Misjonstur til Mongolia 

Intervju med Gisle Pedersen som har vært på misjonstur til Mongolia. Er det første gang du reiser ut?  Ja, det var første gang, men det er noe som jeg har tenkt på i mange år. Det har vært både et ønske, en lengsel og en trang. Derfor var det en god opplevelse også for meg det å kunne, på en så konkret måte, dra ut å dele Guds budskap med andre. Det var nesten som om jeg hadde dårlig samvittighet for ikke å gjøre det. Hvorfor valgte du Mongolia? I utgangspunktet hadde jeg tenkt å reise til India. Jeg ville dra til et ikke altfor typisk sted. Jeg ble informert om at Mongolia var spesielt på mange måter og det passet bedre med den tiden jeg kunne dra, og dessuten var India fullbooket så derfor ble det Mongolia. Fortell mer om landet og dine inntrykk derfra Mongolia er verdens største innland og det tynnest befolkede land i verden. Landet er tre ganger større enn Frankrike og har ca. 2,5 mill. innbyggere. Det er fortsatt preget av nomadekultur og mange bor i runde telt året rundt selv om det kan bli opptil 50 minusgrader. Første byen jeg kom til var hovedstaden Ulan Batur. Det var midt i en årlig stor festival og denne gangen var det i tillegg 800 års julbileum for staten Mongolia, så vi måtte forskyve møteserien noe og improvisere litt. Møteserien ble holdt 4 mil sør for hovedstaden i en by som heter Zuumod. Her bodde det rundt 20.000 mennesker. Her var det en liten adventistmenighet med en ennå litt uferdig nybygd kirke. Reiste du alene? Ja, helt alene fra Norge, men det kom andre som skulle være med å ha møteserier i andre byer. En kom fra Puerto Rico og skulle ha møter i hovedstaden. De fleste andre kom fra Australia. Hvordan ble du tatt i mot der og av hvem? En brasiliansk pastor som het Kuhn tok i mot meg. Han og hans kone arbeider som fulltids misjonærer i Mongolia. Min faste oversetter på møteserien var en av pastorens ansatte. En annen oversetter var ansatt i Advent World Radio. Jeg ble godt kjent med dem alle sammen, og da særlig menigheten. To mongolske personer jobbet heltid som misjonærer i den byen jeg var i og de hjalp til under hele møteserien. På forhånd hadde de delt ut 1500 løpesedler. Og store plakater annonserte at en fra Norge skulle holde møter. Er Mongolia regnet som et vanskelig land å misjonere i? Ja det er det. Jeg hadde lest i verdensoversikten på ShearHims internettsider at i denne byen i Mongolia hadde de som en forventning satt opp ca 60-65 frammøte til første møte, og et forhåpentlig tall på 5 døpte. Det er lite i forhold til andre land. Jeg startet med å holde møte for selve menigheten på sabbaten, og mandag var første møte i møteserien. Det kom 65 mennesker og da var det så fullt at flere måtte sitte på gulvet. Møtene startet med litt orientering om helse, måling av blodtrykk etc. På første møte talte jeg over Daniels bok kapittel 2 Hvilken religion har folk der og hvordan tok de i mot din forkynnelse? Buddhisme, men også mye overtro. Det ble derfor viktig og ta med alle detaljer og ikke ta forgitt at de visste hva synd var, hvem Jesus var også videre. De fleste er ikke så kjent med Bibelen. På mitt neste møte tok jeg opp syndens opprinnelse som tema. Da var det like mange besøkende. Som på de fleste slike evangeliseringstiltak så tynnest det ut med folk når nyskjerrigheten har lagt seg og bare de virkelig søkende menneskene blir igjen. Så også her. En kjerne på 15-20 mennesker ble igjen, og kom tilbake kveld etter kveld. Jeg kunne se på ansiktene deres at budskapet nådde fram, og at de var virkelig interessert i det de fikk høre og lære. ”Dette er  levningen”, sa oversetteren til meg. Mot slutten av serien ble de spurt om de ville komme opp å bli bedt for, og om de ønsket dåp. Alle kom fram! Mens jeg var der ble 3 døpt som ikke hadde noe kjennskap til dette på forhånd. 4 andre ble også døpt som på en eller annen måte hadde tilknytning til menigheten på forhånd. Etter at jeg kom hjem har jeg fått en mail om at 2 til er blitt døpt. Disse 9 personene representerte en ca. 50 % økning av den lille menigheten i Zuumod i Mongolia. Noen erfaringer du vil dele med oss? Selvfølgelig gikk ikke alt like glatt hele tiden. Min Lap Top røk midt i et møte og jeg måtte fortsette improvisert og illustrasjonene på power point kunne jeg ikke få vist. Jeg fikk vite at dette ikke var uvanlig og at andre har opplevd slike ting før. Her måtte man bare lære seg å stole på Gud hele tiden. Neste møte var det heldigvis i orden igjen. Et annen spesiell opplevelse skjedde da jeg skulle fortelle en historie om et uvær Luther en gang opplevde under sin omvendelse, da tok en kraftig vind tak i vinduet og det smalt opp og illustrerte derved min historie. En annen gang ble vi oppmerksomme på en ku som fulgte med fra vinduet. Men det var jo bare morsomt. Vil du reise ut igjen? Ja, absolutt. Det kjennes så viktig å gjøre det, og opplevdes som en stor velsignelse også for meg selv. Selv om det koster noe så er det verdt pengene. Jeg liker opplegget veldig godt. Power Point programmet som brukes er veldig bra med gode tema, og lagt opp slik at du kan gjøre det personlig for deg selv når du gir det videre. Om Gud vil, reiser jeg gjerne flere ganger. Vil du anbefale andre å reise ut slik du gjorde? Helt klart. Dersom man har anledning og lurer på hva man skal bruke sommerferien og feriepengene til, så burde man prøve dette. Og så spiller det ikke noen rolle om du er ung eller gammel, eller har noen trening eller ikke i slikt arbeid. Gud hjelper hele veien. Hvor kan de henvende seg? Global evangelism har skiftet navn til Shear Him og finnes på internettstedet: www.shearhim.org. Der kan du se hvor de til enhver tid trenger folk, både land og tidspunkter. Informasjon om egne kostnader finnes også der. ....Og så er det bare å melde seg på.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 46 (14. årgang) 3 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no