ØNSKER TILSENDT MERE HJELP!!!

Fredag den 12 Februar snakket vi med Robert på telefon fra Zagreb, Kroatia og fikk hans egen historie om inntrykkene fra byen han flyktet fra for over 2 år siden: Det var utrolig og trist å se den forvandling byen hadde gått igjennom, alt var med ett blitt så fattigslig. Flyktninger som har mistet alt de eier strømmer til byen hver dag. Bare å gå seg en tur ned i byen møter deg med nye tragedier og fortvilte mennesker som har mistet sine og som er i stor nød og mangel på det meste. Det er spesielt en scene som gjorde inntrykk på meg i går da jeg var en tur på jernbanestasjonen. En liten pike på ca. 5 år satt og gråt i en krok. En FN-soldat syntes tydeligvis synd på henne og gikk bort og bød henne litt sjokolade. Men hun ristet på hodet og svarte; jeg vil ha mammaen min! Slike opplevelser gjør inntrykk.

Da du dro nedover hadde du en lastebil full av forsyninger med deg, fortell hvordan dere fikk samlet inn alt dette.

Først vil jeg si at vi hadde store erfaringer med Gud i denne perioden. Vi fikk et offisielt brev om hjelp fra "Jugoslavia", og deretter gikk menigheten i Borås i gang. Her var det både Serbere, kroater og Bosniere, men alle var med, ingen stilte spørsmål om hvem som skulle ha dette. For oss var det mennesker i nød, uansett etnisk opprinnelse. Dette var en god erfaring. Det første vi gikk igang med var å samle inn klær. Vi satte annonser i avisen og kjørte rundt med to små lånte lastebiler og samlet inn. Vi oppbevarte det i kjellere. Penger trengte vi til transport nedover og til innkjøp av mat. V i startet med 3 tusen kroner og endte til slutt med 30.000 kroner. All etter intens bønn til Gud om hjelp og velsignelse til dette prosjektet. Og Gud velsignet. Vi bestilte en lastebil på 5-6 tonn for å transportere det nedover; vi tenkte at det var stort nok for det vi kunne klare å samle inn. Men da dagen kom, hadde de bare en bil på 24 tonn. Da ba vi; "Kjære far hjelp oss å fylle denne lastebilen." Vi syntes ikke vi kunne kjøre ned med halvfull bil. Så kjøpte vi inn mat for pengene vi hadde samlet inn, ris, mel og erter m. m. og begynte å fylle bilen. Vi stappet inn helt opp til taket og det ble så fullt at vi måtte pakke om for å få plass! Vi fikk i sannhet oppleve Jesu ord da han sa; be, så skal dere få. Jeg kjenner i meg en slik stor takknemlighet til Gud for alt det han har gjort og fortsatt gjør.
Denne uken bad her nede for en ung adventist som satt i konsenirasjonsler,; og fikk oppleve at han slapp fri. Han har gjennomgått mye, men hadde bevart sitt håp sin tro.
Til slutt vil jeg si at dere er hjertelig velkommen med hjelp. Behovet er enormt. Vi deler fortsatt ut fra sendingen vi hadde med oss ned, men om 2 dager er det slutt på maten. For oss er det en stor glede å vite, at mennesker som dere bryr seg om oss. Hver dag som går håper vi at det skal bli bedre, men det blir jo verre og verre. Titusentalls mennesker, titusentalls flykninger fra Bosnia, fra Herzegovina, fra sør og øst Kroatia, er her fremfor våre øyne med åpne hender for litt hjelp som vi kan gi de, Flere er forlatte barn, barn som er uten foreldre etter krigen.
"Personligen vil jag hälsa er och ønska er Guds velsignelse i det som ni gjér eller idet som ni kommer att gjöra"

Robert Stipesevic

Etter denne anmodning fra Rober har vi sendt 100kg med mat hver annen uke i 3 uker fra Strømmen SDA. Dette har vært mulig da medlemmer hver uke har gitt 3 kg mat hver og kr.22,-. Pakkene er sendt med fly, da godhjertede SAS-ansatte med Ivana i spissen har gitt oss sin rabattkvote. Der som du vil være med å sende mai til flykningene i Zagreb så send gjerne noen kroner på postgiro og merk ADRA\Zagreb. Nr:0823 0293245.