Feighet

“Men de feige, vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnere skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel, den som er den annen død. Åp. 21:8 Tekst: John Berglund Foto: Rebecca Samsing Hvorfor er ideologisk feighet hos bekjennende kristne en så ekstremt alvorlig synd i Guds øyne at Bibelen hevder denne mentaliteten vil lede til evig fortapelse? Grunntekstens greske dêilôs kan oversettes med både feig, puslete, fryktsom og troløs. Det engelske ordet timid er også dekkende. Noen norske bibeloversettelser (bl.a. 1930 oversettelsen og Norsk Bibel-88) benytter feig i Åp. 21:8, der de feige står først på listen sammen med bl.a. de vantro og mordere. Videre i dette verset kan vi lese at mennesker som demonstrerer disse karaktertrekkene, altså inkludert feighet, til sist vil miste det evige liv. Feighetens årsak Alternativet til feighet på det trosmessige området, er selvfølgelig verken tankeløs dumdristighet, frekkhet omdefinert til å være mot, personlige anklager eller en provoserende oppførsel. Alternativet er troskap mot Gud og en stor dose kjærlighet til medmennesker som er forført av falsk lære. Årsaken til feighet er vel nesten alltid en kombinasjon av fraværende tillit til Gud og menneskefrykt. Det er tragisk å se bekjennende kristne la frykt for menneskers reaksjoner og represalier, vinne over respekt, aktelse og troskap mot Herrens vilje og sannheter. Jesu apostler, historiens martyrer og reformatorene i sine oppgjør med katolsk hedenskap, demonstrerte til fulle en overgivelse til Gud som luket all feighet fra deres karakter. “Bibelens råd: “Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg”? Sal. 56:5. 118:6. Heb. 13:6.  Den økumeniske prosessen krever en nedtoning av mange bibelske sannheter som ikke lenger kan vektlegges når horisontal likhet (menneskelig enhet) skal settes over vertikal samstemthet (synkronisering med Guds åpenbaringer i Skriften). Dette forårsaker at det trolig i alle menigheter i hvert trossamfunn, befinner seg medlemmer som kjenner sin Bibel og lett ser at Skriften dessverre har sluttet å være veiviser for tro og lære. Det gjelder for eksempel medlemmer i de gamle pinsevennmenighetene, som vet at en rekke ideer som er trukket inn i trosbevegelsesmiljøene, som etter hvert spiser opp disse menighetene, ikke har sin opprinnelse i Guds Ord. Disse troende har det vondt og mange av dem sliter med valget mellom å være trofaste og modige ut fra det lys over Skriften som de har, eller å styres av menneskefrykt og systemlojalitet og derfor fristes til ideologisk feighet. Å svikte Gud og samvittigheten for å vinne menneskers gunst kan ha de mest uheldige følger.   Pilatus var ikke kristen, men viser tydelig konsekvensene av feighet. Det står at “han fant ingen skyld” hos Jesus, og at han forsøkte å løslate Han. Da han til slutt lot Jesus bli korsfestet var dette imot Hans samvittighet, men det var like så sikkert hans ansvar. Han bestemte, men han tenkte på sitt rykte.   I dag går mange kristne i hans fotspor, og godkjenner det vår sanvittighet taler imot. Dette skjer ofte for å oppnå aksept og et godt rykte. Noen lukker øynene sine i håp om at dette gjør dem skyldfrie.   “Bibelens råd: “Menneskefrykt fører i snare..” Ord. 29:25. “Frykt ikke for dem, og frykt ikke for deres ord.. Esek. 2:6. “Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg.. Sal. 56:5. Det samme gjelder også mange medlemmer i andre kirkesamfunn. Vi har møtt flere av dem. De ser at en utglidning finner sted, men de tør ikke gjøre seg upopulære ved å si fra og etterlyse endring. Frykten for reaksjoner gjør at de fleste tolererer at bibelsk sannhet legges til side. Usikre medlemmer som selv ikke vil, klarer eller gidder å sette seg inn i temaene som debatteres, havner gjerne i èn av to grupper. Noen blir mønstertilpassede og går heftig inn for det ledere anbefaler. Andre trekker seg taust og passivt tilbake og er med på menighetens rutiner, men har selv lite eller intet å si om tro og lære. Begge responser er helt vanlige og godt dokumenterte i grupper med en viss lederautoritær struktur, og som samtidig opplever ideologiske brytninger. Begge reaksjonsmåter er ofte motivert av frykt.  “Bibelens råd: “Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke for menneskers hån, og vær ikke redd for deres spottende ord”, Jes. 51:7. Blant baptistene er det mange som vet at det er ubibelsk å lære at barnesprinkling og troende voksendåp kan sidestilles, slik baptistledelsen nå hevder. Dette kirkesamfunnet valgte engang både sitt navn og mye av sin identitet fra et berettiget protestantisk oppgjør med den katolske kirkes ubibelske praksis med barnedåp. Ordet baptist kommer som kjent fra det greske ordet “baptismos”, som nettopp betyr “å dykke helt ned under vann”. Denne svært grunnleg-gende teologiske endringen er en del av dette kirkesamfunnets bidrag til enhet og styres sannsynligvis av et behov for ikke å være en hemsko for protestantismens vandring tilbake til “moderkirken”. Hvor mange bibelkyndige medlemmer av baptistkirken vil til slutt velge troskap mot Herren og hvor mange vil ende opp med å være tilpassede, vil tiden vise. “              Bibelens råd: “Hvem var du redd for og hvem fryktet du for, siden du gav deg over til løgnen og ikke kom meg i hu..”.? Jes. 57:11.  Vi har samtalt med tidligere medlemmer av sentrale trosbevegelsesmenigheter, som selv var med i menighetens ledelse og en tid satt på gjerdet og ikke visste hva de skulle gjøre. Når de til slutt valgte å være tro mot Herren og forlot et miljø som ikke forkynte bibelsk lære, kunne de fortelle om kampen de gjennomgikk. De så klarere og klarere at det som ble forkynt, skrevet og gjort, umulig kunne være fra Guds Ånd, men likevel kunne det ta lang tid før de valgte å handle på sin overbevisning. Menneskefrykt måtte først overvinnes av kjærlighet til sannheten. Det er farlig å forbli i en passiv og lunken åndelig laodikeatilstand. Feighet vil etterhvert forandre vår mentalitet slik at frykt for mennesker gjør at Den Hellige Ånds stemme blir svakere. “              Bibelens råd: “Du skal stå opp... og tale til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, så (slik at) jeg (Herren) ikke skal gjøre deg redd for dem”, Jer. 1:17.  I fjor sommer skal var jeg ved et stort stevne som en av frikirkene arrangerer.  Det var nesten 1000 mennesker til stede. Ledelsen hadde da valgt å la en ungdomsgruppe stå for musikken og sangen som var en del av stevnet, men den rå, brutale og erotiske “kristen”- rocken som ble framført på noen av møtene, gjorde at mange voksne frammøtte gikk ut av idrettshallen og jeg så noen gråt av fortvilelse. I tillegg plukket jeg opp noe av det de delte med hverandre. De visste at dette hadde en djevelsk innflytelse på alle som ble sugd inn i prosessen, men det virket som om frykten tok overhånd. Jeg ønsket for sikkerhets skyld å ikke ha sang og musikk knyttet til mine innlegg, noe som også ble respektert. Frykt for oppgjør Å velge et ærlig og redelig oppgjør med andre mennesker når vi selv har gjort feil og syndet slik at medmennesker blir skadelidende, er en naturlig og ufravikelig del av et sunt kristenliv. Av frykt for å “tape ansikt”, miste anerkjennelse og status eller å bli avvist, er det overaskende mange

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 48 (15. årgang) 1 /2007

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no