Det store frafallet - del 10 |
|
Salg av relikvier, embeter og avlat - var en av pavekirkens
største inntekter i den mørke middelalder. Pave Boniface
VIII, bestemte at året 1300 skulle være et jubelår og
tilbød fullkommen avlat (syndsforlatelse) til alle som reiste til
Rom. Det er antatt at ca. 2.millioner mennesker besøkte Peterskirken
det året. Kirkehistorien forteller at pilegrimene la igjen så
mye penger at to prester av gangen, arbeidet i skift dag og natt med å
skuffe penger i sekken. Denne spesielle paven ga mye av disse rikdommene
til sin familie - Gaetanier slekten, som igjen kjøpte en rekke borger
og gods.
Fra Konstantins tid, begynte romerkirken å bli ekstremt
velstående. I middelalderen eide kirken hele byer og enorme landeiendommer.
Presten på sin side, ble pålagt ikke å
gi en døende syndstilgivelse hvis ikke kirken ble godt tilgodesett
med midler i testamentet. Ved svindel, bedrag og trusler om evig fortapelse,
stjal pavemakten enorme verdier fra folket. Salg av
syndstilgivelse ble snart pavemaktens en stor inntektskilde for pavemakten.
EN NÅDEKONTO. Oppslagsverket "Cathol Encyclopedia" forklar at katolsk
teologi inn holder et dogme om opplagring av gode gjerninger som mennesker
har samlet i en nådekonto. Jomfru Maria og helgnene er blant de som
gjorde mer gode gjerning enn de selv trengte for egen frelse. Disse gjerningene
kan kjøpes av som selv ikke har gjort nok gode handlinger. Å
minne leserne om at denne læren både er blasfemisk og ubibelsk,
skulle være unødvendig. Svindel er et uttrykk som passer bedre.
TIGGERMUNKER I 1450 skrev Thoni Gascoine, som var rektor ved Oxford universitetet, om de mange reisende tiggermunkene som plager og utarmet landet. Disse handelsprestene (mercenary ecclesiastics) dro landet rundt og skrev tilgivelsesbrev til alle som gav dem det de ønsket. Eksempler på tjenester som garanterte tilgivelsesbrev, var et glass øl og en hore for en natt. Da kjeltringen John Tetzel, på pavens vegne, solgte
avlat; reagerte munken Martin Luther. Tetzel bar med seg et bilde av djevelen
som pinte mennesker i skjærsilden. Hans fremgangsmåte møtte
motstand blant flere kirkelige geistlige, og var begynnelsen til reformasjonen.
Kjære leser, i den kristne tro kan ingen kjøpe frelse og tilgivelse, hverken med penger eller gjerninger. Rike mennesker har i katolisismen lett adgang til "himmelen". Jesus sier det motsatte i Matt.19,23-24. Da må vi velge mellom pavens eller Jesu ord. Sjelden taler de samme språk. I Ap.gj. 8,20 er omtalt en mann som tilbød Peter penger for Guds gave. Peter sa til han; "måtte ditt sølv følge med deg i fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger". Peters såkalte etterfølgere, har tydeligvis tilegnet seg bedre forretningssans. SKJÆRSILDEN Pavemaktens lære om skjærsilden og bønner
eller penger for å hjelpe de som havnet der, ble også en god
inntektskilde for kirken. Denne læren ble ikke introdusert i katolsk
teologi før ca. år 600, da pave Gregor den store kom opp med
idéen om "det tredje stadium", som en mellomstasjon i sjelens renselsesprosess
på vei mot himmelen. Et fullgodt dogme ble det ikke før Florencekonsilet.
Teologene diskuterte heftig om denne troen skulle ha tilbakevirkende kraft,
altså om det skulle ha vært sannhet også før det
ble vedtatt sant. Om dette ble det ikke enighet. Men siden mange tvilte
på læren, ble det nødvendig for kirken å finne
dokumentasjon. Guds ord hadde ingen å gi.
Skjærsild-ideen var ikke original med den katolske
kirke. Ulike hedenske religioner, hadde denne troen mange hundre år
før Jesu fødsel.
I mange århundre har romerkirken sagt at den var i besittelse av stolen, Peter satt på som pave. "Catholic Encyclopedia" skriver at det i denne stolen er inn gravert en rekke fabeldyr og mytologiske skikkelser, blant annet et bilde av guden Herkules. På stolen finnes også navnet Gilgamesj, som representerer den Babylonske utgaven av Herkules. 1.juli 1968 utnevnte paven en vitenskapelig kommisjon for å undersøke Peters stol. Konklusjonen var at ingen del av stolen var eldre enn ca. 900 år. FRA JUPITER TIL PETER Nær høyalteret i Peterskirken, står en stor statue av Peter. Det er historisk dokumentert at dette ikke er noe annet enn en gammel Jupiterstatue - omdøpt til Peter. Statuens føtter er kysset av så mange, at tærne er omtrent kysset bort. Skikken å kysse en avgud, er lånt fra hedenskapet. I Baal (Satan) dyrkelsens soltilbedelse ble billedstøtter kysset. I 1.Kongebok 19,18, sier Herren "men jeg vil la sju tusen bli igjen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Baal og ikke har kysset ham med sin munn." I Hosea 13,1-3 leser vi at å kysse en avgud, var en del av den satanske Baaltilbedelsen. Også i denne skikken forener den katolske Babylon religionen seg med sine opprinnelige røtter. De gamle hedenske avguder ble båret i prosesjoner. Denne praksis har romerkirken overtatt. Når de Egyptiske prestegudene ble båret i slike prosesjoner, var avguden Bacchus' mystiske flabellum (fjærvifte) med. Det samme er tilfelle når presteguden paven bæres i prosesjon. (s.21). Det finnes ingen tvil om at den katolske kirke - pavemakten - ble til som en blanding av hedenskap og elementer av den kristne tro. Vi må dessverre ennå engang gjenta, at denne kirken ikke er en kristen kirke, men representerer den mystiske Babylonmakten, skjøgen som Bibelen omtaler i Åpenbaringsboken. Det vi her skriver og dokumenterer, vil ingen katolikk forstå, hvis ingen forteller dem det. Protestanter som ivrer for en økumenisk sammenslåing med "moderkirken", kan heller ikke forstå om ingen forteller dem. Pavemakten er ikke en kristen kirke som uheldigvis ikke helt har forstått Bibelens budskap. Det dreier seg om Satans enorme bedrag i kristen forkledning, som vil forårsake at "hele jorden" følger dyret i fortapelsen. Advarselen mot denne falske kirken som infiltrerte kristen
dommen, har stor prioritet hos Gud. Flere kapitler i Bibelens siste bok
omhandler beskrivelsen av og advarselen mot denne makten. Også Jesus
selv advarte direkte mot endetidens antikrist. Er dette budskapet like
viktig for deg som for Gud?
|
Mens Vi Venter - nr. 5 April/Mai 1993 |