SVINDEL I GUDS NAVN

Det store frafallet - del 10


 
Salg av relikvier, embeter og avlat - var en av pavekirkens største inntekter i den mørke middelalder. Pave Boniface VIII, bestemte at året 1300 skulle være et jubelår og tilbød fullkommen avlat (syndsforlatelse) til alle som reiste til Rom. Det er antatt at ca. 2.millioner mennesker besøkte Peterskirken det året. Kirkehistorien forteller at pilegrimene la igjen så mye penger at to prester av gangen, arbeidet i skift dag og natt med å skuffe penger i sekken. Denne spesielle paven ga mye av disse rikdommene til sin familie - Gaetanier slekten, som igjen kjøpte en rekke borger og gods.

Fra Konstantins tid, begynte romerkirken å bli ekstremt velstående. I middelalderen eide kirken hele byer og enorme landeiendommer.
 

De som bodde i katolsk dominerte land, ble også tvunget til å betale en spesiell skatt til kirken. I 2.Kor.9,7 sier Paulus at gaver til Guds sak, aldri skal gis av ulyst eller tvang. På denne tiden var det få som kunne lese og skrive, og prestene var ofte involvert når et testamente skulle skrives. Pave Alexander III, utformet i 1170 en lov som rett og slett forbød katolikker å skrive testamente uten at en prest var til stede. Hvis en vanlig sakfører (notarius) våget å skrive et testamente, skulle både han og hans familie, utestenges fra kirkens frelsesformidling.

Avlatshandel   Tresnitt fra 1600-århundre

Presten på sin side, ble pålagt ikke å gi en døende syndstilgivelse hvis ikke kirken ble godt tilgodesett med midler i testamentet. Ved svindel, bedrag og trusler om evig fortapelse, stjal pavemakten enorme verdier fra folket. Salg av syndstilgivelse ble snart pavemaktens en stor inntektskilde for pavemakten.
 

EN NÅDEKONTO.

Oppslagsverket "Cathol Encyclopedia" forklar at katolsk teologi inn holder et dogme om opplagring av gode gjerninger som mennesker har samlet i en nådekonto. Jomfru Maria og helgnene er blant de som gjorde mer gode gjerning enn de selv trengte for egen frelse. Disse gjerningene kan kjøpes av som selv ikke har gjort nok gode handlinger. Å minne leserne om at denne læren både er blasfemisk og ubibelsk, skulle være unødvendig. Svindel er et uttrykk som passer bedre.
 

TIGGERMUNKER

I 1450 skrev Thoni Gascoine, som var rektor ved Oxford universitetet, om de mange reisende tiggermunkene som plager og utarmet landet. Disse handelsprestene (mercenary ecclesiastics) dro landet rundt og skrev tilgivelsesbrev til alle som gav dem det de ønsket. Eksempler på tjenester som garanterte tilgivelsesbrev, var et glass øl og en hore for en natt.

Da kjeltringen John Tetzel, på pavens vegne, solgte avlat; reagerte munken Martin Luther. Tetzel bar med seg et bilde av djevelen som pinte mennesker i skjærsilden. Hans fremgangsmåte møtte motstand blant flere kirkelige geistlige, og var begynnelsen til reformasjonen.
 

Avlat er fremdeles et sentralt dogme i den katolske kirke, noe som kan bekreftes av enhver som leser katolske blader og tidsskrifter (se også Mens vi venter nr. 1). Ennå kjøpes tilgivelse med penger i pavekirken. I Irland har katolikkene et motto som sier; "høye (mye) penger gir høy messe, lave (lite) penger gir lav-messe, ingen penger gir ingen messe". Det foreligger dokumentasjon i katolsk litteratur, på at katolske biskopper i 1944 tilbød romersk katolske mødre frelsesgaranti for 40 dollar,- for sine soldatsønner.

Kinesiske buddhister

Kjære leser, i den kristne tro kan ingen kjøpe frelse og tilgivelse, hverken med penger eller gjerninger. Rike mennesker har i katolisismen lett adgang til "himmelen". Jesus sier det motsatte i Matt.19,23-24. Da må vi velge mellom pavens eller Jesu ord. Sjelden taler de samme språk. I Ap.gj. 8,20 er omtalt en mann som tilbød Peter penger for Guds gave. Peter sa til han; "måtte ditt sølv følge med deg i fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger". Peters såkalte etterfølgere, har tydeligvis tilegnet seg bedre forretningssans.

SKJÆRSILDEN

Pavemaktens lære om skjærsilden og bønner eller penger for å hjelpe de som havnet der, ble også en god inntektskilde for kirken. Denne læren ble ikke introdusert i katolsk teologi før ca. år 600, da pave Gregor den store kom opp med idéen om "det tredje stadium", som en mellomstasjon i sjelens renselsesprosess på vei mot himmelen. Et fullgodt dogme ble det ikke før Florencekonsilet. Teologene diskuterte heftig om denne troen skulle ha tilbakevirkende kraft, altså om det skulle ha vært sannhet også før det ble vedtatt sant. Om dette ble det ikke enighet. Men siden mange tvilte på læren, ble det nødvendig for kirken å finne dokumentasjon. Guds ord hadde ingen å gi.
 

 For å overbevise tvilerne, fikk paven trofaste katolikker til å grave en brønn et sted i Irland. Flere munker ble heist ned i hullet og kunne etterpå gi detaljerte vitnesbyrd om hvor dan det var i helvete.
I 1153 erklærte den kjente ridderen Owen at han også hadde vært en tur ned i brønnen. Snart ble helveteshullet i Irland en turistattraksjon. Enorme pengesummer ble samlet fra pilegrimer. Da den økonomiske siden av svindelen ble for åpenbar, stengte pave Alexander VI "hullet" og innrømmet at det hele hadde vært et "lønnsomt bedrag".
Egyptisk prosesjon med flabella, en stor vifte laget av fjær, kjent som den mystiske viften til guden Bacchus.

Skjærsild-ideen var ikke original med den katolske kirke. Ulike hedenske religioner, hadde denne troen mange hundre år før Jesu fødsel. 
 

Kinesiske buddhister trodde på og kjøpte seg fri fra skjærsilden lenge før nytestamentets tid. Zoroaster religionen lærte at sjelen ble ført gjennom 12 renselsesfaser før den til slutt havnet i himmelen. Også dette dogmet lånte katolisismen fra hedenskapet. Idéen at penger kunne gis for de døde, er svært gammel. Israelittene kom i kontakt med denne avgudslæren, og i 5.Mose- bok 26,14.er skikken påpekt som hedensk og ugudelig.
Historikeren Hislop skriver at i alle religionssystemer, unntatt i den jødiske og kristne tro, finnes læren om bønner for de døde. Den katolske kirke definerer seg atter en gang med hedenskapet i stedet for med himmelens Gud og hans ord.
Paven bæres i en prosesjon etter det samme mønster

 
 
PETERS STOL
I mange århundre har romerkirken sagt at den var i besittelse av stolen, Peter satt på som pave. "Catholic Encyclopedia" skriver at det i denne stolen er inn gravert en rekke fabeldyr og mytologiske skikkelser, blant annet et bilde av guden Herkules. På stolen finnes også navnet Gilgamesj, som representerer den Babylonske utgaven av Herkules. 1.juli 1968 utnevnte paven en vitenskapelig kommisjon for å undersøke Peters stol. Konklusjonen var at ingen del av stolen var eldre enn ca. 900 år.

FRA JUPITER  TIL PETER

Nær høyalteret i Peterskirken, står en stor statue av Peter. Det er historisk dokumentert at dette ikke er noe annet enn en gammel Jupiterstatue - omdøpt til Peter. Statuens føtter er kysset av så mange, at tærne er omtrent kysset bort.

Skikken å kysse en avgud, er lånt fra hedenskapet. I Baal (Satan) dyrkelsens soltilbedelse ble billedstøtter kysset.

I 1.Kongebok 19,18, sier Herren "men jeg vil la sju tusen bli igjen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Baal og ikke har kysset ham med sin munn." I Hosea 13,1-3 leser vi at å kysse en avgud, var en del av den satanske Baaltilbedelsen. Også i denne skikken forener den katolske Babylon religionen seg med sine opprinnelige røtter.

PROSESJONER
De gamle hedenske avguder ble båret i prosesjoner. Denne praksis har romerkirken overtatt.

Når de Egyptiske prestegudene ble båret i slike prosesjoner, var avguden Bacchus' mystiske flabellum (fjærvifte) med. Det samme er tilfelle når presteguden paven bæres i prosesjon. (s.21).

Det finnes ingen tvil om at den katolske kirke - pavemakten - ble til som en blanding av hedenskap og elementer av den kristne tro. Vi må dessverre ennå engang gjenta, at denne kirken ikke er en kristen kirke, men representerer den mystiske Babylonmakten, skjøgen som Bibelen omtaler i Åpenbaringsboken.

Det vi her skriver og dokumenterer, vil ingen katolikk forstå, hvis ingen forteller dem det.

Protestanter som ivrer for en økumenisk sammenslåing med "moderkirken", kan heller ikke forstå om ingen forteller dem. Pavemakten er ikke en kristen kirke som uheldigvis ikke helt har forstått Bibelens budskap.

Det dreier seg om Satans enorme bedrag i kristen forkledning, som vil forårsake at "hele jorden" følger dyret i fortapelsen.

Advarselen mot denne falske kirken som infiltrerte kristen dommen, har stor prioritet hos Gud. Flere kapitler i Bibelens siste bok omhandler beskrivelsen av og advarselen mot denne makten. Også Jesus selv advarte direkte mot endetidens antikrist. Er dette budskapet like viktig for deg som for Gud?
 



opp topp


Mens Vi Venter - nr.  5 April/Mai 1993