Hvem er den tro og kloke tjener?
Mental kompetanse verdig å kalles klokskap er det sikkert ganske mange som har. Trofasthet og nidkjærhet kan hvem som helst demonstrere i forhold til hva som helst. Men hva definerer innholdet, rammen og retningen på den klokskap Herren forventer av sine tjenere?
Tekst: John Berglund
De årene jeg bodde i England, møtte jeg ofte medlemmer av sekten Hare Krishna. Med sine glattbarberte hoder og gule kjortler, danset, sang og vitnet de fra kl. 07:00 til kl. 20:00 hver dag på alle de sentrale togstasjonene i London. Et par ganger tok jeg imot brosjyrene de delte ut, men innholdet gjorde at jeg mistet interessen for budskapet de sto for. Av den grunn kjøpte jeg heller aldri bladet og bøkene de solgte.
“Den beste og sunneste åndelige føde som finnes”
Men ingen kan vel benekte at disse lystige skikkelsene, der de smådanset, messet sine mantraer og slo takten på de fargerike tamburinene, sikkert var kunnskapsrike nok hva angår egen religions tro og lære. Samtidig var de uten tvil både nidkjære, flittige og trofaste i sin måte å vitne på.
Med disse viktige bibelske kriteriene tatt vare på, kan noen sikkert foreslå at disse menneskene derfor lever ut og praktiserer svaret på spørsmålet Jesus stiller i Luk. 12:42: ”Hvem er da den tro og kloke tjener”? Både troskap og klokskap ble demonstrert dag etter dag.Med kjennskap til Skriftens innhold, er det ganske enkelt å oppdage at medlemmene av nevnte sekt, ikke under noen omstendighet kvalifiserte til å være ”den tro og kloke tjener”. De forkynte ikke Bibelens evangelium, de hadde ikke noe lys over endetidsprofetiene i Åpenbaringsboken og de presenterte en bland-ingsreligion hvor mye tro og lære Bibelen avviser, er inkludert. Må ikke de samme kriteria gjelde for alle trosretninger som ønsker å identifisere seg med de tro og kloke?
Klokskapen definert.
Hvis vi ønsker å identifisere hva slags klokskap og troskap Jesus har i tanke når han kommer med denne kommentaren, må vi selvfølgelig se både på budskapet og ordene i sin sammenheng. Hvem er klok i Guds øyne? Et av svarene tilbys i Ordspr. 10:8. ”Klok er den som tar budene til seg”.
Hvilke bud er det Salomo henviser til her? De samme budene han hyller og
ærer en rekke steder i både Salmenes bok og Ordspråkene. Han omtaler Guds
hellige ti bud, første gang gjengitt som en helhet i 2. Mos. kap. 20, men
henvist til i Skriften flere steder før den tid.
(Eksempler: 1. Mos. 4:7, 26:5. 39:9. 2: Mos. 16:28.29.) Uttrykket ӌ ta
til seg” kommer fra det hebraiske ”lâqach”, og betyr bl.a. å:”gripe, følge, akseptere, holde fast på, ville, begjære og gjøre til sin eiendom”.
Er Hare Krishna tilhengerne kjent for å tolke Bibelens profetier rett, følge Jesu lære i evangeliene og akseptere Guds hellige ti bud til rammen for sin tro? Aldeles ikke!
Mon det ikke også er teologisk holdbart å hevde at alle kristne retninger
og organisasjoner som ikke møter disse kriteriene også må melde pass? Hvis vi fokuserer på budenes plass i evangeliet, hvorfor ha motforestillin-ger mot å produsere eller videresende usanne rykter, hvis det femte bud
likevel er avskaffet? Det samme gjelder vel det å ha et ryddig forhold til hva som er mitt og hva som er ditt. Hvis det åttende budet ikke er gyldig, kan det vel ikke være så nøye? Eller hva med å ha en liten husgud i form av en ”hellig” statue eller et velsignet ikon man kan korse seg foran, hvis det første bud ikke gjelder lenger? Eller kanskje sabbatsbudet hvor Gud helt fra skapelsen av, erklærte den syvende dag som hellig, velsignet og satt til side som hviledag for mennesket skapt i hans bilde? Disse guddommelige forskriftene har da ingen aktualitet lenger hvis de alle ble avskaffet for 2000 år siden! Det er tydelig at ikke alle trosretninger kan smykke seg med tittelen ”den tro og kloke tjener”.La oss gå litt videre med dette ene kriteriet på troskap og klokskap. Vi har hørt noen si. Loven er avskaffet, men ånden i den, altså lovens prinsipp, gjelder. Saken er imidlertid den, at Guds lov aldri noen gang har vært adskilt fra sitt eget prinsipp eller sin ånd. Når Paulus i Rom.
7:14 skriver: ”For vi vet at loven er åndelig”, erklærer han noe som alltid var, både i gammeltestamentlig og nytestamentlig tid.Hvem er tjeneren?
Noen bibeloversettelser gir oss ordet forvalter i stedet for tjener. Den engelske King James oversettelsen benytter da også ordet steward. Ordet i grunnteksten er ôikònômôs som er et sammensatt uttrykk fra ordene nômôs og rotordet nêmo. Ordet er benyttet om en leder (åndelig), forkynner eller organ-isator av huset, eiendommen eller templet. Nômôs-delen av ordet, kommer fra ideen: å dele ut, fordele, skaffe godt beite til dyrene og finne den mat/føde som er den sunneste.
I Åp. 14: fra vers 6, blir det evige evangelium definert. Disse versene inkluderer bl.a. en meget klar avdarsel om ikke å ta del i Babylons frafall og ikke ta dyrets merke. Samtidig møter vi omtalen av dem som er trofaste, slik at de av den grunn ikke tar dyrets merke. Det står om dem at de ”holde seg til Guds bud og ha Jesu tro”. Hvem er den tro og kloke tjener? Det er de troende som aksepterer for seg selv og forkynner for andre ”åndelig mat i rette tid”.
Og det inneholder Jesu evige evangelium, som i tillegg til sannheten om
Jesu død for syndere også inkluderer budskapet om at ingen som hevder at
ett eller noen av Guds bud er avskaffet, er tro mot Herren. Som svar på spørsmålet: ”Hvem er da den tro og kloke tjener, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid”?, møtes vi av følgende budskap:I rette tid
Hvor er åndelige ledere som forkynner hele innholdet i det evige evangelium? Hvor er forkynnerne som gir ”husfolket” åndelig næring i rette tid? Hvor er forvalterne som advarer mot Babylons falske lære, og som har en klar forståelse av hva det vil si å ta dyrets merke og tilbe dets
bilde? Hvor er hyrdene som viderefører reformatorenes lære om hvorfor og hvordan pavemaktens teologi representerer en sentral del av Bibelens omtale av endetidens Babylon? Hvor er de troende som tør stå på Guds side når omtrent hele kristenheten aksepterer denne antikristmakten som kristenhetens overhode? Hvor er Guds sanne barn som er trofaste og kloke og holder seg til alt det Jesus lærte og har tatt til seg, grepet, akseptert, holder fast på og har gjort til sin eiendom absolutt alle
budene i Guds hellige lov?
I rette tid er nå; tiden like før Jesu gjenkomst. Å berede folk for denne store begivenheten og alt som skal skje er mat. Guds Ord er mat. Å oppfordre til oppgjør og tilgivelse og deretter leve ett rett liv for Gud etter Guds Ords definisjon, er å dele ut den rette mat. Mat for vår tid.Paulus identifiserer seg som en klok byggmester som la en grunnvoll i samsvar med Jesu lære, 1.Kor. 3:10. Hvis vi som troende i vår tid ønsker å følge i hans fotspor, og framvise både trofasthet og visdom, må også vi være tro mot
sannheten, Ef. 4:15.
Tilbake:
Mens Vi Venter - Nr. 48 (15. årgang) 1 /2007 Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no