Et nødvendig oppgjør

Troende som følger litt med i kristenmedia, kjenner til debattene rundt Åge Åleskjærs teologi, blant annet uttrykt i hans to siste bøker: “Fullkommen frihet” og “Nå taler han fra himmelen”. Her i “Mens Vi Venter” har vi tidligere hatt vårt egen private oppgjør med denne etter hvert så populære læren, og vi har sendt våre innlegg til pastor Åleskjær. Denne pastorens sentrale plass i pinsemiljøet, gjør at mange sikkert har ventet på at predikantkonferansen nå må ta stilling til hans relativt nye måte å tolke nytestamentet på. Det etterlengtede oppgjøret kom altså på årets predikantkonferanse, og det ble en klar og sterk anbefaling om å ta avstand fra Åleskjærs særegne teologi. Det bør imidlertid nevnes at hans lære aldeles ikke er selvprodusert, men er i sin helhet importert fra det amerikansk trosbevegelsesmiljøet, hvor denne læren har vært forkynt en tid. Mange amerikanske predikanter har de siste årene vært gjesteforkynnere på Åleskjærs samlinger, og har eksponert både han og hans menighet til disse tankene. Teologiens hovedpåstander Alle evangeliene og derved også Jesu egen undervisning, blir ansett kun å gjelde jødene og ikke hedningene, altså ikke-jøder. (Som en tilleggsforklaring kan det nevnes at det ikke står “hedninger” i grunnteksten, men et ord som betyr “andre folkeslag”, altså “dem som ikke er jøder”. Å benytte det ladde ordet “hedninger” i oversettelse av brevene til Paulus, er sterkt misvisende.)  I Åleskjærs lære er bønnen “Fader Vår” for eksempel, ikke en kristen bønn og Jesu Bergpreken, Apostlenes gjerninger, Peters to brev, brevene til Johannes, Jakobs brev og Johannes Åpenbaring, er kun for jødene og ikke for oss kristne. Ja, alt det Jesus underviste har ikke noen aktualitet for troende som er i den nye pakt. Korrigert av pinseteolog På predikantkonferansen tok pinseteolog Øyvind Gaarder Andersen et kraftig oppgjør med Åleskjærs lære. Han påpekte at Åleskjærs meninger kommer fra den omdiskuterte og ofte kritiserte ekstreme dispensasjonalismen, som nettopp hevder at evangeliene og alle brevene som ikke er skrevet av Paulus, må grupperes sammen med det gamle testamentet og derfor tilhører den gamle pakt. Den nye teologien blir i USA kalt “Paulismen” som er den nye endetidens kristendom. Denne læren, påpekte Øyvind Gaarder, tar fra oss Jesus og flytter oss helt utenfor kristenbegrepet. Å kalle seg kristen når Kristi lære regnes som ugyldig, er på grensen til å være blasfemisk. Han hadde også et oppgjør med Åleskjærs lære om at kjærlighetsbudet opphever de ti bud gitt på Sinai, og forklarte at kjærlighetsbudet er et sammendrag av Guds vilje uttrykt i de ti bud. Vi kan legge til at i USA er det rapportert at pastorer er avsatt av sine menighetsstyrer på grunn av at de leste fra Evangeliene på sine møter, noe som da skulle dokumentere at de var i den gamle pakt. Jesus er “out” og Paulus er “in”. Åleskjærs forsvar For mange av pastorkonferansens deltakere var det skuffende at Åleskjær i den etterfølgende  paneldebatten, omtrent ikke svarte (eller kunne svare) på noen av de vesentlige og bibelbegrunnede argumentene Gaarder Andersens hadde kommet med. Avisen “Norge i Dag” kommenterer at Åleskjær kun serverte: “velkjente slagord fra sin forkynnelse de siste årene, og klagde over at det tydeligvis var ‘farlig’ å skrive bøker, og at man både måtte lese hans utsagn i sammenheng, og komme til hans møter, for å fullt ut forstå hva han mente”. Mange frammøtte mente vel at hele bøker innenfor et gitt og begrenset teologisk tema, burde vise klart nok hva forfatteren står for. Vår kommentar.    Helt fra sin spede begynnelse, har pinseteologien sagt både ja og nei til Guds lov. Grunnen til denne noe splittede kommunikasjonen er tosidig. For det første tolkes uttrykket “under loven” å bety “under lovens gyldighet”. Dette er faktisk en ren tradisjonstolkning som ikke forholder seg til verken grunntekst eller sammenheng. De tidlige pinsevennene begynte å anvende denne tolkningen, og den har siden fått god grobunn. For det andre kan pinsevennene selvfølgelig ikke akseptere at mord, hor, tilbedelse av avguder og andre brudd på Guds morallov er akseptable aktiviteter for en kristen i den nye pakt. Følgelig er den kristne “ikke under lovens gyldighet”, men kan samtidig ikke bryte denne ugyldige loven, siden den på en eller annen måte likevel gjelder. En teologi som sier at gyldigheten kun er på det åndelige, symbolske eller prinsipielle plan, men ikke på det praktiske plan, har vært forsøkt, uten å gi noen tilfredsstillende løsning. Det er vanskelig å ikke bedrive hor på en prinsipiell måte, men likevel gjøre det i praksis.  Ingen pinseteolog har etter vår erfaring stått fram og gitt til kjenne at vedkommende faktisk forstår hva som opprinnelig er betydningen av uttrykkene “under loven”. Det underlige er at de fleste Messiastroende jøder, som jo pinsebevegelsen tradisjonelt har et godt forhold til, lett kunne forklare hva som ligger i dette begrepet. Å “ikke være under loven” betyr å “ikke være under lovens straff, fordømmelse eller forbannelse”. En troende som angrer og bekjenner sin synd og ber om Guds tilgivelse, er ikke lenger skyldig for sin synd som Jesus har sonet for på korset. Derfor vil ikke konsekvensen av synden eller lovbruddet, altså straffen, ramme han. Han er ikke lenger “under lovens” straff. På samme måte vil en troende som er overgitt til Gud, ha Kristi Ånd boende i sitt sinn, og derfor kunne motta guddommelig kraft til ikke å måtte gi etter for fristelse til synd. En seirende troende er heller ikke “under lovens” straff, når han ikke bryter loven. At frelsen ikke tilveiebringes ved å akseptere budenes gyldighet og motta kraft til å lyde dem, er vel av alle ansett som en selvfølgelighet og berører ikke denne debatten. Trafikklovene Det kan hjelpe oss å forstå ordbruken til Paulus hvis vi trekker hele problemstillingen inn i vår egen tid. Om du blir stanset av politiet for å kjøre over fartsgrensen, er du “under lovens” straff. Boten du mottar bekrefter det. Hvis du derimot kjører lovlydig, blir du ikke stanset av politikontrollen, for du er da “ikke under lovens” straff eller fordømmelse. Du er “fri fra lovens” straff fordi du adlød loven. Ingen vil hevde at en bilfører som kjører lovlydig og derfor “ikke er under lovens” fordømmelse, er fri til å bryte loven. Tanken er absurd. Det er da ikke fra trafikklovens gyldighet den lovlydige bilisten er fri, men fra å møte overtredelsens konsekvens! Hvorfor hevder da pinseteologien at en troende “ikke er under lovens gyldighet”, når dette uttrykket aldri noen gang har hatt en slik betydning i Guds ord. Tør vi foreslå at en mulig forklaring kan være å slippe å måtte forholde seg til “alle” budene i Guds hellige og evige lov. Det kan være nyttig å se om det er ett eller flere bud som volder pinsevenner vansker og samtidig identifisere hvilke av Guds bud er lette å godta. Kanskje den nesten bitre opposisjonen mot Guds lov i denne teologien da kan forklares?

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 47 (14. årgang) 4 /2006

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no