Men hvorfor så lite respekt for Guds ord? Hvorfor den lave terskelen til hedenskap? Hvorfor likegladheten med hvor dogmene og lærepunktene har sin opprinnelse? Det må være en grunn!

Gjennom denne artikkelen, ønsker vi å svare på noen av disse spørsmålene. Vi ønsker å påvise grunnleggende ulikheter mellom katolsk og protestantisk tenkning.

Som både eksempel og utgangspunkt, kan vi se på en artikkel i det katolske kirkebladet Broen nr. 4/92.

Artikkelens overskrift er gleden ved å være en katolsk kristen. Artikkelen og bladet kan skaffes av alle som ønsker det, ved å skrive til Broen, Akersveien 5, 0177 Oslo. Vi trekker ingen mening ut av sin sammenheng når vi her siterer fra denne artikkelen, men ønsker å vise og kommentere, at en grunnleggen de forskjell i både filosofi og mentalitet, gjør doktrinær, teologisk enhet mellom Bibeltroen de protestanter og katolisismen fullstendig umulig. Katolsk teologi møter ingen av skriftens kriterier for å kunne kalles kristen. Navnet filosofi og religion kan vi godta, men kristendom er det ikke.

I artikkelen fra Broen under seksjonen Skattkammeret i tradisjonen, leser vi følgende:

Tradisjonen har trukket inn impulser fra mange kulturer og mange tidsaldre og det vesentligste i all denne rikdommen forsøker kirken idag å gi oss gjennom sin forkynnelse

..Her er alt blitt tatt vare på, slik at mennesker kan trekke ut av skattkammeret, det de til enhver tid trenger eller søker....

..Andre kirkesamfunn eier bare deler av dette....

..De er enten- eller samfunn, mennesker som lever på et spesielt utdrag av en helhet...

..En gang i tiden, valgte de å støtte seg til dette utdraget og lot det øvrige dø vekk...

Vår reaksjon:

Tillat oss å kommentere det som hittil er sitert. "Rikdommen" i impulser fra ulike kulturer og tidsaldre, som tradisjonen har trukket inn i pavekirkens forkynnelse, kan vanskelig kalles "skatter" i en åndelig sammenheng. Gjennom hele Israels historie, forsøkte Gud å hjelpe sitt folk til ikke å slippe inn hedenskapets skikker og tradisjoner. De gjorde det likevel. Gud ville at hans folk skulle vise verden sannhet, ikke ta opp i seg heden skapets løgn. Mange ganger i løpet av Israels historie, kom det til et oppgjør, hvor folket ble oppfordret til å ta avstand fra hedenske kulturers religiøse tradisjoner - og igjen vende seg til Herren. Et slikt eksempel er beretningen om Eha og Baal profetene på Karmelfjellet. Guds folk hadde latt seg påvirke av hedenske kulturers "skatter", og begynte selv å tilbe Baal (Satan) isteden for Herren. Den katolske kirke har i sannhet trukket inn impulser fra mange kulturer og tidsaldre. Som alt sitert fra kirkens egen litteratur, kommer mange av pavemaktens dogmer direkte fra hedenske religioner.

Pavetittelen, Pontifex Maximus autoriteten, pavekirkens duale religiøse og politiske makt, omtrent alle symbolene i pavens ulike kledninger, det okkulte fingertegnet han hilser sine undersåtter med og som nesten alltid forekommer i katolsk kunst der paven eller helgener er avbildet, ugifte sortkledde prester, ugifte sorte tempeltjenerinner (nonnene), bønn til himmeldronningen, helgendyrkelsen, Baal-gudens soltegn, solkaketilbedelsen i gudekjøttmessen, den okkulte vannrenselsen med sprinkling av "besatte/fortapte" barn, åpenbaring av livshemmeligheter i hviskeseremonien (skriftemål til en prest), kjøp av syndstilgivelse gjennom avlat osv. osv..

I Guds øyne var hedenske skikker så farlige, at Israelittene som aksepterte dem, måtte dø. Herren så på denne infiltrasjonen som en livstruende smittsom sykdom. Han kaller det styggedom! I 5. Mosebok 17 kap. fortelles det hvor uakseptabelt hedenskapet var for Gud, (Soltilbedelse er nevnt som eksempel i disse versene). I 5. Mosebok 17,9 leser vi; når du kommer dl det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter all den styggedom som folkene der driver med.  Til tross for Guds advarsler, fortelles det i 1. kongebok 14,22-24, at folket i Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De tok etter all den styggedom som gikk for seg hos folkeslagene Herren hadde drevet bort fra Israelittene. Den samme hedenske styggedom er nevnt i forbindelse med skjøgen i Åpenbaringsbok en 17,3-6. Her er kvinnen med uren (blandingsreligion) lære kalt Babylon. I Åp.2 1,27 leser vi også at inn i Guds rike kommer ingen som farer med hedensk styggedom. "Rikdommen" som ligger i impulsene "fra mange kulturer og tidsaldre", blir i Bibelen kalt styggedom.

Her er alt tatt vare på, skrives det i artikkelen. Sannhet og løgn, kristendom og hedenskap. Denne "rike" blandingsreligionen er det pavemakten søker å gi oss gjennom sin forkynnelse. Det er beklagelig at så mange glemte å prøve åndene. De glemte selv å undersøke om læren stemte med skriften. Protestanter blir i artikkelen beskyldt for å være enten-eller kristne i stedet for både-og som den katolske kirke. Igjen må vi akseptere påstanden som sann. Det er helt korrekt, at vi anser Bibelen å lage et klart skille mellom det sanne og det usanne. En blanding av kristendom og hedenskap er ikke Guds ords oppskrift. Når Gud taler, heter det ikke både-og. Det er enten-eller. Den katolske kirkes blandings "rikdom", leder til åndelig fattigdom, frafall og ruin.

Det er derfor riktig at vi som sanne protestanter, velger "et utdrag" av denne blandingen.

Utdraget heter sannhet.

Det vi forkaster heter usannhet. Artikkelen sier også at protestantene en gang i tiden valgte å støtte seg til dette utdraget, og lot det øvrige dø vekk. Det er uten tvil reformasjonen det her henvises til. Igjen er det en riktig påstand. Noe av det reformasjonen lot dø vekk, var den katolske kirkes grusomme avlatslære, hvor penger innbetalt til et grisk presteskap skulle fri sjeler fra skjærsilden.
At pavemakten på dette området fremdeles er en både- og religion, har vi omtalt tidligere i disse nyhetsbrevene. Et annet sted i den katolske artikkelen vi har henvist til, blir bibeltro menigheter på en hånlig måte, kalt sneversynte sekter med fundamentalistisk tro, "som lever i sin egen trange verden og følger sine egne snevre tankebaner. Å ha som fundament å følge Guds ord og ta avstand fra hedenske skikker og tradisjoner, er ikke en negativ beskrivelse for en sann protestant. Vi protesterer mot den katolske kirkes frafall og mot dogmer som Bibelen kaller styggedom.

Fundamentalistisk betyr ikke her trangsynt. Det betyr sannsynt.
 

De lever ikke i sin egen trange verden, men i Guds verden hvor himmelens prinsipper vektlegges mer enn impulser fra kulturer som tilba falske guder. Men det tragiske i alt dette, er at mange protestanter har sluttet å protestere. De vil ikke videreføre og fullføre reformasjonen. De klarer ikke å legge fra seg de usanne dogmene som reformasjonen ikke ryddet opp i. Vi håper dette nyhetsbrevet kan være et lite redskap i denne prosessen.