Revolusjon i menigheten

Trenger ditt kirkesamfunn, din menighet og du selv å bli renset?

Jesus rådet oss til å ikke bygge vårt hus på sandgrunn, en formaning som enda mer burde gjelde våre menigheter. En veldig vekkelse finner sted i denne menigheten, men svært få av dem som før hadde ansvarsfulle oppgaver, tar del i fornyelsen. De mest sentrale lederne gjør den besøkende forkynneren og de som lytter til ham, til sine bitre fiender. Holdningen blir ikke gjengjeldt. En moderne lignelse. Møtet er godt annonsert. Store folkemengder kommer langveisfra. Over en time før det begynner, strømmer de inn i den store salen. Musikken er alt i gang for å lage stem-ning. Hvis det ikke var for navnet på bygningen og talerstolen på podiet, kunne de besøkende tro at de var kommet til en vanlig rockekonsert. Hvinende sologitarer overdøver til tider slagverket, som drønner sine solide desibel ut over auditoriet. Bassen graver seg til tider så dyp at vinduene på høyre side av lokalet gir fra seg en skurrende lyd når de vibrerer. Larmen er så voldsom at det nesten er umulig å høre egne tanker. Musikerne rister, dirrer, sparker med beina, går fram og tilbake og gjør brå hode- og hoftebevegelser, når de hermer kroppsspråket til de kjente idolene de søker å kopiere. Ungdommene som jo har vært på diverse konserter før, vet hva som er forventet av dem, og glir villig inn i den deilige og tanketomme hypnotiske transen. De som er litt eldre, lar det gå litt lengre tid før de lokkes med. Armer strekker seg mot taket og kropper svaier i takt med vekselvis eggende rytmer og langsomme Hawaii strofer. Oppvarmingen har gjort sitt. Adrenalin og endorfiner er aktiviserte. Gruppedynamikken har skrudd den psykologiske forventningen til et nivå hvor alt som snart vil bli forkynt, ukritisk vil bli sugd rett inn i sjela på de frammøtte. Hele prosessen er som opptakten til en psyko/åndelig orgasme, eller en henrykkelseslobotomi, som kutter all forbindelse mellom det rå emosjonelle og vurderingsevnen. Det er like før pastoren, etter den godt innøvde planen, skal komme småløpende inn på scenen med en Bibel i hånden, opplyst av fargesprakende roterende lyskastere, mens forsamlingen applauderer. Med ett blir alle oppmerksomme på en høyreist mann som går hurtig nedover midtgangen. Han løfter armene og holder hendene for ørene mens han rister på hodet. I det han kommer fram foran i salen, snur han seg mot forsamlingen. Han gjør en håndbevegelse og gir til kjenne at han ønsker å bli hørt. Alle flipper brått ut av sin ekstatiske tilstand. Noen er til å begynne med usikre på om hans opptreden er en del av showet. Ansiktet hans er markert og viser et forferdet og smertefullt uttrykk. Øynene gnistrer og det dirrer i munnvikene. Musikken dør liksom ut av seg selv. Han griper en av mikrofonene. ”Nei! Nei! Nei!” roper han ut med en kraftig stemme som runger ut over forsamlingen. ”Hvis dette er ment å være et Guds hus”, fortsetter han, ”går det ikke an å tilbe på djevelens vis!” Han løper opp på scenen, griper et note-stativ, og bruker det som våpen til å til å rive ned de andre stativene. De skramler utover gulvet og notene flagret i luften. Trommesettet velter han med et spark. Musikerne løper vettskremte hver sin vei, mens en gitar ramler støyende ned bak scenen. Myndigheten som formidles av mannens stemme, kroppspråk og ansiktsuttrykk, gjør at ingen prøver å stanse ham. Pianisten klarer å pile ut bakveien, hvor en lamslått forkynner ventet på signal til å komme inn. Menneskene på de første benkeradene har alt reist seg og prøver livredde å komme seg ut. Vaktene åpner nødutgangene på den ene siden av bygningen, slik at evakueringen kan gå så hurtig som mulig. Selv om alt skjer i et fullkomment kaos, blir salen tømt rela tivt hurtig. "...på den andre side kan det produsere både smerte og fortvilelse når Gud konfronterer oss....." Da går den fremmede opp på talerstolen og begynner å forkynne. Ettersom ordene hans når de som ennå befinner seg ved inngangspartiet, stanser noen opp for å lytte. Langsomt, forundret og forsiktig kommer mange av dem inn igjen, men de fleste tar ingen sjanser med den fremmede villmannen og drar hjem. De få som blir stående ute på parkeringsplassen, blir nådd av ryktene om at noe fantastisk skjer der inne. Alle som går tilbake blir møtt av et budskap de aldri før hadde hørt maken til, og deres liv blir forandret fra da av. En veldig vekkelse finner sted i denne menigheten, men svært få av dem som før hadde ansvarsfulle oppgaver, tar del i fornyelsen. Noen av de mest sentrale lederne gjør den besøkende forkynneren og de som lytter til ham, til sine bitre fiender. Holdningen blir ikke gjengjeldt. Noen av dem blir til og med kastet ut av menigheten. I denne artikkelen skal vi se på den bibelske parallellen til denne moderne lignelsen, samt tid og sted da det skjedde. Du finner episoden beskrevet i Matt. 21:12-17. Mark. 11:15-19. Luk. 19:45-48 og Joh. 2:13-25. Peter Popoff ble for 20 år siden avslørt som svindler. “Profetiske ord” var hans kones stemme i skjult mikrofon. I dag selger han velsignet vann på flasker og er mangemillionær. Påsken år 28 e.Kr. På avstand kunne det hele virke kaotisk. Kyr rautet, geiter og lam breket, duer kurret og mennesker ropte og prutet. Andre gikk med vogner og plukket opp det dyrene etterlot seg. Lukt og lyd ble samkjørt til en begivenhet som minnet om en markedsplass. Dramaet vi skal se på begynner med ordene; ”Jødens påske var nær, og Jesus gikk opp til Jerusalem”, Joh. 2:13. La oss ta med teksten fra Guds Ord som gir oss hendelsen vi forholder oss til. Vi siterer fra Matt. 21:1217. ”Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslerens bord og duekremmernes benker, og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. En dere gjør det til en røverhule! I templet kom det blinde og halte til ham, og han helbredet dem. Men da øversteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! – da ble de harme. Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra umyndiges og diebarns munn har du beredt deg lovprisning? Og han forlot dem og drog ut av byen til Betania, og der overnattet han”.Vi leser videre: ”Etter å ha laget seg en pisk av snorer, drev han dem alle ut av templet, sammen med sauene og oksene, og han tømte ut pengevekslernes penger og veltet bordene”, Joh. 2:15. KONG SAUL SVIKTER Israels første konge var Saul. Han var en modig og sterk leder som tilba den sanne Gud. Saul mistet sitt kongedømme da han søkte å gå sine egne veier med “Herrens navn”. Da Saul fikk beskjed av Gud at han skulle lyse dyrene som ble tatt under krigføring i bann, valgte Saul å bare være delvis lydig. Da han ble konfrontert med dette brukte han til sitt forsvar at han hadde gjort det til Guds ære. Samtidig som han var ulydig står det at han sa: “Men folket tok sauer og okser av byttet, det beste av det som var lyst i bann, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal. Så sa Samuel: “Har Herren like stort velbehag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens røst? Se, lydighet er bedre en slaktoffer, og lydhørhet er bedre enn fett av værer.” (1.Samuels bok 15:21-22) Til sammenligning er lovsang og opphøyelse av Herrens navn blandet med ulydighet mot Gud, “avgudsdyrkelse”. 1.Sam.15:23 OOfferdyrene symboliserte Jesu offer på Golgatha. I dag ofrer vi ikke dyr, men vi ser tilbake på det offeret som ble gjort. Opphøyer vi Jesus og Hans forløsning sammen med urett, praktiserer vi en form for avgudsdyrkelse. “Jeg tåler ikke ondskap med hellig samling. ..Når dere rekker hendene ut skjuler Jeg Mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, så hører Jeg likevel ikke; deres hender er fulle av blod. Vask dere, rens dere! ...Lær å gjøre det gode! Søk rettferdig dom! Led undertrykkeren på rett vei! La den farløse få sin rett! Før enkens sak!” (Jesaja 1) Pilegrimer fra alle landets distrikter, og til og med fra utlandet, kom til Jerusalem for å ofre og tilbe. Noen kristne har laget seg enkle regler. De mener at hvis noe gjør vondt, er det fra djevelen. Hvis det gjør godt, står Gud bak. De glemmer at Guds fiende kan produsere glede, fred, hygge, jubel, tilfredsstillelse av en rekke behov, sosialt samhold, enhet, håp og helbredelse, men konsekvensene kan bli at mennesker lulles inn i en dødbringende åndelig søvn. På den andre siden kan det produseres både smerte og fortvilelse når Gud konfronterer oss. Selvet dør ikke uten kamp, og falske teorier legges ikke bort uten krevende ransakelse, erkjennelse og ofte tårer. Det var noen tilstede på tempelplassen den dagen Jesus renset templet, som la ham for hat på grunn av det han gjorde. Når Jesus kommuniserte sannhet, ville kun de som hadde kjærlighet til sannheten synes om det han sa og gjorde.  Jesus sto en stund og tok inn det som skjedde. Han både så og hørte, og kjente en dyp fortvilelse vokse fram inne i seg. Han så seg omkring, og fant biter av tau og snorer som kanskje hadde vært brukt for å føre offerdyrene opp til tempelplassen. Deretter gikk han inn blant dem, og ”tømte ut pengevekslernes penger og veltet bordene”, Joh. 2:15. Pengene trillet skramlende utover den steinbelagte plassen, når han jagde mennesker, sauer og okser ut fra tempelplassen, mens pisken smalt i luften over hodene deres. Lammet og som i sjokk, stirret de på han mens de løp skrekkslagne bort fra de gnistrende og harmdirrende øynene. ”Ta dette bort”, ropte han. ”Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod”, Joh. 2:16. Pengeforkynnelse Det er vanskelig å unngå en del assosiasjoner med hensyn til Jesu budskap. Jeg har sett på ganske mange videoer fra kristne møter i ulike kirkesamfunn. Av og til har det vært flaut å være vitne til et budskap som stort sett dreier seg om å tigge penger. Midlene er sagt å skulle gå til forkynnelsen av Guds Ord, men møtene gir svært begrenset tid til Guds Ord, på grunn av fokus på penger. På andre møter kan vi se at personlige horoskop-profetier og bønnekluter selges for ikke ubetydelige beløp. ”Ta dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en handelsbod”, ropte han. Menighetsmafia Uttrykket ”handelsbod” var berettiget. De som satt der var griske og slu. Deres oppgave var å veksle andre pengeenheter til den tradisjonelle halve sekelen, som presteskapet hadde bestemt skulle være den eneste lovlige pengeenhet som kunne benyttes i templet. Men de nøyde seg ikke med å veksle. De tillot seg selv en drøy fortjeneste for hver pengeenhet som ble omsatt.    Hyrder som røkter seg selv. Det er mulig at Jesus, i denne situasjonen, tenkte på flere ulike budskap Gud hadde gitt folket gjennom profetene. Kanskje Ord. 21:3 kom til hans sinn: ”Heller enn offer har Herren utvalgt seg at det blir gjort rett ferdighet og rett”. Selv sa han ved en annen anledning: ”Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer”, Matt. 9:13. Det betydde ikke at offeret hadde sluttet å være et viktig symbol, men at offeret, som måtte dø for å sone deres synd, skulle fortelle dem noe om hvor avskyelig synden var. Det var en demonstrasjon på hvordan Gud i forsoningsplanen skiller synden fra synderen. Kanskje han også tenkte på hva en annen profet hadde skrevet: ”Ve Israels hyrder, som røkter seg selv. Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte?” Esek. 34:2. Etter at Matteus har fortalt at Jesus ropte ut: ”Men dere har gjort min Fars hus til en røverhule”, Matt. 21:13, skriver han: ”I templet kom det blinde og halte til ham, og han helbredet dem”. Den samme Jesus som veltet bord og stoler, satte seg like etterpå ned og helbredet, lindret, viste omsorg og barmhjertighet. "Be om at Jesus renser ut griskhet, falsk lære, menneskebud og maktsyke..." Forkynnelse på avveier. Relativt mye av dagens kristne forkynnelse prøver å skape opposisjon mellom læresetninger og sannhetspunkter på den ene siden, og evangeliets nåde, kjærlighet og et nært Jesusforhold som en kontrast på den andre siden. Det farligste med dette bedraget er at lytterne ubemerket  begynner de å ignorere bibelens sann-heter, for på den måten å bli mer evangeliske og åndelige. Resultatet blir en falsk åndelighet. Guds nåde er ikke lovens motpol, for nåden bringer mennesker i harmoni med Guds lov, ved å skrive dens innhold i deres hjerte og sinn. Jesus avslørte, korrigerte, refset og konfronterte det falske på tempelplassen. Da først kunne han sette seg ned og tilby lindring og helbredelse fra syndens sår. Må han gjøre det samme i din menighet? Siden de ulike religiøse høytidene ofte er omtalt i evangeliene, kan vi få inntrykk av at det var påkrevd at alle som kunne, skulle reise til Jerusalem ved disse anledningene. Gud hadde ikke bedt dem om det. Det var presteskapet som hadde gitt folket inntrykk av at Gud kom dem nærmere om de dro på disse pilgrimsreisene. Guds plan var at påsken skulle feires av hver familie der hvor de bodde. Naboer kunne slå seg sammen og tilberede påskemåltidet etter Guds instruksjon.   Pengene på bildet er autentiske mynter laget av de jødiske yppersteprestene og finnes hos samlere i dag. Bare en jødisk mynt var tillatt. Pengen var faktisk trykket i Tyrus, den var stor og tykk. Ofte var den avbildet med hodet til den fønikiske guden Melkart. Mynten ble produsert fra 126 f.Kr. til 70 e.Kr. Etter år 18 e.Kr. er det en endring på utseende slik at noen spekulerer i om den er trykket i Jerusalem. Det er dog litt merkelig at mynter som bar bilder av en fremmed gud kunne bli produsert i Jerusalem og bli akseptert, men kanskje var det greit, for de prestelige autoriteter, med avbildinger av guder så lenge det var hedninger som hadde laget dem. Ut fra arkeologiske utgravninger i Jerusalem er det ikke vanskelig å se at presteskapet beriket seg veldig på Jesu tid, og de fleste av dem befant seg blant de meget velstående. Mye av inntektene kom av at de hadde bestemt at kun mynter trykket av dem selv og altså ikke de romerske som var brukt i det daglige, skulle brukes i tempelet. Derfor fikk de bruk for de mange pengevekslerne som selvfølgelig, tok seg betalt for å veksle de romerske pengene over til shekel. I stedet for å være til hjelp for vanlige folk, slik meningen egentlig var, røktet de seg selv. Mange jøder i dag gir derfor Jesus rett i sin kritikk av presteskapet på den tid. I spissen for dette aristokratiske presteskapet sto Sanhedrin og yppersteprestene selv som Kaifas og Annas. En av prestene hadde f.eks. fått laget et kostbart tre-gulv fra sin utgangsdør og helt til tempelet som hans kone kunne gå på når hun skulle til tempelet. En annen prest ved navn Eleazer ben Harsum eide 1000 landsbyer og båter. www.bible.org. David Hendin’s Guide to Biblical Coins and Y. Meshorer’s Ancient Jewish Coinageh   Gale motiver. Begrunnelsen for disse ideene var tosidig. For det første var det viktig for ledelsen at de hadde anledninger til å demonstrere sin egen myndighet og makt. Du må syns for å kunne beholde autoritet i et autoritært system. Over tid hadde den åndelige eliten utarbeidet en rekke religiøse påbud og regler, som det var forventet at folket respekterte. De tilsvarte det noen kristne menigheter kaller en menighetshåndbok, katekisme eller troserklæring. Innholdet er som regel vedtak, bestemmelser og paragrafer som er utarbeidet av komiteer og utvalg, og har til hensikt å gjøre bibelens budskap mer forståelig og systematisk. All erfaring viser imid-lertid at slike menneskelige forklaringer og trostillegg, som regel til slutt vil overskygge originalen som de er ment å gjøre mer forståelig. Bibelens budskap er det ikke lett å forandre, men vedtak og ordlyd i en menighetshåndbok kan endres og kan derfor reflektere kontemporære tolkninger som er knyttet til tid, sted, person, miljø, kultur og hva som er hensiktmessig og strategisk i et gitt situasjon. Det andre motivet for å trekke folket til Jerusalem for de årlige religiøse festene, var økonomisk. Landet var okkupert av romerne på Jesu tid. De fleste vanlige mennesker levde enkelt og hadde lite overflod. Prestene hadde gitt inntrykk av at det omtrent var helligbrøde ikke å ofre i templet når de kom dit. Offerdyrene måtte de kjøpe på tempelplassen og der hadde presteskapet monopol, slik at prisene kunne legges på et kuns-tig nivå. De som ikke kjøpte et overpriset offerdyr, ble til tider regelrett mobbet og fortalt at Gud derfor ikke kunne velsigne deres barn. Utenombibelske kilder forteller at fortjenesten ble delt mellom prestene, og denne mafiavirksomheten utgjorde en betydelig ekstrainntekt for de åndelige lederne. I Guds eget tempel ble det praktisert bedrageri, utpressing og trusler. Guds hus var blitt en korrupsjonshule, et kvegmarked og et slaktehus. Det var ikke nok for Gud å ha et tabernakel av teltduk og skinn eller et tempel av stein. Han ba dem bygge et slikt hus for seg selv, men dette var igjen et symbol som skulle vise dem selve kjernen i forsoningen. Ingen hadde sluppet Gud inn i sine liv, ene og alene ved at Gud bodde i nærheten, i et telt eller i et tempel. Både det gamle og nye testamentets budskap er at den boligen han ønsker å flytte inn i, var og er hver enkelt persons hjerte og sinn. Hvis du ønsker vekkelse i din kristne forsamling, kan det tenkes at du bør begynne med å be om en revolusjon i menigheten. Be om at Jesus renser ut griskhet, falsk lære, menneskebud og maktsyke. Be han begynne med deg. Først når syndens skyld og makt skilles fra synderen, og Guds Ånd får mulighet til å endre menneskers mentalitet og bygge i oss sin karakter, blir det en sann og varig vekkelse. Ingen vekkelse er ekte hvis den ikke begynner med reformasjon og renselse.

Tilbake:

Mens Vi Venter - Nr. 49 (15. årgang) 2 /2007

Les hundrevis av artikler her: http://www.mensviventer.no