Mens Vi Venter

ET BUDSKAP FOR TID OG STED

HVORFOR ER DET SÅ MYE FORVIRRING I KRISTENHETEN NÅR ALLE HAR DEN SAMME BIBEL?

 

I ca. 6000 år har den allmektige Gud forsøkt å fortelle oss mennesker noe om seg selv og sine planer. Budskapene fra profetene, apostlene og Guds Sønn er skrevet ned for ettertiden. Likevel har det aldri vært så mye troskaos i kristenheten som nå?

En ny kristendom.

Både på grunn av våre kursaktiviteter og utgivelsen av ”Mens Vi Venter”, får vi kontakt med kristne fra ulike kirkesamfunn. Det er tydelig at en ny form for kristendom gradvis tar over i de fleste samfunn. En ny generasjon mener de kan ha et nært forhold til Jesus, uten å ha et forhold til Jesu lære. Samtidig etterstrebes åndsmanifestasjoner uten åndens frukter.

På nettet kommuniserte vi med en ung dame. Hun var aktiv i en menighet i Oslo. Kristen, skrev hun, det er bare noe jeg er, det. Hun omtalte sine interesser og livsfokus. Alt var verdslig. Hun var opptatt av okkultisme og trodde ikke at kristenlivet tilbød livsendring, oppgave, kall eller misjon. Hun beskrev et liv hvor den falne naturen rådde og hvor lyster og legninger uttrykte seg som helt naturlige. Hun hadde gått på en kristen videregående skole, og tatt dåp der, men hun hadde ingen forståelse av noe aktuelt budskap for vår tid. Historien viser at Gud ofte møtte mennesker med spesielle sannheter som var knyttet til tid og sted. Resultatet av å lyde eller ignorere disse sannhetene var som regel dramatiske.

Fra slaveri til frihet.
Jakobs etterkommere var slaver i Egypt. Gud ville sette dem fri og ba dem på en gitt tid å slakte et lam og stryke blodet på dørstolpene av hvert hus. De skulle ete lammet, klare til oppbrudd. Guds instruksjon ga lite slingringsmonn. Å ignorere Herrens befaling ville gitt alvorlige konsekvenser. Alle førstefødte i hjem som ikke hadde nyttiggjort seg lammets blod, ville dø. Vår holdning til Guds spesielle budskap er avgjørende. 

På grensen til løftelandet.
Et tidssprang bringer oss til sletten ved Kades i Paran ørkenen. Guds spesielle budskap var klart: Gå inn, ta landet i eie. Det naturlige ville vært at folket var lydige. Gud hadde ikke advart dem mot fiender, det var ikke deres problem. De glemte arbeidsfordelingen, og trodde at de var ansvarlige for Guds del av oppgaven. Denne gang valgte de mistillit. Folket ville dra tilbake til Egypts trelldom. Gud sa: ”Hvor lenge skal dette folket forakte meg”, 4. Mos. 14:11. Det hebraiske ordet som er oversatt ”forakte”, benyttes også for å beskrive blasfemi, hat, hån, avviselse og opprør. Hvordan opplever Gud det, når hans folk nekter å akseptere de sannheter han gir for en spesiell tid?  Han ser på det som blasfemi, hån og opprør mot seg selv. Folket ville heller bli igjen i ørkenen framfor å gå inn i Kanans land. De fikk det slik de ønsket.

“Historien viser at Gud ofte  møtte mennesker med spesielle sannheter som var knyttet til tid og sted”

Ulovlige allianser.
En ny generasjon vokste opp. Josva ledet dem inn i løftelandet. Gud ba dem om ikke å kopiere religionene til folkeslagene omkring seg eller inngå noen pakt med dem. Men da Josva var død, glemte de advarslene. Guds folk var redde for å være annerledes, ble økumeniske og opptatt av at alle skulle like dem. De mistet Guds beskyttelse.

Et nytt tidshopp.
Det er like før Jesu misjon her nede skal avsluttes. Jesus forteller sine disipler at Jerusalem skal ødelegges. Presteskapet benektet at noe slikt kunne skje. Dette er Guds by, Guds organisasjoin og Guds tempel. Vi er Guds eget folk! Selvfølgelig vil Herren beskytte og bevare oss! Er du Guds folk så er du det! Disiplene var til stede da han gråt over byen: Luk. 19:43.44. ”For dager skal komme over deg, da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, og de skal kringsette deg og trenge deg fra alle kanter, og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid”. Han sa: ”Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær. Da må de som er i Juda, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen.” Luk. 21:20.21.

Disiplene var til stede da Jesus gråt over byen. "Da må de som er i Juda flykte til fjells."

Det tidsaktuelle budskapet var klart. I år 70 beleiret romerne Jerusalem. General Cestius Gallus foretok et første angrep, men trakk seg plutselig tilbake. Strategien var uforståelig, men ikke for de trofaste av Guds folk som husket Jesu ord. Den aktuelle sannheten der og da var: Flykt! Kom deg ut av byen! Alle de messiastroende jødene forlot med en gang Jerusalem. Utenombibelske kilder forteller at ingen messiastroende jøder ble igjen. Tilstanden i byen under beleiringen var ubeskrivelig. Foreldre spiste sine barn. Gjenger gikk på rov for å hugge en arm eller bein av noen de møtte, for å skaffe seg litt mat. Men alle som trodde på og adlød Jesu tidsbestemte budskapet, ble reddet. Det er alltid viktig å ta på alvor den nærværende sannhet.

Endetiden
La oss ta et siste tidshopp. ”Blant dere selv”, (i menigheten) sa Jesus, skal det dukke opp mennesker som vil forvrenge sannheten. Kristendommen ble ødelagt innenfra. Falske hyrder ødela evangeliet. Den nye pakts allmenne prestedømme, ble utfordret. Guds Ånd som kan nå alle uten å gå gjennom et åndelig hierarki, ble knyttet til lederskap og mennesker med autoritet. Den gamle pakts preste-dømme ble gjeninnført og menighetlederen i Roma ble opphøyet til en slags superleder for alle hyrder. Den sanne kristendommen, som ennå bevarte Jesu sannheter, gikk under jorden. Romabiskopen ble den nye keiseren. Den mørke middelalder hadde begynt. Sann-heten ble kneblet. De som holdt seg til Guds bud og Jesu tro ble forfulgt. Den kalte seg moderkirken, men ble skjøgen som var utro mot Herren.

Reformasjonens hensikt var å føre kristendommen tilbake til Guds Ord. Reformatorene ble brukt av Gud for å begynne denne viktige prosessen, men den døde ut før målet var nådd. Vil du ta imot stafettpinnen i ditt kristne miljø? Mange trenger kunnskap fra Guds ord. De trenger å forstå og erfare: (1) At sann frelse både er fra syndens skyld og makt. (2) At frelsende tro ikke kan skilles fra troens gjerninger. (3) At fristelser ikke er uovervinnelige i Guds kraft. (4) At et nært forhold til Jesus og et nært forhold til Bibelens sannheter alltid hører sammen. (5) At åndsdåp ikke er en emosjonell opplevelse, men en karakterendrende erfaring. (6) At lydighet ikke er nådens motpol. (7) At Guds hellige sabbat er en tidløs velsignelse til alle troende og at den ikke er byttet ut med den hedenske soldagen. (8) At Guds hellige lov ikke er ugyldig men kan skrives i våre sinn ved den nye fødsel. (9) At menneskets sjel ikke besitter en udødelighet bare Gud eier, og at denne forståelsen beskytter oss mot onde ånders forførelse. (10) At Bibelens guddomsforståelse ikke harmonerer med den hedenske gudeteorien katolisismen har tilbudt protestanter gjennom treenighetsdogmet. (11) At pavemakten er antikrist og skjøgen i Johannes Åpenbaring og at den økumeniske bevegelsen har som mål å kansellere reformasjonen. (12) At ”skjøgens døtre” er protestantiske kirkesamfunn som har adoptert katolske trospunkter og at bibeltro kristne må velge seg ut av slike fellesskap.

Vil du være med å sluttføre eller kansellere reformasjonen? De fleste kirkesamfunn og flertallet av dine medkristne er med på kanselleringen. Vi trenger flere legfolk som vier sitt liv til sluttføringen. Tusener av troende er ført vill og må nåes av Bibelens alternativ.


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 49 (15. årgang) 2 /2007
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no