Kommentar


I fra brevbunken denne gang har vi tatt med noen betraktninger innen for Statskirken i vårt naboland Sverige. I neste nummer vil vi ta med brev fra Danmark. Vi er svært glade for brev og telefoner og særlig glade når i blir bedt om å sende bladet til stadig nye venner og kjente.
 

DEN SVENSKE KIRKEN NÆRMER SEG STADIG
MER DEN ROMERSK KATOLSKE.

Den svenske kirken nærmer seg den romersk katolske i gudstjenestefeiring og liturgi. Det ble nylig brukt røkelse ved en prestevigsel i Lund.
Domprosten i Uppsala har brukt røkelse i Gudstjenesten og strødd aske i pannen på Gudstjenestedeltagerne ved en seremoni på askeonsdag, innledningen på fasten. Nattverdsfeiringens økning er et annet katolsk innslag. Det blir mer og mer vanlig med lys på alteret og ikoner. Ved en konferanse i Rettvik sist vår ble Marias tilbakekomst til den svenske kirken behandlet. Synet på jomfru Maria er forandret og nå er Mariakunstverk vanligere i kirkene. Skriftemål er blitt vanlig i den katolske formen, med blant annet skriftestoler - en sådan er f.eks. blitt satt inn i kirken i Vetlanda. Man snakker idag om en "katolisering" av den svenske kirken. Det er ett resultat dels av de økumeniske bestrebelser og dels av et ønske, som det heter, å "gå tilbake til røttene i urkirken". Denne trend møter likevel motstand hos flere protestantiske lutheranere i den svenske kirken. Og som adventist spør man seg om hvorfor bestrebelsene etter å gå tilbake til røttene ikke strekker seg helt tilbake til Bibelens og det nye testamentets menighet. Ifølge Bibelen er det Ordets forkynnelse som står i sentrum i en kristen gudstjeneste (Rom. 10,17) og dette er omgitt av sang, bønn, bibellesning, vitnesbyrd og Den Hellige Ånds verk på menneskenes sinn. Magi og ritualer forekommer ikke her.

NY BOK OM VATIKANETS POLITIKK.

Sveriges ambassadør i Vatikanstaten i fire år, Lars Bergquist, har nettopp utkommet med en bok som heter "Den hellige pyramiden". Han påviser hvordan katolisismen er en maktfaktor innenfor EF. Han si er bl.a.; Om Sverige går inn i EF må vi forstå den pavelige, klassiske tenkemåten når det gjelder den politiske strukturen. Han sier videre at; Den katolske kirken er på vei til å bli den mest iherdige og sterkeste foregangsinstitusjon for en ny økonomisk og politisk verdensordning, praktisk basert på blant annet markedshusholdning.

Derfor blir det viktig å legge det religiøse aspekt inn i EF-debatten. Jean Malm stiller med anledning av disse uttalelsene spørsmål i en artikkel om  1: religionsfriheten kommer til å bevares i et katolsk-dominert EF (det har blitt vanskeligere å være protestant i Polen etter kommunismens fall), 2: om det en dag kan komme et harmoniseringsforslag i EF om at religionene skal harmoniseres (i så fall ligger trolig den katolske modellen bedre til enn den protestantiske). Ett av de mest påtagelige tidstegn for oss som adventister har med disse spørs mål å gjøre; Vatikanets vei til verdensmakt og innskrenkning er av religionsfriheten, som rammer avvikende minoriteter, ikke minst sabbatsholdere.

Sendt oss av B. 0. Sohldeland

Takk for bladet. Synes det er et meget godt blad med informasjon om sannheten etter Bibelens lære.

Jeg er et lesende menneske. Jeg fant noe av H.C.Andersen som jeg synes kan være til ettertanke. Han har i et lynglimt gitt oss den beste beskrivelse vi no en gang har fått av en alminnelig norsk kirkegjenger."Sekken med de onde forsetter stiller vi et øyeblikk utenfor kirkedøren. Sekken med våre hevntanker, vår bitterhet, vår selvopptatthet. Så synger vi en salme først, og tar deretter sekken på nakken igjen og rusler videre frem gjennom vårt liv. Men med Jesus i våre hjerter betyr det at det rette stedet for sekken ikke er utenfor kirken, men på alteret.

Med vennlig hilsen V.P.

Vi takker også for respons fra norsk luthersk biskop som ikke forstår den sterke kritikken mot den katolske kirke og dens tro. - Dette kan virke underlig siden den lutherske kirke ble til i protest (protestant) mot katolsk teologi.
 



opp topp


Mens Vi Venter - nr.  5 April/Mai 1993