Rettferdiggjort! Guds hemmelighet Denne artikkelen er bygget over A.G. Daniells: ”Kristus vår rettferdighet” og A.T.Jones: ” The consecrated way”. (Av Elin Haugvik Berglund) Opprinnelsen til rettferdighet Kilden til rettferdighet kan vi lese om i Dan. 9:7. ”Deg, Herre, tilhører rettferdigheten, men oss tilhører vårt ansikts skam. Og i Sal. 145:17. ”Herren er rettferdig på alle Sine veier, barmhjertig i alle Sine gjerninger.... Din rettferdighet er som mektige fjell.... Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og Din lov er sannhet....For Herren er rettferdig; Han elsker rettferdighet...... så de kan forkynne at Herren er rettvis. Han er min klippe, og det er ingen urettferdighet i Ham”. Sal 36:7, Sal 119:142, Sal.11:7, Sal.92:16 Hvordan er rettferdighetens natur? Det gir Bibelen beskjed om på en tydelig måte: ”Våkn opp slik som rett er, (awake to righteousness), og synd ikke! For noen mangler kunnskap om Gud. Jeg sier dette til skam for dere...da må dere avlegge det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, ... bli fornyet i deres sinn ved Ånden,... og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet. ... for Åndens frukt består i all godhet, rettferdighet og sannhet -,...Men du, Guds menneske, flykt fra disse ting og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet! .... All urettferdighet er synd”... Den beste og kanskje mest inspirerende uttalelse om rettferdighet finnes i dette utsagnet om Kristus; ”Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine følgesvenner.” Dette setter opp rettferdigheten i motsetning til den direkte kontrasten; til urettferdighet og synd. Slik erklærer skriften at Gud er rettferdighetens opphav, og at den er en av hans guddommelige egenskaper. 1 Kor. 15:34, Ef. 4:22, Ef. 4:23.24. 5:9. 1.Tim.6:11, 1 Joh.5:17 Heb. 1:9. "Dette skjer når vi sier ja til Jesu rettferdighet, da flytter Hans Ånd inn i våre hjerter." Hvordan er vårt personlige forhold til denne rettferdigheten? Hører denne rettferdigheten til den menneskelige natur? Hvordan kan den oppnås? Med hvilke midler kan den bli vår og når skjer det? Dersom vi ikke har Guds ord å holde seg til her, er det et forvirrende problem. Bibelen erklærer: ”for alle har syndet og har mistet Guds ære. Og; For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden...Som det står skrevet: Det er ikke en rettferdig, nei, ikke en eneste...For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt...De er fulle av all slags urettferdighet, seksuell umoral, usselhet, grådighet og ondskap. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet”...Dette skulle besvare spørsmålet om den menneskelige natur har rettferdigheten i seg. Den er tvertimot full av urettferdighet. Rom. 3:23, 7:14, 3:10, 7:18, 1:29. Bibelens oppskrift på hvordan vi kan bli renset fra urettferdighet. Denne oppskriften ble forstått og bekreftet av falne, urettferdige mennesker fra begynnelsen av: Jesus henviser selv til den rettferdige Abel (Matt 23:35) Også Paulus skriver at Abel fikk det vitnesbyrd at han var rettferdig. Om Noa ble det sagt: Deg har jeg funnet rettferdig for mine øyne i denne slekt, 1.Mos. 7:1. Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet, Rom. 4:3. Om Lot står det: ”Og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel - for denne rettferdige som bodde blant dem, ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger. 2. Pet. 2:7.8. Om Sakarja og Elisabet som levde like før Jesu fødsel ble det sagt: ”Og de var begge rettferdige for Gud, og de vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter. Luk. 1:6. Paulus erklærer i Rom. 9:30. ”Hva skal vi da si? At hedningene ..., har fått rettferdighet, men det er den rettferdigheten som er av tro.” Slik ser vi at fra Adam til aposteltiden var det kvinner og menn som tilegnet seg Guds rettferdighet og fikk det vitnesbyrd at de behaget Gud. Hva er betingelsen? Var det en spesiell tid og spesielle forhold som gjorde at de ble erklært rettferdige? Eller skyldes det spesielle egenskaper hos disse mennesker? Nei, om Lot står det i 2. Pet. 2:8, at han ”ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger.” De fikk alle denne retteferdighetens uvurderlige velsignelse på samme måte, og den eneste måte, som det har vært mulig for noe menneske å få den, siden Adam syndet. Rettferdighetens betingelse har en fremtrende plass i det nye testamentet. Paulus skriver: ”For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, Rom. 1:16 og videre i vers 17: ”For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den som er rettferdig av tro, skal leve”. Det er evangeliet som åpenbarer Guds ful-lkomne rettferdighet for menneskene. Den åpenbarer også måten det skjer på,” for alle har syndet og har mistet Guds ære. Men de blir rettferdiggjort ufortjent av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus”. Rom. 3:23-24. Ved loven får vi erkjennelse av synd. Den påviser synden. Men loven frigjør ikke fra den, sier Paulus. Ingen anstrengelse som synderen kan gjøre, kan utslette synden eller gi ham rettferdighet. Denne retteferdighet får vi ved å tro på Jesus Kristus...”hvem Gud ved Hans blod har framstilt som sonoffer, ved tro”, Rom. 3:22. Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell. Det er altså ved tro på Kristi blod, at alle den troendes synder blir utslettet og Guds rettferdighet tilregnes ham i stedet. Hvilken vidunderlig handling! Hvilken stor åpenbaring av kjærlighet og nåde! Her er et menneske, som er født i synd. I følge Paulus er han ”fyllt av all urettferdighet.” Hans syndige liv er det verste man kan tenke seg. Hans miljø er blant de ugudelige. På en eller annen måte når Guds kjærlighet, som stråler ut fra Golgatas kors, denne personens hjerte. Han overgir seg, angrer, bekjenner og gjør i tro krav på Kristus som sin Frelser. I samme øyeblikk antas han som et Guds barn. Alle hans synder blir tilgitt, hans skyld utslettes og han regnes som rettferdig og står som antatt og rettferdiggjort overfor den guddommelige lov. Og denne forbausende, mirakuløse forandring kan skje i løpet av et øyeblikk. Dette er rettferdighet ved tro. Etter at Paulus har framsatt disse klare og kraftige uttalelser om hvordan rettferdigjørelsen finner sted, illustrerer han denne sannhet med et konkret tilfelle. Han bruker Abrahams erfaring som eksempel. ” Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?” Rom 4:1. Vi aner hva han vil svare: Abraham vant retteferdighet, men hvordan – på hvilken måte? Paulus forteller oss det i Rom 4:2-3 ”For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han jo noe å rose seg av, men ikke for Gud. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet”. Denne uttalelsen bekrefter for all tid hvordan Abraham oppnådde Guds rettferdighet. Det var ikke av gerninger, men av tro! Abrahams oppskrift er den eneste Etter at dette spørsmålet er avgjort, fortsetter Paulus med å påvise at dette er den eneste måte noen kan oppnå rettferdighet på, Rom 4:5. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Hvilken godhet! Hvilken stor medfølelse! Herren som er ”rettferdig på alle sine veier,” tilbyr enhver fattig, svak, hjelpeløs, håpløs synder, som vil tro på hva Han sier, sin egen fullkomne rettferdighet. Les igjen: ”Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet”. Så betydningsfull, så fundamental er denne måten å bli rettferdiggjort på, at apostelen fortsetter gjennom hele kapitlet med å fastslå og repetere og innprente denn sannheten. Han beskriver både David og Abraham. Og sier videre: i Rom 4:21-25. ”Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre. Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det ble tilregnet ham. Det er skrevet også for vår skyld som skal få rettferdigheten tilregnet, vi som tror på ham som oppvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse”. Denne klare og bestemte uttalelsen viser for bestandig enhver fortapt sjel den eneste vei fra synd og skyld og fordømmelse til rettferdighet og befrielse fra fordømmelse og død. Disse tre ordene: ”rettferdighet ved tro” står som uttrykk for den mest fantastiske handling som mennesker kan fatte. Det er den største gave som Gud i sin uendelige rikdom kunne skjenke menneskeheten. En oppsummering av Guds gave Guds lov krever rettferdighet av alle som befinner seg innenfor dens rettsområde. Men ved overtredelse har alle gjort seg ute av stand til å yte den rettferdighet som loven krever. Hva skal synderen da gjøre? Hans overtredelse av Guds rettferdige lov har gjort ham urettferdig! Dette bringer ham inn under lovens fordømmelse. Fordømmelsen medfører at han fortjener straff for overtredelsen. Straffen er døden. Straffen kan han ikke slippe unna. Hva kan han gjøre? Er det en utvei? Ja, i Rom. 4:25 leser vi: ”han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse”. Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. Dette viser hvordan lovens krav kan imøtekommes, og fastslår at den eneste måten det kan skje på er ved tro. Loven krever lydighet, den krever rettferdige gjerninger i livets gjøremål. Hvordan kan den imøtekommes? Jo; ”Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort”. Rom 3:24-25. En fantastisk løsning på syndens forferdelige problem! Bare vår evige, vise og medlidende far kunne og ville frambringe en slik løsning. Bare inspirerte skrifter kunne åpenbare den. Ved tro kan synderen, som så fryktelig har krenket Gud, komme fram for Gud med Kristi fortjenester, og Herren overfører sin Sønns lydighet til synderens konto. Kristi rett-ferdighet antas i stedet for menneskets synd. (Sitat: Review and Herald 4/11, 1890). Kristus kom til verden som vår gjenløser. Han ble fristet i alle ting liksom oss, men syndet aldri. Han elsket rett og hatet urett. Hans liv i fullkommen lydighet oppfylte lovens høyeste krav. Og det vidunderlige er, at Gud antar Kristi rettferdighet i stedet for vår mislykte urettferdighet. I denne rettsaken skjer det at Gud tar imot, tilgir og rettferdiggjør... og elsker ham (synderen), som han elsker sin Sønn. Vi bør med glede ta i mot den tilgivelse og rettferdigjørelse, som er gitt oss, og skulle nå erfare den glede og fred, som en slik forunderlig handling kan gi oss. ”Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus”. Rom. 5:1. Rettferdigjørelse ved tro er ikke en teori Rettferdiggjøelse er en guddommelig og personlig erfaring. Det er en underkastelse under Guds rettferdighet. Det er en forandring av vår stilling overfor Gud og hans lov. Det er en gjenskapelse, en ny fødsel. Guds hemmelighet Slik han ble gjort til synd for oss, blir vi gjort til rettferdige ved ham. Hans rettferdighet blir innpodet i oss og vil hjelpe oss fra å leve et urettferdig liv. Slik er han den fullkomne Frelser. Å ha Jesu tro er at Gud må bo med oss og i oss, dersom vi skal forbli hellige og rene. Dette skjer når vi sier ja til Jesu rettferdighet, da flytter Hans Ånd inn i våre hjerter. ”Den gode skatten som ble overgitt deg, skal du bevare ved Den Hellige Ånd som bor i oss.: 2. Tim. 1:14. Slik Han i ørkenen bodde hos israelittene i det aller helligste i ”Shekina” (herligheten over nådestolen), vil han nå bo i vårt hjerte. Slik loven lå i paktens ark, vil han skrive dem på hjertets tavle. Kol. 1:27. ”For dem ville Gud gjøre kjent hvilken rikdom av herlighet det er i denne hemmeligheten blant hedningene, det er Kristus i dere, håpet om herligheten”. Hvordan dette skjer er en hemmelighet, et mirakel fra Gud. ”Ham forkynner vi, og vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske i all visdom, for at vi kan framstille hvert menneske fullkomment i Kristus Jesus”. Kol 1:28. . Han har også beseglet oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter. 2. Kor. 1:22. Den panten er himmelen på forskudd. Guds rike inne i oss som blir endelig oppfyllt når hans rike skal opprettes på den nye jord. Ånden skriver Guds lov og hans prinsipper inn i hjertet, den minner om Jesu undervisning når vi trenger den. (...for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere. Joh.16:14). Ånden veileder oss til hele sannheten, om oss selv og om Gud. Når Jesu rettferdighet blir vår og ånden flytter inn er vi rene framfor Gud, med en prosess begynner for å gjøre oss lik Ham, ”og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder. Tit. 2:12. Forvandlingen og retningen er skjedd. Fred og forsoning er til stede. Ånden som er gitt leder oss på denne himmelveien mot den endelige forløsning ved Han gjenkomst i herlighet. Eller mener dere at Skriften taler tomme ord når den sier: ”Den Ånd som bor i oss, søker etter nidkjærhet?” Jak.4:5. Kjennetegnet på at jeg har fått denne rettferdighet og ånd tildelt vil være godt synlig ”Og den som holder Hans bud, blir i Ham, og Han blir i ham. Og på dette kjenner vi at Han blir i oss, av den Ånd som Han har gitt oss. Og ... Hvis vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og Hans kjærlighet er blitt gjort fullkommen i oss. 1. Joh.3:24, 4:12 Denne Gudfryktighetens hemmelighet er en motsetning til det Bibelen advarer mot lovløshetens hemmelighet. Mange tror de har tatt imot hans rettferdighet, men Kristus bor ikke i deres hjerte. Det er mange, mange bekjennende kristne, som venter ubekymret på Herrens komme. De har ikke Hans rettferdighets kledning på. En bekjenner seg kanskje til å være Guds barn, men de er ikke renset fra synd. De er egenkjærlige og selvtilfredse. Deres erfaring er uten Kristus. De hverken elsker Gud over alle ting eller sin neste som seg selv. De har ingen sann forståelse av hva hellighet er. De ser ikke deres egne feil. Så blinde er de, at de ikke er i stand til å se den besnærende virkning av stolthet og urettferdighet. De er kledd i selvrettferdighetens tilsølete kledning og slått med åndelig blindhet. (EGW. R & H 26/2 1901) I det siste budskapet fra Jesus til menighetene, beskrevet i Åpenbaringsboken, får vi vite at Jesus ennå ikke har fått komme inn i hjertet til alle de som bekjenner seg å være Hans etterfølgere. “Se Jeg står for døren å banker”, sier Han. Hva er løsningen på åndelig blindhet ? Laodikeabudskapet i Åp. kap. 3 forteller om en Kristus som står utenfor. Det er som om du ser en gjest komme til døren. Han har til og med en gave med seg. Han banker på din dør og venter på at du skal åpne. Han går ikke inn uten å bli invitert. Han venter ikke på en andledning til å snike seg inn. Han vil inviteres inn! Ønskes velkommen av et helt hjerte. Han vil ikke vente til du har ryddet huset så det er godt nok. Jeg husker en kvinne jeg kjente som var nabo til Kongsseteren i Oslo. Hun var gift med kongens sjåfør (Olav V). En dag hun så ut av vinduet så hun kongen komme mot huset. Hun oppdaget at hun bare hadde tøfler på og tenkte forskrekket ”Jeg kan da ikke åpne for kongen med tøfler på?”. Og så løp hun rundt og lette etter sko mens kongen sto og banket på. Jesus ønsker å komme inn mens du har på deg det du har og er den du er. Når Han slipper inn vil Hans Ånd flytte inn og gjøre sin virkning. Han vil finne skoene, han vil rydde opp i alle kroker og hemmelige skap. Hans gaver heter ”gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt (Jesu rettferdighet) så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se”. Øyesalven er et middel mot åndelig blinhet. Når øynene blir åpnet ser du åndelig klart din egen tilstand og dine virkelige behov. Med kjærlighet og ikke fordømmelse vil han endre huset. ”Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg!” Åp 3:18-19. Det kan gjøre vondt! Men freden og gleden følger. Først når Han kommer inn skjer forsoningen, den bekreftes ved at Han holder måltid med oss. Å spise sammen er forsoningens tegn i den midtøstlige tankegang, og også den bibelske. Hver morgen og hver kveld kan vi komme til ham og slippe han inn for å gjøre sin gjerning. Ikke la anledningen noen gang gå fra deg! ”Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag”. 2. Mos 14:13. Himmelen venter like om hjørnet for;  ”Dere som ved Guds kraft blir bevart ved troen, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. Over dette jubler dere, selv om dere nå, en liten stund, om så skal være, opplever sorg ved mange forskjellige prøvelser/fristelser, for at den prøvede ekthet i deres tro - som er mye mer dyrebar enn gull som forgår, selv om det lutres ved ild - må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse”. 1. Pet. 1:5-7.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 49 (15. årgang) 2 /2007

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no