DU ER  SKYLDIG!!!


Ja, det er du. Det finnes ikke noe som er viktigere i kristendommen, enn å være klar over nettopp det.
Mennesker som tror de er uskyldige, kan ikke Gud gjøre noe for. Mennesker som gir sine medmennesker skylda, har stjålet fra Gud en oppgave som bare er hans. Sannheten er at vi er alle skyldige.

 
"O.K. da, så er jeg skyldig!" Det hørtes ikke særlig overbevisende ut, men det er en begynnelse.

Guds Ord presenterer en 3-trinns plan for å gjøre noe med din skyld. Trinnene inkluderer en holdning kalt anger, en formidling kalt bekjennelse, og en bønn om tilgivelse. I tillegg lover han kraft til endring.

Angeren er ikke selvprodusert.

Den kommer når Den Hellige Ånd viser deg, at du har forbrutt deg mot din aller beste venn. Du har tråkket på hans tillit, hånt hans vennskap og latterliggjort hans kjærlighet. Da blir du fortvilet. "Hva er det jeg har gjort?", sier du. "Han har gjort alt for meg og jeg spytter ham i ansiktet". "Jeg er jo tvers igjennom råtten, føler du. Det finnes ikke noe godt i meg". Sønderknust og full av ydmykhet, går du til han, og setter ord på din skyld. "Jeg vil ikke være slik", sier du. "tilgi meg!"

Der angeren nedprioriteres, blir endringskraften liten. Der bekjennelse bagatelliseres, oppleves synden lite syndig. der tilgivelsen ikke vektlegges, slutter det å hete kristendom.

Du kan oppleve mennesker som ikke vil tilgi. Det har vi alle. Stolte og harde mennesker, som pleier sitt nag og har mye investert i ugyldiggjøre både din anger og bekjennelse. Slike opplevelser må du bare overlate til Gud, men la han hjelpe deg å tilgi at de ikke vil tilgi. Når du opplever din egen skyld, må du med engang gå til Jesus og si; -
- Jeg klarer ikke bære min egen skyld.
- Jeg vet det, svarer han, La meg få byrden du bærer. Gi meg skylden din, så skal jeg bære den.
- Men du er jo den eneste som skyldfri Jesus? Dette har du ingen skyld i.
- Ja, jeg vet det også, svarer han, det er derfor jeg kan ta over din.

Nå ber han deg mene og si noe som oppleves helt grusomt; Si til meg: du har skylden Jesus.
- Nei, roper du, det kan jeg ikke gjøre. Jeg klarer det ikke. Det er jo helt forferdelig. Du er jo ikke skyldig!
- Jo, det er jeg, svarer han, jeg helt orntlig skyldig for din synd. Det er faktisk din egen personlige skyld jeg bar da jeg kjempet i Gesemane og da jeg led på Golgata. Da du tråkket på mine bud var du i opposisjon mot Guds lov, hvilket innebærer smerte og dødsstraff. De er ubetinget og ikke betinget. Men jeg har et tilbud til deg som elsker. Gi slipp på skylden din, sier han, La den gå. La meg få den, så skal jeg ta straffen. Når dommeren spør hvem jeg er så skal jeg svare ditt navn. Straffen har funnet sted, du kan gå ut å være fullstendig fri.

- Men Jesus, det er så urettferdig.

- Nei, sier han. Det er rettferdig, del som skjer, for jeg er skyldig ikke du. Det er ikke uretterdighet du er vitne til, det er min rettferdighet du møter. Jeg kan bare tilgi deg når skylden ikke er mer, sier han. Byrden din blir ikke borte, for du lar imot tilbudet om at jeg er den skyldige. Fortell meg din synd, sett ord på den slik at den kan slippe taket.

Når du forstår at hver eneste liten synd er en spiker i din venns hånd, da blir synd motbydelig. Det er også da nærhet til Jesus og bønn om den Hellige Ånds kraft til seier blir så viktig for deg.

Syndens lønn er døden. Siden han tok skylden, måtte han dø. Du blir frikjent og kan leve. I Guds system går ikke nåde for rett. Det er med andre ord ikke nåde i stedet for rettferdighet. Det er nåde og det er rettferdighet. Begge står på egne ben, er reelle og er ikke i mot setning til hverandre.

Bekjenn din stolthet over at du prøver å være ydmyk. Bekjenn at du ofte sier om andre det du håper ingen sier om deg. Bekjenn at dine ord er viktigere for deg enn andres. Bekjenn hvor lite villig du er til å forsvare andre. Bekjenn dine svik, brutte løfter, din feighet, ditt hykleri.

Be om at Den Hellige Ånd skal minne deg på synd du må bekjenne, både til Gud og dine medmennesker. Når du forstår hva synden din gjør med din venn Jesus,(og ser konsekvensene av den), vil du ha den vekk så fort som mulig. Den blir bare borte når du bekjenner (for Jesus og for de du har forbrutt deg mot eller sviktet), og ber om tilgivelse. Du begynner å hate synd nå. Den Hellige Ånd gjør deg oppmerksom på fristelser før du faller, fordi du ikke vil falle. Da ber du øyeblikkelig om - og får den kraften til å seire du ikke har i deg selv. Kanskje det tar litt tid i starten, fordi det gjør vondt å bli minnet om det, men Gud vil hjelpe deg helt til din vilje er lik Hans.

Hvis du derimot tror at synd er ubetydelig og lettvint... Hvis du tror at tilgivelsen er en automatisk overførsel straks din konto er lav, vil du aldri lære å hate den. Hele forsoningsplanen går ut på å skille synden fra oss, slik at vi igjen kommer i harmoni med Guds lov og karakter.

Du er skyldig Jesus. Det var derfor du måtte dø. Jeg går fri. Da føler jeg meg så liten og avhengig av din kjærlighet. Tenk at du fant en synder som meg verdig til evig liv, når du som syndfri valgte å dø. Tenk at du tok på deg min skyld og min smerte. Takk, Jesus - for Getsemane og Golgata. Jeg er fri! Reddet! Frelst! Fra alt vondt og ondt som var i mitt hjerte.

Kom inn i livet mitt. Skriv  din lov der, du  som vet hva kjærlighet er og hvordan den kommer til uttrykk.



opp topp


Mens Vi Venter - nr.  5 April/Mai 1993