Hovedproblemet, nå som på Augustinsk tid, er en misforståelse av forskjellen mellom karakter  og natur.

Hvis noen av leserne føler at dette er et lite viktig tema å bli engasjert i, tør vi påstå at rett eller gal forståelse av Jesu natur, kan få store konsekvenser for kristenlivet. Det er her ikke snakk om en tørr teoretisk eller akademisk teologi, men om hvem Jesus er, hva han gjorde og hva han vil med sine barn. Dette ønskes påvist i denne artikkelen.

La oss begynne med en konklusjon:

Bibelen lærer at Jesus Kristus - hadde en natur lik den Adam hadde etter syndefallet. En natur som er lik den et omvendt, gjenfødt menneske eier som har Guds lov skrevet i hjertet og velger en kontinuerlig overgivelse til den Hellige Ånds ledelse. Gjenfødt med en fallen natur, bevarte vår Frelser en fullkommen moralsk karakter. Med uttrykket syndig natur, mener ikke Bibelen syndige valg og handlinger, men legning og mulighet til å bli fristet og falle. Gud fristes ikke av noen (Jak. 1,3), men Jesus la bort (skjulte) sin Guddom, tok menneskets natur (Rom. 8,3), ble fristet (Heb.2, 18), men seiret da han bevisst og kontinuerlig overga seg til sin Far og i tro tok imot Den Hellige Ånds kraft.

Han var, som vi er - absolutt avhengig av sin Himmelske Far for kraft til seier. Synd  er å gi etter for den syndige naturens impulser og fristelser. Seier er å motta kraft fra Gud ved Den Hellige Ånd til ikke å synde når fristelsen kommer.

Bibelen lærer at seier er med i frelsestilbudet. Frelsen er fra synd, ikke i synd. Omvendelsen og den nye fødsel skjer samtidig, og er derfor ulike beskrivelser på samme erfaring. Rettferdiggjørelse og Helliggjørelse er begge naturlige deler av frelsen. Den katolske kirke lærer at Helliggjørelse er "sakramentalisme". Det betyr menneskets gjerninger i de 7 hellige sakramenter, inkludert her er "frelsesformidlende" skriftemål og messe. Bibelens helliggjørelse er noe Gud utfører som må mottas i tro, og er knyttet til den mirakuløse erfaringen Bibelen kaller å bli født på ny.

Moralsk karakterfullkommenhet  er Guds tilbud, gave og gjerning i oss. Da blir Guds lov skrevet i hjertet og Den Hellige Ånd leder livet. Perfeksjonisme er menneskets anstrengelser for å tilfredsstille Gud. Eksempler er fariseismen og den katolske sakramentalismen. Perfeksjonisme har intet med Bibelens fullkommenhet å gjøre. Det første er menneskets anstrengelser, den andre Guds gjerninger av nåde ved Guds Ånds kraft. Bibelen gir oss mange vitnesbyrd om at den nye fødsel, Kristus boende i hjertet, endrer hjerte, liv og vandel.

1 .Joh.2,3-6: Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder Hans bud.

1 .Joh.2,29: Den som lever rett, er født av Gud.

1 .Joh.3,24: Den som holder Guds bud, blir i Gud og Gud i Ham.

Det var ikke med sin egen guddommelighet Jesus seiret. Den "gav han avkall på" (Fil.2,7), for å bli oss lik. Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv (Joh.5,19 og 8,28), sier Jesus. Det kan heller ikke du eller jeg. Mine gjerninger gjør jeg "i min fars navn" (Joh. 10,35), var hans vitnesbyrd. Selv min tale er ikke "fra meg selv", sa han (Joh. 14,49). Det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. (Joh. 14,10). Det er heller ikke mulig for oss å være kristne, uten at Jesus bor i og uttrykker seg gjennom oss. Oppskriften og kraften er den samme. Derfor var Jesus vårt substitutt på korset og eksempel i livet.

Vår menneskelige natur, må vi slite med til Jesus kommer, men ved Den Hellige Ånd, med Jesus boende i hjertet, er en ren karakter og seier over synd Guds tilbud og plan.

EN NY KLEDNING

Hebreerne 2,14-18, formidler budskapet at Jesus ble som oss, og derfor kan han befri oss. Uttrykket i syndig menneskers skikkelse i Rom.8,3-4 - benytter det greske ordet homoiomo, som betyr likhet og helt lik. I Barclay's oversettelse leser vi "med en menneskelig natur som vår syndige natur". Schindler oversetter "ikledd en lignende skikkelse som vår syndige natur", Fil. 2,7 formidler at Jesus la til side sin guddommelige natur. I Luk. 1,35 og Heb.7,26 omtales Jesu fullkomne, hellige karakter, i en syndig natur. Grunnen til at Jesus kan frelse til det ytterste, (fullt og helt) Heb.7,25, er nettopp at han ble oss helt lik, og viste at en ren karakter i Guds kraft kan bo og bevares i en fallen natur.

KOMMET I KJØD

Bibelen sier at Antikrist lærer at Jesus ikke kom i kjød (syndig kjød som var oss lik) 1 .Joh.4,23 og 2.Joh.7. Alle kristne kirker, også pavemakten, lærer at Jesus kom i menneskelig kropp med kjøtt og blod. Om dette er det ingen uenighet, og hvis det var tekstens betydning, finnes ikke antikrist.

Bibelens påstand er korrekt. Den katolske kirke, pavemakten,  som åpenbaringsboken identifiserer som antikrist, nekter for at Jesus er kommer i kjød. Denne benektelsen er også videreført til en rekke protestantiske kirkesamfunn - i Bibelen kalt "skjøgens døtre" fordi de aksepterte pavesystemets falske lære.

Hele frelseplanen hadde faktisk vært forgjeves, om Jesus hadde vært i besittelse av en natur, som ikke var påvirkelig av fristelser. Guds Ord argumenterer at det nettopp er fordi Jesus i ett og alt ble oss lik, at han kunne være reell, involvert og forstående Frelser, Talsmann og Øversteprest.

Hvis hans menneskelighet hadde vært fiktiv, et menneskekropp-skall, rundt en helt annerledes natur enn vår, ville Satans anklager mot frelsesplanens gyldighet (legalitet), vært berettiget. Når Bibelen bruker uttrykket "kjød", bærer det en helt annen betydning enn bare fysisk kjøtt og blod, som vi beklageligvis finner i noen bibel oversettelser. Sammenhengen "kjød" står i, viser at meningen selvfølgelig er kjødelig kontra åndelig. Med kjødelig menes da "fallen". Blir Jesus mindre og frelsen billigere fordi Guds sønn kom i syndig naturs likhet? Nei! Det motsatte er tilfelle.

Ville han ha vært større Frelser om han hadde vært oss ulik? Nei! Den samme kraft Gud gjorde til gjengelig for sin Sønn, er tilgjengelig for oss. Den samme seier over Satan som Jesus demonstrerte i sitt liv, er et løfte og tilbud alle kristne mottar. Hvordan kan jeg som kristen, ha noe imot at Gud både vil og kan frelse til det ytterste? Er synden så attraktiv? Er den så god? Et tilbud er ikke det samme som et krav. Gud kan ikke kreve seier av sine barn, for det makter ingen av oss. Han tilbyr både kraften og seieren, men denne seieren påtvinges ikke. Den må ønskes og velges - på Guds betingelser. Jesu død gjør det mulig for Gud å tilgi synd. Jesu liv gjør seierskraften tilgjengelig i våre liv. Oppskriften til seier er fullstendig overgivelse. Det var også Jesu hemmelighet. Jesus benyttet ikke sin Guddommelige kraft. Sjelefiendens anklage mot Gud, var at Gud ikke er kjærlighet, at Guds lov ikke kunne adlydes, at menneskets fall gjorde Satan til seierherre og at synderen måtte dø siden syndens lønn er døden.
Jesu død for synderen beviste Guds kjærlighet, hans seirende liv i syndig kjød beviste at Den Hellige Ånd boende i et overgitt menneske med fallen natur, kan overvinne Satan og leve i seier over synd. Jesus overga seg kontinuerlig til sin Himmelske Far. Han ba mange timer hvert døgn. Når vi faller i (velger) synd, er det fordi vi ikke overgir oss til vår Frelser. Noen har påstått at Bibelens budskap om seier skaper mismot og håpløshet. Hvordan er det mulig å tenke slik? Det håpløse må da være å leve i et syndrom hvor Satan stadig vinner og Gud taper i våre liv. Hvis vi lager oss en teori hvor menneskets daglige valg og respons overfor Gud nedprioriteres, kan ikke Gud være den største, for da vektlegger vi ikke den daglige overgivelse.

Om vi derimot forstår hvor viktig seier er for Gud, hvis vi blir klar over at seirende kristne er et av Guds mektigste argumenter i det avsluttende dramaet mellom godt og ondt, da ville vi prioritere vedvarende overgivelse.

Guds tilgivelse er ikke hele frelsen. Himmelens tilbud er større, dypere og langt mer omfattende. Oppgjør og tilgivelse er frelsens takling av begått synd. Gud ber om å få utføre et mirakel i den kristnes liv, Hvor den Hellige Ånd omskaper hjertet og skriver Guds lov prinsipper inn i sjelen. Aldri, aldri må frelseserfaringen reduseres til noe mindre eller billigere.

Mange, kristne kaller seg frelst fordi de regelmessig ber om tilgivelse for synd, men ofte velger synden fordi de liker den og vil ha den. En slik person føler seg nok kalt av Den Hellige Ånd og ønsker å være en kristen, men er ikke overgitt eller født på ny. Derfor er heller ikke personen frelst. Det er ingen frelse når vi ikke vil at Jesus skal være Herre i livet, men av og til - i ettertid - ber om tilgivelse. Frelsen er ikke et engangsfenomen. Det vil selvfølgelig alltid være den første gangen et menneske overgir seg til Gud, men denne overgivelsen må gjentas kontinuerlig - daglig - mange ganger daglig - for at den kristne skal bevare et frelsende forhold. Kristus kan ikke frelse et eneste menneske mot sin vilje. Ifølge Guds Ord er det ingen frelse uten overgivelse og ny fødsel. Tilgivelse og helliggjørelse er i Bibelen omtalt som to sider av samme erfaring. Guds Ord lærer ikke en hurtig tilgivelse for synd etterfulgt av mange års gradvis reduksjon av synd, som om seier må oppøves, læres eller tilbys litt etter litt. MEN VISER OSS KARAKTERMANGLER SOM MÅ ENDRES når vi ikke har forstått at vi fremdeles beholder noe for oss selv som Jesus vil være Herre over.

Hvis dette er vår erfaring, er den nye fødsel et tilbud vi ennå ikke har tatt imot. En kristen som forstår hvor viktig og mulig seier over synd er, ville overgi seg fullstendig og la Jesus være Herre hele tiden. Fullstendig overgivelse gir fullstendig tilgivelse og fullstendig seier.

En kristen vil alltid vokse i sitt Gudsforhold. Denne veksten er ikke nødvendigvis i forhold til synd. Selv i Himmelen skal de frelste vokse i forståelse av Guds storhet og karakter. Men synd, ulydighet og opposisjon mot Gud er forlengst et tilbakelagt stadium. Ingen kommer inn i Guds rike uten å være født på ny. Læren at omvendelse kommer før den nye fødsel er ubibelsk. Da ville alle omvendte som ennå ikke er født påny, gå fortapt om de døde før denne erfaringen ble en del av kristenlivet. Vi må ikke forkynne at frelsen er på plass uten en kontinuerlig og daglig født på ny erfaring. Ingen er tjent med at frelsen defineres annerledes enn det Guds Ord sier. Det representerer et grusomt bedrag å gi mennesker inntrykk av at de er frelst uten å være det. Den katolske Augustins arvesyndslære har ledet hele kristenheten inn i en nyteologisk forkynnelse, hvor del evige evangelium om frelse fra synd ble omdefinert som frelse i synd. Bibelens frelseserfaring ble i denne læren krympet til seiersløs tilgivelse. Halvparten av frelsen ble fjernet og Guds kraft, tilbud og løfter derfor usynliggjort. Denne utviklingen er nå synlig i alle kirkesamfunn. Derfor lyder adventbudskapet med høy røst omtalt i Åp. 14,6-12 at et evig evangelium skal forkynnes i endetiden, sammen med avsløringene om Babylons fall og appellen om ikke å ta dyrets merke. Vil du gi responsen til englebudskapene og være med å forkynne?