket fra himmelen og deres pårørende gjennom-gikk kollosale kvaler på grunn av deres skjebne, og så avskaffer plutselig en komitè i år 2006 hele greia. Det er ganske modig å kalle dette systemet kristendom! Om du finner det meningsløst at religiøs sannhet kan komme og gå, er du absolutt på rett spor. Kommisjonen i Vatikanet har grublet seg fram til at kirkens lære om Limbo, likevel ikke var en teologisk virkelighet. Med overbevisningen om at kirkens overhode er Jesu vikar på jorden, kan såkalte guddommelige sannheter både kreeres og annuleres av paven, og èn milliard katolikker er pliktige til å akseptere utkommet.     "....mente katolske teologer at udøpte barn gikk rett til helvete..." Helt siden før middelalderen har katolikker trodd at små barn som dør før de er døpt, ender i limbo, et sted som verken er himmel eller helvete. Bibelen lærer som kjent at dåpen er en ”god samvittighetspakt med Gud” og derfor er en offentlig bekjentgjørelse av valget om å tro på og følge Jesus. Derfor er det troende dåp, ikke barnedåp, som er omtalt i Bibelen. De katolske teologene mente imidlertid at siden barn blir født med nedarvet personlig syndeskyld på grunn av Adams fall (hvor står det i Guds Ord?), kan de ikke motta tilgivelse og frelse før de er døpt. Den teologiske ideen er at den tekniske handlingen å døpe, sammen med uttalelsen av kirkens dåpsformular, fjerner denne nedarvede syndeskylden, selv om barnet fortsatt har en fallen natur. Det er ille nok for foreldre å få et dødfødt barn, men katolske foreldre fikk i tillegg vite at dette barnet aldri kunne bli frelst og komme til himmelen. At enkelte protestantiske kirkesamfunn dro med seg denne ubibelske filosofien og begynte å nøddøpe spedbarn, er et tankekors. De som finner dette synet middelaldersk, har rett i det. Men det var jammen enda værre før. Inntil det trettende århundre mente katolske teologer at udøpte barn gikk rett til helvete. Utrolig mange foreldre led grusomt og fikk psykiske plager av tanken på at deres eget barn skulle brenne og pines i all evighet uten å kunne dø. Ville det være mulig for mentalt sunne og oppegående foreldre å ha en eneste dag med livskvalitet eller en eneste natt med god søvn hvis de virkelig trodde noe slikt? Ifølge sunn fornuft og logisk resonnering var disse barna 100% uskyldige hva angikk rett og galt, siden de var brakt inn i verden uten eget valg og i tillegg ikke hadde en hjerne som ennå var utviklet slik at de kunne vite eller forstå noen ting. Hva slags bilde av Gud måtte vel formes i de troende sinn, når ethvert menneske (med unntakelse av sinnsyke psykopater) kunne ha kontakt med langt mer omsorg, kjærlighet, medmenneskelighet og godhet enn det Gud selv tydeligvis var i besittelse av? Kirkefedrene som produserte dette absurde dogmet og kristne ledere som videreførte det, har mye blod på hendene og står ikke uskyldige for Gud. Oppfinnelsen av limbo. Den franske filosofen Peter Abelard ble kirkens redning. Han postulerte en teori om at de døde småbarna i stedet kunne erklæres å havne i en mellomtilstad som han kalte ”limbo”, fra det latinske ”limbus”, som betyr ”på kanten”. Paven syns ideen var brukbar og den ble snart erklært å være en teologisk guddommelig sannhet. Så lett lar det seg gjøre. Etter hvert som de katolske filosofene grublet litt mer rundt limbo begrepet, fant de ut at dette også kunne være et greit sted å plassere alle de rettskafte menneskene som var så uheldige å leve før Jesus kom til jorden. De mente da tydeligvis at frelsen ikke eksisterte i gammel-testamentlig tid. Igjen etterlyser vi Bibelsk dokumentasjon. Levde ikke både Enok og Elias før Jesu tid og ble ikke begge tatt rett til himmelen uten å dø? (1. Mos. 5:24 og 2. Kong. 2:11.)    Lesere som reagerer på at katolsk teologi ikke er ankret i Bibelens lære, bør få vite at meget få katolske dogmer har et slikt fundament. Ja, kirken hevder at sannhet kan erklæres av kirken uten at Skriften nødvendigvis blir konsultert. Enten det dreier seg om pavens ufeilbarlighet, Marias himmelfart og status som himmeldronning, prestens gjenskapelse av Jesus i nattverdhostien, helgener som forbedere, kirkemedlemsskap som frelsesbetingelse, katolsk vielse som den eneste Gud aksepterer, den siste olje, læren om at Maria ble født med en syndfri natur, at soldagen søndag har tatt plassen for den bibelsek sabbaten, at paven har makt til å endre Guds lov og mange andre lærepunkter, har filosofiske spekulasjoner og kirkepolitiske vedtak som årsak. Guds Ord er uvesentlig og har aldri vært trosramme for den katolske kirkes teologi. Hvor berettiget er da både kristennavnet og kirkebegrepet? Barn av annen tro som ikke er barnedøpt og dør, må i følge katolsk tradisjon, fortsette sin eksistens uten å pines men uten Guds nåde, i en mellomtilstand kalt limbo, altså i en bevisst tilstand, men verken i himmel eller helvete. Nå er tradisjonen opphevet. Har den tilbakevirkende kraft? Foto: Rebecca Samsing Et tilpasset dogme. Nå har altså Benedikt diktet opp et nytt dogme. Læreendringene er gjerne tilpasset og motivert av samtidens tilfeldige behov, slik at det kirken står for kan ha en viss samstemthet med folks tenkning. Sannhet er i sannhet fleksible greier. I en tid med barneombud og internasjonale tiltak for å hindre misbruk og mishandling av barn, kan det være kjekt å ta litt bedre vare på dem på det åndelige området også. Så fra og med oktober måned 2006, får alle udøpte barn også ”del i Guds miskunn”, som detoffisielt heter i sannhetserklæringen fra Vatikanet. Kanskje de til og med havner i himmelen, men det har de katolske teologene ennå ikke avklart. Litt mer filosofi, noen flere komitèmøter og en del debatt vil muligens gi svar også på det. “...NOEN GEISTLIGE KALLER TIL OG MED                           PAVENS UTSPILL FOR ET TEOLOGISK JORDSKJELV...” Mange konservative katolske teologer er forresten riktig arge på både paven og på den teologiske kommisjonen. De hevder bestemt at det blir umulig å sende de udøpte barna til himmelen og de er rystet over at en såpass gammel og tradisjonsrik sannhet som filosofen Peter Abelards limbo, uten videre blir kassert som ubrukelig. Noen geistelige kaller til og med pavens utspill for et teologisk jordskjelv og lurer på om kirkens overhode har andre dramatiske endringer på programmet. Protestanter på valg. Fra protestantisk hold burde langt flere troende snart ha et endelig oppgjør med sitt økumenisk/romantiske forhold til den katolske kirkes dogmer og pavens oppskrytte posisjon. Den katolske kirkes lære har aldri vært synkronisert med Bibelens innhold. Så godt som alle deres sannhetspunkter er kun ideer vi kan finne igjen i antikkens hedenske religioner. Vi hevder med bestemthet at pavemakten faktisk ikke er en kristen kirke, men representerer systemet Skriften kaller antikristmakten. I motreformasjonen skapte en jesuitt myten om en endetidens antikrist, for å få fokuset vekk fra reformatorenes dokumentasjon om at den katolske kirke er Bibelens antikrist. Konseptet om en slik antikrist ble solgt til protestantismen, og i dag tror omtrent alle at dette er hva Skriften lærer. Bibelen omtaler imidlertid en historisk antikrist som ikke lenge etter apostelens tid skulle begynne sitt forføreriske arbeid med å endre kristendommen innenfra. Alle Bibelens nesten 50 kjennetegn på denne makten passer da også på dette ideologiske systemet og på det alene. Selv i Norge har nøddåp på sykehus vært svært vanlig. Man var redd barnet ikke ville komme til himmelen dersom det døde udøpt. Selv Torbjørn Jagland ble i all hast, sammen med sin tvillingbror, nøddøpt på sykehuset . Det er denne makten som har gitt kristenheten sitt elendige rykte og som er årsak til at mange ikke makter å tro på en reell Gud. ”Se på det som er gjort i kristendommens navn”, sier de. Men de skjønner ikke at det de da tenker på, enten det er inkvisisjonen eller korstogene, aldeles ikke ble gjort av den kristne kirke, men av antikrisatmakten. Kirkens angrep var da også rettet mot dem som nettopp fulgte Bibelens lære. Vi kan tenke på kjetterstemplet, på alle dem som prøvde å følge Bibelens lære, og drap på over 50 millioner mennesker som nektet å lyde antikrists ubibelske dogmer. Låter dette som en god beskrivelse av dem som ble Jesu etterfølgere, ved å være lojale mot Guds prinsipper og framviste åndens frukter? Hva er da status? Jo, at antikrist er blitt kristenhetens overhode. At antikrist av omtrent alle troende, katolikker som protestanter, blir regnet som verdens åndelige far og leder. Men det skal bli enda værre. Bibelen sier at før alt er slutt, skal ”all jorden.. følge.. og tilbe” (Åp. 13:3.4.12.14) denne makten og til slutt bli forført (Åp.13: 15-17) til å ta dyrets merke, for pavemakten er uten tvil ”dyret” som er omtalt som den første makten i Åp. kap. 13. Et tilbud. Hvis du ønsker solid dokumentasjon på at pavemakten ikke er noe annet enn den hedenske babylonreligionen kledd i en kristen kappe, kan vi hjelpe deg. Bestill filmen som er omtalt på siste side av dette bladet. Filmen er tatt opp i Roma, Israel, Tyrkia, Egypt, Frankrike, Polen og Tyskland, og viser hvorfor og hvordan hedenske symboler og dogmer gjennomsyrer katolsk teologi. Vi blir overrasket om du, etter å ha sett denne filmen, ikke får medynk med alle som er blitt bedratt av dette systemet. Det vil videre være underlig om du ikke også vil føle et behov for å advare mot det snedige katolske bedraget og ønske å synliggjøre for mennesker bibelens alternativ. Da må du både påpeke det falske og synliggjøre det sanne, det nytter ikke å velge kun en av de to fokuseringene. Videre vil du få øynene opp for hvor snedig protestanter blir forførte til å hylle makten som til alle tider både var, er og vil fortsette å være Guds største fiende på jorden, og systemet djevelen bruker aller best for å ødelegge kristendommen fra innsiden. Det er dette antikristsystemet som er kilden og drivkraften bak den økumeniske prosessen hvis eneste mål er å kansellere reformasjonen og lede alle kristne kirkesamfunn til å akseptere antikristpaven som kristenhetens leder. Målet er nesten nådd og det gjenstår bare noen få lommer av levende protestantisme som ikke på et teologisk/filosofisk plan har bøyd kne for Rom, men selv blant disse tynnes det ut i rekkene for hvert år som går. Den Vatikanproduserte økumeniske sjarmoffensiven forårsaker at antikrist oppleves mer og mer kristen og om ikke lenge oppfylles profetiene i Åp. kap. 13. Hvor er du når det skjer?

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 46 (14. årgang) 3 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no