Å snu det andre kinn Er det kristent å signalisere at mishandling bare kan fortsette, ved at vi ikke setter normale grenser for vold og stygg menneskebehandling? Har ikke Jesus omtanke og medlidenhet med de mange som går gjennom livet med et knust selvbilde og ødelagt verdiopplevelse på grunn av gjentatte slag? Jeg skal villig innrømme at jeg som ung kristen hadde en del problemer med Jesu berømte uttalelse i Matt. 5:39. ”Om noen slår deg på ditt høyre kinn, så vend også det andre til.” Mine anfektelser var selvfølgelig ikke knyttet til det faktum at en mild respons som ikke ”tar igjen med samme mynt”, absolutt har en egenverdi, for det har vel livet lært de fleste. Jeg hadde heller ingen vanskeligheter med teksten: ”La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode”, Rom. 12:21. Ja til og med alle de gode rådene i Ordspråkene var det lett for meg å se riktigheten av: For eksempel: ”Mildt svar demper harme..” Ord. 15:1. ”Alt sitt sinne lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stilner den,” Ord. 29:11. Eller fra Pred. 7:9: ”Vær ikke for hastig i din ånd til å bli vred, for vreden bor i dårens barm”, osv. Det som opplevdes vrient å forstå, var Jesu anbefaling av en respons som direkte inviterte til fortsettelse av stygg atferd. Senere har jeg i min profesjon møtt mange nok som ble tilpassede ofre i møte med andres mishandling og som til slutt havnet i en hengemyr av selvsabotering. Selvbilde var knust og de stadige gjentatte slagene sugde ut evnen til egenomsorg og tillatelsen til å eie verdi. Mishandlingen ble til sist opplevd berettiget, fortjent og naturlig, og sinnets normale relasjonsvurderinger var ødelagt. Årsaken var nettopp at de aldri selv satte sunne grenser og synliggjorde at det finnes psykososiale kjøreregler i samfunnet vårt. Mennesker er faktisk det mest verdifulle vi har. Hvis personer med sterke psykopatiske trekk stadig møter dem som ”snur det annet kinn”, vil de sementeres i sin patologiske djevelskap og ofrene vil havne i psykiatrien eller på våre krisesentra etter seriøse forsøk på selvmord. Det betviles at Jesus lukket øynene for disse realitetene når han forkynte alt omtalte budskap. På grunn av disse observasjonene ble jeg etter hvert ganske sikker på at Jesu tilsynelatende kontroversielle uttalelse, trolig ikke hadde den betydning de fleste gir hans råd når de ureflektert leser dette verset. Sammenhengen påstanden står i, som en del av Bergprekenen, er ikke martyrens møte med den gudløse. Det er i stedet det gjenfødte og ”nye menneske” som demonstrerer hvordan Guds Ånd og et nært gudsforhold har endret vedkommendes karakter, mentalitet og væremåte, uansett om angrepet kommer fra verden eller fra medtroende som nok kan ha ”et skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft”, 2. Tim. 3:5. Her omtaler Paulus enkraft til seier over synd, fristelser og den falne naturens svakheter og til utvikling av en hellig karakter, som selvfølgelig er tilgjengelig for alle i et rett gudsforhold. Hvis vi går til andre oversettelser og til grunnteksten for å hente bakgrunnsinformasjon, finner vi ideer som kan utvide vår forståelse. Den engelske King James oversettelsen innleder Jesu uttalelse med: ”Resist not evil”. I noen norske oversettelser står det: ”Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere”, Matt. 5:39. Det greske ordet for ”resist” eller ”sett dere ikke imot” er ”antistênai”. Siste del av dette sammensatte ordet har i seg meningen: ”Å bli stående, etablere, vise fram og presentere”. Forstavelsen ”anti” kjenner vi også fra vårt egen språk og totalbetydningen blir da at den troende møter onde menneskers væremåte med det motsatte av ondskap. Alternativet er altså å vise fram, etablere eller presentere det motsatte (anti) av det uakseptable. En ekte og sann troende er vel langt mer opptatt av sine plikter enn sine rettigheter og ser derfor sitt ansvar lenge før sine privilegier. Et hebraisk ordtak. Gjennombrunnet i mine studier kom da jeg til slutt kom over refleksjonene til en rabbiner som kommenterte at uttalelsen ”å snu det andre kinn”, egentlig hadde et gammelt hebraisk ordtak (en ”saying”) som kilde. Dette ordtaket sier: ”Jeg blir her”, eller mer grammatisk rett: ”Jeg blir her og vil fortsette å bli her i framtiden”, hvor en vedvarende ”futurum-form” (uavbrutt framtid), er bakt inn i uttrykket. Det var først vanskelig for meg å se hvordan dette gamle hebraiske ordtaket kunne være roten til uttalelsen: ”Å snu det andre kinn”, men da jeg fikk forklaringen, falt alle bitene på plass, og min respons kunne ikke bli noe annet enn ”amen, halleluja og takk Jesus”. Betydningen er: ”Jeg vil ikke kjempe mot deg”, (du er altså ikke min fiende), ”jeg vil heller ikke flykte fra deg”, (jeg benekter ikke konfliktens virkelighet og jeg vil ikke være falsk og feig ved å fortrenge den og derved late som om alt er ok når det ikke er slik), ”men jeg fortsetter å bli her til vi har ryddet opp i konflikten som har oppstått mellom oss”. Er det ikke denne forklaringen aldeles nydelig og i full harmoni med alt Frelseren selv sto for. Det vonde du har gjort, når du angriper meg, gjør ikke deg til min fiende, men det er din atferd (handling) som er beklagelig og uakseptabel. Ingen oppfører seg aggresivt og ondsinnet hvis de har det godt og opplever fred og ro inni seg. Derfor vet jeg allerede i utgangspunkt at du ikke har det bra og at du trenger hjelp. Det som gjør denne forklaringen spennende, er at den er i full harmoni med nåtidens gode og sunne psykologiske prinsipper innen konflikttakling. Sinne og aggresjon blir ikke innen denne fag- disiplinen sett på som det samme. Grunnfølelsen sinne er kroppens frigivingen av energi i form av adrenalin når det oppstår en barriere mellom person og et viktig mål, altså det som betyr mye. Fenomenet kalles B.E., som betyr barriere-energi, og har altså ikke noe med aggresjon å gjøre. Denne energien er verdinøytral og gir tæl, pågangsmot, oppfinnsomhet, utholdenhet og visdom til å finne løsninger i møte med hindringer. Selvfølgelig kan og vil denne energien benyttes i samsvar med individets verdisyn og normer. Hadde det ikke vært for denne gudgitte mekanismen, ville vi mennesker gitt opp ved første motstand. Fenomenet aggresjon er noe helt annet, og defineres innen psykologien som prosessen å la alt omtalte adrenalin-energi, bli sosialt kanalisert sammen med holdningen; ”du er min fiende”. Av den grunn er aggresjon uakseptabel for en troende, men opplevelsen av barriere-energi (grunnfølelsen B.E.) i møte med det uakseptable, er både nødvendig og riktig. Det var denne energien Jesus hadde kontakt med da han lagde seg en liten pisk og jagde pengevekslerne ut fra tempelområdet. Det uakseptable ved at de gjorde hans Fars hellige hus til en handelsbod og jukset, svindlet og bedro fattige tilreisende ved sine kraftige gebyrer, produserte hans sinne, som ikke hadde noe med aggresjon å gjøre. Paulus skriver: ”Bli vrede, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede”, Ef. 4:26. Denne påstanden er i full harmoni med forklaringen gitt ovenfor. Det er ikke synd å kjenne at adrenalinet gir energi når det gale/uakseptable blir synlig, men denne barriere-energien kan uttrykkes og kanaliseres som synd, hvis holdning og atferd definerer et annet menneske som fiende. Mitt sinne blir synd hvis jeg ønsker å påføre deg ondt, ramme deg og skade deg. Hvis jeg snakker ondt om deg bak din rygg, men unngår å samtale med deg eller jeg sprer falske vitnesbyrd om deg, definerer jeg min respons som aggresjon ved at barriere-energien ikke benyttes til et oppgjør, men til holdningen at du er min motstander. Du finner flere hundre bibeltekster som omtaler vrede som en tilstand Gud kan være i besittelse av. I omtrent alle disse versene er vredesbegrepet benyttet for å beskrive Guds tilstand når han konfronteres med konsekvensen av at mennesker, skapt i hans bilde, går ham imot. Vreden (Guds vrede) blir derfor ikke en kontrast til Guds kjærlighet, men er nettopp et uttrykk for hans dype kjærlighet. Gud blir fortvilet når dem han elsker avviser hans kjærlighet. Guds vrede leder derfor ikke til en aggresiv handling, men uttrykker barriere-energien Gud opplever på grunn av hindringen som umuliggjør måloppnåelse. Han plan, vilje, ønske og mål er alles frelse. Han har ikke behag i en synders død. Konklusjon. Hva er din indre respons hvis noen lyver om deg, tråkker på deg med ord eller holdninger, avviser deg, baktaler, ignorerer deg eller gir deg nedsettende og sårende kommentarer? Hvis vi i møte med slike opplevelser domineres av ønsket om å ta igjen eller trekke oss tilbake, kan vi vite at Gud møter oss med et fantastisk og alternativt tilbud. Det heter nettopp kraft til å ”snu det andre kinn” Vi har faktisk lov til å teste oss selv på dette området. Paulus skriver: ”Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven,” 2. Kor. 13:5. Min bekjennelse kan bestå alle teoretiske tester, men det er likevel ingen forskjell mellom meg og mennesker som ikke har lært Gud å kjenne, hvis jeg ikke ”snur det andre kinn”. Hvis Guds Ånd bor i mitt sinn og jeg dag for dag er overgitt til Åndens ledelse, vil ikke dine onde handlinger eller holdninger gjøre deg til en fiende jeg ønsker avstand til eller ønsker å bekjempe. Da kommer jeg til deg og ”snur det andre kinn”. Det betyr at jeg ber om en samtale slik at forholdet oss imellom kan gjøres opp og normaliseres. Jeg ønsker ikke å kjempe mot deg med ord eller handling og jeg ønsker heller ikke i feighet å trekke meg vekk ved å ignorere det du sa eller gjorde. ”Jeg blir her” (hos deg) og fortsetter å invitere meg nær deg, slik at det kan bli mulig å rydde opp i vårt forhold. Jeg vil deg, meg selv og forholdet vårt vel, og har forsoning som indre drivkraft. Det er betydningen av å snu det andre kinn.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 47 (14. årgang) 4 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no