Når Paulus identifiserer på budet "nekte folk å gifte seg" med lære fra onde makter, mener han derfor hedenske religioner.

Selv i Catholic Encyclopedia (bind 3 side 481), leser vi at det "ikke finnes indikasjon på at sølibat (ugifte prester) var påbudt i det nye testamentet". Dette dogmet utviklet seg gradvis og var hentet fra utenombibelske hedenske religioner. Det gikk ikke lenge før de hedenske prestenes umoralske liv også ble reprise for pave kirkens prester.

Da pave Paulus V forsøkte å stenge Roms mange horehus, protesterte senatet av frykt for at byens mange tusen prester skulle begynne å voldta dens koner og døtre. På denne tid var Rom en hellig by bare i navnet. 6000 prostituerte tjente presteskapet. Historien forteller at "alle kirkens geistlige hadde elskerinner og alle klostrene bar et dårlig rykte". Kardinal
Peter DÀilly, bruker uttrykket horehus, når han beskriver tilstandene i nonneklostrene. St. Thoedora Studita forteller at tilstanden i det 9.århundre var blitt så grusomme, at han til og med forbød munkene å holde hunndyr.

Fra 1477 har vi en beskrivelse av nattlige orgier i det katolske klosteret i Kercheim, som var så grove at ingen horehus kunne konkurrere. Prestene ble kjent som "mange kvinners menn". Erkebiskopen av Hamburg (Albert the magnificent), inkluderte alltid setningen "si non caste, tamen caute", (hvis du ikke kan være kvinner foruten, vær ihvertfall diskret og forsiktig) når han ordinerte prester.

En annen tysk biskop begynte å innkreve en spesiell skatt fra sine prester, for hver kvinne de hadde i sitt harem, og for hvert barn som ble født. Han rapporterte 11000 kjente og registrerte kvinner med forhold til prester i hans eget diakoni. The Catholic Encyclopedia, skriver at selv om mulige overdrivelser blir ignorert, representerer de ugifte prestene et enormt problem og en evig kilde til umoral og synd blant presteskapet.

DOGMETS UTVIKLING

Da pavekirken først introduserte dogmet om den ugifte presten (I 315 i Neo Caesana konsilet) ble prestene først nektet å gifte seg igjen hvis kona døde. Neste trinn (i 386) var at en mentalt syk og sex-fokusert pave (Siricius) forbød prestene å ha samleie med sine egne koner.

Når Paulus i Tim.4,1-3 advarer mot det fremtidige frafallet, som forbyr giftemål og normalt samliv, er hans ordvalg lett å forstå. "De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet."

At prestene, etter pave Siricius' forbud, etter hvert fikk samvittighetsproblemer - burde de fleste ha fantasi til å forstå.

Vi har tidligere  "Mens vi venter" dokumentert, at den katolske kirke fremdeles møter på store problemer på grunn av den hedenske sølibat-læren. Foran meg mens dette skrives, ligger avisen Vårt Land for mand. 22. februar. Et større oppslag har som overskrift:

DEN KATOLSKE KIRKEN I USA RYSTET AV SEX-SKANDALE.

Innholdet i resten av denne artikkelen er sakset fra Vårt Lands reportasje:

500 PRESTER ANKLAGET!

Menighetsmedlemmer har krevd erstatninger på til sammen flere milliarder kroner.

Nesten 500 katolske prester er i løpet av de siste årene blitt anklaget for seksuelle overtramp og USA 's katolske kirke har allerede betalt innpå en halv milliard dollar (3,5 milliarder kroner) i erstatninger. Flere tusen andre står i kø for å få erstatning.

Den gjennomsnittlige presteovergriperen har et sted mellom 20 og 50 ofre på samvittigheten. Ettersom stadig flere ofre melder seg, kan den katolske kirke før århundreskiftet ende opp med å betale en milliard dollar (over 5 milliarder kroner) i erstatninger.

Problemet er ikke av ny dato. Men omfanget ble først kjent etter to nyere saker der flere titalls personer (mange menn) sto fram og fortalte at de som barn var blitt misbrukt av navngitte prester. Raseriet ble enda større blant folk flest, da det kom for en dag, at den katolske kirkes ledelse kjente til hva prestene hadde gjort, men nøyde seg med å pålegge dem å gjennomgå en tilsynelatende lite effektiv behandling ved et kloster i New Mexico.

USA's katolske kirke forsøker nå å roe gemyttene blant sine 58 millioner medlemmer. Bispedømmet har på eget initiativ åpnet en grønn telefonlinje for ofrene og tilbyr både advokat og psykologhjelp.

Bispekollegiet drøftet under sitt årsmøte i november 1992, mulige behandlingsopplegg for prester som ikke klarer å holde det katolske kyskhetsløftet. Men også ofrene har organisert seg, for på denne måten forsøke å møte utfordringen fra det de kaller "ulver i fåreklær" og for bedre å kunne ta til motmæle i rettssalene. Enkelte mener å ha blitt forrådt av USA's katolske kirke og ønsker å ta opp saken direkte med Vatikanet. Andre mener at de katolske ledere i Roma selv bidrar til hemmeligholdelsen av tabuemnet.